lørdag 19. oktober 2013

Atwoods ustopiske verden

Det er bare å innrømme: noen morgener har jeg nesten kommet for sent på jobb på grunn av boken jeg leser. The Handmaid's Tale seiler glatt inn på favorittlisten min, enda jeg ikke er ferdig med den. Jeg har kommet omtrent halvveis og hadde nok lest den tidlig ut hvis det ikke hadde vært for nødvendig pensumlesing. I alle fall, jeg kom over en interessant artikkel som Margaret Atwood skrev i 2011 om årsaken til at hun ikke vil kalle bøkene sine science fiction. Mye har bakgrunn i at hun mener at alt som skjer i romanene kan skje eller kan allerede ha skjedd i virkeligheten, og science fiction er noe som ikke er mulig i dag. "Speculative fiction" en kategori hun heller vil bruke siden det betegner nettopp noe som er sannsynlig i fremtiden.

Grensene mellom sjangrene er diffuse, men Atwood sier at alt har samme opphav: tenkte verdener i en annen tid, en annen dimensjon, gjennom en døråpning til åndeverden eller på den andre siden av terskelen som skiller det kjente fra det ukjente. Science fiction, speculative fiction, fantasy, og slipstream fiction kan plasseres under den samlebetegnelsen "fantastiske fortellinger". "Fantastisk litteratur er en samlebetegnelse for litteratur som på ulike måter bryter med konvensjonelle oppfatninger av hva som er sannsynlig" (Litteraturvitenskapelig leksikon, 1997).

Ustopia er en verden bygget opp ved å kombinere utopia og dystopi - det forestilte perfekte samfunn og dets motsetning. Atwood mener at begge inneholder en latent versjon av det andre. The Handmaid's Tale var hennes første ustopia-bok, påbegynt i 1984 og hun bestemte seg for at det som skulle med i handlingen var noe menneskeheten allerede hadde gjort, et sted, en gang eller som den ikke allerede hadde verktøyene til. Ifølge Atwood inneholder dystopien et lite utopia og omvendt. I The Handmaid's Tale finnes to: fortiden (som er vår egen nåtid) og en fremtid utover hovedfortellingen.

Bekledning i ustopiene er interessante og klærne er som oftest sentrert om kvinnene - samfunn vil alltid blotte deler av kvinnekroppen og deretter dekke dem til, sier Atwood. Hun sier videre at klesplaggene i The Handmaid's Tale ikke er rettet mot noen religion, men inspirert av gamle nederlandske vaskemiddelbokser fra barndommen. De er også rett og slett gamle, fra midt-viktoriansk tid, med hatter og slør som skulle skjule ansiktene slik at fremmede menn ikke skulle se dem.  


Funnet her

16 kommentarer:

  1. Ikke bare skriver hun fantastisk, hun er gjennomført kul også! Fatter virkelig ikke at jeg har lest så lite av henne. Interessant artikkel. Du er veldig flink til å finne bakgrunnsstoff.

    "I would place my own books in this second category: no Martians. Not because I don't like Martians, I hasten to add; they just don't fall within my skill set. Any seriously intended Martian by me would be a very clumsy Martian indeed."

    Lo jeg godt av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! Det blir ihvertfall mer mer lesing av Atwood fremover, og så er det så gøy å komme over slike interessante artikler og saker. Ja, hehe, hun er god med ord! "Tentacled Martians" :)

      Slett
  2. Interessant, og jeg er enig med Haruri at du er flink å finne bakgrunnstoff.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du syntes dette var interessant! Takk for kommentar :)

      Slett
  3. Som de over her; det er så morsomt å lese sånne helt spesielle innlegg! Takk for at du deler ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Det er bra at andre enn meg synes slikt er interessant og morsomt å lese :)

      Slett
  4. Så flott at du koser deg med Atwood! Hun er helt unik, intelligent, spennende, kompleks, morsom. Det bærer særlig "Den blinde morderen" preg av. Jeg ser fram til neste gang jeg skal lese noe av henne! Og det blir veldig spennende å lese omtalen din til helga.
    Jeg skal straks i gang med Hollas, må bare få avlevert ett stykk midteksamen først. Du er kanskje ferdig? Når skal vi legge ut omtalene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne boken er bra! Hehe, nei jeg er på langt nær ferdig med Hollas, nå sprengleser jeg Atwood siden den skal skrives om i helgen og jeg ennå har omtrent hundre sider igjen. Vi kan gjerne komme tilbake til bloggdato når du har fått startet på boken :)

      Slett
    2. Nå er jeg i gang, og som alltid med Jølsen, så går lesinga fort, men tenkinga langsomt. Her er det mye å gruble på. Innlegg f.eks. på onsdag/torsdag? Med mindre det blir veldig hektisk for deg?

      Slett
    3. Det er akkurat slik Jølsen virker, mye å gruble på! Jeg har ikke så mye igjen, så la oss si torsdag :)

      Slett
    4. Den er grei, da forsøker vi torsdag! Men bare sånn at du er klar over det: Om jeg reiser på forelesninger ons-tors, kan innlegget mitt bli en dag forsinka, dersom jeg ikke rekker å gjøre det klart på forhånd. Så nå er det lesing!

      Slett
    5. Har du reist avgårde? For det er helt i orden å vente til fredag :)
      Jeg har nettopp lest ut boken, det var så godt å ligge på sofaen etter middag og bare lese uten å tenke på alt annet som skulle vært gjort. Men det var det å skrive om den...

      Slett
    6. Jeg fikk lagt ut innlegget i går, på tampen av en lang dag:) Venter spent på ditt! Jeg lurer sjølsagt på om vi er enige denne gangen også, eller om det er Hollas, den onde, som bryter hele greia. Jeg lurer fælt - men innlegget kommer når det kommer. God helg!

      Slett
  5. Jeg er enig med Haruhi, Anita og Berit: du er så flink til å finne, fordype deg og skrive om bakgrunnsstoff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Det er gøy å få så fine tilbakemeldinger siden det tok litt tid å lese gjennom artikkelen, og ikke minst oversettelsen :)

      Slett