søndag 30. juni 2013

En smakebit på søndag [paradis]

Med boken Paradis gjenoppdager jeg Toni Morrison. Dette er Morrisons første roman etter tildelingen av Nobels litteraturpris i 1993. Åpningscenen er lagt til hjertet av Oklahoma, en tidlig julimorgen i 1976. Ni menn fra Ruby, en liten by med 360 svarte innbyggere, angriper et nærliggende kloster og de fem kvinnene som bor der for å forsvare "den eneste helsvarte byen som er bryet verdt". I et tidsrom som tar til med byens forfedre i året 1890 og fører frem til den skjebnesvangre dagen for angrepet, forteller Paradis historien om et folk som er seg uopphørlig bevisst forholdet mellom dets dramatiske historie og tomrommet "der ute...hvor tilfeldig og organisert ondskap brøt ut når og hvor den ville".

Det hersket uforsonlig strid mellom byens menigheter, men medlemmer av dem alle stod sammen om nødvendigheten av denne aksjonen: Gjør det dere må. Hverken Klosteret eller kvinnene der kan fortsette.
Synd. En gang hadde klosteret vært enn god, om enn reservert nabo, omgitt av mais, bøffelgress og kløver, med adkomst langs en grusvei som knapt var synlig fra hovedveien. Herskapshuset forvandlet til kloster lå der lenge før byen, og de siste arapaho-jentene som var kostelever der, hadde allerede reist da de femten familiene kom. Det var for femogtjue år siden, da drømmene deres overgikk mennene som hadde dem.
s. 17


Smakebit

onsdag 26. juni 2013

Ordinary mind, ordinary day

Sammen med forfattere som James Joyce og Marcel Proust innførte Virginia Woolf begrepet "bevissthetsstrøm" ("stream of conciousness") i prosalitteraturen. Denne modernistiske tankegangen preges av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og tro på fremskrittet. Den litterære modernismen bryter med det etablerte og sjangeren preget litteraturen i Europa fra begynnelsen av 1900-tallet. Romankunsten ble også gjenstand for eksperimentering, og "stream of conciousness" innebar at alle innfall og inntrykk skulle være med i fortellingen og forfatteren skriver direkte fra sin egen bevissthet og underbevissthet.

Virginia Woolf forklarte teknikken slik:

Undersøk et øyeblikk et alminnelig menneske på en alminnelig dag. Hjernen mottar et utall av inntrykk, trivielle, fantastiske, flyktige, eller slike som festner seg med stålets skarphet. De kommer fra alle kanter uten stans, og ettersom de kommer, danner de seg etter livet den spesielle dagen, og virkningen er forskjellig for hver gang. Livet er ikke en rekke lys symmetrisk ordnet, det er en lysende glorie, et halvt gjennomsiktig slør som omgir oss fra vår bevissthets begynnelse til slutten er nådd.

"An ordinary mind on an ordinary day" ble et utgangspunkt for Woolf hvor hun blandet blomsterkjøp og betaling av regninger inn i tankestrømmen om liv, død og kjærlighet. Fokus lå på de innerste tankene til karakterene, og jeg tenkte å ha med eksempler på "stream of conciousness" i omtalen av Til fyret i helgen.


juni 2013

Juni solnedgang sett fra altanen (igjen).



tirsdag 25. juni 2013

Boken på vent [grail of the summer stars]

For en stund siden ble jeg med på en give away hos en engelsk bokside. Jeg tenkte de ikke kom til  å sende til Norge, men det stod ingenting om at det gjaldt kun innenfor landegrensene og boken kunne jeg godt tenke meg å lese så jeg la inn en kommentar. Og sannelig! Jeg fikk mail om at jeg hadde vunnet (det var 82 som hadde meldt seg på) og i forrige uke kom boken! Ser den ikke spennende ut?

Grail of the Summer Stars av Freda Warrington er siste bok i serien Aetherial Tales og selv om den kan leses for seg selv hjelper det å ha lest de to første så dem bestilte jeg fra Tanum i går, Elfland har jeg forresten hatt på leselisten en stund.

Om Grail of the Summer Stars:

The climactic concluding novel in the spellbinding magical contemporary fantasy Aetherial Tales trilogy.
A painting, depicting haunting scenes of a ruined palace and a scarlet-haired goddess in front of a fiery city, arrives unheralded in an art gallery with a cryptic note saying, “The world needs to see this.” The painting begins to change the lives of the woman who is the gallery's curator and that of an ancient man of the fey Aetherial folk who has mysteriously risen from the depths of the ocean. Neither human nor fairy knows how they are connected, but when the painting is stolen, both are compelled to discover the meaning behind the painting and the key it holds to their future.
In Grail of the Summer Stars, a haunting, powerful tale of two worlds and those caught between, Freda Warrington weaves an exciting story of suspense, adventure and danger that fulfills the promise of the Aetherial Tales as only she can.



Boken på vent

søndag 23. juni 2013

Virginia Woolf

Med romaner som Mrs Dalloway (1925), Til fyret (1927), Orlando (1928) og Bølgene (1931) regnes Virginia Woolf som en av modernismens mest sentrale forfattere. Hun var med å fornye romankunsten; hennes to første romaner, The Voyage Out (1915) og Night and Day (1919) var tradisjonelle romaner, men hun synes ikke denne romanformen kunne uttrykke hva hun ønsket og begynte å eksperimentere med fortellingens form. Med indre dialog skildret hun karakterenes indre liv og den indre virkeligheten. Hun var opptatt av å utforske forholdet mellom identitet, tid og bevissthet, og hennes frie prosaform ga henne mye anerkjennelse.

Virginia Woolf, ca. 1927
Adeline Virginia Stephen ble født inn i en intellektuell øvre middelklasse i det viktorianske England, og hele hennes voksne liv bar preg av et opprør mot den viktorianske verden - personlig, kvinnepolitisk og litterært. Begge foreldrene, Sir Leslie Stephen og Julia Prinsep Duckworth, hadde vært gift før og familien Stephen bestod av barna fra tre ekteskap. Faren var historiker og biograf, moren ble født i India og stod senere modell for prerafaelittiske malere. Hun hadde også vært sykepleier og skrev bøker om yrket. De var ikke velstående og faren arbeidet hardt med 62 bind litteraturhistorie, den engelske nasjonale biografiserien.

Virginia vokste opp blant de mest betydningsfulle britiske intellektuelle på den tiden, men hun fikk ingen påkostet utdannelse slik som brødrene og måtte utdanne seg selv i farens bibliotek hvor hun lærte seg blant annet gresk, latin, fransk og en del russisk. Selv om dette var vanlig på den tiden opprørte det henne og senere så hun på seg selv som dårlig utdannet. Senere ble det hennes forbindelser og talent som åpnet dører for henne.

Under oppveksten opplevde hun flere store påkjenninger, moren døde da hun var 13 og deretter en halvsøster som var morens substitutt. Før hun var 25 døde en bror og faren. I perioder var Woolf psykisk syk, første gangen etter at moren døde. Etter at foreldrene døde flyttet Virginia og søsknene fra hjemmet i Kensington til Bloomsbury, et noe loslitt område i London. Broren, Thoby, dannet "Thursday night get togethers" sammen med tidligere collegevenner og andre intellektuelle. Virginia og søsteren, Vanessa, ble snart en del av omgangskretsen, kjent som Bloomsburykretsen, som stort sett bestod av menn; John Maynard Keyes, Roger Fry, E.M. Forster, Benjamin Britten, Lytton Strachey, og Leonard Woolf og utgjorde datidens ledende intellektuelle miljø i London.

Bloomsburykretsen ble kjent i 1910 for sin Dreadnought hoax, en praktisk spøk hvor de kledde seg ut som en kongelig delegasjon fra Etiopia og fikk overtalt den engelske Royal Navy til en omvisning på krigsskipet HMS Dreadnought. Virginia Woolf forkledde seg som en mann med skjegg, og etter denne skandaløse handlingen fikk Leonard Woolf øynene opp for henne. Selv om hun nølte med å svare ja da han fridde giftet de seg i 1912.

Virginia begynte tidlig å skrive, som ung jente lagde hun familieavisen The Hyde Park Gate News for å dokumentere familiens humoristiske anekdoter. Senere skrev hun artikler for ulike London-aviser, for sin første artikkel mottok hun et honorar på ett pund, ti shilling og seks pence, som hun brukte til å kjøpe en persisk katt. Mange år før hun møtte Leonard begynte hun å skrive på sin første roman, Melymbrosia, som ble utgitt ni år senere som The Voyage Out. Boken ble godt mottatt og hun fortsatte å skrive romaner, den ene mer eksperimenterende enn den forrige når det gjaldt språk og struktur. Til sammen ni romaner og mange noveller, men hun skrev også litteraturkritikk og essay.

lørdag 22. juni 2013

Bokryggpoesi fra en uryddig bokhylle

Noen ganger blir jeg motivert for å rydde i bokhyllen, men det pleier å gå fort over. Hyllen ser enda mer uryddig ut en noen gang og heldigvis har sekstenåringen adoptert en del av bøkene ellers hadde jeg måttet stable dem opp langs veggen!



Max elsker Nora
Favntak
Den farlige leken
Anrop fra en engel



Bokhyllen får være til jeg får anskaffet noen nye,
i mens konsentrerer jeg meg om andre ting :)

mandag 17. juni 2013

Big books tag













Jeg fikk en utfordring på tykke bøker av Beathe i dag - utfordringen kommer opprinnelig fra engelske Big books tag og går ut på følgende:


- Finn de fem tykkeste bøkene i bokhyllen din som du har lest.

- De to tykkeste bøkene i  din TBR-PILE (dvs. bøker du ikke har lest enda).

De fem tykkeste bøkene jeg har lest:

  1. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (1269 sider)
  2. Anna Karenina av Lev Tolstoj (940 sider)
  3. Middlemarch av George Eliot (896 sider)
  4. Klippehulens folk av Jean M. Auel (887 sider)
  5. Harry Potter og Føniksordenen av J.K. Rowling (874 sider)

De to tykkeste bøkene jeg har i TBR-PILE
  1. I all evighet av Ken Follett (1100 sider)
  2. The Mists of Avalon av Marion Zimmer Bradley (912 sider)

Jeg har tatt utgangspunkt i bøker som står i bokhyllen min per dags dato, med unntak av de to på skal lese-listen, pluss at jeg gjennomgikk bøkene på bokelskere. Under sammenligningen av sideantall er det nok flere bøker som kunne ha stått på listen hvis jeg hadde lagt sammen bøker som er i to bind (med samme tittel). Dette er ihvertfall de jeg kom på her og nå.

Jeg gir utfordringen videre til:

søndag 16. juni 2013

En smakebit på søndag [en halv gul sol]

Søndag og tid for en smakebit fra boken jeg leser; En halv gul sol av Chimamanda Adichie. Handlingen er lagt til Nigeria på sekstitallet, det er vanskelige tider og da krigen bryter ut blir familier og hjem splittet og venner settes opp mot hverandre. Dette er en skildring av enkeltskjebner før og under borgerkrigen, om Olanna og Kainene, som er så ulike som to tvillingsøstre kan bli. Olanna har arvet morens skjønnhet, er imøtekommende og vennlig. Kainene er innesluttet, tøff og bestemt på å gjøre egen karriere. Krigen fører til at de alle blir ofre for hendelser som sliter i stykker livene deres. 

Da han gikk på toget, lurte han på hva Harrison gjorde i helgene. Kanskje han laget små, utsøkte måltider til seg selv. Han burde ikke ha vært så gretten mot den arme mannen; det var ikke Harrisons skyld at Okeoma hadde syntes han var nedlatende. Det som plaget ham mest, var uttrykket i Okeomas øyne: en foraktfull mistillit som fikk ham til å tenke på at han hadde lest et sted at afrikaneren og europeeren aldri ville kumme forsones. Det var galt av Okeoma å anta at han var en av disse engelskmennene som ikke tilskrev afrikaneren likeverdig intelligens. Når han tenkte etter, hadde han nok kanskje hørtes forbauset ut, men han ville ha gitt uttrykk for den samme forbauselsen hvis man hadde gjort et lignende funn i England eller et hvilket som helst annet sted i verden.
s. 135


Smakebit

fredag 14. juni 2013

I skyggen av store trær ~ Kristine Storli Henningsen

I skyggen av store trær er Henningsens skjønnlitterære debut, den kom ut i 2012 og min utgave som er en pocket ble utgitt i år. Det er en fin underholdningsroman som jeg leste søndag formiddag og handler om hvilke konsekvenser det får for menneskers valg å vokse opp med dominerende omsorgspersoner, i dette tilfellet mødre (derav tittelen). Én måte er å oppleve kjærligheten som krav, en annen er å bli møtt med mer eller mindre åpne krav. Romanen handler også om hvordan vi gjør ting som føles riktig, men som likevel blir galt.

Fra bokens baksidetekst: Regine har vokst opp i en stor og bråkete akademikerfamilie, men selv er hun stillferdig og kommuniserer best med sin døve bror. Karl Henrik lever av å skrive dialoger til den populære tv-serien Skjærgårdsliv, men får aldri sjansen til å bruke replikkene sine i det virkelige liv.

Når to mennesker med tilsynelatende ulik oppvekst og bakgrunn som viser seg å ha mange fellestrekk møtes og forelsker seg virker det for godt til å være sant. Og det er det på mange måter. Det tar ikke lang tid før jeg skjønner at Regine og Karl Henrik blir et par, men det er hva de må igjennom før de kommer så langt som jeg synes er bokens budskap. Selv om det er mye ytre handling skimtes det bakenforliggende hos begge hovedkarakterene som et slør over deres reaksjoner og valg.

For klarer de å takle hverandres bagasje, og ikke minst; klarer de å takle sin egen? Klarer kjærligheten å overvinne alt? Det blir litt mye serieromanpreg over denne boken, jeg irriterer meg over en del gjentagelser som ikke har noen funksjon og jeg irriterer meg over Regine som hele tiden lar seg synke ned i selvmedlidenhet over sin egen ufrivillige singeltilværelse. Men det tar seg opp etterhvert og som sagt er det god underholdning til tross for at det blir litt mye til tider, som den overdrivende avslutningen. Jeg likte bedre bok nummer to fra Henningsen, den hadde en litt dypere undertone og hovedkarakteren virker mer troverdig. Det tyder bra for en eventuell tredje bok.

I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen
Gyldendal, 2012
Pocket
Norsk, bokmål
326 sider
Gave

tirsdag 11. juni 2013

Bøkene på vent

For tre uker siden postet Beathe sitt femtiende innlegg av Boken på vent, og hun hadde laget en liste over alle bøkene samt hvilke som faktisk er lest. Her er min liste:

  1. The Other Boleyn Girl av Philippa Gregory
  2. Millennium av Felipe Fernández-Armesto
  3. Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg
  4. Et skilt ved korsveien av Ian Pears
  5. Jane Eyre av Charlotte Brontë
  6. Tidshjulet (The Wheel of Time) av Robert Jordan
  7. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien
  8. Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm
  9. Tilbake til Riverton av Kate Morton
  10. The Forsyte Saga av John Galsworthy (halve)
  11. The Mysteries of Udolpho av Ann Radcliffe
  12. Den afrikanske farm av Karen Blixen
  13. Forbrytelser av Ferdinand von Schirac
  14. Margarets frihet av Jessica McCann
  15. Sigrid-trilogien (Sølvhammeren, Jærtegn og Helgekongen) av Vera Henriksen
  16. The Sandman av Neil Gaiman
  17. En dåre fri av Beate Grimsrud
  18. Skam av Salman Rushdie
  19. The Girl on the Fridge av Etgar Keret
  20. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
  21. Til fyret av Virginia Woolf
  22. The Black Swan av Mercedes Lackey
  23. Catching Fire av Suzanne Collins
  24. En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie
  25. The Handmaid's Tale av Margareth Atwood
  26. Om kjærlighet og skygge av Isabel Allende
















Jeg har også tatt med de bøkene på vent som jeg førte opp etter det femtiende innlegget, og En halv gul sol startet jeg på i går så det er et skritt i riktig retning av å få lest flere av de som er på listen. Bildet over er fra fjorårets ferie til varmere strøk hvor vi også skal i sommer, det betyr mye lesing på stranden :)

En bok jeg har hatt i bokhyllen lenge er Elven av Ketil Bjørnstad. Det har vært meningen å lese den, men alltid har det kommet andre bøker frem og forlangt å bli lest. Nå har jeg lagt den lengre fremme slik at den lettere skal huskes, men muligens skal jeg lese Til musikken først.

Fra baksiden:

Aksel Vinding sliter med å akseptere tapet av sin første, store kjærlighet, Anja Skoog. Etter hennes død mister han fotfestet i tilværelsen. Han er også usikker på om den pianistkarrieren han har satset alt på, er et riktig valg. I denne situasjonen innleder han et forhold til Anja Skoogs mor Marianne, uten å vite om det egentlig er den døde datteren han ikke klarer å løsrive seg fra.
Elven er en frittstående fortsettelse av Til musikken (2004), som har kommet ut i mange land og har fått flott mottakelse. Elven er en kjærlighetsroman om en ung gutts bindinger til - og fascinasjon av - en kvinne som er mye eldre enn ham. Samtidig er det en roman om valg og moralske dilemmaer, om musikkens plass i våre liv, om falske autoriteter og om kampen for å bli synlig - i eget liv og i andres.



  Boken på vent

mandag 10. juni 2013

Pyongyang ~ Guy Delisle

Guy Delisle
En tegnet reise i Nord-Korea

Som jeg nevnte da jeg skrev om Jerusalem: Chronicles from the Holy City synes jeg tegneserieformen er en fin måte å formidle reiseopplevelser på. Dennne gangen har jeg lest om Delisles to måneders opphold i Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea. Den tegnede historien gir et innblikk i et lukket land som vi vet lite om, et svært isolert militærdiktatur og jeg synes tegningene og de ofte humoristiske kommentarene og vinklingen på situasjoner får godt frem hvordan Nord-Korea er som land og regime. Innimellom er han også temmelig sarkastisk når det gjelder forholdene menneskene der lever under. Delisle var i hovedstaden i 2001 for å lede en gruppe koreanske animasjonsarbeidere, som var billig arbeidskraft for det franske animasjonsselskapet han jobbet for.  

Det er heldigvis kommet ut historier fra mennesker som har rømt fra landet, eller som har besøkt det, både i bokform og film. Noe myndighetene nok ikke er særlig begeistret for. I disse dager har Nord- og Sør-Korea de første samtaler på mange år, i håp om en løsning på den spente situasjonen som har vart i flere måneder. 

Boken kom først ut i 2003 og er oversatt til flere språk. Delisle kalte Pyongyang for en spøkelsesby, og da han var i Stavanger i 2008 for å presentere boken sa han følgende i et intervju med Klassekampen:

Spør du andre som har vært der, vil de beskrive Pyongyang som en spøkelsesby. Der er uhyre rent og fritt for visuell støy som reklame eller forstyrrende farger. Ingen går formålsløst rundt eller bare spaserer. Menneskene er alltid på vei et sted og da i store grupper, som soldater. Klærne er triste, grå og så langt unna sexy en kan komme.

På flyplassen blir han møtt av guiden som skal være med ham under oppholdet, alle utlendinger får en personlig guide som skal følge dem rundt. Det er ikke mange som får komme inn i landet, og det er forbudt å ferdes rundt på egen hånd. Internett fantes ikke, og fremdeles er det de færreste innbyggerne som har tilgang. Et helt nytt 3G-mobilnett er et lite skritt mot åpenhet mot omverden, men foreløbig er det kun turister som får lov å bruke det. Delisle beskriver en by uten kafeer og med få underholdningstilbud, og hvor utlendinger er uten mulighet for kontakt med lokalbefolkningen. I en artikkel om hverdagen i dagens Nord-Korea leste jeg at selv om det har skjedd en del samfunnsendringer, er landet ressurssvakt og mye ligner slik forholdene var i Norge for hundre år siden - og hovedstaden og landsbygden er to vidt forskjellige verdener.

På et av de få hotellene som finnes for utlendinger får han rom i den eneste etasjen med lys, strømforsyningen er nemlig rasjonert pga ustabile tilførsler.  






I alle rom, i alle etasjer, i alle bygninger i hele Nord-Korea, er det fotografier av pappa Kim og hans avkom side om side på veggen.
s. 29



I 1995 måtte regimet sette døren på gløtt etter at omfanget av sultkatastrofen ikke kunne skjules, og et hundretall bistandsarbeidere ble sluppet inn. Organiseringen av landet gjorde at matvarebistanden kunne brukes som et maktmiddel:

På samme måte som med fotografiene er også slagord plassert overalt. En dag tar guiden ham med til Vennskapspalasset, en av de obligatoriske serverdighetene med to bygninger fulle av gaver som har blitt sendt fra andre deler av verden til Kim II Sung og Kim Jong II. Etter besøket har de en piknik og Delisle ser sitt snitt til en liten utflukt:




Guy Delisle (f. 1966) kommer fra Quebec i Canada og har gitt ut en rekke tegneserier. Han har studert animasjon på Sheridan College i Toronto og senere aarbeidet i CinéGroupes animasjonsstudioer i Montreal.

Pyongyang av Guy Delisle
Aschehoug, 2008
Oversatt av Thomas Lundbo
Norsk, bokmål
176 sider
Lånt på biblioteket

søndag 9. juni 2013

En smakebit på søndag [pyongyang]

Smakebiten er fra Pyongyang, en tegneseriebok av Guy Delisle fra sitt opphold i Nord-Korea hvor han var i to måneder for å lede en gruppe animasjonsarbeidere som var billig arbeidskraft for det franske animasjonsselskapet han jobbet for. Boken leste jeg ut i går og den neste blir skildringene hans fra Burma. Her har han akkurat landet i Pyongyang:



Smakebit

lørdag 8. juni 2013

Blogghopp - Sommerlektyre 2013

Anita har satt i gang et blogghopp for hvilke bøker som skal leses i sommer og mine planer omfatter et stort antall bøker. Erfaringsmessig vil nok listen endre seg, men den foreløbige plan ser slik ut:


Kristine Storli Henningsen

Denne pocketutgaven av I skyggen av store trær kom min gode nabo innom med en dag i uken, en bok som ihvertfall skal leses i løpet av sommeren.

Merethe Lindstrøm

Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm har jeg lenge hatt lyst til å lese og nå som Hedda også ønsket å lese den har jeg satt boken på min prioriterte leseliste slik at vi kan samlese den før høsten kommer.

Chimamanda Ngozi Adichie

En halv gul sol som jeg kjøpte i fjor sommer.

John Kennedy Toole

Tåpenes sammensvergelse skal leses i juli i forbindelse med lesesirkelen 1001 bøker.

Brady Udall

Den ensomme polygamisten, om en mann med fire koner og 28 barn. Han er langt inne i førtiårskrisen og blir viklet inn i en affære som kan ødelegge fremtiden til hele familien. Kan bli interessant lesing.


Paradis av Toni Morrison kjøpte jeg i 1998. Boken ble gjenoppdaget da jeg flyttet inn på mitt eget kontor,  og nå skal den leses på nytt. Det gleder jeg meg til!


Saman er ein mindre aleine leste jeg om hos Heidi. Hun likte boken godt og skrev så entusiastisk om den, så jeg kjøpte boken i januar og siden har den lagt i hyllen min.

Hemmeligheter

Utover disse bøkene har jeg den siste Kate Morton boken på ønskelisten. Den skal kjøpes og settes sammen med de andre Morton bøkene, og kommer jeg over den sånn helt tilfeldig blir den kjøpt og lest. 


Jane Austens samlede verker vant jeg i en give away hos Anja. Jeg er usikker på hvilken jeg skal starte med først, men for tiden holder jeg på å se Fornuft og følelser, en filmatisering fra 1981, så kanskje jeg starter med den. Her er ihvertfall lesestoff for en stund.

Ellers ser jeg frem til å reise til å sitte slik på en strand i neste måned:


Om du har lyst til å være med på blogghoppet kan du gå innom hos Anita og kopiere koden til oversikten over boktips fra andre bloggere.

fredag 7. juni 2013

Virginia Woolf og filmen The Hours

Virginia Woolf, ca. 20 år gammel.
Nå som jeg holder på med Til Fyret av Virginia Woolf (1882 - 1941) fikk jeg lyst til å finne ut mer om henne, spesielt etter at jeg leste at hun druknet seg ved å fylle lommene med stein og gå ut i en stri elv. Dette minte meg på at jeg så The Hours (2003) en gang. Filmen skildrer Virginia Woolf som blir psykisk syk, hennes arbeid med romanen Mrs Dalloway og når hun tar selvmord, 59 år gammel. Jeg husker filmen godt fordi den gjorde et sterkt inntrykk med eksistensielle spørsmål som meningen med livet, men den gang visste jeg lite om Woolf. Filmen ble godt mottatt og fikk mange Oscar-nomineringer, og det var visst ingen filmanmeldere som hadde kritiske innvendinger, som at Woolf er fullstendig avpolitisert og redusert.

En artikkel i Dag og Tid (fra dagen etter filmlanseringen) hevder at filmen forsterker det mystiske ved Woolf, i følge førsteamanuensis i litteraturvitenskap, Britt Andersen, som er blant de fremste Woolf-kjennere i Norge. Selv om hun likte filmen synes hun den fokuserer for mye på hodepine og selvmord slik at Virginia Woolf som person ikke kommer frem. At hun var en intellektuell kvinne som var med i Bloomburygruppen sammen med de fremste intellektuelle i sin tid. At hun var feminist og en som kjempet mot krig, imperialisme og undertrykking. At hun var radikal. Virginia Woolf var mer enn hodepine og selvmord - hun var modernismens førstedame og regnes sammen med Joyce, Proust, Faulkner og Kafka som den store fornyeren i litteraturen.

Sett i lys av filmen jeg så for så lenge siden og det jeg nå har lest om Virginia Woolf synes jeg dette var svært interessant. Jeg ser ikke bort fra at det kommer mer her på bloggen om denne modernismens sentrale forfatter, for Til fyret er en fantastisk bok! Det er virkelig noe jeg kan like å lese og som kastet meg tilbake til tiden jeg leste Undset. Og Undset vil alltid ha en spesiell plass i mitt bokhjerte.

onsdag 5. juni 2013

En kald død ~ Frits de Bourg

Det verste med krig er at den gjør oss lik det folk vi bekjemper.
- T. H. Huxley (1825-95), engelsk biolog og marinelege

Mange mener han hadde et godt poeng, og selv om boken ikke er en krigskildring tar den opp det at mange veteraner utvikler psykiske senskader. Sitatet står for seg selv etter tittelbladet og før første kapittel.

Handlingen er lagt til Drammen på midten av 1950-tallet. Nicolay Wollf driver KrimMagasinet, et magasin han har brukt alle sparepengene og all sin tid på å få i gang. Det går så vidt rundt og da søsteren til en profilert bokser tar kontakt ser han en utvei til en artikkel som vil sette magasinet hans på de fremste hyller og løfte det opp fra kiosklitteraturens sosiale rangstige.

Bokseren, Jan Ove Brink, begikk selvmord ved en dag å gå utover isen på Drammenselven og kun i sin røde boksershorts hoppet han i det isende kalde vannet. Søsteren tror derimot at noen drepte ham, at han ble drevet til å ta sitt eget liv.

Brink hadde vært motstandsmann og Wollf finner fort ut at veteranmiljøet ikke ønsker at han skal rippe opp i gamle saker. Ingen vil si noe og når han begynner å stille spørsmål om selvmordet blir han møtt med trusler. Noen er svært oppsatt på at han ikke skal få opplysninger og går ikke av veien for hverken vold, brann eller drap. Når det gjelder motstandskampen har den "sin pris, og noen har fått betale overpris, som Jan Ove Brink" (s. 109). Det avdekkes flere vanskeligheter rundt det å være krigshelt i fredstid, problemene ved å skulle leve i samfunnet med en historie og ikke minst lojaliteten blant de som kjempet og opplevde krigen sammen.

Boken er delt i korte kapitler, og Wollf, med "en viss moralsk fleksibilitet" er en karakteristisk privatetterforsker-type. Selv om løsningen virker opplagt litt ut i boken, kommer det helt til slutt en overraskende vending, og den kalde døden kan fort gjelde også for Wollf.

Anita, som jeg fikk boken av, synes starten var treg og det kan jeg være enig i, men egentlig er det bokens styrke. Ikke at den er treg, men snarere det at full action ikke er anslaget. Sånn sett er historien troverdig og etter hvert som ting utvikler seg som en rullende snøball blir det mer og mer spennende. Absolutt en bra debut, og jeg noterer meg forfatteren for lesing av fremtidige utgivelser.


En kald død av Frits de Bourg
Vigmostad & Bjørke, 2013
Norsk, bokmål
317 sider
Innbundet, gave

tirsdag 4. juni 2013

Boken på vent [om kjærlighet og skygge]

For en stund siden snoket jeg i min mors bokhylle som jeg har for vane å gjøre når jeg er der og oppdaget en helt ny Allende-bok. Ny og ny, den er fra 1986, men jeg har ikke sett den før og kan ikke skjønne at den har latt seg overse. En periode slukte jeg det jeg fant av Allende og ihvertfall de som stod i bokhyllen til min mor. Nåvel, boken heter Om kjærlighet og skygge og jeg tok den med meg hjem. "Bare ta den, du," sa min mor. For inntil noen minutter siden ante jeg ikke hva den handlet om, men inni boken og før selve historien starter har forfatteren skrevet:

Om kjærlighet og skygge

På Bokelskere står det følgende:

Irene er journalist, og Fransisco livnærer seg for tiden som frilansfotograf. Sammen får de i oppdrag å finne den 15 år gamle Evangelina Ranquileo. Hun sies å ha evnen til å ta bort vorter, kurere søvnløshet og hikke, dulme fortvilelse og få det til å regne under sine epileptiske anfall. Hun er innkalt til forhør fordi hun skal ha fornærmet en løytnant offentlig, men nå er hun sporløst forsvunnet. Det hele utvikler seg til både en kjærlighetsroman, en kriminalroman og en dokumentarisk reportasje med bakgrunn i Pinochets terrorregime i Chile.

Om kjærlighet og skygge


Boken på vent

søndag 2. juni 2013

En smakebit på søndag [en kald død]

I går startet jeg så vidt på boken jeg fikk av Anita da hun feiret sine mange besøkende; En kald død av Frits de Bourg. Jeg er spent på denne boken som kom ut i år og er de Bourgs første. Forfatteren har en vid bredde i sin yrkeserfaring, blant annet har han jobbet som glassblåser, ekspeditør, selger, postbud, dykker, kinomaskinist og selvstendig næringsdrivende. Han har også drevet med fallskjermhopping og har en fast spalte i bladet Dykking. Anita likte boken, og så langt synes jeg også den er bra :)

Frits de BourgTil Dagbladet har han uttalt at han skrev denne kriminalromanen da han fant ut at en slektning hadde en fortid på den gale siden under krigen. Dette ga inspirasjon til boken om spenningene fra den tiden da folk fra begge sider måtte prøve å leve sammen etter krigen.

Handlingen i En kald død er lagt til midten av 1950-tallet. De som hadde valgt feil side under krigen hadde tatt sin straff, og skulle ut i samfunnet igjen. Noe som ikke var helt enkelt; hatet var der fremdeles og ting som hadde foregått under krigen lot seg ikke leger skjule.

Jan Ove Brink hadde vært en av landets mest lovende boksere. Under krigen deltok han i motstandskampen. En iskald vinterdag på femtitallet kunne folk i Drammen se Brink gå utover isen på Drammenselven. Han stoppet ved en råk og kledde av seg til han sto der i sine røde bokseshorts. Så hoppet han i det isende kalde vannet.

Nicolay Wolff driver KrimMagasinet. Han kaller seg journalist, men har bare folkeskolen og en torpedering under krigen som ballast. Søsteren til Brink ber ham om å se nærmere på det omtalte og dramatiske selvmordet. En venn av Brink melder seg etterpå og hevder bestemt at det var drap. Wolff får snart erfare at selvmordet skjuler mørke hemmeligheter som noen er villig til å drepe for å beskytte.


Det KrimMagasinet trengte, var noe oppsiktsvekkende å bryte stillheten med. Noe som ble lagt merke til utover den engere krets som med minste mulige margin holdt meg i live. Noe som kunne flytte KrimMagasinet fremst i bladstativet - i øyehøyde. Og jeg tenkte på Jan Ove Brink, og tenkte at jeg får antagelig ikke noen bedre sjanse enn dette. Så jeg reiste meg og huket bilnøkkelen av spikeren ved kjøkkenskapet, og gikk ut. 
s. 36



Smakebit