tag:blogger.com,1999:blog-81322104588893636792024-03-14T12:10:21.582+01:00JegLeserBirthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.comBlogger576125tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-84584378502796266952023-09-22T19:34:00.002+02:002023-09-26T07:41:42.317+02:00A Girl is a Half-formed Thing ~ Eimear McBride<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkgOC4zp5iYvoK2SanddlkXq-XTQ-FN_8wVUDH0QQoB827Tnei6hqnI6caj9iQ_F6cDaTAPxamRZanDLrnV0SU32q0UMAqOhdFtdEh1wjGVn4P6x9rHgfwPqqsDXR96oQ8NtzmJFQiIasN8qCI6A9Jq9AIadPAnLgZK7gpodQnfLy0D_Mmgd8zKtisfRoL/s394/A_Girl_is_a_Half_Formed_Thing.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="394" data-original-width="250" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkgOC4zp5iYvoK2SanddlkXq-XTQ-FN_8wVUDH0QQoB827Tnei6hqnI6caj9iQ_F6cDaTAPxamRZanDLrnV0SU32q0UMAqOhdFtdEh1wjGVn4P6x9rHgfwPqqsDXR96oQ8NtzmJFQiIasN8qCI6A9Jq9AIadPAnLgZK7gpodQnfLy0D_Mmgd8zKtisfRoL/s320/A_Girl_is_a_Half_Formed_Thing.jpg" width="203" /></a></div></div>For en leseopplevelse! Intenst, rått, nakent og sårt. Helt annerledes enn noe jeg har vært borti tidligere. Skrevet i en stream-of-consciousnes-stil som nok er mer McBride sin egen stream-of-consciousnes-stemme enn slik vi gjerne tenker oss denne skrivestilen. Måten hun bruker teknikken på er helt unik, jeg bare leste og leste og leste, og klarte ikke å legge boken fra meg lenge om gangen. <div><br /></div><div><div><u><span style="color: #c03f04;">Fra baksideteksten:</span></u></div><div><u><span style="color: #c03f04;"><br /></span></u></div><div><span style="color: #c03f04;">Eimear McBride’s award-winning debut novel tells the story of a young woman’s relationship with her brother, and the long shadow cast by his childhood brain tumour. It is a shocking and intimate insight into the thoughts, feelings and chaotic sexuality of a vulnerable and isolated protagonist. To read <i>A Girl is a Half-formed Thing</i> is to plunge inside its narrator’s head, experiencing her world at first hand. This isn’t always comfortable – but it is always a revelation.</span><div><br /></div><div>Karakterene er ikke nevnt ved navn, stedet hvor handlingen utspilles er uspesifisert og det er heller ingen tidsplassering (bortsett fra noen få referanser til 1980-tallet). Hovedkarakteren er to år i starten av boken, og broren er rundt fem. En operasjon forlenger livet, men det er ikke håp om at hjernesvulsten vil forsvinne. Faren har flyttet ut, de to søknene står hverandre nært og bor sammen med sin mor, som i det ene øyeblikket er kjærlig og god og det neste full av hån, slag og spark. </div><div><br /></div><div>Språket gjør at jeg settes direkte inn i karakterens opplevelser, og det er sterkt. Det er dristig! Mange av tankesprangene er vanskelige å følge, og i dialoger er det krevende å skille hvem som sier hva på grunn av fravær av komma og punktum, iblandet hovedkarakterens tanker. Det er mye sinne og sårhet, og det kommer til uttrykk i tekstens intensitet og denne skrivemåten som nærmest er helt uredigert, men som nettopp av den grunn gjør innholdet så mye sterkere. Følelsene rundt overgrepet hun utsettes for og morens negative holdning og væremåte ovenfor henne blir ekstremt tydelig - det er som om raseriet, avmakten og sårheten skrikes ut over sidene. Jeg forestiller meg at blyanten knekker der den risser inn bokstavene. Fortelleren, den "half-formed girl" påføres mye vondt, og det at hun ikke blir møtt eller sett gjør at hun volder smerte for seg selv, som for å få de vanskelige følelsene på avstand. Men kjærligheten til broren viker ikke for noe. </div><div><br /></div><div>Boken har jeg lest i <a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html">Lesesirkelen 1001 bøker</a> i kategorien <i>Forfatter fra Europa</i>. Eimear McBride har fått en rekke priser for denne debutromanen, blant annet Women’s Prize for fiction, noe som er vel fortjent. En spennende stemme som jeg kommer til å lese mer av!</div><div><br /><p style="-webkit-tap-highlight-color: transparent; border: 0px; box-sizing: border-box; font-family: basis; font-size: 16px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="background-color: #fbfcfd; color: #444444; font-family: Lora, serif; font-size: 18px;"><br /></span></p><div style="text-align: left;"><i></i></div><blockquote><div style="text-align: left;"><i>A Girl is a Half-formed Thing </i>av Eimear McBride</div>Faber & Faber, 2014<br />Første gang publisert, 2013<br />Engelsk<br />205 sider<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html">1001 bøker</a></blockquote><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html"><br /></a></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-5260883040074270752023-09-20T21:37:00.001+02:002023-09-20T21:37:25.586+02:00The Crooked Thing ~ Mary MacDonald<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOXnbLCMBg9mk9pKgSwatS6squEAwJRM0ktqcv0RR94dbjAEUGE3egKJKLpZQKL0nP_YtczuR8WAASCbebYiFrve1WDg7zTrNMhXFNX3Nmw1M5_OLj2dMmCag0lO8z8Len_9YxhcyLn0RaQTplItiyhYy-PrEn4K_J4nq319TqNjD3sNRMiApvnR4FViHO/s466/61q1bcTWW0L._SY466_.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="466" data-original-width="319" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOXnbLCMBg9mk9pKgSwatS6squEAwJRM0ktqcv0RR94dbjAEUGE3egKJKLpZQKL0nP_YtczuR8WAASCbebYiFrve1WDg7zTrNMhXFNX3Nmw1M5_OLj2dMmCag0lO8z8Len_9YxhcyLn0RaQTplItiyhYy-PrEn4K_J4nq319TqNjD3sNRMiApvnR4FViHO/s320/61q1bcTWW0L._SY466_.jpg" width="219" /></a></div><p></p><p>På Instagram følger jeg en kanadisk poet og forfatter som ofte poster tankevekkende og stemningsfylte dikt (gjerne haiku) og som jeg synes utvider bildene. I 2020 utga hun en novellesamling som forlaget sier at "For fans of Alice Munro and Carol Shields comes an emotional and hopeful collection of short stories that delve into the tragedies that befall each of us in the search for goodness and meaning." Spennende! Nå har jeg lest den, og jeg likte disse historiene om det (tilsynelatende) hverdagslige, men vi vet jo at i det hverdagslige ligger selve livet. Med alt det innebærer. Kjærlighet, sorg, savn, lengsler, frykt, gleder og minner. </p><div>Også Norge er nevnt, samt andre land hvor karakterene enten har vært eller reiser til. Det var jo litt artig! Mary MacDonald skriver godt og jeg kan forstå sammenligningen med <a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/Alice%20Munro">Alice Munro</a> (Carol Shields har jeg ikke lest, men hun nevnes i <a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/08/litterr-salong-brit-bilden.html">Bildøens litterære salong</a>). Som med Munro er det mye mellom linjene, slik det gjerne er med <a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/12/for-mye-lykke-alice-munro.html">novelle</a>r, og det er gjort på en slik måte at karakterene kommer til å huskes lenge. Noen mer enn andre.</div><div><br /></div><div>Hennes poetiske skrivestil er med på å gjøre historiene mer tankevekkende og bidro til en langsom lesing fordi jeg ønsket å få med meg alt og ikke gå glipp av det mellom linjene eller det lyriske språket. Det er noe gjenkjennbart i karakterenes selvrefleksjon i møte med andre mennesker eller situasjoner, på godt og vondt, som er fint å lese om. Nettopp fordi de er mennesker som meg selv, med tanker og følelser i hverdagen.</div><div><br /></div><div>Anbefales! <div><br /></div><div><br /></div><div><div id="address-49fffee468493025b85ca244bd55e9ac-c08b171081fcd8b12f0f59b1253133ee" style="box-sizing: border-box;"><section class="section section-description" style="border-bottom: none; box-sizing: border-box; margin-bottom: -1px;"><i></i><blockquote><i>The Crooked Thing</i> av Mary MacDonald<br />Caitlin Press, 2020<br />Engelsk<br />200 sider<br />Pocket, kjøpt</blockquote></section></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-85657948920616755362023-09-15T22:28:00.001+02:002023-09-15T22:28:17.629+02:00Hvis det skulle komme et menneske/En dag vil vi le av det ~ Thomas Korsgaard<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxjUj7sQUiWB3Tx5DmGO6_dnZIuLxsemkuxF_VQ6yMBGTzDsBfsS9UYi_tTZmA2p-ZtipI6MwlE-DM7lccNKcupplrrRb_Gv-chMABttunH7yxe7Xb8-QljHy_O7NG0zH8Xzbf4Z4gOoPY3SfIssNIbPRB2uFTqXYPONrXvIthqoHzdpoiDdBT4f16EKuL/s2492/9788234710926_org.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxjUj7sQUiWB3Tx5DmGO6_dnZIuLxsemkuxF_VQ6yMBGTzDsBfsS9UYi_tTZmA2p-ZtipI6MwlE-DM7lccNKcupplrrRb_Gv-chMABttunH7yxe7Xb8-QljHy_O7NG0zH8Xzbf4Z4gOoPY3SfIssNIbPRB2uFTqXYPONrXvIthqoHzdpoiDdBT4f16EKuL/s320/9788234710926_org.jpg" width="205" /></a></div><div><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdffU3Jwl5gygLQoQOxIxCpKU4sV1Ax5DBDqLzJ45o1BsibSKD9t-wjUGD3yV8EU-bcMJfPfxa4MCdXioYbXaCub-waJJtseY2MGIOxOk09Yp1rgHmZyFIX9Nak-p9l76YNTocNz-UfFDkWhGoQbKqIUEnT6KI3MgM0hyZg1-GE8yznjSrmoMMXZHvDLfN/s320/en%20dag%20vil%20vi%20le%20av%20det.jpg" width="205" /></div><div><br /></div>To av bøkene i trilogien om Tue er nå lest. Jeg registrerer at bøkene har fått strålende kritikker og selv om jeg ikke ville brukt superlativer som <a href="https://www.dagbladet.no/bok/sensasjonelt-sterk/78542236">sensasjonelt sterk</a>, så gjør historien absolutt inntrykk. Tue vokser opp på en gård i Nord-Jylland, "ved enden av verdens lengste grusvei." Baksideteksten forteller at det er en roman om fattigdommen i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å vokse opp i en familie uten overskudd og å være overlatt til seg selv. Men det er også en fortelling om en oppfinnsom og kreativ gutt som finner sin vei en vanskelig verden, uten noen gang å glemme hvor han kommer fra. <div><br /></div><div><div>Jeg kunne tenkt meg å kommet enda tettere på Tue. Hva han teker om seg selv, om moren og faren, og hva han føler om den vanskelige ungdomstiden. Det kommer frem til dels, men da beskrivende og ikke i form av hva som foregår på innsiden. Først når karakterenes indre liv trer frem synes jeg at en fortelling blir sterkere. Da lever jeg meg mer inn i hvordan deres liv er. Men det er virkelig sårt å lese hvordan gutten Tue blir møtt av sine foreldre. Noen ganger måtte jeg trekke pusten dypt og jeg er sikker på at leppene ubevisst formet seg til en smal strek av harme. Sånn sett fungerer beskrivelsene og den enkle fortellende stilen, og jeg ser frem til den siste boken i serien.</div><div><div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><p><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="color: #666666;"><span style="font-size: 14.3px;"><i></i></span></span></p><blockquote><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="color: #666666;"><span style="font-size: 14.3px;"><i>Hvis det skulle komme et menneske/En dag vil vi le av det </i>av Thomas Korsgaard</span></span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">Originaltittel: Hvis der skulle komme et menneske forbi (2017)/En dag vil vi grine af det (2018)</span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">Bonnier, 2023</span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">Oversatt av Hilde Rød-Larsen</span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">Norsk, bokmål</span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">281 sider</span><br style="background-color: white; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14.3px;" /><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;">Innbundet, kjøpt</span></blockquote><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 14.3px;"></span><p></p></div></div></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-52758731523373643402023-09-03T22:13:00.002+02:002023-09-03T22:13:48.066+02:00Brød og melk ~ Karolina Ramqvist<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVRT2_xCm7hJIjhgdBmlok8ZN1BW7D8IrMTPi9FZuJhZsO-FtXDNzj_NGbGTQ911bWOlGnn2sobvFYeDN235yIamSgRASkcvEAd19Oa1YO1gzaHDAHL_nKo0vtbVyYjAtat9xEh3bACt_cI5KC42OpBQ1SM3M2s9aZzyza5YpTr4FWI99yfBFd7lSqFEqI/s2489/original.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2489" data-original-width="1593" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVRT2_xCm7hJIjhgdBmlok8ZN1BW7D8IrMTPi9FZuJhZsO-FtXDNzj_NGbGTQ911bWOlGnn2sobvFYeDN235yIamSgRASkcvEAd19Oa1YO1gzaHDAHL_nKo0vtbVyYjAtat9xEh3bACt_cI5KC42OpBQ1SM3M2s9aZzyza5YpTr4FWI99yfBFd7lSqFEqI/w256-h400/original.jpg" width="256" /></a></div>Karolina Ramqvist <a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/Karolina%20Ramqvist">oppdaget jeg for en tid </a><a href="#">tilbake</a>, og igjen kjenner jeg på dette personlige og nære, og vet at denne teksten har festet seg under huden. Også i denne boken handler det om kvinners liv. Denne gangen i tre generasjoner.<p><u><span style="color: #990000;">Fra forlaget:</span></u></p><span style="color: #990000;">I <i>Brød og melk</i> skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren – og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken.<br /><br />I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat – og å lage rispudding så datteren vil smake.<br /><br /><i>Brød og melk</i> er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.</span><div><br /></div><div>Mat er kjærlighet. Kjærlighet er mat. Sies det. </div><div><br /></div><div>Boken starter med at fortelleren har søkt hjelp hos andre som har et vanskelig forhold til mat, og skal fortelle historien sin, "for det er den eneste måten å bli fri fra dette på, har de sagt." Men det er ikke enkelt. Både fordi hukommelsen er upålitelig, og fordi minnene fremkaller et vell av følelser. Hun tror ikke fortellingen vil befri henne, men prøver likevel. Det blir en reise bakover til barndommen og oppveksten, hvor mat er sentralt. Eller er det hun som gjør det til noe sentralt? </div><div><br /></div><div>Hun vokser opp sammen med moren, som ofte er opptatt med jobb, venner eller kjæreste. Spiseforstyrrelser handler som kjent først og fremst om følelser, og den lille jenten er stadig overlatt til seg selv. Hun er engstelig, urolig og ensom. Maten hjelper henne å fortrenge de vonde følelsene. Det er vanskelig å sette ord på dette og at hun har behov for at moren er mer til stede. Mormor og morfar bor lengre unna, men kommer med toget hvis hun trengte pass og hun er ofte hos dem. De står for en lun varme, hun blir sett og akseptert. Og så lager mormoren så god mat. Helt annerledes enn den hun får hjemme hos moren. De vanskelige følelsene fortsetter i voksen alder, "så fort noe ble vanskelig, kom jeg til å tenke på mat."</div><div><br /></div><div></div><blockquote><div>For meg var maten så mye. Den fysiske sulten var én del, men de andre måtene jeg sultet på, og suget etter det virket som jeg alltid hadde i meg, var større. Jeg hadde blitt vant til å vende meg mot maten for å fylle alle mine behov, og virkningene av spisingen hadde nådd så dypt inn i meg at jeg ikke kunne se omfanget av det.</div><div style="text-align: right;">s. 45</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div class="g" style="background-color: #202124; clear: both; color: #bdc1c6; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.58; margin: 0px; padding-bottom: 0px; width: 600px;"><div data-hveid="CA0QAA" data-ved="2ahUKEwi1xr3gnI-BAxVcSvEDHUh1DPcQFSgAegQIDRAA" lang="no"><div class="tF2Cxc" style="clear: both; padding-bottom: 0px; position: relative;"><div class="yuRUbf" style="font-size: small; line-height: 1.58;"></div></div></div></div><div>Det enkle språket Ramqvist bruker, og som jeg kjenner igjen fra <a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/Karolina%20Ramqvist">de andre bøkene</a>, er så kraftfullt! Det at fortellingen <a href="https://www.svt.se/kultur/karolina-ramqvist-forfattare-brod-och-mjolk-bok-atstorning-norstedts">er selvbiografisk</a> gjør den mer personlig og sterkere. Selv om spiseforstyrrelse er hovedtema i boken, er dette også en fortelling om oppvekst og familie med mye varme og gode minner. Boken anbefales til alle, enten man selv har et problematisk forhold til mat eller kjenner noen som har det. Ramqvist skriver som sagt bra og lesingen var oppslukende, interessant og jeg hadde vanskeligheter med å legge den fra meg. Nå gleder jeg meg til å lese mer av forfatteren!</div><div> </div><div><br /></div><div><i></i><blockquote><i>Brød og melk</i> av Karolina Ramqvist<br />Originaltittel: <i>Bröd och mjölk</i> (2022)<br />Gyldendal, 2023<br />Oversatt av Trude Marstein<br />Norsk, bokmål<br />267 sider<br />Innbundet, lånt på biblioteket</blockquote></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-40002857012558831112023-08-23T21:20:00.001+02:002023-08-23T21:20:46.228+02:00Litterær salong ~ Brit Bildøen<div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFV3WQDJhfjFupjTjV0NH98F5vNH7XL4cp-k4KmncsE6FghHVbDCkdIyxRiqeD-Xzv4b5KgZ0Sh0smhRl-C6-QUke-EpVaNKasYqvEdenfMCE9fDmASOHhtjeFsWeCFTC48v3HEkXXHoDWLOKG88Tytf_0X379htWn8rWg3Eit1He6-nhZqcbsGPypBIDm/s3291/20230710_134158-01.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3291" data-original-width="2572" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFV3WQDJhfjFupjTjV0NH98F5vNH7XL4cp-k4KmncsE6FghHVbDCkdIyxRiqeD-Xzv4b5KgZ0Sh0smhRl-C6-QUke-EpVaNKasYqvEdenfMCE9fDmASOHhtjeFsWeCFTC48v3HEkXXHoDWLOKG88Tytf_0X379htWn8rWg3Eit1He6-nhZqcbsGPypBIDm/s320/20230710_134158-01.jpeg" width="250" /></a></div><p>I mai var vi på cidersleppet i Ulvik og den ene dagen var Brit Bildøen og Ruth Lillegraven på Litteraturbåten Epos som lå til kai ved Haugesenteret. Selvsagt måtte jeg om bord! Kveldens program var <i>Kva les dei som skriv?</i> Her snakket Bildøen engasjert om kvinnelige forfattere som har inspirert henne, og noen av dem har hun skrevet om i essaysamlingen <i>Litterær salong</i>. Vel hjemme igjen lånte jeg boken på biblioteket, som så ble med og lest på telttur.</p><p>Bildøen ønsker å synliggjøre forfattere som fortjener flere lesere eller bedre lesinger, og det kan virke ambisiøst i det at hun har tildelt de ti forfatterne hver sine dyder, men jeg synes hun har gjort en glimrende jobb. I innledningen viser hun til statistikk som fastslår at kvinner bruker dobbelt så mye tid på å lese bøker som menn, og samtidig er bare omtrent en tredel av alle norske skjønnlitterære forfattere kvinner. Når det gjelder yndlingsbøker, lister de aller fleste opp kun mannlige forfattere. <i>Litterær salong</i> ble utgitt i 2009, og jeg vil bestemt mene at dette har forandret seg nå. Uansett, de ti forfatterne fortjener fremdeles egne plasser slik Bildøens essays gir dem!</p><p>For eksempel <span style="background-color: #d9ead3;">Gertrude Stein.</span> Visste du at hun holdt litterære salonger i Paris tidlig på 1900-tallet? Her samlet unge radikale kunstnere som Picasso seg, og Gertrude ville skrive slik han malte, men det var vanskelig å få andre til å forstå at dette var nyskapende og god litteratur. Bildøen foreslår å starte med romanen <i>Ida</i> hvis man ønsker å lese Gertrude Stein, da det er den av hennes romanen som enklest viser et av de viktige litterære prosjektene til Stein, nemlig "å fortelje det som kunne bli fortalt dersom ein ikkje fortade noko". Jeg visste ikke at sitatet "Rose is a rose is a rose is a rose" var hennes. Etter å ha lest essayet tenker jeg at hun oppnådde å skrive slik Picasso malte. Bildøen sier at hun har gitt oss noen "djupt originale, nyskapande, enerverande og gledelege verk."</p><p></p><p>Etter at Bildøen leste<span style="background-color: white;"> </span><span style="background-color: #d9ead3;">Carol Shields</span> ble det tydelig for henne at noe av det viktigste hun gjør som forfatter er å få folk til å se, noe hun kan oppnå gjennom underliggjøring, men også ved å løfte frem og tydeliggjøre det vi har lett for å overse. Shields<span style="background-color: white;"> tematikk er avvisning og usynliggjøring av kvinner. Jeg ble nysgjerrig på bøkene hennes, det at hun synliggjør og tydeliggjør sider ved personer og situasjoner som vi aldri hadde fått øye på selv. Slik Bildøen beskriver forfatterverket til Shields minner det meg om Jane Austen - som også ble misoppfattet som lett damelitteratur, men som faktisk skrev sarkastisk samfunnskritikk. </span></p><p>Men åh! Så glad jeg ble for at <span style="background-color: #d9ead3;">Jean Rhys</span> er med i salongen! Og, uunngåelig, Charlotte Brontë. Rhys bestemte seg tidlig for å gjøre noe drastisk med <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/Jane%20Eyre">Jane Eyre</a></i>, og skrev <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2022/03/wide-sargasso-sea-jean-rhys.html">Wide Sargasso Sea</a>.</i> Bildøen tydeliggjør hvordan de to romanene kompletterer hverandre og for meg var dette essayet utrolig spennende. Jeg er enig med henne i at romanene står godt hver for seg, men har en først lest begge, "høyrer de uløyseleg saman." Dette essayet ga meg større innsikt i både Rhys eget liv, og andre aspekter ved de to romanene.</p><p>Så har vi <span style="background-color: #d9ead3;">Halldis Moren Vesaas</span>, som sammen med ektemannen Tarjei bodde i et hus med mange rom, men i motsetning til ham hadde hun ikke et eget arbeidsrom. Hennes diktsamlinger ble til på og mellom kjøkkenbordet, benken og stellebordet. i 1929 kom Virginia Woolf sitt revolusjonerende essay <i>Et eget rom</i> ut, hvor hovedbudskapet er at dersom en kvinne skal skrive litteratur må hun ha penger og et eget rom. Bildøen spekulerer på om norsk litteratur ville sett litt annerledes ut hvis Halldis hadde hatt sitt rom. "Ville dikta hennar hatt eit anna innhald, ville dei ha utvikla seg annleis? Ville dei ha komme lettare?" For Halldis fikk sitt eget rom til slutt, men etter det produserte hun lite før diktsamlingen <i>Livshus</i> førti år etter. </p><p>Australske <span style="background-color: #d9ead3;">Joan Lindsay</span>, kjent for romanen <i>Picnic at Hanging Rock</i> om tjue kostskolejenter som drar på piknik til fjellet Hanging Rock i Victoria og noen av dem forsvinner på mystisk vis. Jeg hadde ikke hørt om verken boken eller forfatteren, men synes spørsmålet om hva som egentlig skjer i unge jentesinn er interessant. Nå er boken fra 1967, men jenter går nok fremdeles gjennom pubertet med undertrykte følelser og hemmelige tanker. Uansett, Bildøen sammenligner romanen med <i>Is-slottet</i> (1963) av Tarjei Vesaas, noe hun gjør på en spennende måte. Artig å lese hvordan to tilsynelatende romaner kan ha så mange likheter!</p><span style="background-color: #d9ead3;">Mercè Rodoreda</span> er<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Merc%C3%A8_Rodoreda"> beskrevet som</a> den mest betydningsfulle katalanske romanforfatter i årene etter andre verdenskrig og for Bildøen er åpningskapitlet i <i>Diamantplassen</i> den vakreste hun noensinne har lest. Romanen handler om konsekvensene den spanske borgerkrigen får for livet til en fattig arbeiderklassekvinne. Men det er stemmen som gjør boken så spesiell, ifølge Bildøen - en spinkel, men likevel usedvanlig sterk tone som holdes gjennom hele romanen. Virkningene av krigen beskrives med skarphet i stemmen, "den vesle skjelvinga, denne krøllen i enden, som gir meg gåsehud, gjer meg uroleg, får meg til å undrast: Kva ligg i <div><br /><div><span style="background-color: white;">Den amerikanske poeten </span><span style="background-color: #d9ead3;">Adrienne Rich</span><span style="background-color: white;"> har </span>utgitt flere essaysamlinger og en rekke diktsamlinger, og hadde stor betydning for kvinnebevegelsen i USA. Rich ble tildelt National Medal of Arts i 1997, men nektet å ta imot prisen. Hun sa: "Art means nothing if it simply decorates the dinner table of power which holds it hostage." Hun ville altså ikke ta i mot utmerkelsen fra president Clinton fordi selve meningen med kunsten, slik hun så det, stod i strid med den kyniske politikken administrasjonen hans førte. Bildøen ser diktingen til Adrienne Rich som en "vilje til å påverke samfunnsgangen, vilje til å flytte det som står i vegen, og endre det som er gale." Slik kunne poesien hennes være endringsskapende. Rich hadde en sterk stemme i det amerikanske samfunnet, og hun var særlig opptatt av kjønnspolitiske spørsmål i diktene. Hun hadde som oftest en feministisk agenda, men også andre politiske saker skrev hun dikt om. Bildøen avslutter med å si at spørsmålet er ikke om diktene hennes klarte å rokke ved det amerikanske samfunnet, men hva det amerikanske samfunnet hadde vært uten stemmer som hennes.</div><div><br /></div><div>Det samme kan sies om <span style="background-color: #d9ead3;">Amalie Skram</span>. Mye av det hun skrev provoserte kraftig på den tiden, noe som var meningen. Provokasjonen skulle vekke folk, få dem engasjerte. Det som opptok Skram, var det virkelige livet, og da måtte de grelle realitetene frem. For eksempel ønsket Bjørnstjerne Bjørnson at hun skulle la Hellemyrsfolket få en lykkeligere slutt, men hun svarte at noen måtte peke på «livets jammer og nød». Hun ville skrive slik at folk kunne forstå, hjelpe og tilgi. I mange av romanene tok hun oppgjør med de patriarkalske strukturene i samfunnet og ekteskapet, og bøkene kan være like aktuelle i dag som den gangen ettersom temaene ekteskap, kjærlighet og erotikk har mange av de samme problemstillingene. </div><div><br /></div><div>Når det gjelder <span style="background-color: #d9ead3;">Doris Lessing</span> tar Bildøen for seg fembindsverket Shikasta-serien hvor Lessing stiller de store, evige spørsmålene: Hva er et menneske? Hvem er vi? Hva gjør vi her? Selv var jeg ikke klar over at hun hadde skrevet science fiction, og fikk lyst til å lese disse bøkene. For øvrig reagerte Lessing omtrent som Jean Rhys da hun i 2007 ble tildelt Nobelprisen i litteratur, nemlig med å si at det var for seint.</div><div><br /></div><div>Også <span style="background-color: #d9ead3;">Elfriede Jelinek</span> ble alt annet enn glad og oppglødd for Nobelprisen, hun nektet å komme til Stockholm for å ta imot den. Jelinek ble kritisert for språket i romanene sine, men Bildøen legger det frem som "eit språk som opnar og smertar og slamrar, som stenger oss ute og stenger oss inne og iblant også gjennomlyser og framviser og set ting på plass." Hvis du husker filmen <i>Pianolærerinnen</i>? Jeg var i hvert fall ikke klar over at den er basert på en roman skrevet av Elfriede Jelinek. Jelinek kritiserer det patriarkalske, sexfikserte, grådige samfunnet og Bildøen mener kritikken slett ikke er utdatert, men at den krever en mer åpen lesemåte. Jelinek har selv uttalt at andre kan skrive om kjærlighet, varme og lykke, men at noen må ta seg av dritten. Spennende! Skjønt, Bildøen sier at det heldigvis er flere kvinnelige forfattere der ute, "som alle bruker forskjellige reiskapar for å nærme seg og sortere i det rotet som alt menneskeleg utgjer."</div><div><br /></div><div>Mange spennende stemmer! Jeg er glad for at Bildøen har vist at disse forfatterne fortjener både nylesing og gjenlesing. Det er alltid interessant å vite mer om forfatterens bakgrunn og ulike syn på bøkene deres. Om du også synes det vil disse essayene være midt i blinken! En anmeldelse fra publiseringsårstallet (<a href="https://www.nrk.no/kultur/_litteraer-salong_-1.6519817">her</a>) gir et lite innblikk i dydene og et mer kritisk blikk på boken som helhet, anbefales å lese uansett om du ble nysgjerrig på boken eller ikke.<br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhn3OMN0Y4oSWPFAhTTir0M71uDST2BrkQgjvy6mEhUi4WGzFdCqPIBlJCTIzaAeBWIRFBImM3sOLLlgcpUvnzFAMsVr3UKGFnNP8FdQmwYJMbD6NicgY45dQDpBjeHwtUNnieQUVTbjI61ScxvTSW8ZFlZ4bIbPEGSLzDSfCQVvAIedptFa-L5YSVCiTnS/s2352/20230519_211641-01.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2238" data-original-width="2352" height="304" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhn3OMN0Y4oSWPFAhTTir0M71uDST2BrkQgjvy6mEhUi4WGzFdCqPIBlJCTIzaAeBWIRFBImM3sOLLlgcpUvnzFAMsVr3UKGFnNP8FdQmwYJMbD6NicgY45dQDpBjeHwtUNnieQUVTbjI61ScxvTSW8ZFlZ4bIbPEGSLzDSfCQVvAIedptFa-L5YSVCiTnS/s320/20230519_211641-01.jpeg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Havnen i Ulvik</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICfuA9n05XQVxEz46iZwdF4vsQIALnOJo_oqewdUqWAlNGhWIkT4RtWr8JTmRI7IOpBtFVqspa0SRdQGS3RO0IXIQHMg4Bzui1pTNcYk8ohHkbbAFzwwmOoR0pdAECQM7Yp89rTrxvI6PVlsjmFopa4PA0hVouxdFJSg-hXiuTMdx3n1NUEdeDtBTbUW0/s2420/20230519_205910-01.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2266" data-original-width="2420" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICfuA9n05XQVxEz46iZwdF4vsQIALnOJo_oqewdUqWAlNGhWIkT4RtWr8JTmRI7IOpBtFVqspa0SRdQGS3RO0IXIQHMg4Bzui1pTNcYk8ohHkbbAFzwwmOoR0pdAECQM7Yp89rTrxvI6PVlsjmFopa4PA0hVouxdFJSg-hXiuTMdx3n1NUEdeDtBTbUW0/s320/20230519_205910-01.jpeg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: start;">Ruth Lillegraven og Brit Bildøen</span></td></tr></tbody></table><br /><p></p><p><br /></p><i></i><blockquote><i>Litterær salong</i> av Brit Bildøen<br />Samlaget, 2009<br />Norsk, sidemål<br />156 sider<br />Innbundet, lånt på biblioteket </blockquote></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-11392662165178529982023-08-10T22:00:00.000+02:002023-08-10T22:00:01.024+02:0010:04 ~ Ben Lerner<p></p><div class="separator" style="clear: both;">Jeg er så glad for<a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html"> Lesesirkelen 1001 bøker</a>! Jeg hadde nok aldri kommet over Ben Lerner uten den, og nå ivrer jeg etter å lese mer av ham. Han har to andre romaner som jeg ble nysgjerrig på, og han har også skrevet en del poesi. <i>10:04</i> valgte jeg fordi jeg vil lese mer samtidslitteratur, og det finnes en del spennende på 1001-listen. </div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGiqUaFC-chb-Z_6hC6ITd3VSwkJdBZUEbGgxHr-23iQAt1gv4MblAidpnuV8anIihK_MFusfXzveoI1F_8LT33gm47U11XYRU3yYF5kQ9dCBg-4q6uvuqE5X81mjcnEFXlO80q2W5-3pjOnjPIBytZBo_3qQf_kcRq39XIlBR59fZYcsXZ3fIqjRa1Q/s640/ben-lerner-1004.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="412" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGiqUaFC-chb-Z_6hC6ITd3VSwkJdBZUEbGgxHr-23iQAt1gv4MblAidpnuV8anIihK_MFusfXzveoI1F_8LT33gm47U11XYRU3yYF5kQ9dCBg-4q6uvuqE5X81mjcnEFXlO80q2W5-3pjOnjPIBytZBo_3qQf_kcRq39XIlBR59fZYcsXZ3fIqjRa1Q/w206-h320/ben-lerner-1004.webp" title="Ben Lerner" width="206" /></a></div>Boken åpner med en epigraf, som sier mye om teksten som kommer: <br /><br /><i>The Hassidim tell a story about the world to come that says everything there will be just as it is here. Just as our room is now so it will be in the world to come; where our baby sleeps now, there too it will sleep in the other world. And the clothes we wear in this world, those too we will wear there. Everything will be as it is now, just a little different.</i><br /><br />Allerede fra første side skjønte jeg at dette ville bli en tekst å bruke tid på, den kunne ikke skummes gjennom. Boken betegnes som autofiksjon, og denne miksen av Lerners eget liv og fiksjon er interessant, men også undrende nettopp fordi jeg innimellom begynner å tenke på hva som er hva. <br /><br />Den handler om en ung mann som står ovenfor en usikker fremtid. New York, hvor han bor, rammes av stadige superstormer og sosial uro, han har nylig blitt diagnostisert med en potensiell dødelig sykdom og mottatt et uventet forskudd på en bok, og nå har hans beste venn, Alex, spurt om han kan hjelpe henne med å få barn. Bekymringene hans rundt alt dette gjør at han engstelig funderer over fremtiden. Jeg ble så fascinert av skrivemåten og hvordan han tenker om sin egen eksistens og om verden både generelt og på individnivå. Det satte i gang tankeprosesser og filosoferinger som jeg sjeldent har opplevd at en bok har bidratt til, å se livet i nye og andre perspektiver. Fremtiden, og tilbake til fremtiden (ja, filmen <i>Back to the Future</i> fra 1985) er sentralt, nemlig for hvordan vi ser på vår eksistens i den store sammenhengen, eller rett og slett de små nære tingene. Videre er viser tittelen til det tidspunktet i Back to the Future hvor lynet slår ned i klokketårnet og Marty reiser tilbake til sin egen tid, som er ett av klippene i <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Clock_(2010_film)#Relation_to_other_works">installasjonen</a> fortelleren og Alex går for å se. Denne 24-timers filmen med klipp av tid og klokker fra ulike filmer satt sammen slik at de tilsynelatende viser reell tid får ham til å fundere over tiden, tidsreiser og dette med at det kan finnes mangfoldige fremtider eller verdener eksisterende parallelt, og om <i>Everything will be as it is now, just a little different.</i></div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;">Underveis i boken viser den seg å være den som fortelleren (altså Ben) skriver for forskuddet han fikk, ganske spesielt og ganske artig! Det er vanskelig å gi et ordentlig handlingsreferat eller en god nok beskrivelse av min opplevelse av boken, men jeg kan absolutt anbefale å lese den!</div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="color: #990000;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: right;"><span style="color: #990000;">Benjamin S. Lerner (født i 1979 i Topeka, Kansas, USA) er en amerikansk forfatter, poet, essayist og kritiker. Han har studert politisk teori og poesi ved Brown University, og arbeider som professor i engelsk ved Brooklyn College.<br /><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div style="text-align: right;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDTCpdqiFeNV2UmREHFOm87gh-E9BY2gyTTMQ5GFNLQBypnGPbzPU4buj-Bms0txWz6p_Gc33ojq5tN28RUOtbKNQVYLncjr2XrE-CjJmgo5iscpXgZoCTBWKTtkSFbtXhVVY7x6YJyP0RXy8NCHiFNSgNmmwfmb3kpuYwh3JAfT8OVYOJHTSfXPDoZw/s3192/1.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="3192" data-original-width="2268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDTCpdqiFeNV2UmREHFOm87gh-E9BY2gyTTMQ5GFNLQBypnGPbzPU4buj-Bms0txWz6p_Gc33ojq5tN28RUOtbKNQVYLncjr2XrE-CjJmgo5iscpXgZoCTBWKTtkSFbtXhVVY7x6YJyP0RXy8NCHiFNSgNmmwfmb3kpuYwh3JAfT8OVYOJHTSfXPDoZw/w227-h320/1.jpg" width="227" /></a></div><div style="text-align: right;">Boken hadde jeg med meg overalt, </div><div style="text-align: right;">her på telttur i Gulen seint på våren :)</div><div style="text-align: right;"><br /></div><div style="text-align: right;"><br /></div><div style="text-align: right;"><br /></div><div style="text-align: right;">.</div><div style="text-align: right;"><br /></div><div style="text-align: right;"><br /></div></div><div style="text-align: right;"><br /></div><i><div style="text-align: right;"><i>10:04</i> av Ben Lerner</div></i><div style="text-align: right;">Granta Books, 2015</div><div style="text-align: right;">Første gang publisert, 2014</div><div style="text-align: right;">Engelsk</div><div style="text-align: right;">245 sider</div><div style="text-align: right;">Pocket, kjøpt</div><div style="text-align: right;"><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html">1001 bøker</a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-59057867899790533492023-05-25T18:34:00.003+02:002023-05-25T22:43:26.125+02:00Dei vaksnes løgnaktige liv ~ Elena Ferrante<p style="text-align: left;">Fint gjensyn med Ferrante! Fra før har jeg lest <a href="https://birtviko.blogspot.com/2017/04/svikne-dagar-elena-ferrante.html"><i>Svikne dagar</i></a> og sett filmatiseringen av <i>Mi briljante venninne </i>(Napoli-kvartetten)<i>, </i>begge ble godt likt. <i>Dei vaksnes løgnaktige liv </i>nådde derimot ikke helt opp, men god lesing var det uansett. For meg har det vært en lykksalig følelse å få lest mer. Siden september har jeg slitt med long covid, og det verste har vært kraftig hodepine og utmattelse. Ute av stand til å verken lese eller gjøre noe av det som hører med til hverdagen. Nå endelig kjenner jeg at det løsner, og jeg er optimistisk med tanke på å bli helt frisk!</p><p><u><span style="color: #741b47;"></span></u></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><u><span style="color: #741b47;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtMdlRvnO4AR5U2D2tlRQImLf363bNlp84A1VU4uwvO7TFp4-4G9KEOHxrLShV7sQ_u2IfiCZFG7R-83eN4Vm0xnBNa4mslhp7_oEF3rO3n1ROIYsEzhnEBx0oU5Z7qJGzZQxhuMXBb6hoi3nCCg7fHV3hycRnIa62HvG05RZo-5tO35Sh7FDvsdc8wg/s865/Ferrante.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="865" data-original-width="556" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtMdlRvnO4AR5U2D2tlRQImLf363bNlp84A1VU4uwvO7TFp4-4G9KEOHxrLShV7sQ_u2IfiCZFG7R-83eN4Vm0xnBNa4mslhp7_oEF3rO3n1ROIYsEzhnEBx0oU5Z7qJGzZQxhuMXBb6hoi3nCCg7fHV3hycRnIa62HvG05RZo-5tO35Sh7FDvsdc8wg/w258-h400/Ferrante.jpg" width="258" /></a></span></u></div><u><span style="color: #741b47;"><br />Baksideteksten:</span></u><p></p><p></p><span style="color: #741b47;">Ungjenta og einebarnet Giovanna får livet snudd på hovudet den dagen ho overhøyrer far sin, som ho elskar så høgt, seie at han synest ho er stygg. Denne vesle augneblinken er starten på den første av mange oppdagingar Giovanna gjer, som får grunnmuren i den trygge heimen til å smuldre. Foreldra er ikkje dei ho trur dei er, og ho lærer på den harde måten kva det vil seie å vere vaksen.<br /><br />Elena Ferrante er ein av vår tids største forfattarar. Med Napoli-kvartetten gjekk ho tett på kvinners liv og vilkår i det 20. hundreåret og skildra vennskap på ein måte som manglar sidestykke i litteraturhistoria.<br /><br />I «Dei vaksnes løgnaktige liv» er handlinga lagd til eit middelklassemiljø i Napoli i 1990-åra. Ferrante legg opp til eit stort og tett familiedrama om oppvekst, identitet og klasse, om seksualitet, utruskap og kunsten å balansere sanning og løgn.</span><div><br /></div><div><br />Romanen åpner altså med at Giovanna en dag overhører faren si til moren at hun begynner å bli like stygg som sin søster. Før det var livet enkelt. En trygg barndom med foreldre som viste omsorg og øste av sine moderne overbevisninger. Men plutselig er det ikke slik lengre. Hun er tolv år og skoleresultatene er nedslående, sannsynligvis har det å gjøre med puberteten, men faren avfeier det og sammenligner henne med sin forhatte søster, Vittoria. For Giovanna er det et sjokk. Å være i denne berg- og dalbane- fasen av livet hvor den eneste trøsten er å vite at faren verdsetter absolutt alt ved henne, og så krasjer alt! Hun opplever at identiteten hennes omgjøres til en flokete smerte. Finnes det en tråd som kan nøstes opp til forsoning?</div><div><br /></div><div>Giovanna gjennomgår en prosess hvor hun får voksenlivet kastet på seg, og må finne sin egen vei. Det blir en litt heseblesende lesing å følge henne mot en gryende voksen kvinne. Hvordan navigerer man i dette landskapet? Ferrante er kjent for å skrive <a href="https://snl.no/Elena_Ferrante">fra et kvinneperspektiv</a> og <i>Dei vaksnes løgnaktige liv </i>diskuterer en jentes oppvekst, men også voksnes kvinners vilkår i en brytningstid hvor kjønnsrollemønstrene ble utfordret og hvilke konsekvenser det får for individet. Det er herlig å lese, men også sårt, særlig det at man får høre at alle dører er åpne, men opplever at det ikke er tilfelle. Giovanna får erfare at det i den trygge tilværelsen skjuler seg mye og på leiting etter sin egen identitet og sin egen vei opplever hun et følelsesmessig kaos. Hvem har vel ikke vært der! Skjønt, det er mye å forholde seg til, både for Giovanna og for leseren. Som <a href="https://www.vg.no/rampelys/bok/i/na50m5/blei-ofte-straffa-for-loegnene-mine">forfatteren selv sier</a>; "jeg har mistanke om at et stykke ungdomstid alltid dukker opp i alle bøker, i alt man forteller om, nettopp fordi denne tiden er full av lyn og tordenvær, storm og forlis." </div><div><br /></div><div>Elena Ferrante skriver godt og medrivende, og det fungerer ypperlig på nynorsk. Det er mange tema i boken, men først og fremst handler den om overgangen mellom barn/voksen og det å bli sett for den man er. Det er en vanskelig balansegang som jeg synes Ferrante formidler på en utmerket måte, selv om karakteren Giovanni til tider uttrykker seg vel modent for alderen. Romanen er i lengste laget, litt for mye av det gode rett og slett. Jeg mistet konsentrasjonen mot midten av boken på grunn av gjentakelser og lange passasjer med grubling og tankekjør. Men alt i alt en bok som er verdt å lese, og det er jo gjerne slik livet er :) </div><div><br /></div><div><br /></div><i></i><blockquote><i>Dei vaksnes løgnaktige liv </i>av Elena Ferrante<br />Originaltittel: <i>La vita bugiarda degli adulti</i>, 2019<br />Oversatt av Kristin Sørsdal<br />Det Norske Samlaget, 2020<br />Norsk, nynorsk<br />400 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-86220319645900171162023-05-10T20:34:00.003+02:002023-05-10T22:44:14.611+02:00The Master of Petersburg ~ J. M. Coetzee<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAosTLegZXzKP69EL_6eLZ9OjP4WE9p1DwkdCXckgpp_3gcLQN3ORW24ZN0SA7ct33sRgnGhIAkVYW5LOfprKNfSATvFtOo4noF_mDE2w9T5BGtJLaw0xVDr1_2TMsjLlXNwAHmV5doSndjU1iC7miKdfhAGnKema9Ddw_ONb_6n4sP9HN791zsLO4GA/s3684/The%20Master%20of%20Petersburg.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3684" data-original-width="2268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAosTLegZXzKP69EL_6eLZ9OjP4WE9p1DwkdCXckgpp_3gcLQN3ORW24ZN0SA7ct33sRgnGhIAkVYW5LOfprKNfSATvFtOo4noF_mDE2w9T5BGtJLaw0xVDr1_2TMsjLlXNwAHmV5doSndjU1iC7miKdfhAGnKema9Ddw_ONb_6n4sP9HN791zsLO4GA/s320/The%20Master%20of%20Petersburg.jpeg" width="197" /></a>Så er andre 1001-boken lest i år, og med mange spennende på listen kan jeg tilgi <i>The Master of Petersburg</i> for å være en smule søkt. Ja, rett og slett anstrengt og til tider fjern. Fjern i den forstand at den var litt vanskelig å få ordentlig tak på. Likevel, jeg likte boken. Den handler om Fjodor Dostojevskij og da er det ikke så rart at Coetzee har skrevet en såpass alvorstung roman, og en ganske annerledes bok enn de jeg tidligere har lest av ham. </p>En mann i slutten av førtiårene ankommer St. Petersburg i en hestedrosje. Det er høsten 1869 og mannen er Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij som har kommet for å hente tingene til sin nylig døde sønn, Pavel Alexandrovich Isaev, som har bodd i et leid rom hos Anna Sergeyevna Kolenkina i St. Petersburg. Pavel er egentlig sønnen til hans <a href="https://wiki.ubc.ca/Marya_Dmitrievna_Dostoevskaya">første kone</a> og som han har tatt seg ansvarsfullt av etter de giftet seg og siden etter hun døde. Dostojevskij er full av sorg, men også skyldfølelse. Han flytter inn på sønnens rom, tar på seg klærne hans, leser i dagboken hans og prøver å finne ut av dødsfallet. En digresjon: i virkeligheten døde ikke Pavel før i år 1900, så kanskje Coetzee fant at dette passet bra inn i denne fortellingen om Dostojevskij. Nå har det seg slik at jeg ikke har lest mye av Dostojevskij. Faktisk, når jeg tenker meg om, ingenting. Jeg har <i>Idioten</i> stående i bokhyllen, og jeg startet en gang på <i>Forbrytelse og straff</i>. Så før jeg åpnet permene til <i>The Master of Petersburg </i>gjorde jeg litt research for å forstå litt av intertekstualiteten i romanen. <div><br /></div><div>Jeg fant ut at det særlig er <i><a href="https://snl.no/De_besatte">De besatte</a></i> (utgitt i 1873), "en kritisk fremstilling av et knippe rådende ideologier i dikterens samtid" og en av Dostojevskijs mest kjente romaner, som Coetzee har brukt i <i>The Master of Petersburg</i>, og dette prøvde jeg å ha i bakhodet under lesingen. Men, uten å bli for opphengt i det, for jeg ville ha min egen opplevelse av boken. På mange måter er <i>The Master of Petersburg </i>en dialog med Dostojevskijs liv og arbeid, men boken er altså ikke biografisk korrekt. Det som er <a href="https://www.bokklubben.no/boeker/de-besatte-i-fjodor-dostojevskij/produkt.do?produktId=5820406">interessant med</a> Dostojevskij er at alle de store romanene hans kan sees på "som én fortelling, ett stort prosjekt, og <i>De besatte</i> kan leses som et nytt kapittel i verket han hadde skissert allerede som 18-åring: utforskningen av mennesket." <i>De besatte</i> er den mest politiske av Dostojevskijs romaner, som "har en undertone av religiøs diskusjon, brutt gjennom nihilismen, hvor han også viser "hvordan det går i praksis når man oppkaster seg til Gud"". Nihilismen var "en viktig politisk kraft i Russland på 1800-tallet da russiske nihilister hevdet at alle eksisterende sosio-økonomiske strukturer måtte ødelegges for at noe bedre skulle kunne oppstå." Og kanskje Coetzee med <i>The Master of Petersburg</i> får frem sin egen motstand mot nettopp nihilisme. </div><div><br /></div><div>Dette synes jeg ga nok bakgrunnsinformasjon til å lese <i>The Master of Petersburg</i>. Men kanskje kjedelig for deg å lese, så jeg skal heller si noe om min opplevelse av boken. Altså, Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij møter byråkratisk motstand hos politiet når han skal hente Pavlovs ting. Det viser seg at etterforskningslederen Maximov mener han har bevis for at Pavlov var involvert med revolusjonæren <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Sergey_Nechayev">Netsjajev</a>, som var med i nihilist-bevegelsen og kjent for å kjempe med alle tilgjengelige midler. Netsjajev er en sentral karakter i romanen og Dostojevskij møter ham ved flere anledninger. Underveis blir han bedre kjent med Anna Sergeyevna Kolenkina, ja rett og slett forelsket. Han sier til seg selv at sorgen gjør at han ikke vil reise hjem, men vet innerst inne at det er løgn. Etter hvert viser det seg at Pavel hadde en liste som Maximov hevder er navn på personer som skal myrdes, og slites mellom det som kommer fra og sin egen versjon. </div><div><br /></div><div>Når vi vet at Dostojevskijs karakterer ofte befinner seg "i en psykologisk spenning som utløser alle motstridende krefter i deres ubevisste sjelsliv," er det spennende å følge forfatterens (altså Dostojevskij) grubling over filosofiske spørsmål, og hvordan dette gjør ham temmelig desillusjonert. Selv om <i>The Master of Petersburg</i> til tider er langdryg, er den ikke kjedelig. Det er bare mye å ta inn og mye å tenke over. Slik jeg ser det, har Coetzee klart å få frem det Dostojevskijske ved å la Dostojevskij være hovedperson i sin egen roman, akkurat slik jeg forestiller meg en av hans romaner er.</div><div><br /></div><div>Vel verdt tiden!</div><div><br /></div><div><div></div><div></div><div></div><div><div><div><div><i></i><blockquote><i>The Master of Petersburg</i> av J. M. Coetzee<br />Vintage, 2004<div>Første gang publisert, 1994<br />Engelsk<br />250 sider<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html">1001 bøker</a></div></blockquote><div><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html"></a></div></div></div></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-76245108640676756432023-04-17T22:55:00.003+02:002023-04-17T23:05:37.066+02:00Surfacing ~ Margaret Atwood<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ5N_6O_n0u_UkFaAsb3oKMGyD7Kd7rnoK9nWbxu6_Tv13pVOu1Gl6SAh9fi2PmBySPq3UHqwlPf4lr9xgUoxLQGNcClJpv5PHxs8bFWlhjyoIzAtpbpIwQZytZqXWWBJVfTeAe4THpR_-y9R-TOhA-YIu3zSf6jlwb_jHBm9qCQBVrvbCsAsPfNeKOw/s2991/surfacing.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2991" data-original-width="2075" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ5N_6O_n0u_UkFaAsb3oKMGyD7Kd7rnoK9nWbxu6_Tv13pVOu1Gl6SAh9fi2PmBySPq3UHqwlPf4lr9xgUoxLQGNcClJpv5PHxs8bFWlhjyoIzAtpbpIwQZytZqXWWBJVfTeAe4THpR_-y9R-TOhA-YIu3zSf6jlwb_jHBm9qCQBVrvbCsAsPfNeKOw/s320/surfacing.jpeg" width="222" /></a></div><i>Surfacing</i> er Atwoods andre roman, utgitt i 1972, og handler om en ung kvinne som drar for å lete etter sin far på en fjerntliggende øy nord i Quebec. Det er her hun har vokst opp sammen med sine foreldre og en eldre bror. Moren og broren er døde, og faren har nå forsvunnet på mystisk vis. I denne boken kan jeg se at allerede i Atwoods tidlige forfatterskap finnes hennes særegne måte å flette inn opplysninger i teksten uten å gi det til leseren kronologisk eller i tydelige formuleringer, men lar det dukke opp i opplevelser og tanker som (den ikke navngitte) kvinnen i <i>Surfacing</i> har. Dette gir en ekstra dybde i lesingen, noe jeg liker godt.<div><br /></div><div>Sammen med kjæresten, Joe, og to venner, ekteparet Anna og David, drar hun fra byen til barndomshuset i ødemarken hvor hun gjenopplever hendelser og følelser mens hun forsøker å finne spor etter faren. Etter hvert innhentes hun av fortiden som hun iherdig har forsøkt å holde på avstand. </div><div><br /></div><div>Men det er lenge siden hun har vært der, ingenting er som det var og hun husker ikke en gang veien ordentlig. En stund har hun rett og slett lyst til å snu. Hun liker følgesvennene, men de kommer ikke til å forstå hvis hun forteller om familien sin. Om barndommen. Det ville gjort dem brydd hvis hun fortalte årsaken til reisen. </div><div><br /></div><div>Det er juli og varmt. Jeg liker godt stemningen, og det som kommer frem i tankene hennes. Om hva som har vært medvirkende til at hun dro og ikke ønsket å returnere. Men det er ikke alltid hun kan stole på sine egne minner. Som det <a href="https://birtviko.blogspot.com/2022/01/jente-1983-linn-ullmann.html">Linn Ullmann sier om</a> fortellingen om våre egne historier så er hukommelsen en viktig kilde, men den er ikke til å stole på. </div><div></div><blockquote><div>I have to be more careful about my memories. I have to be sure they're my own and not the memories of other people telling me what I felt, how I acted, what I said.</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div>Letingen etter faren blir mer en leting etter seg selv. Hun har undertrykt barndommen og fortiden fra hjemstedet, men tar nå mer og mer avstand fra samfunnet hun har prøvd å innordne seg i og det er dette hun slites mellom. Måten Atwood linker tittelen til opplevelsen av å leve akkurat i overflaten, holde seg flytende og at det kvinnen har med seg i "bagasjen" hele tiden har vært nedsenket og nå kommer opp til overflaten, er rett og slett en skikkelig god leseopplevelse! Heia Atwood!</div><div><br /></div><div>Margaret Atwood skriver ofte om kvinners liv og hvordan kvinner blir diskriminert, og i <i>Surfacing</i> kan man si at hennes ikke-navngitte hovedperson står for kvinner generelt. Hun føler seg fremmedgjort, noe de fleste kvinner har opplevd, også i dagens samfunn. Boken ble utgitt i 1972 og mye av det som Atwood tar opp var mer fremtredende og kjentes sterkere for flere enn det gjør i dag. Heldigvis har vi kommet lengre. Men resultatet for hovedpersonen er psykose og tilbaketrekking fra verden rundt seg. </div><div><br /></div><div>Romanen tar opp et viktig tema, nemlig at dypene som finnes under overflaten er nødvendige å utforske for å bli kjent med og leve i balanse med seg selv. Uten å avsløre for mye, vil jeg nevne at hovedpersonen tar et oppgjør med sitt liv hvor fortiden har holdt henne fastlåst og gjør seg klar for et nytt kapittel i livet. Jeg gleder meg allerede til neste Atwood-bok!</div><div><p style="background-color: white;"><br /></p></div><br /><i></i><blockquote><i>Surfacing </i>av Margaret Atwood<br />Virago, 2022<br />Første gang publisert, 1972<br />Engelsk<br />251 sider<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker_31.html">1001 bøker</a></blockquote><a href="https://birtviko.blogspot.no/p/1001-bker.html"></a> Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-52255076359164653912023-04-09T16:57:00.005+02:002023-04-09T17:11:18.256+02:00The Toll House ~ Carly Reagon<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjScuxQms1DusH8m16cRI3im1jMMrvqdMwWTV-a9XQSDTBnSTK7CmnwsfrZ4RUvhphVhti4SLUttukgOEhMXqaliNIpj4Dp32ofbWAtWuEQ_OPaC20EPfZgdiqyE2Ng-uR_AZh9sQiXMbYP7CMqNMXmDn_2NJJHYALFB2fMn0Mnhvjt7LDTdhyGJt2m7g/s3013/The%20Toll%20House.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3013" data-original-width="2032" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjScuxQms1DusH8m16cRI3im1jMMrvqdMwWTV-a9XQSDTBnSTK7CmnwsfrZ4RUvhphVhti4SLUttukgOEhMXqaliNIpj4Dp32ofbWAtWuEQ_OPaC20EPfZgdiqyE2Ng-uR_AZh9sQiXMbYP7CMqNMXmDn_2NJJHYALFB2fMn0Mnhvjt7LDTdhyGJt2m7g/s320/The%20Toll%20House.jpeg" width="216" /></a></p><a href="http://ibokhylla.blogspot.com/">Ina</a> og jeg fortsetter å lese sammen og denne gangen falt valget på grøsseren <i>The Toll House</i> skrevet av Carly Reagon. Forfatteren bor i Wales og arbeider som universitetslektor på Cardiff University, og etter å ha gjennomført et seks måneders kurs ved Curtis Brown Creative ble hun kortlistet i 2019 for <a href="https://www.lucy.cam.ac.uk/fictionprize">the Lucy Cavendish College Fiction Prize</a>. <p></p><p>Carly Reagon har alltid likt spøkelseshistorier og ønsket å skrive en selv. Resultatet er <i>The Toll House</i>, som<a href="https://www.curtisbrowncreative.co.uk/blog/carly-reagon-author-interview"><i> </i>er inspirert av</a> en bomstasjon i hennes lokale museum og en dødsmaske som hun tilfeldig kom over på et skrivekurs. </p><p><u><span style="color: #9e0d0d;">Fra smussomslaget: </span></u></p><span style="color: #9e0d0d;">A house with history. That's how the estate agent described the old toll house on the edge of the town. For Kelda it's the perfect rural home for her young son Dylan after a difficult few years.<br /><br />But when Kelda finds a death mask concealed behind one of the walls, everything changes. Inexplicable things happen in the house, Kelda cannot shake the feeling of being watched and Dylan is plagued by nightmares, convinced he can see figures in his room. As Dylan's behaviour becomes increasingly challenging, Kelda seeks answers in the house's mysterious past. But she's running out of time.<br /><br /><b>Because something has awoken.<br /><br />And now it won't rest . . .</b></span><br /><br />Handlingen har to ulike tidslinjer, og starter med at Kelda og sin seksårige sønn Dylan flytter inn i et hus som på 1800-tallet var en bomstasjon. Og ja, huset har en historie og de er ikke alene der. Dylan er redd og vil ikke sove på rommet sitt på grunn av det Kelda tenker er mareritt, og som hun prøver å berolige han med, men han sier han har vært våken og at han har sett en kvinne. Den andre tidslinjen strekker seg over to år, og gir oss innblikk i hendelser som fant sted i årene 1863 og 1864 da huset fungerte som bomstasjon. Det virker som en nydelig kjærlighet mellom to mennesker som elsket hverandre, men det er kun fra jeg-perspektivet som fortelles. <div><br /></div><div>Kelda sliter med dårlig samvittighet for at hun har liten tid til sønnen, at han må skifte sted og få nye venner. Etter hvert merker hun også at noe er merkelig i huset. Det er en følelse av å bli iakttatt, og hun prøver å finne ut hva som kan ha skjedd i huset. <div><br /></div><div></div><blockquote><div>The feeling grew stronger. Not just a feeling, a presence. There was someone here [...]. Someone who wanted her, who wouldn't let her go. Inexplicably, she began to cry. She felt sorrow like she'd never felt before, like all the bad things that had ever happened to her rolled into one.</div><div style="text-align: right;">s. 106</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div>Hva er det som lurer innenfor husets vegger? Historien beveger seg i sakte tempo, noe som gir en snikende stemning og vekslingen mellom tidslinjene gjør lesingen mer spennende på en nervepirrende måte. Andre karakterer bidrar til troverdighet i historien, både i det at noen er skeptiske mens andre har et åpent sinn. Uten å røpe mer av historien, for den må leses for å få atmosfæren under huden, må jeg likevel si at vendepunktet som kommer mot slutten er overraskende. </div><div><br /></div><div>Absolutt en bok jeg anbefaler! Det grøssende elementet er et godt plot, og samtidig synes jeg nærheten til hovedkarakteren er positivt. Også det at Keldas hverdagslige utfordringer tilsynelatende gir henne en følelse av at hjernen spiller henne et puss, samt at hun kommer nærmere de menneskene hun har behov for å ha tett. Godt sammenvevd! </div><div><br /></div><div>Inas innlegg kan du lese <a href="http://ibokhylla.blogspot.com/2023/04/the-toll-house-av-carly-reagon.html">her</a> :)</div><div><div><div><br /></div><div><br /><i></i><blockquote><i>The Toll House</i> av Carly Reagon<br />Sphere, 2022<br />Engelsk<br />341 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote><p><br /></p></div></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-20495583403842023902023-02-03T18:24:00.013+01:002023-11-20T20:55:48.873+01:00Lest 2023<p></p><ol><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/01/arene-annie-ernaux.html">Årene</a></i> av Annie Ernaux</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/04/the-toll-house-carly-reagon.html">The Toll House</a></i> av Carly Reagon</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/04/surfacing-margaret-atwood.html">Surfacing</a></i> av Margaret Atwood</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/05/the-master-of-petersburg-j-m-coetzee.html">The Master of Petersburg</a></i> av J. M. Coetzee</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/05/dei-vaksnes-lgnaktige-liv-elena-ferrante.html">Dei vaksnes løgnaktige liv</a></i> av Elena Ferrante</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/08/1004-ben-lerner.html">10:04</a></i> av Ben Lerner</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/08/litterr-salong-brit-bilden.html">Litterær salong</a></i> av Brit Bildøen</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/09/brd-og-melk-karolina-ramqvist.html">Brød og melk</a></i> av Karolina Ramqvist</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/09/hvis-det-skulle-komme-et-menneskeen-dag.html">Hvis det skulle komme et menneske</a></i> av Thomas Korsgaard</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/09/hvis-det-skulle-komme-et-menneskeen-dag.html">En dag vil vi le av det</a></i> av Thomas Korsgaard</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/09/the-crooked-thing-mary-macdonald.html">The Crooked Thing</a></i> av Mary MacDonald</li><li><i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2023/09/a-girl-is-half-formed-thing-eimear.html">A Girl is a Half-formed Thing</a></i> av Eimear McBride</li></ol>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-27868419435813083732023-01-25T11:30:00.002+01:002023-01-25T16:50:59.409+01:00Årene ~ Annie Ernaux<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrwsRXVbxwz1qn_PW2PQ1WWk4hx9UcUlZ-gDca_RlSFyydMEkvg9DK2_4XVOe1uyutrC9Xksc_sAEyW_SIOUeMk42u_ci2m6lPLRrThkvNvtvTNBMIlnHmiqFCIwutsNJ4oDCAfN7TZFin0bU8OUOtCt41pWRmwIh5BOC9kSKWb227AOJ713bTvk0iGg/s2492/%C3%85rene%20Annie%20Ernaux.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: right;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrwsRXVbxwz1qn_PW2PQ1WWk4hx9UcUlZ-gDca_RlSFyydMEkvg9DK2_4XVOe1uyutrC9Xksc_sAEyW_SIOUeMk42u_ci2m6lPLRrThkvNvtvTNBMIlnHmiqFCIwutsNJ4oDCAfN7TZFin0bU8OUOtCt41pWRmwIh5BOC9kSKWb227AOJ713bTvk0iGg/s320/%C3%85rene%20Annie%20Ernaux.jpg" width="205" /></a></p><blockquote><p style="text-align: right;">Ja, vi blir glemt. Livet er nå en gang slik, det er ikke noe å gjøre ved det. Alt vi synes er viktig og betydningsfullt, det vil bli glemt. Eller, etter en stund, så synes vi ikke at det er så viktig lenger. Det er underlig å tenke på at vi ikke vet hva som i fremtiden vil bli regnet for viktig og betydningsfullt, eller smått og latterlig. [...] Og vår tilværelse, alt dette som vi er så opptatt av, vil kanskje i fremtiden bli betraktet som et underlig, dumt og urent liv, kanskje til og med syndig. </p><p style="text-align: right;">Anton Tsjekhov </p><p></p></blockquote><p style="text-align: right;"><br /></p>Dette er ett av to epigrafer i <i>Årene</i>, og som jeg synes oppsummerer boken på en god måte sammen med innledningen "alle bildene vil forsvinne." Annie <span style="text-align: right;">Ernaux</span><span style="color: #38761d; text-align: right;"> </span>har bygget opp boken med nettopp bilder. Bilder av seg selv etter hvert som årene går, og fyller på med minner og erindringer hun bærer med seg. <div><br /></div><div>Virkelig en fascinerende bok! Jeg liker utrolig godt måten hun skaper en sammenheng fra årene 1941 til 2006, fra sine første minner til hun som sekstifemåring avslutter med å reflektere over selve boken; skrivingen, formen, ønsket om "å gripe lyset som strømmer over ansikter som er blitt usynlige, over duker fulle av svunnen mat, et lys som allerede fantes i fortellingene fra barndommens søndager, og som ikke har sluttet å falle på ting så snart de er opplevd, et fortidig lys." Ønsket om "å bevare noe fra den tiden der vi aldri mer skal finnes."</div><div><br /></div><div>Og det synes jeg hun har klart. Det at hun i starten forteller om hvordan det var å høre om etterkrigstiden under de endeløse måltidene på høytidsdagene, en tid som var før "oss" barna og selv om de (barna) ikke hadde tålmodighet til å høre på, fikk de likevel med seg "brokker av den andre store fortellingen, som var flettet inn i fortellingen om krigen: historien om slekten vår."</div><div><br /></div><div>Når <span style="text-align: right;">Ernaux skal fortelle sin egen historie, fletter fortsetter hun på de to store fortellingene, men da sin egen samtid og sin egen rolle. </span>Det er skikkelig engasjerende! Og hun bruker ikke <i>jeg</i>, men <i>vi</i>, "som om hun, i sin tur, skapte fortellingen om tiden som var før." Ikke minst liker jeg hennes refleksjoner rundt det å være kvinne, og hvordan hun i takt med samfunnsendringene både utvikler nye perspektiver og ser verdien av det som har vært. Skrivestilen med oppramsinger over flere sider og fotografier som utgangspunkt for minner bidrar til at fortellingen om hennes liv blir personlig, men samtidig distansert slik at det som skjer i samfunnet etter hvert som årene går oppleves som påvirkninger på henne som person og på andre, nemlig "vi". <span style="text-align: right;">Ernaux har selv kalt <i>Årene</i> "en upersonlig selvbiografi,"</span> og Sandra Lillebø skriver i etterordet at de underliggende spørsmålene er mange: Hvordan former bildene vi bærer med oss, historien og tingenes historie? Hva skjer med tingene som ingen lenger ser? Og hvordan finnes verden uavhengig av vår bevissthet om den? </div><div> </div><div>Boken anbefales varmt, det er utrolig at jeg ikke har lest noe av Annie Ernaux tidligere! <a href="https://tinesundal.blogspot.com/">Tine</a> leste flere bøker av <a href="https://tinesundal.blogspot.com/2022/12/voldens-historie-av-edouard-louis.html">Èdouard Louis</a> for en stund siden, og i kommentarfeltet på <i><a href="https://tinesundal.blogspot.com/2022/12/en-kvinnes-frigjring-av-edouard-louis.html#comment-form">En kvinnes frigjøring</a></i> ble det nevnt at han hadde Ernaux som litterært forbilde. Han har for øvrig sagt at <i>Årene</i> er et av de viktigste verkene i fransk litteratur, så det er ingen grunn til å vente med å lese dem.</div><div><br /></div><div><br /><br /><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;"><u>Fra forlaget:</u></span></div><div style="text-align: right;"><br /></div><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;">Annie Ernaux ble født i 1940. Hun debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974 og har skrevet en lang rekke bøker siden det. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner der hun utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving, samtidig som hun alltid er politisk og opptatt av kjønn og klasse. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over.</span></div><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;"><br /></span></div><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;">Annie Ernaux er en av Frankrikes viktigste forfattere. </span></div><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;">I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur.</span></div><div style="text-align: right;"><span style="color: #38761d;"><br /></span></div><br /><i></i><blockquote><i>Årene</i> av Annie Ernaux<br />Originaltittel: Les années, 2008<br />Oversatt fra fransk av Henninge Margrethe Solberg<br />Gyldendal, 2020 (min utgave, 2022)<br />Norsk, bokmål<br />249 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-17594390776234839522022-12-31T19:30:00.001+01:002022-12-31T19:30:00.162+01:00Menn vi høstet ~ Jesmyn Ward<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlyR9hBExRd_P7jXzpmMNHyuVaBnMphDfYDUoL-ziq9nxE-Ndx73Boy__V2rFWsP0nrT-x27yfmCTC4RfJImWxSN5VL7BcaORijvxDLr2xa2TZx9h_hXUEW0q6CHUNH7t0x-JM1xp-zGIjt7y7oNbMqQq3Ctxy3BCWh6ftqFv2xMBJdqWtJ2Wfhj8Leg/s1211/Menn%20vi%20h%C3%B8stet.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1211" data-original-width="768" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlyR9hBExRd_P7jXzpmMNHyuVaBnMphDfYDUoL-ziq9nxE-Ndx73Boy__V2rFWsP0nrT-x27yfmCTC4RfJImWxSN5VL7BcaORijvxDLr2xa2TZx9h_hXUEW0q6CHUNH7t0x-JM1xp-zGIjt7y7oNbMqQq3Ctxy3BCWh6ftqFv2xMBJdqWtJ2Wfhj8Leg/s320/Menn%20vi%20h%C3%B8stet.jpg" width="203" /></a><i>Menn vi høstet </i>er historien om fem unge menn som altfor tidlig dør, deriblant broren, Joshua, som boken er dedisert til. Men det er også Jesmyn Wards egen historie, familiens historie og historien til lokalsamfunnet hennes. Hun begynte å skrive boken som en sorgprosess for å kunne forstå hvorfor broren døde mens hun selv lever, og sier at det å fortelle denne historien, er det vanskeligste hun noensinne har gjort. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet og oppløste relasjoner er hovedingrediensene i svaret hun kommer frem til.</p><p>Ward vokste opp i Mississippi som eldst av fire søsken. Fra før har jeg lest <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2018/03/sing-unburied-sing-jesmyn-ward.html">Sing, Unburied, Sing</a> </i>som også utspiller seg i Mississippi. Dette er en hjerteskjærende historie, men håp skimtes i alt det tragiske. Finnes det håp også for de som lever på skyggesiden av den amerikanske drømmen? Ward gir leseren godt innblikk i hvordan det er å være fattig og svart i Sørstatene. "De kvitter seg med oss," var ikke uvanlig å si i omgangskretsen. Men hvem er <i>de</i>, undrer Ward. De fem unge mennene dør av ulike årsaker. Overdose, bilulykker, selvmord, skutt. </p><blockquote>Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til dem jeg har mistet, og min egne historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.</blockquote><div><br /></div><div>Jesmyn Ward ble født i 1977, og ble den første i familien som tok høyere utdannelse. Forholdet mellom foreldrene var turbulent, samtidig gjentar historien seg ved at moren skjønner at hennes egen historie vil bli lik sin mors og faren som forlater familien gang på gang. Ward sier at det er systemisk, "drevet frem av endemisk fattigdom." Rollen som far og ektemann er vanskelig, og for kvinnene er familien deres byrde å bære." På et tidspunkt går det opp for Jesmyn og broren hva det betydde å være kvinne (arbeidende, sur, full av bekymringer) og mann (forbitret, sint, å ønske at livet var alt annet enn det var). Etter skilsmissen fant moren seg arbeid som hushjelp for en velstående hvit familie, og selv om hun nødig vil ta i mot hjelp fra andre takker hun ja da de tilbyr å betale for Jesmyns skolegang. Slik får hun tatt en utdanning som ville vært svært vanskelig uten denne hjelpen.</div><div><br /></div><div>Å lese <i>Menn vi høstet</i> er foruroligende, men som i <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2018/03/sing-unburied-sing-jesmyn-ward.html">Sing, Unburied, Sing</a> </i>må det vel være håp også her? Skjønt, statistikken som Ward presenterer er dyster. Omtrent 35% av svarte i Mississippi lever under fattigdomsgrensen, "arven som avler fortvilelse og selvhat henger over menneskene i generasjon etter generasjon". Håpet kan ligge i det som Ward sier i slutten av boken der hun trekker tråder fra barndommens tanker om arven fra moren om at "det å være uønsket og forlatt og forfulgt var en fattig, svart sørstatskvinnes arv" til nå som voksen å se denne arven med nye øyne. Hvordan "en mor lærer datteren sin å vise mot, ha styrke, være motstandsdyktig, åpne øynene for det som er, og å få noe ut av det." Dette håper Jesmyn Ward å bringe videre til sine egne barn.</div><div><br /></div><div>Anbefales!</div><div><br /></div><div>Godt nytt år til alle bokelskere :) </div><div></div><div><span face=""NRK Sans Variable", "Helvetica Neue", Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #061629; font-size: 18px; font-weight: 640; letter-spacing: 0.01em;"><br /></span></div><div><br /></div><i></i><blockquote><i>Menn vi høstet</i> av Jesmyn Ward<br />Originaltittel: Men We Reaped, 2013<div>Oversatt fra engelsk av Bente Klinge<br />Aschehoug, 2021<br />Norsk, bokmål<br />266 sider<br />Innbundet, kjøpt</div></blockquote><div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-48052027635890167462022-12-31T13:52:00.009+01:002022-12-31T13:57:16.203+01:00Agnes Grey ~ Anne Brontë<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT0E_JEJsFIJOA16k7brAZTRFo0IkR_AwoYsO9cbPsDClYq-YJJ1P1lq1Qklc0X1vTX5w6E89avFAOetxgtTyPvBApRGDez5x60yZ9jl3ZVivMA282ZFrDO0AifmqOD49QDhp_8mxCMvhnZaPzU0JWO-B6rb3F8m9qi9VsuuUgfxI_vHeYiKiEnMvlmQ/s3157/Agnes%20Grey.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3157" data-original-width="2065" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT0E_JEJsFIJOA16k7brAZTRFo0IkR_AwoYsO9cbPsDClYq-YJJ1P1lq1Qklc0X1vTX5w6E89avFAOetxgtTyPvBApRGDez5x60yZ9jl3ZVivMA282ZFrDO0AifmqOD49QDhp_8mxCMvhnZaPzU0JWO-B6rb3F8m9qi9VsuuUgfxI_vHeYiKiEnMvlmQ/s320/Agnes%20Grey.jpeg" width="209" /></a></div>Endelig har jeg lest Anne Brontës roman som er basert på hennes egne erfaringer som guvernante, og som Charlottes <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/05/jane-eyre-charlotte-bronte.html">Jane Eyre</a></i>, viser også <i>Agens Grey</i> hvilken vanskelig situasjon en guvernante hadde. Anne var den yngste av <a href="https://birtviko.blogspot.com/2017/11/hvorfor-blir-vi-aldri-ferdig-med-bronte.html">Brontë-søstrene</a>, og boken er hennes første, utgitt i 1847. Året etter kom <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/The%20Tenant%20of%20Wildfell%20Hall">The Tenant of Wildfell Hall</a></i>, som regnes for å være en av de første feministiske romaner. Å undervise var en av de få alternativene en fattig utdannet kvinne hadde for å forsørge seg selv på den tiden, og Anne begynte å arbeide som guvernante da hun var 19 år.<p></p><p>De første setningene i romanen sier mye: <i>All true histories contain insturction; though, in some, the treasure may be hard to find, and when found, so trivial in quantity that the dry, shrivelled kernel scarely compensates for the trouble of cracking the nut. Whether this be the case with my history or not, I am hardly competent to judge; I somtimes think it might prove useful to some, and entertaining to others, but the world may judge for itself: shielded by my own obscurity, and by the lapse of years, and a few fictitious names, I do not fear to venture, and will candidly lay before the public what I would not disclose to the most intimate friend.</i></p><p>Agnes vokser opp sammen med sine foreldre og en eldre søster i en landsbygd nord i England. Søstrene lever et skjermet liv med svært lite omgang med andre mennesker. Faren er prest, og familien har det komfortabelt, men ikke mer. Moren kommer fra en velstående familie og er utdannet, så hun tar seg av døtrenes opplæring og utdanning. Søstrene Brontë fikk også mesteparten av sin utdanning hjemme, med unntak av korte opphold på skole. Faren forsøker å øke inntektene, men investeringene går tapt. For å hjelpe til, bestemmer Agnes seg for å finne arbeid som guvernante og får en stilling hos familien Bloomfield. Det blir en verre opplevelse enn hun hadde tenkt. Barna er bortskjemte og det Agnes gjør blir hele tiden kritisert. Ved hjelp fra moren får hun en ny stilling, denne gangen hos familien Murray. Her er forholdene bedre, men samtidig blir hun som guvernante ignorert og undervurdert. Hun er skvist mellom alle stoler, for hvilken status har en guvernante egentlig? Det kommer an på hvordan familien definerer den. Agnes har lite tid for seg selv for utover å undervise i fag, forventes det at hun også lærer barna hvordan de skal oppføre seg, noe som er vanskelig siden hun ikke har en tydelig autoritet. Men hos familien Murray får hun likevel en smule innflytelse fordi hun er likefrem og har et visst handlingsrom. Hun møter Mr. Edward Weston som hun får varme følelser for, men da han får arbeid et annet sted, sørger hun over at de ikke vil sees igjen. Etter at faren dør, åpner hun en skole for unge jenter sammen med moren, og finner glede og lykke i livet, spesielt etter at Mr. Edward Weston oppsøker henne og de gifter seg.</p><p>Anne Brontë skriver meget godt, det er en fryd å lese! <i>Agnes Grey</i> gir som nevnt innsikt i hvilken situasjon en guvernanter er i, og er i så måte en kritikk av datidens samfunnsstruktur på flere måter. Kvinners stilling er mest vektlagt, enten man er fattig eller rik. Når det gjelder ekteskapet har faktisk de mindre bemidlede større anledning til å velge partner. De velstående har status, arv og posisjon å tenke på, og selv om døtrene kan påvirke valg av ektemann vet de at de har tunge forventninger hengende over seg. I <i>Agnes Grey</i> ironiserer Anne Brontë over nettopp dette, og hva det gjør jenter og unge kvinner til i det de blir instruert i sine roller, noe <a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/Det%20annet%20kj%C3%B8nn">Simone de Beauvoir</a> senere skulle formulere i sine to hovedtanker, nemlig at man ikke fødes som kvinne, man blir det, og at kvinners oppdragelse påtvinger dem “kvinnelighet”. Men Anne Brontë tar også opp hvordan overklassen er medvirkende til å bryte ned sosiale verdier</p><p>Gjennom romanen er det flere likheter til <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/05/jane-eyre-charlotte-bronte.html">Jane Eyre</a></i>, eller egentlig mer det at det sees at søstrene deler mange like oppfatninger, ideer og verdier. Men romanene er ikke like, for <i>Agnes Grey</i> drives ikke fremover på samme måte som plottet i <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/05/jane-eyre-charlotte-bronte.html">Jane Eyre</a>.</i> Både <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/05/jane-eyre-charlotte-bronte.html">Jane Eyre</a></i> og <i>Wuthering Heights</i> ble mer populære enn <i>Agnes Grey</i>, kanskje fordi sistnevnte ble overskygget av de dramatiske elementene i de to andre. Jeg liker <i>Agnes Grey</i> bedre, samt <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/search/label/The%20Tenant%20of%20Wildfell%20Hall">The Tenant of Wildfell Hall</a></i>, nettopp fordi disse bøkene ikke inneholder de dramatiske hendelsene, men følger en ordinær kvinne i hennes ordinære liv. </p><p><br /></p><i></i><blockquote><i>Agnes Grey</i> av Anne Brontë<br />CWR Publishing Limited (Collector's Library), 2007<br />605 sider<br />Engelsk<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/1001-bker.html">1001 bøker</a></blockquote>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-21317823836132679402022-12-26T13:51:00.002+01:002022-12-26T13:52:25.048+01:00Løpe ulv ~ Karin Ekman<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGHGHIO7egYF5kwNplCQS2HxN4lEwQpP6ASvffg7nYDlx5drrNjy0xcW4o4yzuvgaZe16K5eSMUTd6dOo-eY1PyFPkDRh19NHA6bs2pa6rjR9kp-UePTdgEE8lIhNU_fjrXhCWJYqtIKKel3pk0RL4EtTkOScOSck4EVZB8AIpA_pTIaWbkYnF_T5IsQ/s2421/L%C3%B8pe%20ulv.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2421" data-original-width="1535" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGHGHIO7egYF5kwNplCQS2HxN4lEwQpP6ASvffg7nYDlx5drrNjy0xcW4o4yzuvgaZe16K5eSMUTd6dOo-eY1PyFPkDRh19NHA6bs2pa6rjR9kp-UePTdgEE8lIhNU_fjrXhCWJYqtIKKel3pk0RL4EtTkOScOSck4EVZB8AIpA_pTIaWbkYnF_T5IsQ/s320/L%C3%B8pe%20ulv.jpg" width="203" /></a><i>Løpe ulv</i> har fått enormt gode omtaler og blitt nominert til og fått flere gjeve priser. Men jeg er litt skuffet. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til Ekmans første roman på ti år, men fant ikke den Ekmanske magien som jeg hadde gledet meg til. Boken har jeg lest sammen med Ina, og hennes anmeldelse kan du lese <a href="http://ibokhylla.blogspot.com/2022/12/lpe-ulv-av-kerstin-ekman-noe-smatamt.html">her</a>.</p><div>Fra <a href="https://aschehoug.no/lope-ulv-1">forlaget</a>:</div><div><p><span style="color: #45818e;">Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda.</span></p><span style="color: #45818e;">Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.</span></div><div><br /></div><div>Hvis jeg ser på de rosende anmeldelsene som presenteres på forlagets side, stemmer de ikke helt overens med min egen oppfatning. Ja, det er en velskrevet, engasjerende og spennende fortelling. Ja, det er nydelige beskrivelser av naturen. Ja, det er flott å komme tett på relasjonen mellom menneske, skog og rovdyr. Likevel kjenner jeg ikke duften av naturen stige opp fra sidene. Jeg ser ikke naturen med nye øyne, eller at naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå. Det dype og eksistensielle som Ekman er så god på glimrer med sitt fravær, og slutten er langt fra å være overrumplende.</div><div><br /></div><div>Når det er sagt så likte jeg denne korte romanen, og skildringene av naturen <i>er</i> virkelig fine, som når Ulf møter ulven og gjør sine betraktninger omkring dette flotte dyret og ikke minst opplevelsen av at tiden opphørte. Alt romanen ikke er, det er greit. Den trenger ikke å være et mesterverk for å ha noe viktig å si, nemlig viktigheten av å stoppe opp og tenke over naturens betydning for vår eksistens her på jorden. For opplevelsen med ulven fører med seg så mye mer, både det at Ulf får mer selvinnsikt og hans horisont begynner å strekker seg lengre utover. Men også lokalsamfunnet merker tidens endringer. Noen endringer prøver Ulf å gi et lite dytt, mer eller mindre off the record. </div><div><br /></div>Jeg leste <a href="https://www.kortreistelesetips.no/livet/lope-ulv-kerstin-ekman/">et sted</a> at "løpe ulv" er et uttrykk som i gamle sagn brukes om menn som blir forvandlet til ulv og lever med dem, før de vender tilbake til hverdagslivet som menneske igjen, men merket for livet, ved at den ene hånden er formet til klo. Det er nettopp det Ulf gjør, han løper ulv. Han identifiserer seg med ulven, han ser den slik han aldri har sett ulv tidligere, og ser den i sammenheng med omgivelsene. Selvransakelsen gir ham nye perspektiver på sammenhengene mellom dyr, natur og mennesket.<div><br /></div><div>Lesingen av <i>Løpe ulv</i> har vært inspirerende med tanke på mine egne erfaringer med å ferdes i naturen og mitt ønske om å bevare den. Blant annet har jeg de siste årene fått åpnet øynene for det å <i>se</i> på en helt annen måte enn tidligere da jeg løp fra fjelltopp til fjelltopp. Naturen er i ubalanse, og det er dette Ekman forteller oss med denne boken. <a href="https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/bgXL7d/doedstallene-stiger-i-usa-en-krise-av-episke-proporsjoner">Vi er i krig med moder jord</a>, som guvernøren i New York kaller det. Det er på tide å slutte med å ture frem i samme spor. Isbreene smelter, dyrearter forsvinner, været er mer ekstremt. Å lese <i>Løpe ulv </i>med dette i tankene fikk meg til å tenke på <a href="https://birtviko.blogspot.com/2019/01/the-overstory-richard-powers.html" style="font-style: italic;">The Overstory</a><i>, </i>som er et forsvar for skogene, og sitatet: “The best arguments in the world won't change a person's mind. The only thing that can do that is a good story."</div><div><br /></div><div>Nå skal jeg ut på tur i skogen, lage bål og drikke varm te. Jeg skal nikke til trærne og fuglene, og si til dem: "Ha en gledelig juletid!"</div><div><br /><div><br /></div><div><p><i></i></p><blockquote><i>Løpe ulv</i> av Karin Ekman<br />Originaltittel:<i> Löpa varg</i>, 2021<br />Oversatt fra svensk av Bodil Engen <br />Aschehoug, 2022<br />Norsk, bokmål<br />177 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote><p></p><div><p></p></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-5504789497524527442022-11-13T11:26:00.004+01:002022-11-13T11:28:29.753+01:00The Heart of Redness ~ Zakes Mda<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKjNVANPCqAktE02m4vkjXptxhCskgjhvW7s3i2iCha0Gyk7BVZm2Kfav-ehVpa8G5XgNDz5_vdr4IFAiLU-PPDXDL1dzyTAG4cO1Pk2aBHK2lyP9Gni2Ex_Az2tX1kPCSrsX2s-GVW0MnA2orjBFJxbr9w2PzA9G7yqHylr0TKHNmU47BJelzA2MebQ/s4032/20220911_165757-01.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="2268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKjNVANPCqAktE02m4vkjXptxhCskgjhvW7s3i2iCha0Gyk7BVZm2Kfav-ehVpa8G5XgNDz5_vdr4IFAiLU-PPDXDL1dzyTAG4cO1Pk2aBHK2lyP9Gni2Ex_Az2tX1kPCSrsX2s-GVW0MnA2orjBFJxbr9w2PzA9G7yqHylr0TKHNmU47BJelzA2MebQ/w200-h320/20220911_165757-01.jpeg" width="200" /></a><i>The Heart of Redness</i> har jeg lest i forbindelse med<a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html"> lesesirkelen 1001-bøker</a>. Zakes Mda er en sørafrikansk forfatter, akademiker og maler som, ifølge <a href="https://snl.no/Zakes_Mda">snl</a>, har arbeidet innenfor mange sjangere. Han er mest kjent som romanforfatter og romanene karakteriseres som magisk realisme, "der han ofte tar utgangspunkt i konkrete historiske hendelser som han så bearbeider for å vise sammenhengen mellom historie og samtid og hvordan historien til Sør-Afrikas mange kulturer står i konflikt med og gjensidig avhengighet til hverandre."</p><p>Romanen minner litt om <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2021/12/petals-of-blood-ngugi-wa-thiongo.html">Petals of Blood</a></i>, som tar for seg Kenyas historie, samt politiske tema som kapitalisme, korrupsjon, nykolonialisme og modernisering etter frigjøringen fra kolonimakten England, uten sammenligninger for øvrig. Men også <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2018/08/cry-beloved-country-alan-paton.html">Cry, the Beloved Country</a></i> (1948) ga meg bedre innsikt i sørafrikansk historie.</p><p>I <i>The Heart of Redness </i>blir vi kjent med hendelser fra det nittende århundre som følger menneskene inn i den nye tiden. Tenåringsjenten <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nongqawuse">Nongqawuse</a> fikk i 1856 et syn som førte til at xhosaene drepte kveget sitt. Dette fordi åndene skulle til gjengjeld kaste de britiske nybyggerne på sjøen, fylle opp kornlagrene og gi folket flottere og friskere kveg<span face="sans-serif" style="background-color: white; color: #202122; font-size: 14px;">. Men profetien </span>mislykkes og splittet xhosaene i to grupperinger; Believers og Unbelievers. Nå er det 150 år senere, og de to gruppene er fremdeles i konflikt med hverandre. </p><div class="separator"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4_ZSpn65JcpElOF5UtTcCsL0wDt1CfAulGbrjNvmArzEYODkMZJqV94jxphYEk1ZEy54APe1g_JRX1hCrIzraDQT3YqJFdPq9sFe65iH22shBI9PnZ25e1TfaT7Vb_Ojw1pAX6qynxBqWCAmz2ZoIJeVstC7jmMyeHI9foVPyHbrb2RHOuGF69A213A/s4608/20220911_165823-02.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4_ZSpn65JcpElOF5UtTcCsL0wDt1CfAulGbrjNvmArzEYODkMZJqV94jxphYEk1ZEy54APe1g_JRX1hCrIzraDQT3YqJFdPq9sFe65iH22shBI9PnZ25e1TfaT7Vb_Ojw1pAX6qynxBqWCAmz2ZoIJeVstC7jmMyeHI9foVPyHbrb2RHOuGF69A213A/w113-h200/20220911_165823-02.jpeg" /></a></div><p></p>Det er en del mennesker i romanen, men hovedpersonen er Camagu, som er kommet tilbake til Johannesburg etter å ha vært mange år i Amerika under apartheid. I Sør-Afrika opplever Camagu å bli temmelig desillusjonert, spesielt fordi han oppdager at ting fungerer annerledes enn i Amerika og hans utdanning, erfaring og kunnskap ikke betyr noe uten nettverksbygging og lobbyvirksomhet. Han havner i Qolorha hvor han inngår forbindelser med begge de rivaliserende gruppene og følger en pågående konflikt angående planer om å bygge et stort kasino og turist resort i landsbyen. Han dras inn i deres fortid og fremtid, og samtidig i et merkelig kjærlighetsforhold med Xoliswa Ximiya på den ene siden og Qukezwa på den andre. De to kvinnene står for to ulike perspektiver, både for leseren og for Camagu. Xoliswa Ximiya er symbolet på den nye tiden, mens Qukezwa står med begge føttene plantet i den gamle. <div><br /></div><div></div><br /><blockquote>She played the umrhubhe, the musical instrument that sounded like the lonely voice of mountain spirits. She sang of the void that the demise of Gxagxa, Twin's brown-and-white horse, had left in their lives. She cursed the lungsickness that had taken him away. She spat at those who had brought it into the land. <br />[...]<div>Through the voice of the umrhubhe she saw the new people riding on the waves, racing back according to the prophecies, and led by none other than Gxagxa and the headless patriarch. </div><div> <br />The song of the umrhubhe creates a world of dreams.<br /><div style="text-align: right;">s. 154</div></div></blockquote>Zakes Mda skriver levende og innsiktsfullt, og fletter inn historiske begivenheter på en fin måte, men det kan noen ganger være en smule komplisert å følge med på da det er mange navn og hendelser å holde rede på. Med denne romanen retter han søkelys på den vanskelige situasjonen til det fattige og undertrykte folket i Sør-Afrika som et resultat av kolonialiseringen, apartheid, og det å skulle forholde seg til den nye tiden.<br /><br />Som smussomslaget sier, er <i>The Heart of Redness</i> "a seamless weave of history, myth, and realist fiction. It is, arguably, the first great novel of the new South Africa - a triumph of imaginative and historical writing." Og det er grunn nok til å lese den!<br /><br /><br /><br /><i></i><blockquote><i>The Heart of Redness</i> av Zakes Mda<br />Farrar, Straus and Giroux, 2002<br />Utgitt første gang, 2000<br />Engelsk<br />278 sider<br />Innbundet, kjøpt<br /><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html">Lesesirkel 1001 bøker</a></blockquote><br />Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-28296301475227764292022-11-03T20:55:00.005+01:002022-11-03T20:57:12.469+01:00Køen ~ Vladimir Sorokin<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8_A5ZnWzQ0JUQDKcrV1UUem23ZkvpaY3FWvabJQxgjQ32o_DrfthjO7znQCM9pyiOGDLOZhr8g-WolGV4XbQMcvpabvjMz7mfUsWZF9vMUNveF4ujTikIanVz-n4t1fCz3vjuotVPq1eI_4deDf3Mv-UA1XLAZha7Fs8Y64jb7Widii-YBU7dmjVJlA/s2657/9788202307813.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2657" data-original-width="1594" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8_A5ZnWzQ0JUQDKcrV1UUem23ZkvpaY3FWvabJQxgjQ32o_DrfthjO7znQCM9pyiOGDLOZhr8g-WolGV4XbQMcvpabvjMz7mfUsWZF9vMUNveF4ujTikIanVz-n4t1fCz3vjuotVPq1eI_4deDf3Mv-UA1XLAZha7Fs8Y64jb7Widii-YBU7dmjVJlA/s320/9788202307813.jpg" width="192" /></a></div><div><span style="color: #800180;"><i>Moskva, tidlig på 1980-tallet. Tusenvis av mennesker er samlet i en kø. Noen pludrer. Noen drikker. Noen krangler. Noen svermer. Noen sviker. </i></span></div><div><span style="color: #800180;"><i><br /></i></span></div><div><span style="color: #800180;"><i>... og ingen vet nøyaktig hva de venter på.</i></span></div><div><br /></div><div>Vladimir Sorokin visste jeg lite om, men <i>Køen</i> har jeg av en eller annen grunn satt på listen over bøker å lese og da <a href="http://ibokhylla.blogspot.com/">Ina</a> ville bli med var det bare å starte. Det er en utfordrende bok å lese, mest fordi den utelukkende inneholder replikker fra folk som står i denne endeløse køen. Folk brukte visstnok en tredjedel av sine våkne liv i disse køene, det er ganske utrolig! Jeg <a href="https://litteraturhuset.no/arkiv/en-russisk-stilsjonglor/">leste et sted</a> at <i>Køen</i> "er et strengt konseptualistisk verk", og for å gi et inntrykk av boken synes jeg det er nødvendig å se på hva Ingunn Lunde, professor i russisk, har skrevet i forordet. Replikkutvekslingene ga nemlig ikke alltid mening. Hvem er det som snakker? Til hvem? Hva skjer?</div><div><br /></div><div>Derfor er det greit å vite noe om bakgrunnen for boken, om ikke annet så for å se den i et litteraturhistorisk lys. Konseptualistene for eksempel, avviser kunstens tradisjonelle oppgave som er å representere, fortolke og gi mening til virkeligheten. Kunsten skal snarere frigjøre seg fra all ideologisk, historisk eller kulturell ballast. I litteraturen innebærer det en dekonstruksjon hvor språklige virkemidler tilsidesettes; selve språket mister sin funksjon og ordene blir tomme og meningsløse. I den sovjetiske virkeligheten fantes det mye materiale for prosjektet, som var å tømme klisjeene for ideologisk, historisk og kulturelt innhold, og å kombinere og sette dem opp mot hverandre i nye sammenhenger. Slik sett fremstår språket som det egentlige fremstilte, som hovedpersonen. Videre sier Lunde at dette er tydelig i <i>Køen</i>, som er et av Sorokins helt tidlige og trolig mest konseptualistiske verker, der språket "frembringer en frydefull blanding av replikker, ord, meningsutvekslinger og stiler."</div><div><div><br /></div><div><i>Køen</i> ble skrevet i 1982-83 og utgitt i Paris i 1985. Mange viser til samfunnskritikken når de omtaler boken, men Sorokin avviser at <i>Køen</i> er en kritikk av den sovjetiske virkeligheten, da folk faktisk ofte stor i kø i timevis etter både mat, klær, sko og importerte varer. "Køen," sier Sorokin, " interesserer meg ikke som et sosialistisk fenomen, men som utgangspunkt for en særskilt språklig praksis, et utenomlitterært polyfont monster." Ja, det er nettopp det den er; mange stemmer på en gang som albuer seg frem for å bli hørt. </div><div><br /></div><div>I begynnelsen fokuserte jeg på å holde rede på navnene, for selv om det ikke er noe narrativ så snakker folk til hverandre og nevner hverandres navn, og sånn sett er det en handling. Folk står i denne køen som virker altoppslukende på livene deres. Vadim blir kjent med Lena, det snakkes både om vestlige klær og musikk, politikk, det klages og kjeftes, folk kommer og går, andre holder plassen deres ("var vi bak dere?"). En dame lager liste over hvem som er i køen slik at de kan fortsette dagen etter, men så er det opprop midt på natten så det er best å være til stede. Mange blanke sider illustrerer at de sover. Når de skal spise ordner de køen seg i mellom, eller rett og slett flytter den. Det er som om selve livene deres er organisert rundt disse køene. Og hva venter de på? Ingen vet.</div><div><br /></div><div></div><blockquote><div>- Ta det med ro'a! Ikke dytt!</div><div>- Det er de foran som dytter, ikke jeg!</div><div>- Herregud! Vær litt forsiktig for faen...</div><div>- Au, vi blir jo helt most...Hei! Ta det litt med ro'a!</div><div>- Men det er jo ikke meg!</div><div>- Hæ, hva skjer? Hvorfor går vi bakover?</div><div>- Hva skjer'a?</div><div>- Jeg ser ingenting...</div><div>- Hei, skjønner du hva som skjer?</div><div>- Vi må rette ut køen.</div><div>- For noe tull...Det var jo her jeg stod for en time siden... Hva er vitsen med dette...</div><div>- Det er bare å innordne seg - litt til...</div><div>- Men så kommer det til å gå fortere sånn, da.</div><div>- Det tviler jeg på. Du dytter... Hei, gi deg med den dyttinga!</div><div>- Jeg dytter ikke, jeg står helt rolig, jo.</div><div>- Har vaskeriet stengt alt?</div><div>- Ja. Jeg sa jo at det bare var så vidt jeg rakk det. </div><div>- Ja, da rakk ikke vi det. Vi får gå etter lunsj, da.</div><div style="text-align: right;">s. 22</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div>I etterordet sier Sorokin farvel til køen og det han kaller den kollektive kroppen, som Jeltsin oppløste i september 1993. Sorokin <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/860gE/skrive-seg-fri">har sagt</a> at en forfatter må skrive slik at "det ryker av papiret" - "Litteraturen skal ikke være noen behagelig lenestol, men skal vekke eller sjokkere folk. Å sjokkere eller provosere er likevel ikke poenget i seg selv, men et middel for å sette hjernen i bevegelse, fortsetter han. Målet er å stille spørsmål, krasse spørsmål. Jeg er ingen provokatør, jeg har dypere anliggender enn som så."</div><div><div><br /></div><div>Selv om jeg kan huske sovjettiden hadde nok teksten hatt mer effekt om jeg leste den tidligere enn nå når alt dette er på avstand. Jeg er glad for at jeg kom meg gjennom boken, og gjentar viktigheten av det historiske perspektivet den gir, og det er faktisk artig å lese tekster som dekonstruerer tradisjonelle virkemidler. <div><p><br /></p><i></i><blockquote><i>Køen</i> av Vladimir Sorokin<br />Første gang utgitt, 1985<br />Oversatt av Hege Susanne Bergan<br />Flamme Forlag, 2009<br />Norsk, bokmål<br />240 sider<div>Pocket, kjøpt</div></blockquote></div></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-19908597962061378982022-10-24T14:58:00.003+02:002022-10-25T17:23:44.328+02:00Femten år. Den revolusjonære våren ~ Vigdis Hjorth<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzQGiuvfABUkHTM-3XypsXFQZuGJx1ha5o0RUnRalrZQqFzy7uBPlvQiC5obh7YdXaxomIyDUVutxlt-uumTEmvFyjbC8VoZs6R45RiQk4paLIgTkK0SANcfCPwxAjfnAQ0g-EGSgpXAAWSg44NUTqQFKklxHQR2GYXRf6_GqLdF7UYcpj4AZey__eig/s2492/9788202762735.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzQGiuvfABUkHTM-3XypsXFQZuGJx1ha5o0RUnRalrZQqFzy7uBPlvQiC5obh7YdXaxomIyDUVutxlt-uumTEmvFyjbC8VoZs6R45RiQk4paLIgTkK0SANcfCPwxAjfnAQ0g-EGSgpXAAWSg44NUTqQFKklxHQR2GYXRf6_GqLdF7UYcpj4AZey__eig/s320/9788202762735.jpg" width="205" /></a></p>Med <i>Femten år. Den revolusjonære våren</i> kan jeg <a href="https://birtviko.blogspot.com/2019/02/arv-og-milj-vigdis-hjorth.html">føye til enda en Vigdis Hjorth-bok</a> til leste-bøker-listen. Flere skal det bli, for jeg liker måten Hjorth skriver på. Denne boken egner seg særlig godt for unge da den kan bidra til å lette egne opplevelser av identitetsutvikling og det å få større bevissthet om sin søken etter en egen livsretning. Den kan gi innsikt og forståelse. For meg ble det mye gjenkjennelse og dessuten ga lesingen et innblikk i hvordan et barn kan oppleve sine omsorgspersoner og sine omgivelser.<div><br /></div><div>Romanen handler om Paula som lever et trygt og godt liv sammen med mor, far, storesøster og lillebror. "Det var en rytme i tilværelsen. Det hadde det antagelig alltid vært, men først da hun var ti-elleve, ble hun bevisst om den og følte trygghet ved den, at dagene i hovedsak var forutsigelige." Det at ting ikke forandret seg var så fint. Men selvfølgelig forandrer det seg likevel. </div><div><br /></div><div>For å få frem Paulas gryende fremmedfølelse og oppvåkning har Hjort tatt i bruk kontraster. Som Karen, bestevennen hennes. De har det ganske ulikt hjemme og hun merker stadig oftere at forskjellen på dem er at Karen ikke "har den tyngden, det loddet i hjertet som hun." Det er som om hun har en vulkan i kroppen. En utålmodighet og en uro som ikke forsvinner. Karen er derimot mer tilfreds og virker lykkelig med en større ro. Hjemme hos henne er det helt legitimt å ikke få gode karakterer og å kunne si det man tenker, i motsetning til hos Paula. Karen gir henne andre perspektiver.</div><div><br /></div><div>Paula har sine metoder for å kvitte seg med tyngden. Hun går ut i naturen, sitter under en diger gran, skriver. Moren og barna tilbringer somrene i Østfold hos farmor og farfar, eller hos mormoren på Vestlandet. Besteforeldrene har sterk autoritet. Så sterk at foreldrene later som om tilværelsen er annerledes enn den er. De setter opp en fasade for å vise en mer vellykket utgave av familien. Og når Paula oppdager at moren skriver direkte usannheter til mormoren, begynner hun å tenke over hvordan livet egentlig er og essensielle spørsmål dukker opp. Vigdis Hjort skriver slik at jeg nærmest kan kjenne spenningen i familien dirre. Paula observerer moren, observerer faren, observerer søsteren, observerer lillebroren. Hun ser at de også har mer på innsiden som ikke kommer ut, men blir fortiet og fortrengt. </div><div><br /></div><div>Noen ganger frykter hun at vulkanen inni henne skal få utbrudd. Familiens rytme er brutt, Paulas rytme i familien er brutt. Det er både sårt og fint å lese hvordan den unge Paula strever med sine tanker og prøver å få innsikt i en verden som fortoner seg falsk og løgnaktig, men samtidig vakker og innbydende. Dette avsnittet illustrerer akkurat dette, hvor sikker hun blir på sin beslutning om å bryte ut:<p></p></div><div></div><blockquote><div>Når hun streifet omkring i skogene over Tovevann i lange og lyse sensommerettermiddager, kjente hun at noe løste seg opp i henne samtidig som noe sterkt og vondt og rått vokste fram, og hun tenkte at om hun bare lot det vokse, ville hun få krefter nok. Og familien forstod ikke hva som løste seg opp og i hvert fall ikke hva som vokste fram i deres egen midte, i den ustadige, for det var utenkelig for dem. Men begge prosessene, oppløsningen og veksten, var smertefulle og krevende, så hun gjemte seg i skogene for å skrike av smerte som kattene som fødte i mørket på den fuktige jorda under hagens stikkelsbærbusker, hun var i ferd med å føde seg selv og ønsket sitt nye jeg velkommen, og det var vondt, men hun tålte det på hemmelige glenner i skogen hun fant fordi hun tillot seg å gå vil. Og hun ropte på seg selv liggende på marken, ropte navnet sitt, først hviskende, Paula, men så høyere og til slutt som om hun ropte på en hund som hadde rømt og som hun håpet skulle komme tilbake, og etter en stund var det som om hun ikke ropte, men jorda. </div><div style="text-align: right;">s. 129-130</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div>Hvor vanskelig er ikke denne tiden! Det å være ung, finne sin egen retning og identitet. Paulas utvikling, fra den trygge rammen i barndommen til opprøret, skildres helt nydelig. Langsomt, for Hjort bruker tid, noe som er flott med tanke på denne utviklingens forløp som rett og slett tar tid. Jeg kjenner nærmest på kroppen hvor sorgfullt og vondt det er, og befriende.</div><div><br /></div><blockquote><i>Femten år. Den revolusjonære våren</i> av Vigdis Hjorth<br />Cappelen Damm, 2022<br />Norsk, bokmål<br />192 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote><div><span face="Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif" style="background-color: white; color: #666666; font-size: 13.2px;"><br /></span></div><div><br /></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-69443277545997029862022-09-18T12:51:00.010+02:002022-09-18T16:00:31.302+02:00Engler og insekter ~ A.S. Byatt<div class="separator"><p style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieEfIC8S1tSrj5NcjCxv-s0jBpA_NAMU7FH3LPVMDokoYE71ely4TumjuR2HzwmWLlAlNy1zMJMqATM-jEVksqMpaYWFPJX138v8GOi4LT_IDfA-XqFgJxXpcA9EwjqYgqGYsqeZtUsdoM_oL9Hh7TG-PFbKmoQzj0kozo1m752MZSQGCPtjQOzWZH7A/w222-h320/20220907_142010-01.jpeg" width="222" /><br /></p></div><p><br />En gammeldags telefonkiosk i Eidfjord fungerer som et ta-en-bok-om-du-vil-bibliotek, og så kan man legge igjen en bok man er ferdig med. Det er jo fantastisk! Jeg måtte jo inn og se, og kom ut med en Byatt. Hele sommeren har jeg vekslet mellom den og andre pågående bøker. Forrige uke ble siste side lest, og jeg kan si med det samme at den damen har et skikkelig spennende språk!</p><p>Boken inneholder to fortellinger fra viktoriatidens England. Den første heter <i><b><span style="color: #45818e;">Morpho Eugenia</span></b> </i>som handler om William Adamson, en ung naturvitenskapsmann som etter ti år dypt inne i Amazonasjungelen vender hjem til England. Han får tilbud om å bo på Bredeley Hall hos den tidligere presten og amatørbiologen Sir Harald Alabaster, for å systematisere hans samlinger av sommerfugler og andre insekter. De to har brevvekslet i årene William var i Amazonas og Sir Harald er levende opptatt av tidens brennende spørsmål, særlig spørsmålet om Guds eksistens sett i lys av Darwins oppdagelser. William kommer snart i konflikt med hans syn ettersom Sir Harald ikke liker at vitenskapen undergraver hans religiøse overbevisning. </p><p>Av Lady Alabaster får han i oppgave å hjelpe til med barnas vitenskapelige utdannelse, og huslæreren, Matty Crompton, vil at han skal sette opp et levedyktig maursamfunn slik at barna skal får se hvordan insektsamfunn fungerer.</p><p>Det går ikke lang tid før William blir glødende forelsket i vakre Eugenia, datteren i huset. I dagboken skriver han:</p><p></p><blockquote><p>Jeg dør om jeg ikke får henne.</p><p>Selvfølgelig dør jeg ikke; det er absurd - men de gamle ordene fra et gammelt eventyr synes mest dekkende for det skredet, eller den malstrømmen, som har inntruffet i min sjel siden i aften. </p></blockquote><p></p><p>Han frir til henne, og da Sir Harald gir sitt ja er det med Williams samtale og tanker i gjengjeld. Eugenia blir fort gravid, og William fortsetter sine studier av maur sammen med Matty og barna. Hans opprinnelige plan var en ny ekspedisjon, og sånn sett er han ikke lykkelig med livet på Bredeley Hall hvor han ikke finner seg til rette, ikke har en plass. Han "bekymret seg for at han hadde mistet sitt mål, ja sitt kall, av syne." </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLyh-uI7YerSRGacZGaegFplBDwt-BKsqJRu1jBOkwL2cNP4mG6FTvcxoZhlgJKrCH7xEn4aYQASiuzca7Jhnzk7Hz7qPtCyXSTsl6zv-l_O1_e1IdYOM2uNNIAqiUSCc6G8I-8RTaFAASvHtR08slYaiK4v5jzB49TI-YvuHkpHdr_5VPMRrf5t4oiQ/s4032/20220729_224339-01.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="2268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLyh-uI7YerSRGacZGaegFplBDwt-BKsqJRu1jBOkwL2cNP4mG6FTvcxoZhlgJKrCH7xEn4aYQASiuzca7Jhnzk7Hz7qPtCyXSTsl6zv-l_O1_e1IdYOM2uNNIAqiUSCc6G8I-8RTaFAASvHtR08slYaiK4v5jzB49TI-YvuHkpHdr_5VPMRrf5t4oiQ/w181-h320/20220729_224339-01.jpeg" width="181" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lesing i teltet.</td></tr></tbody></table>Men hva er en herregård uten hemmeligheter? Byatt har en enorm litterær kvalitet som av mange karakteriseres som "intellektuell lekenhet". Maurstudiene fører til at William avdekker lag på lag med skjulte sannheter bak det han hadde tatt for gitt om det meste, også om Gud, kjønn og familieliv. I Matty finner han en forskningspartner og oppdager også at hun er en dyktig skribent med evne til å se den røde tråden i kompliserte tankerekker, og de diskuterer etter hvert mer enn maur. Han synes hun er både skarp og begavet.<div><br /></div><div>Da den store hemmeligheten kommer frem, snur det opp ned på Williams syn på livet på Bredeley Hall og han tar en viktig avgjørelse. <p></p><p>...</p><p><i><b><span style="color: #45818e;">Den ekteskapelige engel</span></b></i> handler om en gruppe spiritualister som samles til seanser i 1875. Forholdet dem i mellom er i fokus, men særlig deres forhold til deres kjære som de forsøker å få kontakt med på den andre siden. Emily Jesse, søster til dikteren Alfred Tennyson, prøver å nå sin døde forlovede, Arthur Hallam, som Alfred udødeliggjorte i diktet <i>In Memoriam</i>. Etterhvert </p><p>Linjene som er mest sitert er følgende:</p>I hold it true, whate'er befall;<div>I feel it when I sorrow most;</div><div>'Tis better to have loved and lost</div><div>Than never to have loved at all.</div><div><br /></div><div>Som kan indikere et romantisk forhold mellom mann og kvinne, men er skrevet i forbindelse med Alfreds beste venns død. I <i>Den ekteskapelige engel</i> antydes det, fra Emily og mot slutten fra Alfred selv, at de hadde mer enn et vennskapelig forhold. Om enn ikke direkte uttalt fra noen av dem, ei heller at det var fysisk. Emily har mange tanker rundt dette, og fordi hun fremdeles sørger over sin døde forlovede kretser bevisstheten hennes omkring ham. Vi får også innblikk i Tennesybarnas oppvekst, noe som øker forståelsen for deres kreative ferdigheter, og da særlig Alfred. </div><div><br /></div><div>Så er det Lilias Papagay og Sophy Sheekhy. To nære venner som sammen hadde enorm fantasi og evne til å se "de overnaturlige besøkende med sine øyne og hørte dem med sine ører". Byatt skriver slik at karakterene er troverdige selv med dette overnaturlige aspektet, og det at leseren kommer godt på innsiden av dem gjør historien svært spennende.<br /><p>...</p><p>Det er alltid moro å lese Byatt. Både språket og det at hun lar karakterene tenke og snakke filosofisk om smått og stort er utrolig interessant. Ifølge <i><a href="https://snl.no/Antonia_Susan_Byatt">Store Norske Leksikon</a></i> er et av hennes hovedtemaer mulighetene for et godt samspill mellom selvstendighet og nærhet i forholdet mellom kvinner og menn. Hun er en intellektuell forfatter i den forstand at hun er opptatt av ideer, men følelser står også sentralt. Jeg er glad for at jeg tittet innom den telefonkiosken!</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><i></i><blockquote><i>Engler og insekter</i> av A.S. Byatt<br />Originaltittel: Angels & Insects, 1992<br />Oversatt av Knut Johansen<br />Pax Forlag, 1998<br />Norsk, bokmål<br />310 sider, innbundet</blockquote><br /><br /><p></p>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://www.astridterese.no/2022/09/18/smakebit-de-greske-mytene/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="396" data-original-width="600" height="132" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOLW0vcXDXZ9swGfsdX293vLyy8S01z6LXpJOxsyd1o5AaPX4f2i_54WivG81iKrtlTghiduuVl2ZQklPhbD-h24_eXy60bR_VauqobL27WaRP_5IBSGg8CtCQelhuk98DLaaEo-XXhF3uqSCXd8LSFRmij8sGdwaTPZWA6519Dp6n_lVNKhJ56LwPVw/w200-h132/En-smakebit-pa-sondag.webp" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div></div>
</div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-14721705567076745442022-09-07T14:09:00.001+02:002022-09-07T14:09:27.454+02:00Lives of Girls and Women ~ Alice Munro<div class="separator" style="clear: both;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDhyYpG0dZ_l5i7y-hlML0YL07qx2HNXnYXTjebub1aKflPLrliZ18jVFyMFdKABMTyqaVSaPJJEePqiNWKlz4E4TQV5q9okS5Pekb0SJ0eXcoetLn03jB23HpLQQ2ZWnCzRy6b3iRXp0WC01K_QdwGeGiUP_al3iLcDUIJwOoH2X1qNrXuJqDYxtXsQ/s4032/20220812_205402-01.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="2268" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDhyYpG0dZ_l5i7y-hlML0YL07qx2HNXnYXTjebub1aKflPLrliZ18jVFyMFdKABMTyqaVSaPJJEePqiNWKlz4E4TQV5q9okS5Pekb0SJ0eXcoetLn03jB23HpLQQ2ZWnCzRy6b3iRXp0WC01K_QdwGeGiUP_al3iLcDUIJwOoH2X1qNrXuJqDYxtXsQ/w181-h320/20220812_205402-01.jpeg" width="181" /></a></div><div style="text-align: left;">I <i>Lives of Girls and Women</i> følger vi Della (Del) Jordan fra hun er barn og vokser opp i utkanten av en liten by i Canada. Historiene har en sammenheng som gir en helhetlig mening, men i motsetning til en roman har hvert kapittel ulike tema, og dette kalles novellesyklus. Boken har jeg lest i <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html">Lesesirkelen 1001-bøker</a></i> til kategorien bok utgitt mitt fødselsår. Fra før har jeg lest to av hennes novellesamlinger <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/12/for-mye-lykke-alice-munro.html">For mye lykke</a></i> og <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2013/12/utsikten-fra-castle-rock-alice-munro.html">Utsikten fra Castle Rock</a> </i>som jeg likte godt. Og - nå har jeg hatt denne siden oppe lenge uten evne til å sette ord på min opplevelse av den. Sitter med fingrene på tastaturet og ser ut i luften, kjenner på at denne boken kommer til å bli med meg videre i tankene. Jeg skal gjøre et forsøk, og har bestemt meg for et lite sammendrag først:</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Alice Munro regnes som en av de fremste novelleforfatterne og ble i 2013 tildelt Nobelprisen i litteratur. Hun skriver om mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv, og i <i>Lives of Girls and Women</i> skildres Dels oppvekst på det avsidesliggende stedet skildres svært levende. Hennes oppdagelser i området rundt samt det som skjer i de voksnes verden blir spennende lesing selv om det ikke skjer så mye hele tiden. Likevel, ytre hendelser påvirker henne på det indre plan og hun gjennomgår mange kriser og da særlig i form av hvilke valg hun skal ta. Fra enklere valg til mer eksistensielle, som for eksempel spørsmålet om Gud, og hun ønsker klare svar. Moren har en betydningsfull rolle for henne, hun er opptatt av vitenskap og kunnskap og mener at jenter må ta utdannelse for å kunne styrke sin livssituasjon. Hennes forsøk på å endre kvinners situasjon gjør at hun faller i unåde av lokalsamfunnet og noen ganger skammer Del seg over moren. Del forstår etter hvert at foreldrene ikke er lykkelige sammen slik hun har trodd, og moren flytter med barna inn til byen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Noen ganger er gode bøker vanskelig å skrive om. Og man kan jo undres over viktigheten av en bok med fortellinger av vanlige folks hverdagsliv. Likevel, det er nettopp det jeg liker å lese. Vel og merke når forfatteren beskriver det slik at det blir interessant og jeg må ha boken med meg overalt. Slik er det med Alice Munro og <i>Lives of Girls and Women</i>. Jeg blir engasjert i Dels oppvekst og hennes ungdomsutprøvinger, hennes søken etter sin egen identitet. Og Munro skriver om alle de små hendelsene som utgjør et liv, hun gjør det slik at vi skjønner at de små hendelsene slett ikke er små, men viktige opplevelser. Alt det som foregår på innsiden av hver av oss som gjør livet dramatisk og storslagent, dette skriver Munro om så overbevisende og levende! Kvinners liv. Vanlige liv levd med individuelle erfaringer og opplevelser som gjør hvert enkelt liv uvanlig. Dette er noe av essensen jeg slet med å få frem. Boken anbefales :)</div></div><div><br /></div><div><br /></div><div><i></i></div><blockquote><div><i>Lives of Girls and Women</i> av Alice Munro</div><div>Utgitt første gang, 1971<br />Vintage Books, 2015<br />Engelsk<br />320 sider<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://www.blogger.com/blog/post/edit/8132210458889363679/2474422063745336103#">Lesesirkel 1001 bøker</a></div></blockquote><div><a href="https://www.blogger.com/blog/post/edit/8132210458889363679/2474422063745336103#"></a></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-75015834025124941892022-08-07T22:23:00.010+02:002022-09-18T10:51:09.980+02:00Karitas ~ Kristin Marja Baldursdottir<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYaf1SRfd9ppfwoBy2OWSxZ_qP9dqS9UP6b4eYz_n7xfsEhb7xbX52QsNdL4jE0EWF02QgyowGqW8eZgfX-dySvihxnc3skPTtoYkglbfUbweIUDNmIhKFsgLxiMMnTI-s8rrCeNKKe2oQp1MKsINrD0n-Bor1MtvRKeX0tkVQfKzD2YMFgt7lEKt7Aw/s1080/picture.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="686" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYaf1SRfd9ppfwoBy2OWSxZ_qP9dqS9UP6b4eYz_n7xfsEhb7xbX52QsNdL4jE0EWF02QgyowGqW8eZgfX-dySvihxnc3skPTtoYkglbfUbweIUDNmIhKFsgLxiMMnTI-s8rrCeNKKe2oQp1MKsINrD0n-Bor1MtvRKeX0tkVQfKzD2YMFgt7lEKt7Aw/s320/picture.jpg" width="203" /></a><div style="text-align: left;">En uke av sommerferien skulle tilbringes med sekk og telt på Hardangervidda, noe som betydde at jeg måtte ha med en lett bok. Valget ble denne pocketboken som jeg lånte av min mor etter at hun hadde gitt den gode skussmål. Jeg var litt skeptisk da jeg så omslaget og leste forlagets beskrivelse av romanen som storslått "om drømmer og lengsler, om uventet lykke og bunnløs sorg - og om sterke kvinneskjebner på begynnelsen av 1900-tallets Island," men tenkte det kunne være grei lesing mens solen gikk ned over vidda. </div></div><br />Boken starter i 1915 og handler om islandske Karitas Jónsdóttir som er nest yngst i en søskenflokk på seks. Faren ble slukt av havet for flere år siden, og på tross av trange kår bestemmer moren seg for at alle skal ha en utdanning slik at de kan få seg en bedre tilværelse. Hun ønsket også at jentene skulle få ta del i forandringene som tiden var fylt med, at kvinner går på skole, sitter i bystyret og stiftet fagforening. Veiskillet for Karitas blir et tilfeldig møte med en malende kvinne som fører til at hun begynner på kunstakademiet i København.<br /><br />Kunsten blir en viktig del av livet for Karitas, men så forelsker hun seg i fiskeren Sigmar, og livet tar igjen en vending. Hun flytter med ham til hans lille hus hvor de gifter seg og får barn. Etter hvert innser at det blir vanskelig å kombinere kunstneriske ambisjoner med den tradisjonelle islandske husmorrollen. Sigmar har sine planer som skal bidra til at de får et bedre liv, men Karitas opplever mye sorg og tap og reiser til slutt til en kvinne, Audur, som er kjent for å ha helende effekt på kvinner med arr.<div><br /></div><div>En smakebit fra der Audur tar Karitas med for å plukke urter, men hennes egentlige plan er å bestige Islands høyeste topp slik at Karitas skal kunne se sitt eget liv i perspektiv:</div><div><br /></div><div><br /></div><div></div><blockquote><div>Den bitreste erfaringen er den man får mest nytte av senere, sa öræfikvinnen med usedvanlig dyp stemme. Hun så seg over skulderen og betraktet den hvite vidda og vill fortsette. Fortsette? sa Karitas skeptisk, og humøret sank litt, når skal vi plukke, da? På veien ned, sa Audur helt rolig, det er livsfarlig, ropte Karitas, det er folk som har falt ned i sprekkene og omkommet her oppe! Audur så skarpt på henne: Livet er fullt av sprekker. Det er derfor hvert skritt er så viktig. Folk har falt ned i sprekker og dratt seg opp igjen ved hjelp av mot og tålmodighet. Har du aldri falt ned i en sprekk? Befinner du deg ikke i en sprekk nå? Så fortsatte hun å gå mens hun mumlet: Sprekkene er fortsatt lukket. Vi går over til det nordligste punktet på Skerjatangi og spiser matpakken der.</div><div style="text-align: right;">s. 390</div></blockquote><div></div><div><br /></div><div><br /></div><div>Romanen ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2006, noe som kan være forståelig fordi temaer som drømmer og lengsler, lykke og sorg, stor lidenskap beskrives på en fengslende måte. Jeg synes derimot dette ble litt lite realistisk ettersom ytterpunktene er så store, enten voldsom lykke eller bunnløs sorg. Det er altså mye dramatikk gjennom hele boken. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er positivt, men rent språklig har den ikke mye ved seg. Det er underholdningsverdien den skårer på, og det å lese om hvordan kvinner hadde det på Island på den tiden er absolutt svært interessant. Jeg skal uansett lese oppfølgeren, <i>Karitas: Kaos på lerret</i>, ganske snart.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i></i><blockquote><i>Karitas</i> av Kristin Marja Baldursdottir<br />Originaltittel: <i>Karítas án titils</i> (2004)<br />Gyldendal, 2013<br />Norsk<br />464 sider<br />Pocket, lånt</blockquote><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://www.astridterese.no/2022/08/07/smakebit-yrke-forfatter/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="396" data-original-width="600" height="132" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOLW0vcXDXZ9swGfsdX293vLyy8S01z6LXpJOxsyd1o5AaPX4f2i_54WivG81iKrtlTghiduuVl2ZQklPhbD-h24_eXy60bR_VauqobL27WaRP_5IBSGg8CtCQelhuk98DLaaEo-XXhF3uqSCXd8LSFRmij8sGdwaTPZWA6519Dp6n_lVNKhJ56LwPVw/w200-h132/En-smakebit-pa-sondag.webp" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div></div></div>
</div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-91760621709756101892022-07-31T20:42:00.001+02:002022-07-31T20:42:05.976+02:00The Book of Accidents ~ Chuck Wendig <p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFGJXi7XFk9fWSPMe277_b3f192omb2ZPu8D_iT751gKxNxpmTBAINfmiMaT15AIzj0O9wRm4M83o4zpN7AKKVRp_U3njPfbH9M0nLbfqfEb0swqJL-qihj-s60A9onJqszX6STk3jMKH7ZQZ_QbStKynVDdmoIvRXc61MzLQjJ99pRgLe9vWSI579nw/s2744/The%20Book%20of%20Acciddents.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2744" data-original-width="1864" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFGJXi7XFk9fWSPMe277_b3f192omb2ZPu8D_iT751gKxNxpmTBAINfmiMaT15AIzj0O9wRm4M83o4zpN7AKKVRp_U3njPfbH9M0nLbfqfEb0swqJL-qihj-s60A9onJqszX6STk3jMKH7ZQZ_QbStKynVDdmoIvRXc61MzLQjJ99pRgLe9vWSI579nw/s320/The%20Book%20of%20Acciddents.jpeg" width="217" /></a>Boken åpner med en prolog hvor en mann, Edmund Walker Reese, blir henrettet i den elektriske stol for å ha drept fire jenter. Allerede her får jeg en kald gysning på ryggen, for i samme øyeblikk strømmen slås på, forsvinner han. Det skjer også andre merkelige ting, for eksempel når en jeger kommer over en skadet gutt. Gutten oppfører seg merkelig, og Mike ender opp død. Dette er kun et lite frempek på hva vi har i vente.</p><p>Selve romanen handler om Nate, Maddie og deres sønn, Oliver, som er ekstremt følsom. Han har en spesiell evne til å sense andres emosjoner, særlig smerte, frykt og angst, noe som blant annet har ført til at bøllene på skolen er etter ham. Han går i terapi for å lære å beskytte seg mot å la hva andre føler gå for mye inn på seg.</p><p>Nate får vite at faren er døende, men han har ingenting til overs for denne "tremendous piece of garbage"- faren og ønsker ikke å ta imot tilbudet om å overta huset. Etter å ha diskutert med Maddie, bestemmer de seg likevel for å flytte, i håp om at det vil gjøre tilværelsen lettere for Oliver. Både Nate og Maddie opplever uforklarlige hendelser, også etter at de har flyttet. Barndomshjemmet er fullt av minner, stort sett vonde, og Nate hjemsøkes av dem samtidig som han prøver å forstå det som skjer. </p><p>Jeg tenkte først at dette var en thriller, men boken har for så vidt ingen tydelig sjanger. Det er snarere en blanding av ulike sjangertyper, med blant annet thriller som i spenning med psykologisk preg, overnaturlig skrekk/grøsser og elementer av apokalypse. Forholdet mellom familiemedlemmene er sterkt fremtredende og gjennomgår en fase med utfordringer - hva kan et forhold tåle? Begge sitatene i starten av boken bidrar til å se både det en far er i forholdet til sin sønn (dette gjelder for øvrig for begge foreldre), og hvor sterk man må være for å hindre at andre trakker en ned. Et godt grep fra forfatteren! Forholdet far og sønn går igjen, for det er en del asshole-fedre i denne historien.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgx_omhJv-3BGBwDoeaFKKN-f7Fdetv3BQzhELccQxwdqT0qw7KaO06fxZi6gB_i_XOgdiaprsSj2eRgrFR7zqDp1Vvl5tC9003pGtTX6hrgTPcAUnzbhx1xJmRUN2MKx1BOjZVxAkVequ-HxfcforUvgB_FSayk1dp1ThJKCH8ZWJ8nXPqnVjmNyTcjg/s2311/20220715_144715-02.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1622" data-original-width="2311" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgx_omhJv-3BGBwDoeaFKKN-f7Fdetv3BQzhELccQxwdqT0qw7KaO06fxZi6gB_i_XOgdiaprsSj2eRgrFR7zqDp1Vvl5tC9003pGtTX6hrgTPcAUnzbhx1xJmRUN2MKx1BOjZVxAkVequ-HxfcforUvgB_FSayk1dp1ThJKCH8ZWJ8nXPqnVjmNyTcjg/w424-h298/20220715_144715-02.jpeg" width="424" /></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;">Dermed, midt oppe i bisarre, uforklarlige hendelser blir forhold satt på prøve, og hver og en må selv ta stilling til hvordan de skal reagere ovenfor ondskap, både av den grøssende overnaturlige typen og den mer realistiske ondskapen som foregår i mellommenneskelige forhold. </div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;">Jeg likte boken svært godt, og er den første jeg ha lest av Chuck (Charles David) Wendig. Han er en amerikansk forfatter som er kjent for sin blogg <i><a href="https://terribleminds.com./">Terribleminds</a></i>, og har skrevet Star Wars trilogien <i><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Star_Wars:_Aftermath_trilogy">Aftermath</a></i> som jeg godt kan tenke meg å lese. Det samme med <i><a href="https://www.goodreads.com/book/show/32603079-wanderers">Wanderers</a>, </i>en post-apokalyptisk serie som høres spennende ut! Men altså, jeg synes Wendig har snekret sammen et godt plot med <i>The Book of Accidents.</i> Nå har jeg lagt vekt på romanes mellommenneskelige forhold, men helheten Wendig har flettet dette sammen med det skrekkinngytende er verdt oppmerksomhet.</div><div class="separator" style="clear: both;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both;"><u>Litt fra baksideteksten: </u></div><br /><br /><p></p><blockquote>[...]</blockquote><p></p><blockquote>Because Nate was a child being abused by his father, and has never told his family. Because Maddie was a little girl who saw something she shouldn't have. Because something sinister, something hungry, walks in the tunnels and the mountains and the coal mines of this town in rural Pennsylvania...<br /><br />And now, what happened all those years ago is happening again, and this time, it is happening to Oliver. When he meets a strange boy with secrets of his own and a taste for dark magic, he has no idea that what comes next will put his family at the heart of a battle of good versus evil.</blockquote><div><br /></div><div>Høres det ikke spennende ut! Det tar litt tid å se den røde tråden, men Wendig har som sagt gjort det bra. Litt etter litt får leseren kjennskap til de bakenforliggende hendelsene for de merkelige tingene som familien opplever. Frempekene gir etter hvert mening, og leseren holdes i spenning fra perm til perm - en skikkelig pageturner med andre ord. Jeg kunne nok ønsket å komme litt nærmere inn på karakterene, men da ville boken blitt enda lengre, og 530 sider holder selv om den er lettlest. Boken har jeg lest sammen med <a href="http://ibokhylla.blogspot.com/">Ina</a>. Vi har lest en del bøker sammen nå, det er alltid interessant å prate underveis om boken, men denne gangen har vi ikke oppdatert hverandre så mye og jeg er nysgjerrig på hva <a href="http://ibokhylla.blogspot.com/2022/07/the-book-of-accidents-av-chuck-wendig.html">hun skriver om <i>The Book of Accidents</i></a>.<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><i></i><blockquote><i>The Book of Accidents</i> av Chuck Wendig <br />Del Rey Books, 2021<br />Engelsk<br />530 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-62502381368066640582022-05-21T07:14:00.002+02:002022-05-21T07:14:55.891+02:00Mitt menneske ~ Herbjørg Wassmo<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje4dkv8lk6CSEsn0pCD06hE9fd0PtuPVu4A23JB18XgENIfXGty9ZfMREHaeJsoOB8pVABKFMUEokLmwg6Nd5Fig151p6ZExJ-ToID7pXWRR4ySoPqKDj30R9REaCWkiPdRGa6x35dOvco3drG5UwWEOOuOiFGH6aylMioU-1bEPQc3ZyzEty67mjW_A/s2492/Mitt-menneske.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje4dkv8lk6CSEsn0pCD06hE9fd0PtuPVu4A23JB18XgENIfXGty9ZfMREHaeJsoOB8pVABKFMUEokLmwg6Nd5Fig151p6ZExJ-ToID7pXWRR4ySoPqKDj30R9REaCWkiPdRGa6x35dOvco3drG5UwWEOOuOiFGH6aylMioU-1bEPQc3ZyzEty67mjW_A/w169-h264/Mitt-menneske.jpg" width="169" /></a></div><i>Mitt menneske</i> er en oppfølger til romanen <i>Det sjuende møte</i> (2000), noe jeg ikke ble jeg ikke klar over før boken var ferdiglest. Det står for så vidt i baksideteksten at den er en frittstående oppfølger, men står godt alene (jeg opplevde ikke at jeg gikk glipp av noe).<div><br /></div><div><u>Forlagets omtale av boken:</u><br /><div><br /></div><div><span style="color: #0b5394;">Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. <i>Mitt menneske</i> er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.</span><br /><div><br /></div><div><br /><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBhAUNuhd6oFxhLAkFk7Xm7fjGwZdSNbCuoGHfcBDwlJxUGZfXXqk7nGtkOyZ8q4BAVQnaRKqL3HtuZcIUTZzrEDEcRPa5THMV0kz2HACb9npP4tfWIKOWsl0JheBK1EbAHKxrp3_jIvTy0iF_4oqxx_CxijPwtISC7hyQaD8NXsoALMdGgrSfGG2MJA/s4608/Mitt%20menneske2.jpeg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4608" data-original-width="2592" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBhAUNuhd6oFxhLAkFk7Xm7fjGwZdSNbCuoGHfcBDwlJxUGZfXXqk7nGtkOyZ8q4BAVQnaRKqL3HtuZcIUTZzrEDEcRPa5THMV0kz2HACb9npP4tfWIKOWsl0JheBK1EbAHKxrp3_jIvTy0iF_4oqxx_CxijPwtISC7hyQaD8NXsoALMdGgrSfGG2MJA/s320/Mitt%20menneske2.jpeg" width="180" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mitt menneske på fjellet.</td></tr></tbody></table>Jeg likte denne boken godt, og synes jeg fant tilbake til Wassmo slik jeg leste Dina-trilogien. Handlingen spenner over tidsrommet 1984-2019, og gjennom romanen veksler Gorm og Rut som fortellerstemme. Nå som de har funnet hverandre igjen, skriver han i notatboken sin, den han tyr til for å sortere tankene; "For hun er hans menneske. Ikke for at han skal eie henne. Men for at han skal møte henne med kjærlighet." Og det er jo nydelig, å elske noen betingelsesløst. Men klarer de å håndtere dette største av alt, gjennom alle problemene som dukker opp?</div><div><br /></div><div>Wassmo <a href="https://www.vg.no/rampelys/bok/i/z74q5w/mesterlig-wassmo-bokanmeldelse-herbjoerg-wassmo-mitt-menneske">har sagt at</a> det var mannen, hennes menneske, som utfordret henne til å skrive om å møte mennesket i sitt liv og å tørre å skrive om det som kan blir banalt - "for kjærligheten er jo banal for alle andre enn de det gjelder". Wassmos fortellerkunst gjør lesingen både spennende og interessant, og hun skriver om vanlige liv. Kjærligheten er ikke banal, men noe vakkert som skjer mellom to mennesker. Om Rut sitt nye, frie liv som hun undrer på om hun har kompetanse for å klare. Gorm som innser at han må ta tak i sjelelivet sitt. Begge har mye bagasje med inn i forholdet, og det er mye som går dem imot. Likevel klarer de å holde fast. På kjærligheten, og på søken etter en dypere personlig mening. For det er ikke utelukkende forholdet deres boken handler om, men like mye Gorm og Rut som individer og deres individuelle utvikling. Kunst har en sentral rolle, der Rut er maler, og Gorm utdanner seg innen litteraturvitenskap og blir forfatter. Wassmo har lagt inn mange referanser til både billedkunst og litteratur, og Gorms lesing av <i>Trolldomsfjellet</i> går igjen som en rød tråd i hans utvikling. </div><div><br /></div>Selv om forutsetningene deres kan virke ulike, har Wassmo lagt til rette for at det skal være enklere for dem å holde fast. Som <a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_mitt-menneske_-av-herbjorg-wassmo-1.15663212">Marta Norheim sier</a>, hjelper det at hun har gjort karakterene symmetriske. Særlig det at begge har skyldfølelse for et søsken som døde, de har barn de ikke har fulgt opp, de sliter med dårlige relasjoner til enkelte i familien, og begge er kunstnere. Men absolutt en troverdig roman som skildrer livets turbulens, og Wassmo klarer å få frem at kjærligheten er verdt å ta var på til tross for problemer og dramatiske hendelser. Om det å satse på det mennesket du vil ha nær. </div><div><br /></div><div><div><br /></div><div style="text-align: right;">Virkeligheten finnes i menneskesinnet, og ingen andre steder.</div><div style="text-align: right;">George Orwell, 1984</div><div style="text-align: right;">(sitat i starten av boken)</div><div><br /></div><div><i></i><blockquote><i>Mitt menneske</i> av Herbjørg Wassmo<br />Gyldendal, 2021<br />Norsk<br />464 sider<br />Innbundet, kjøpt</blockquote><br /><p></p><br /></div></div></div></div>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-41128278248144443612022-05-04T18:47:00.000+02:002022-05-04T18:47:05.453+02:00Den motvillige fundamentalist ~ Mohsin Hamid<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB-1sYiSak8cbTppuOCPOASUlwkhh4qTNhk8CwGV--RP4HHVFVQyKP7B63YtPZxZYI4X7u4WqZ77ugG-S0rIMZC479pIpjOLYvA_UbOTdcJTjyKp1FVPu4FBu2h-wKTzCkg59CpF_QQb9TJ2Yw1ZgpzvUPKWFV9OAA-JwTfJkYNXsCRcqfucwweeogPw/s2186/9788202405700.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2186" data-original-width="1361" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB-1sYiSak8cbTppuOCPOASUlwkhh4qTNhk8CwGV--RP4HHVFVQyKP7B63YtPZxZYI4X7u4WqZ77ugG-S0rIMZC479pIpjOLYvA_UbOTdcJTjyKp1FVPu4FBu2h-wKTzCkg59CpF_QQb9TJ2Yw1ZgpzvUPKWFV9OAA-JwTfJkYNXsCRcqfucwweeogPw/s320/9788202405700.jpg" width="199" /></a></div><div><i>Den motvillige fundamentalist</i> valgte jeg til <a href="https://birtviko.blogspot.com/p/lesesirkel-1001-bker-2013-haruki.html">Lesesirkelen 1001 bøker</a> for Asia-kategorien. I boken tar Mohsin Hamid opp viktige spørsmål spørsmål som er like aktuelle i dag som da den ble publisert i 2007. Boken er en lang monolog, noe som er ganske spesielt. Det fungerer greit nok, men blir til tider litt masete. Noe som gjør enetalen bra, er at Changez får frem sin historie uten innvendinger, samt utviklingen fra å være svært vestlig orientert til å søke sin identitet og tilhørighet langt fra den amerikanske drømmen. </div><div><br /></div><div>Monologen foregår ved et kafebord i Lahore, hvor Changez sitter sammen med en amerikaner som er tydelig utilpass og urolig. Han forteller om sin tid i Amerika og hvordan han levde immigrantenes drøm. Med toppkarakterer fra Princeton fikk han jobb i et firma som drev med finansanalyse. Han blir forelsket i en rik amerikansk jente, og blir introdusert til Manhattan-sosieteten som gir ham assosiasjoner til posisjonen hans egen familie hadde i Lahore. Han stiger fort i gradene på jobben og alt ligger til rette for en strålende fremtid som new-yorker. Så skjer 9/11, og livet tar en ny vending. Etter hvert som hans person blir mistenkeliggjort i ulike settinger blant annet på grunn av hudfargen, og det at USA startet krigen i Afghanistan, gjorde ham rasende og satte følelsene i sving. Han oppdaget noe ved seg selv, nemlig at han ble "fanget av symbolikken" i det som skjedde 9/11 og det at noen faktisk hadde "brakt Amerika i kne." Dette er noe han tenker mye på, og gjør at han vender seg fra sin personlige amerikanske drøm, ser den smuldre opp.</div><div><br /></div><div><i>Den motvillige fundamentalist </i>gir et innblikk i hva som kan føre til at et menneske vender seg mot fundamentalisme. Den type fundamentalisme som den vestlige verden frykter og tenker på som lenker i det at den er frihetsberøvende og en fiende av den frie tanken. Boken stiller også spørsmål ved hva fundamentalisme er, og at den kan opptre i ulike former. Teksten er lettlest og fungerer godt, krydret med humor og ironi, men akkurat denne monolog-teknikken likte jeg ikke. Det ble for kunstig og ga for lite driv til historien. Og selv om tankene til Changez gir innblikk i et menneskets endring, blir jeg som leser ikke godt nok kjent med karakteren til å sympatisere med ham der han finner "en troskap og tilhørighet som er mer fundamental enn penger og makt, og kanskje også kjærlighet."</div><div><br /></div><div><span face="Roboto, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16px;"></span></div><blockquote><div><span face="Roboto, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16px;"><br /></span></div><i>Den motvillige fundamentalist</i> av Mohsin Hamid<br />Originaltittel: <i>The Reluctant Fundamentalist</i>, 2007<br />Cappelen Damm, 2007 (denne utgave, 2013)<br />Oversatt av Mona Lange<br />Norsk<br />160 sider<br />Pocket, kjøpt<br /><a href="https://www.blogger.com/#">Lesesirkel 1001 bøker</a></blockquote><a href="https://www.blogger.com/#"></a>Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8132210458889363679.post-71500314275333137942022-04-30T18:33:00.008+02:002022-05-08T20:26:12.449+02:00Den hvite byen ~ Karolina Ramqvist<p></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe_qmyzAFi1olXlZ_qb2aBjosxxztfMW1Lujwxiophia8FjB0ambUQgJoUJxbMwtvFA0OeorzrOUQf74Y4FQDecYC30Rgks_7CveQCNQfJMc05e0gm-KQWa87z980pc4LmvSMjhQbls_u4vaoxnRrICa4NdQGBOQ7mOsET5GA18pv4lv5L0KTT3kvBog/s3179/Den%20hvite%20byen.jpeg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3179" data-original-width="2073" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe_qmyzAFi1olXlZ_qb2aBjosxxztfMW1Lujwxiophia8FjB0ambUQgJoUJxbMwtvFA0OeorzrOUQf74Y4FQDecYC30Rgks_7CveQCNQfJMc05e0gm-KQWa87z980pc4LmvSMjhQbls_u4vaoxnRrICa4NdQGBOQ7mOsET5GA18pv4lv5L0KTT3kvBog/s320/Den%20hvite%20byen.jpeg" width="209" /></a></p><i>Den hvite byen</i> er en frittstående oppfølger av <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2022/04/kjresten-karolina-ramqvist.html">Kjæresten</a></i>, som jeg leste for en stund siden. Nå er det elegante, moderne, alltid rene huset med utsøkt interiørdesign mørkt og dystert. Og skittent. Hele atmosfæren er mørk og dyster, den siver ut og omslutter meg allerede fra første side. Ramqvist bruker slutten av vinteren til å beskriver både Karins sinnstilstand og hvordan livet hennes har tatt en ny vending. Hun har nå en baby å ta hånd om, og jeg skjønner at John ikke lengre er til stede, at han ikke deltar i Karin og barnets hverdag. Himmelen er grå, snø og is kaster mørke skygger rundt huset. Inne er det dimt, kaldt og skittent.<div> </div><div>Slik har det vært lenge, og Karin enser knapt om det er dag eller natt. Hun tar hånd om barnet, det får mat og nærhet, men hun er likevel ikke helt til stede. Namsmannen er etter henne, hun kommer til å miste alt. Hun er ikke lengre kjæresten til John. Og det er ingen hjelp å få. </div><div><br /></div><div><i>Hun lurte på om kroppen kunne fortsette å produsere brystmelk etter at man var død. Hvis det skulle skje henne noe, at hun skulle sette noe i halsen og bli kvalt, eller at et blodkar skulle briste i hjernen, eller om noen skulle komme inn her og rydde henne av veien en gang for alle, da ville det antagelig ta lang tid før noen begynte å savne henne. Men vis hun hadde nok melk i brystene, ville Dream ha en mulighet til å overleve likevel, til noen kom, tenkte hun (s.</i><i> 27).</i></div><div><br /></div><div>Den røde tråden fra <a href="https://birtviko.blogspot.com/2022/04/kjresten-karolina-ramqvist.html"><i>Kjæresten</i></a>, nemlig spørsmålet om hva feminisme handler om, er ikke uttalt i klartekst på samme måte. Men Karins valg bølger uansett mellom linjene, den alvorstunge stemningen vibrerer gjennom hele boken i sterk kontrast til det lyse og lette fra første bok. Det er interessant å få et innblikk i Stockholms gangstermiljø, sett fra kjærestens perspektiv. Hun visste hva hun involverte seg i, men ikke hvordan det ville bli. </div><div><br /></div>Som <i><a href="https://birtviko.blogspot.com/2022/01/bjrnekvinnen-karolina-ramqvist.html">Bjørnekvinnen</a></i> er skrivemåten personlig og nær, det er det som gjør at atmosfæren kryper under huden på meg. Jeg likte disse to bøkene skikkelig godt! Hvordan Ramqvist bygger historien opp er virkelig strålende gjort. Finnes det er lyspunkt i den mørke tilværelsen? Karin ønsker å gjøre det hun kan for å ta vare på barnet, og som leser følger jeg den røde tråden helt til siste side. Og jeg simpelthen fryder meg over slutten!<div><p style="text-align: right;"><span style="color: #990000;"><i>Den hvite byen</i> ble nominert til Sveriges Radios romanpris. <br /></span><span style="color: #990000;">Ramqvist </span><span style="color: #990000;">mottok Vi:s litteraturpris, og </span><span style="color: #990000;">PO Enquist-prisen romanen i 2015.</span></p></div><div><br /></div><div><br /></div><div><i></i><blockquote><i>Den hvite byen</i> av Karolina Ramqvist<br />Originaltittel: <i>Den vita staden</i>, 2015<br />Gyldendal, 2016<br />Oversatt av Inge Ulrik Gundersen<br />Norsk<br />172 sider<br />Innbundet, lånt på biblioteket</blockquote></div>
Birthehttp://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.com4