tirsdag 27. november 2012

Boken på vent [en dåre fri]

Beate GrimsrudJeg har ført opp ganske mange bøker på leselisten i det siste. Det er det jeg gjør når jeg ikke leser pensum. Eller om munken Ambrosio. Var det noen som sa denne boken var skremmende? I så fall har jeg ikke kommet til det ennå. Om en ikke skal regne med at begjær og kjærlighet tross alt kan være både fryktinngytende og skjebnesvangert.

En bok jeg lenge har hatt på leselisten fant jeg da jeg sjekket Bokelskere hvor jeg så at En dåre fri er en av de første skal-lese-bøkene jeg har ført opp. Tidlig denne måneden kom jeg over boken til 79 kroner, et tilbud jeg ikke kunne gå forbi. Siden har den stått i bokhyllen.

Da boken kom ut høsten 2010 lovprises boken i en anmeldelse på dagbladet.no; "Beate Grimsrud har skrevet en av høstens store norske romaner" og i en anmeldelse på nrk/litteratur noen dager før kan en lese at "hun har skrevet en roman som det ikke finnes maken til". At boken "er et orginalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående".

Overskriften i Dagbladets anmeldelse lyder: Grimsrud skriver fletta av Knausgård - gal kvinnes dagbok med påfallende selvbiografiske element

En dåre fri har jeg hørt mye positivt om, men også en del om at boken var vanskelig - så jeg har lyst til å lese den for å gjøre meg opp min egen mening om dette interessante temaet.


Boken på vent

søndag 25. november 2012

En smakebit på søndag [the monk]

En kald morgen, bare 0,2 grader ute, kanskje en spasertur senere vil gjøre godt. Det har vært en lang uke og værmeldingen lover om sol bak en sky så forhåpentligvis kan jeg ta kamera med. Ellers ingen planer, bortsett fra å lese og se en film; Snow White and the Huntsman.

I boken The Monk leser jeg om munken Ambrosios kvaler over sitt fysiske begjær som han til slutt gir etter for, men før det snakker han til den unge novisen, Rosario, om fordelene ved å tilhøre et klostersamfunn:

"Tis in this particular that I place the principal merit of a Monastic Instititutution. It secludes Man from the temptations of Vice; It procures that leisure necessary for the proper service of the Supreme; It spares him the mortification of witnessing the crimes of the worldly, and yet permits him to enjoy the blessings of society".
s. 50


M. G. Lewis


Smakebit

tirsdag 20. november 2012

Tegneserie og grafisk roman

Finnes det et skille mellom tegneserier og grafiske romaner? 

Hva består det i så fall i?


Dette ble jeg nysgjerrig på i forbindelse med lesingen av Persepolis, og siden Berit har lurt på det samme surfet jeg litt rundt på nettet og fant følgende:

En tegneserie er rekker av bilder som står i en innbyrdes sammenheng og som regel fremstiller et handlingsforløp (snl.no). Det er en egen kunstform og kan deles inn i flere sjangere, blant annet grafiske romaner, etter egelsk graphic novel - en lengre tegnet serie i bokform.

I følge en dansk artikkel brukes begrepet til å skille mellom den mer litterære tegneserie og den alminnelige tegneserie. Begrepet grafisk roman ble utbredt etter at den amerikanske tegneserieskaperen Will Eisner hadde "a graphic novel" som undertittel på fremsiden av En kontrakt med Gud (1979). I den nevnte artikkelen sies det også at begrunnelsen for en ny genre visstnok ligger i den engelske betegnelsen for tegneserie "comic"; Eisners tegneserie var på ingen måte ment som humoristisk underholdning.

En grafisk roman har gjerne en historie fra begynnelse til slutt, i motsetning til den tradisjonelle tegneserien som ofte avslutter med en cliffhanger. I en tradisjonell roman må dessuten bildene forestilles i eget hode. Da jeg leste koblingen til det forhistoriske mennesket og hvordan de fortalte historier ved hjelp av bilder innså jeg at tegneserier slett ikke er noe nytt!

Nå har jeg lyst til å lese The Sandman av Neil Gaiman, en tegneserie som regnes som en av de viktigste i moderne tid og representerer gjennombruddet for forfatteren. Den får bli en bok på vent :)

Neil Gaiman

Boken på vent

mandag 19. november 2012

Persepolis ~ Marjane Satrapi

Marjane SatrapiPersepolis er en selvbiografi i tegneserieform av Marjane Satrapi. Den ble utgitt første gang i Frankrike i 2000, da i fire deler, og samlet i 2002. På norsk utgitt av No Comprendo Press i 2005. Boken skrev jeg opp som en fremtidig favoritt, og det går jeg ikke tilbake på. Ikke bare er den super som roman, men i en historiesammenheng burde denne være obligatorisk i enhver undervisning. Denne boken burde vært med på 1001 listen!

Boken lånte jeg på biblioteket og til tross for at jeg på forhånd hadde hørt at den var tykk ble jeg overrasket over størrelsen. En tegneserie på 344 sider virket overveldende, men da jeg startet lesingen ble jeg umiddelbart fengslet.

De svart-hvite tegningene samsvarer godt med teksten og er til tross for sin enkelhet svært uttrykksfulle, noe som gjør lesingen av Marjanes oppvekst til en spenningsfylt og engasjerende opplevelse. Selv har forfatteren sagt at hun ikke lærte å tegne kropper på på kunstskolen i Iran fordi islam ikke tillot det, men hun utviklet sin egen stil. Med denne grafiske romanen er det ingen grunn til å ha negative holdninger ovenfor tegneserien som litteraturform!

Marjane Satrapi ble født i Iran (1969) og boken handler om hennes oppvekst i tiden etter den iranske revolusjonen da sjahen ble styrtet. Marjane forteller om hvordan det var å bo i Teheran under Irak-Iran krigen, til hun som fjortenåring reiser til Wien uten foreldrene. Etterhvert flytter hun tilbake til Iran og så til Paris hvor hun bor nå. Marjane er utdannet illustratør og har gitt ut flere barnebøker.

Hennes radikale foreldre var intellektuelle og politisk bevisste og følgelig i opposisjon til sjahens styre og etterhvert Ayatollah Kohmeini. Romanen starter da Marjane var ti år, i 1980 (her snublet jeg over en mulig faktafeil, for om hun er født 1969 er hun vel ikke ti i 1980?), året etter revolusjonen som senere ble kalt "Den islamske revolusjonen". For eksempel var forandringen svært markant i og med at den inntraff omtrent fra den ene dagen til den neste; det ene året går hun på en konfesjonsløs skole for så plutselig å skulle bære sjal og gå i kjønnsdelte klasser. Den iranske revolusjonen forandret Iran fra et autokratisk og vestlig orientert monarki til en islamsk teokratisk republikk, og Marjane blir etterhvert kjent med landets lange historie, samt at hun er oldebarn av en av Irans siste keisere.

Som barn ville Marjane bli profet: "Allerede som seksåring var jeg sikker på at jeg var den siste profeten" og hun hadde lange diskusjoner med Gud hver kveld (jeg har postet et innlegg om akkurat dette). Etterhvert mister hun Gud av syne, og føler hun mister alle holdepunkter når krigen mellom Iran og Irak starter.

For meg som er oppvokst med frihet til å velge, det være seg påkledning, politiske meninger, religiøs tro...you name it, er det opprørende å lese at det for eksempel ble lovfestet bruk av sjal for å beskytte kvinnene mot potensielle voldtektsforbrytere: "Kvinnens hår inneholder stråling som hisser opp mennene. Kvinnene må skjule det!" Marjane understreker likevel at det fantes en slags rettferdighet ved at det for mennene var forbudt å bruke slips - det ble sett på som vestens symbol, og menns bare armer hisset opp kvinner så kortermede skjorter var også forbudt.

På et tidspunkt viser Marjane sin motstand mot det hun kalte for morens hjemlige diktatur ved å røyke sigaretter i smug. Om dette sier hun at det brakte henne ut av barndommen for godt. Juli 1982 var den indre krigen blitt viktigere enn krigen mot Irak og alle som viste motstand mot regimet ble forfulgt. Marjane får høre mange historier om mennesker som arresteres og tortureres, og hun blir selv arrestert av De kvinnelige revolusjonsgardistene:

Marjane Satrapi

Etter å ha opplevd sin jødiske venninnes død var fjortenåringen Marjane i opprør og ikke redd for noenting. Hun opponerte på mange måter, men spesielt med påkledning og verbal argumentasjon, noe som førte henne opp i flere farlige situasjoner. Det ble bestemt at hun skulle dra til Østerrike, og november 1984 reiste hun alene til Wien. Her startet hun på veien mot det hun kalte "en selvstendig og frigjort iransk kvinne", men oppdaget at det var vanskelig å bli integrert. Jeg måtte trekke på smilebåndet da jeg leste at hennes første store skritt mot assimilasjon i den vestlige kulturen var seksuell frigjøring! 

Min datter på seksten leste boken parallelt med meg og innimellom hadde vi noen artige og interessante samtaler. For eksempel lurte hun på om det var noen sammenheng mellom Persepolis og Metropolis. Det finnes flere definisjoner på "metropolis", men grovt sett kan det sies å være en storby (også kalt en metropol). Metropolis er et gresk ord som betyr "moderby". Persepolis var en antikk hovedstad i det Persiske riket, nå lokalisert i Iran. Sammenhengen er rett og slett at polis er det greske navnet på by.

Marjane SatrapiJa, det var en avsporing :)
Vi har også snakket om religion og egyptere, men nok om det: Livet i Wien ble ikke som Marjane hadde tenkt og etter fire år reiste hun tilbake til Teheran, hvor hun umiddelbart merket den undertrykkende atmosfæren. Nå ville hun "sette strek over fortiden og se inn i fremtiden".

Derimot går hun inn i en dyp depresjon, mye fordi livet hennes ikke bedret seg etter at hun kom hjem og hun fikk vanskeligheter med å integreres tilbake til det iranske samfunnet. Hun prøvde å ta selvmord, men da det ikke fungerte fant hun ut at hun måtte ta seg sammen og ved å gripe tak i utseende ble hun en "sofistikert kvinne". 
"Og på denne måten, sterk og uovervinnelig, gikk jeg min nye skjebne i møte."
Forvandlingen ga livet en helt ny retning og på en fest i 1989 møtte hun Reza, mannen hun senere giftet seg med. Sammen startet de på Kunstakademiet og hun fant tilbake til sin stolthet og verdighet.

Kontrasten mellom offentlig og privat liv var totalt forskjellige, mellom det offisielle bildet av landet og folks virkelige liv som fant sted i lukkede rom (klikk på bildet til venstre for å lese teksten).

For Marjane krevde det å være "en gift kvinne" for mange kompromisser hun ikke kunne akseptere og hun angret på ekteskapet.

Marjane Satrapi

De ble enige om at skilsmisse er det beste og Marjane bestemte seg for å reise fra undertrykkelse til frihet i september 1994, denne gangen til Paris.

Persepolis er, som det står bakpå boken, både en politisk og en personlig historie, sterkt fortalt og fremstilt. Når jeg leverer inn boken til biblioteket skal jeg låne andre del. Det ser jeg frem til. Jeg ser også frem til Heidi sin omtale av boken, hun har nettopp lest denne og skal skrive om den i slutten av måneden. Bokens tykkelse kan forresten tydelig sees i et innlegg hun skrev. Jeg går utifra at bok nummer to er like tykk...

Satrapi har uttalt till det engelske forlaget: "Folk spør hele tiden hvorfor jeg ikke skrev en bok. Men det er akkurat hva Persepolis er; beslektede sider mellom permer. En grafisk roman er ikke tradisjonell litteratur, men det betyr ikke at den er annenrangs. Bilder er også en måte å skrive på".

Jeg har veldig lyst til å ta opp kvinners rettigheter og bruk av sjal/skaut, men det får være til en annen gang. Nå er det boken som er i fokus, og selv om historien er subjektiv føler jeg at som leser får jeg et nyansert bilde av landet og menneskene. For Marjane Satrapi var det å skrive Persepolis viktig fordi hun ikke ønsket at de som døde og led under forskjellige undertrykkende regimer skal glemmes.

"Jeg synes ikke at en hel nasjon skal dømmes etter de gale handlingene til noen få ekstremister."  - Marjane Satrapi

Edit 23.11.12: Heidi gjorde meg oppmerksom på at det ikke finnes en bok nummer to, det er den engelske utgaven som er i to deler og den norske er samlet i en. Og jeg som hadde gledet meg til å lese om livet i Paris! Vel, kanskje Satrapi skriver en toer en gang... 

søndag 18. november 2012

En smakebit på søndag [eselører]


For en stund siden var jeg så heldig å vinne Eselører hos Bokelskerinnen,
og boken kom i postkassen sammen med et koselig kort hvor hun beklager
fargen. Jeg hadde nemlig ønsket et svart omslag, og det var utsolgt. Det gjør 
ingenting! Oransje gjorde seg veldig fint i hyllen :)

Dette står bakpå boken:

Det finnes uendelig mange bøker å velge blant, 

og altfor liten tid til å lese dem alle. Derfor er 
det så viktig å velge de riktige bøkene. Eselører 
gir deg hundrevis av gode tips og råd fra norske
bokhandlere, kulturjournalister, bokanmeldere 
og bibliotekarer. I tillegg byr vi på spennende 
historier fra bøkenes verden og en litterær reise
gjennom de siste femti årene.
Mange kuriosa, anekdoter, illustrasjoner og fakta er også tatt med i boken,
smakebiten min er en av dem som jeg synes var veldig bra:



På siden Eselører kan man forresten lage egne lister over favorittbøker,
eller andre lister.

Smakebit

fredag 16. november 2012

Prosessen

Image29

På ene siden har uken gått uforståelig fort, men på den andre siden langsommelig. Jeg skal forsøke å forklare denne motsetningen; dagene har vært innholdfylte (jeg nekter å bruke beskrivelsen "tidsklemmen"!) og på samme tid har alt innholdet forskjøvet de påtrengende tankene angående stillingen min i barnehagen hvor jeg jobber.

"Barnehagene er lovpålagt å ha et visst antall barn per førskolelærer. Mange barnehager har tolket regelverket feil og har dermed hatt for få førskolelærere. Nå vil kunnskapministeren rydde opp i praksisen med en veileder til kommunene." 

På grunn av denne bestemmelsen har altså stillingen min stått i fare, noe jeg skrev om allerede i april og deretter tidligere denne måneden. Det hele kulminerte med to kolleger; meg og en annen. I dag hadde vi møte med representant fra kommunen, to fra fagforeningen, styrer og tillitsvalgte. Resultatet ble at min kollega valgte å "flytte på seg". Hovedgrunnen er at jeg har femti prosent stilling og dette gjør det vanskelig å få puslespillet til å gå i hop og min kollega ønsket ikke å ha femti her og femti der. Forståelig nok.

Jeg er glad. Jeg tillater meg å kjenne på det, men samtidig føler jeg meg som synderen. En helt uventet reaksjon inntraff etter at jeg kom hjem fra seinvakt. All energi forlot meg etter møtet tidligere i dag og presset eksploderte i pannen. Da jeg skulle gjøre meg klar til kveldens julebord var alle lemmer slappe og saltvann rant fra øynene...

Bergen

Himmelsk

søndag 11. november 2012

En smakebit på søndag [persepolis]

Hver kveld hadde jeg lange diskusjoner med Gud.
- Gi meg litt mer tid, Gud, jeg er ikke helt klar. Joda, hellige lys, du er mitt valg, mitt siste og mitt beste valg.
Bortsett fra bestemor, var det ingen som trodde på meg.
- Hva vil du bli når du blir stor?
- Jeg skal bli profet.
- Ha, ha, ha! Hun er gæren!
Foreldrene mine ble innkalt.
- Barnet deres er forstyrret. Hun vil bli profet!
- Og så?
- Er dere ikke bekymret?
- Nei, slettes ikke!
s. 12

Persepolis av Marjane Satrapi

Marjane Satrapi

Marjane Satrapi

Smakebit

lørdag 10. november 2012

The Forsyte Saga ~ John Galsworthy


John GalsworthyThe Man of Property 2 

Jeg klarte ikke å bli ferdig med The Man of Property i tide til bloggdatoen i november, men nå er det ferdiglest og andre del av omtalen er klar. Har du ikke lest første delen (med presentasjon av boken), kan du gjøre det her.

Sånn gikk det altså! Jeg var kommet til side 114 (av 247), og selv om jeg på forhånd i hovedtrekk visste hva som kom til å skje er det noe annet å lese det. Dessuten skal jeg lese de andre bøkene i serien samt se filmatiseringen og da blir jeg simpelthen nødt å lese videre. Ikke for at det var noe offer, jeg koste meg med denne historien! Og så liker jeg godt fortellerstilen og det engelske språket, som jeg hadde litt vanskeligheter med å komme inn i til å begynne med. 

Familien Forsyte begynner å rakne i skjøtene og det snakkes om en mulig skandale med tanke på Irene. Ordet "skandale" har de både vansker med å si høyt og å tenke, det må nærmest hviskes. Det er noe tragisk ved det hele, og noe Galsworthy ønsket å vise; samfunnets umenneskelige moral. 

Ekteskapet mellom Soames og Irene er ikke lykkelig. Irene var i utgangspunktet ikke interessert i å gifte seg med ham, og som nevnt bestemte Soames seg for å bygge et hus på landet og engasjerer en arkitekt, Philip Bosinney, som forelsker seg i Irene. Og hun i ham, hvorpå de innleder et forhold. Det hele ender med at Soames voldtar Irene i ren frustrasjon og hun flykter uten å ta med seg noe av det han har kjøpt til henne.

Jeg savner en mer inngående beskrivelse av Irene, det er som om jeg ikke helt blir kjent med denne karakteren og kun kan forestille meg hvordan hun har det på bakgrunn av tidligere lesing fra tidsperioden og kunnskaper om datidens oppbygging av samfunnet. Det handler mer om hvordan menn ser henne, og dette blir hennes bane for hun kan ikke hjelpe for at de finner henne attraktiv. I alle fall gjør hun ingenting for å være det, men har en naturlig intelligens, forstand og sensitivitet som ikke er forenelig med den typiske engelske overklassen. Soames virker som en lidenskapelig person, men aner ikke hvordan han skal uttrykke dette og kjærligheten vises ved eiertrang. Irene går med på å gifte seg på betingelsen av at Soames går med på å "sette henne fri" hvis ekteskapet ikke fungerer. Dette går Soames med på, men han kan ikke på noen måte ettergi dette kravet på det tidspunktet Irene ønsker det. Han er jo "a Man of Property"! Han er en samler, en samler av vakre ting og Irene er en av dem - som en vakker gjenstand han har kjøpt. 

Når det gjelder kjærligheten får unge Jolyon Forsyte i oppdrag av sin far å undersøke hvordan det har seg med Bosinney, siden June (barnebarn til den gamle Jolyon og datter av unge Jolyon) var forlovet med Bosinney og lider stor kjærlighetssorg. Den unge Jolyon ser at kjærligheten mellom Irene og Bosinney er "the real thing" - akkurat slik det hadde hendt ham selv...

SluttenThe Man of Property er åpen, det vil si - uten å røpe noe - at i utgangspunktet kan både det ene og det andre skje. Nå skal jeg lese The Monk, og dessuten har jeg lånt Persepolis på biblioteket så det blir ingen lesing av hvordan det går med Forsytene og de andre karakterene på en stund. Men det kommer!

~


Kilder:

fredag 9. november 2012

Himmelsk bokryggpoesi

Overskriften kommer av at det finnes utrolig mange kreative og fine bidrag til dette fenomenet som har oppstått her til lands. Det stammer fra USA hvor hvor mange hjemmesider har dette som tema, og noe Karen ble veldig interessert i og spredte videre. Karens samboer startet en fb-side hvor man kan sende inn sine bidrag og nå er det kommet ut en egen Bokryggpoesi-bok - denne kan man få av Karen ved å poste en bokryggpoesi og legge igjen link hos henne :)

Mitt bidrag:


øya under havet
det som ventet meg
veien til frihet
PARADIS!


Ellers må jeg si at det går fort i svingene for tiden, 
og skrivebordet blir raskt overfylt av bøker og papirer.
Her må det ordnes,
men ikke i dag.


I dag skal jeg minnes denne spesielle himmelen som ble fotografert i slutten av oktober.

Himmelsk

tirsdag 6. november 2012

Bøker som julegave

1. Hvilken bok - eller bøker - ønsker du deg til jul?
2. Hvilken bok - eller bøker - ønsker du deg ikke til jul?
3. Hvilken bok - eller bøker - vil det glede deg å gi bort i julepresang?
4. Hvilken bok tror du vil bli "gjengangeren" under norske juletrær i år?

Listen kom jeg over hos Dipsolitteraten og for mitt vedkommende kan den utvilsomt utvides omtrent i det uendelige med bøker jeg ønsker meg, så dette er en (motvillig) begrensning :)

Hvordan ser din liste ut?

søndag 4. november 2012

En smakebit på søndag [Göran Sonnevi]

Et ansikt (1995), dikt i utvalg og oversettelse ved Geir Gulliksen; en kronologisk og stort utvalg dikt fra hele Sonnevis forfatterskap, som jeg nevnte tidligere at jeg hadde funnet frem fra en overfylt bokhylle. Dette er dikt som gjør meg godt å lese! Det første diktet i boken:


Bunnleie

Nesten ingenting -

Forsiktighet.
Klangen av den.

Også spørsmål er mulige.

(Outfört, 1961)



Smakebit

lørdag 3. november 2012

Hvor ble det av alle kvinnene?

Karoline skrev et glimrende innlegg om Bokhandlerprisen hvor hun kritiserer hvor få kvinnelige forfattere som er nominert. Jeg er enig i at man ikke skal nominere kvinner utelukkende på grunn av kjønn.

Men det er jo et paradoks at det er overvekt av kvinner i bokhandleryrket, så hva gjør at vi tiltrekkes de mannlige forfatterne? Er ikke de kvinnelige gode nok til å komme med på listen? Det er også en tendens til at krim-litteraturen får stor plass i denne prisen, og det er greit - eller?

Fem av ti nominerte er kriminallitteratur.
En av ti er kvinnelig forfatter.

Så - finnes det kvinnelige forfattere som burde vært med på listen?

Fuchsia



fredag 2. november 2012

Uken i ord og bilder

Mandag og tirsdag hver uke går jeg på Lærerhøgskolen i Bergen for å bli førskolelærer, det er 75 % studie og ved siden av har jeg 60 % jobb. Det er noe jeg har kastet meg ut i, for å si det sånn. Skjønt; jeg har skrevet før om bestemmelsen som gjør stillingen min "overflødig". "Barnehagene er lovpålagt å ha et visst antall barn per førskolelærer. Mange barnehager har tolket regelverket feil og har dermed hatt for få førskolelærere". Resultatet er at jeg som sist ansatt står utsatt til som den som må meldes overtallig for å oppfylle kravene, altså; en førskolelærer inn og en assistent ut. Sistnevnte meg. Fagforeningen har vært uenig i både bestemmelsen og fremgangsmåten, men det ser ut til at de har lite de skulle ha sagt.

Kanskje dette var sparket bak for å begynne på utdannelsen, kanskje det har lagt der helt siden jeg begynte på psykologistudiet og tenkte "jeg skal ta det senere".

Uansett - nå er jeg i gang og jeg er veldig spent på hvordan hverdagen ser ut etter nyttår! I den forbindelse tar jeg til meg alt som kan komme til nytte, for eksempel instruktørkurs. En kollega og jeg meldte oss på for omtrent ett år siden, men ble satt på venteliste fordi det var fullt. Nå var det satt opp nye kurs og de to siste dagene har vi lært blant annet om hvordan vi skal ta i mot en lærling, om bedriften som opplæringsarena, ansvar for opplæring, dokumentasjon, vurdering og fagprøve og denslags relatert til å ha en lærling i opplæring. Etter kursbeviset er jeg nå instruktør og faglig ansvarlig for lærlinger som kommer til barnehagen, utrolig interessant og nyttig. Også med tanke på at jeg etter nyttår går ut fem uker i praksis og fremover skal ha om veiledning, observasjon og didaktikk på skolen.


Pensumlesing før forelesingen tirsdag denne uken.


x antall kopper te måtte jeg ha i løpet av kursdagen i dag,
"One minute of laughing equals one hour of life".

M. G. Lewis

Kurset var i samme bygg som Bystasjonen og i pausen løp jeg bort på biblioteket for å låne desemberboken i Lesesirkelen; The Monk av M. G. Lewis. På forhånd hadde jeg sjekket om den var inne og hvilken hylle den stod på, men siden jeg ikke er særlig kjent på Hovedbiblioteket fant jeg ikke frem. I informasjonen fikk jeg beskjed om å gå til Horror sekjsonen på galleriet! What!?! Boken er markedsført som "A Romance", så på forhånd så jeg for meg noe ala Austen...haha, helt feil!  

Wish me luck :)

torsdag 1. november 2012

Lesesirkel 1001 bøker

2013:


  1. Haruki Murakami - Kafka på stranden (27. januar)
  2. Irène Nèmirovsky - Storm i juni (24. februar)
  3. Friedrich Dürrenmatt - Dommeren og hans bøddel (31. mars)
  4. Jane Austen - Northanger Abbey (28. april)
  5. August Strindberg - Det røde rommet (26. mai)
  6. Virginia Woolf - To the Lighthouse (30. juni)
  7. John Kennedy Toole - A Confederacy of Dunces (28. juli)
  8. Harper Lee - To Kill a Mockingbird (25. august)
  9. Leo Tolstoj - Krig og fred (29. september)
  10. Margaret Atwood - The Handmaid's Tale (27. oktober)
  11. Michael Cunningham - The Hours (24. november)
  12. Nicole Krauss - The History of Love (29. desember)



2014:


  1. José SaramagoKain (26. januar)
  2. Patricia HighsmithThe Talented Mr. Ripley (22. februar)
  3. John le CarréThe Spy Who Came in from the Cold (30. mars)
  4. Cora SandelAlberte og Jakob (27. april)
  5. Erich Maria RemarqueIntet nytt fra vestfronten (25. mai)
  6. Jane AustenMansfield Park (29. juni)
  7. Arto PaasilinnaHarens år (27. juli)
  8. Arundhati RoyThe God of Small Things (31. august)
  9. Michel Houellebecq - De grunnleggende bestanddeler (28. september)
  10. Jung Chang - Ville svaner (26. oktober)
  11. Salman Rushdie - Midnight's Children (november)




2012:


  1. Charles DickensStore forventninger (29. januar)
  2. Stella GibbonsCold Comfort Farm (26. februar)
  3. Victor HugoRingeren i Notre Dame (25. mars)
  4. Wilkie Collins – The Moonstone (29. april)
  5. Irvine WelshTrainspotting (27. mai)
  6. Lev TolstojAnna Karenina (24. juni)
  7. Donna TarttDen hemmelige historien (31. juli)
  8. John SteinbeckVredens druer (26. august)
  9. Toni MorrisonElskede (30. september)
  10. John GalsworthyForsyte-sagaen (28. oktober)
  11. Ann RadcliffeThe Mysteries of Udolpho (25. november)
  12. M. G. Lewis – The Monk: A Romance (30. desember)


Siden jeg hadde lest Anna Karenina valgte jeg Buddenbrooks av Thomas Mann i juni.