Den ensomme polygamisten ~ Brady Udall

I november 2012 leste jeg et innlegg av Maria Harstad, pocketredaktør hos Cappelen Damm, på Forlagsliv.no, som umiddelbart vekket nysgjerrigheten min:

Polygami – en fristende tanke?

Møt familien Richards – en mann, fire koner, tjueåtte barn.

Maria hadde et par eksemplarer å gi bort og jeg sendte sporenstreks en epost og mottok Den ensomme polygamisten snart etter. Boken ble satt i hyllen til anledningen bød seg, og faktisk bød den seg ikke før nå, egentlig takket være Bjørg og hennes Bokhyllelesing.

Boken handler om Golden Richard, en mann med stor familie, et vaklende entreprenørfirma og noen hemmeligheter. En av dem er at han bygger et bordell, en annen at han begjærer en kvinne som ikke er hans kone. Historien starter med Goldens bekymringer over at løgnene hans skal komme frem i lyset. Siden han for tiden arbeider på en byggeplass langt unna er han stort sett hjemme i helgene og hver gang han kommer inn i et av husene sine føler han seg som en fremmed, en utlending ukjent med stedets skikker. Det er alltid mye som står på, og han må hele tiden hente seg inn for hver gang han er borte. Konene og barna virker så sammensveiset, mens Golden er mer på utsiden; "Sannheten var at han aldri visste hvem det var meningen at han skulle være hos om natten."

Det hele er jo komisk: det lages ukeplaner og oversikter, men konflikter og uoverensstemmelser florerer og likevel kjenner Golden for først gang på lenge noe som minner om håp og at alt kanskje kom til å ordne seg. Men bekymringene vokser seg stadig større og Golden har ikke kontroll over livet sitt. "Hvordan blir en sjenert, ensom gutt fra Louisianas bakevje en Guds apostel, ektemann til fire koner, far til 28 barn? Lettere enn man skulle tro."

Udall balanserer historien på en glimrende måte ved å skifte perspektiv og ved å skyte inn tilbakeblikk fra de personene som er i fokus. Selv om det er Golden romanen handler om, blir leseren også nærmere kjent med Trish (kone nr. 4) og Rusty (sønn nr. 5). Denne vekslingen gir et godt innblikk i hvordan det kan oppleves å leve i og vokse opp i en så stor familie. Helt siden Golden var barn har alle valg blitt tatt for ham, noe som har ført til en ubesluttsom karakter. Fire koner krever Goldens tid og tilstedeværelse, men familien holder på å gå i oppløsning og Golden har ingen formening om hva han skal gjøre med det. Konene begynner å bli utålmodige, de forventer at han skal være mer handlekraftig. Det går også gjerne uker før en av dem er alene med ham, og da er det ikke greit å være kvinne som skal leve etter Guds prinsipp, som blant annet innebærer å sette barn inn i familien.

Rusty, tjukkasen med de rotete tankene, oversett, forbigått, sint, er konstant på jakt etter oppmerksomhet fra foreldrene. Å vokse opp i en så stor familie kan lett gjøre at en forsvinner i mengden, som individ blir det vanskelig å eksistere, det er som gruppe de står sammen. Som Rusty tenkte på det: "det var som om alle var bundet sammen av en usynlig tråd", et nett det var umulig å komme ut av. Han legger planer som kan gi ham en normal familie, hvor han kan få den oppmerksomheten han har behov for. Det er lett å fascineres av hvordan livet i en storfamilie som polygame familier er, men hvordan barna har det kan komme i bakgrunnen. Udall har selv erfaring med å være barn i en slik mengde hvor det er lett å bli oversett, men selv om han hadde sine problemer gikk det greit. Rusty er barnet han kunne blitt dersom han hadde blitt ignorert.

Å være polygamist virker til tider komplisert, men å være en uærlig polygamist, det "var en usedvanlig krevende øvelse". Golden klarer til slutt å mobilisere styrke til å ta en avgjørelse, til å handle, for at familien skal holde sammen. Det krever en god porsjon selvransakelse og en del hendelser som tvinger ham til å se livet i et nytt perspektiv.

Den ensomme polygamisten overrasket meg; jeg tenkte på den som en bok å lese når det ikke var andre i nærheten, men fant en interessant og humoristisk historie, med en god porsjon elementer til ettertanke. Blant annet om polygami i seg selv. Som Udall sier, fascinasjonen hos folk ligger i sex, men det er mer i det enn som så. I sin research oppdaget Udall at polygamister stort sett var som folk flest, bortsett fra at de hadde seks koner og trettiseks barn. Mange han snakker med blir frastøtt av polygami, fornærmet av selv ideen om det; det er motbydelig, bakstreversk, sjåvinistisk, merkelig. Selv sier han at det kan være alt dette, men i teorien, og i praksis, avviker det ikke så mye fra våre kulturelle tradisjoner.

Years ago a grizzled polygamist asked me why it was socially acceptable for Hugh Hefner to keep a harem of nubile hotties--all young enough to be his granddaughters--while he was considered a criminal under the law for formally marrying and committing himself to his three wives for life. I had no answer for him.

Brady Udall vokste opp i en stor mormonerfamilie i Arizona, og underviser i skrivekunst ved Boise State University i Idaho. Han debuterte med en novellesamling i 1998 og ga ut sin første roman i 2001. Den ensomme polygamisten er hans andre og kom ut i 2010. Udall har sagt om årsaken til å skrive om polygami er at hans tippoldefar var polygamist, og hans tippoldemor var andrekonen, og hadde det ikke vært for polygami, ville ikke han selv eksistert. Dermed føltes det riktig å skrive en roman om emnet.

Den ensomme polygamisten av Brady Udall
Originaltittel: The Lonely Polygamist
Cappelen Damm, 2012
Norsk, bokmål
538 sider
Pocket, gave
Bokhyllelesing