Sider

Sider

torsdag 3. november 2022

Køen ~ Vladimir Sorokin

Moskva, tidlig på 1980-tallet. Tusenvis av mennesker er samlet i en kø. Noen pludrer. Noen drikker. Noen krangler. Noen svermer. Noen sviker. 

... og ingen vet nøyaktig hva de venter på.

Vladimir Sorokin visste jeg lite om, men Køen har jeg av en eller annen grunn satt på listen over bøker å lese og da Ina ville bli med var det bare å starte. Det er en utfordrende bok å lese, mest fordi den utelukkende inneholder replikker fra folk som står i denne endeløse køen. Folk brukte visstnok en tredjedel av sine våkne liv i disse køene, det er ganske utrolig! Jeg leste et sted at Køen "er et strengt konseptualistisk verk", og for å gi et inntrykk av boken synes jeg det er nødvendig å se på hva Ingunn Lunde, professor i russisk, har skrevet i forordet. Replikkutvekslingene ga nemlig ikke alltid mening. Hvem er det som snakker? Til hvem? Hva skjer?

Derfor er det greit å vite noe om bakgrunnen for boken, om ikke annet så for å se den i et litteraturhistorisk lys. Konseptualistene for eksempel, avviser kunstens tradisjonelle oppgave som er å representere, fortolke og gi mening til virkeligheten. Kunsten skal snarere frigjøre seg fra all ideologisk, historisk eller kulturell ballast. I litteraturen innebærer det en dekonstruksjon hvor språklige virkemidler tilsidesettes; selve språket mister sin funksjon og ordene blir tomme og meningsløse. I den sovjetiske virkeligheten fantes det mye materiale for prosjektet, som var å tømme klisjeene for ideologisk, historisk og kulturelt innhold, og å kombinere og sette dem opp mot hverandre i nye sammenhenger. Slik sett fremstår språket som det egentlige fremstilte, som hovedpersonen. Videre sier Lunde at dette er tydelig i Køen, som er et av Sorokins helt tidlige og trolig mest konseptualistiske verker, der språket "frembringer en frydefull blanding av replikker, ord, meningsutvekslinger og stiler."

Køen ble skrevet i 1982-83 og utgitt i Paris i 1985. Mange viser til samfunnskritikken når de omtaler boken, men Sorokin avviser at Køen er en kritikk av den sovjetiske virkeligheten, da folk faktisk ofte stor i kø i timevis etter både mat, klær, sko og importerte varer. "Køen," sier Sorokin, " interesserer meg ikke som et sosialistisk fenomen, men som utgangspunkt for en særskilt språklig praksis, et utenomlitterært polyfont monster." Ja, det er nettopp det den er; mange stemmer på en gang som albuer seg frem for å bli hørt. 

I begynnelsen fokuserte jeg på å holde rede på navnene, for selv om det ikke er noe narrativ så snakker folk til hverandre og nevner hverandres navn, og sånn sett er det en handling. Folk står i denne køen som virker altoppslukende på livene deres. Vadim blir kjent med Lena, det snakkes både om vestlige klær og musikk, politikk, det klages og kjeftes, folk kommer og går, andre holder plassen deres ("var vi bak dere?"). En dame lager liste over hvem som er i køen slik at de kan fortsette dagen etter, men så er det opprop midt på natten så det er best å være til stede. Mange blanke sider illustrerer at de sover. Når de skal spise ordner de køen seg i mellom, eller rett og slett flytter den. Det er som om selve livene deres er organisert rundt disse køene. Og hva venter de på? Ingen vet.

- Ta det med ro'a! Ikke dytt!
- Det er de foran som dytter, ikke jeg!
- Herregud! Vær litt forsiktig for faen...
- Au, vi blir jo helt most...Hei! Ta det litt med ro'a!
- Men det er jo ikke meg!
- Hæ, hva skjer? Hvorfor går vi bakover?
- Hva skjer'a?
- Jeg ser ingenting...
- Hei, skjønner du hva som skjer?
- Vi må rette ut køen.
- For noe tull...Det var jo her jeg stod for en time siden... Hva er vitsen med dette...
- Det er bare å innordne seg - litt til...
- Men så kommer det til å gå fortere sånn, da.
- Det tviler jeg på. Du dytter... Hei, gi deg med den dyttinga!
- Jeg dytter ikke, jeg står helt rolig, jo.
- Har vaskeriet stengt alt?
- Ja. Jeg sa jo at det bare var så vidt jeg rakk det. 
- Ja, da rakk ikke vi det. Vi får gå etter lunsj, da.
s. 22

I etterordet sier Sorokin farvel til køen og det han kaller den kollektive kroppen, som Jeltsin oppløste i september 1993. Sorokin har sagt at en forfatter må skrive slik at "det ryker av papiret" - "Litteraturen skal ikke være noen behagelig lenestol, men skal vekke eller sjokkere folk. Å sjokkere eller provosere er likevel ikke poenget i seg selv, men et middel for å sette hjernen i bevegelse, fortsetter han. Målet er å stille spørsmål, krasse spørsmål. Jeg er ingen provokatør, jeg har dypere anliggender enn som så."

Selv om jeg kan huske sovjettiden hadde nok teksten hatt mer effekt om jeg leste den tidligere enn nå når alt dette er på avstand. Jeg er glad for at jeg kom meg gjennom boken, og gjentar viktigheten av det historiske perspektivet den gir, og det er faktisk artig å lese tekster som dekonstruerer tradisjonelle virkemidler. 


Køen av Vladimir Sorokin
Første gang utgitt, 1985
Oversatt av Hege Susanne Bergan
Flamme Forlag, 2009
Norsk, bokmål
240 sider
Pocket, kjøpt

7 kommentarer:

  1. Er lettet over at du skrev om denne, så jeg kan si at du skrev for oss begge. =) Selv om jeg ikke kommer til å skrive om den, var det kjekt å lese den sammen med deg, og godt skrevet som alltid. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Ina! Du kom deg til siste side, godt gjort bare det :) Jeg tipper ingen av oss kommer til å lese mer av Sorokin :D

      Slett
    2. Haha, du får sagt det. Nei, men vi har i alle fall lest noe av ham. =)

      Slett
    3. Hehe, ja det får holde med en :D

      Slett
  2. Imponert over dere og at dere leste denne! Skjønner den var ikke bare enkel å forstå.. Etter å ha lest flere verk Audun Mortensen har jeg innsett kunstbøker ikke ligger for meg. Men det er fint å utfordre seg selv (av og til, litt). Nå leser og hører jeg bare kosebøker (krim og lette serier type Sagaen om isfolket). Godt å koselese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en merkverdig bok, og da gjelder det for meg i alle fall å vite noe om bakgrunnen for boken og litt om forfatteren :) Er enig med deg i at det er fint å utfordre seg på lesingen, men det er jammen godt å lese mer forståelige saker og :))

      Slett
    2. Ja, å fordype seg i forfatter og verk hjelper når innhold er vanskelig å forstå.

      Slett