Fremtidige favoritter [evas sju døtre]

Evas sju døtre av Bryan Sykes (professor i menneskelig genetikk ved University of Oxford ) er en bok som beskriver forfatterens pionerforskning på et bemerkelsesverdig gen som nedarves fra mor til datter, og som forblir uendret fra generasjon til generasjon.

Hos Bokvrimmel leste jeg en omtale om boken som gjorde at jeg syntes den virket interessant så jeg klikket meg like gjerne inn på Pax forlag og bestilte den med en gang.

Det var ikke mye informasjon å finne på norsk om boken, men biblioteket har en egen artikkel på sine sider som heter "Hvor kommer vi fra?" Dette gjorde boken enda mer interessant for sannsynligheten for at det moderne mennesket utviklet seg i Afrika og utvandre til resten av verden er stor, men det er en viss uenighet forskerne i mellom. 

Fra forlaget:

En fortelling om våre genetiske formødre

Hvordan er det mulig å lokalisere en levende etterkommer av noen som levde for tusener av år siden? Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden, har Sykes kommet frem til en oppsiktsvekkende konklusjon: De aller fleste kvinner med europeisk opprinnelse nedstammer fra én av bare sju kvinner som levde for titusener av år siden. Gjennom fortellinger om våre sju genetiske formødre gir Sykes oss et fascinerende innblikk i genetikkens versjon av vår egen fortid. 


Titt innom hos Bokelskerinnen for andre favoritter :)

Himmelsk #91 [solnedgang]

Solnedgang sett fra altanen 22. juni

Boken på vent [et skilt ved korsveien]

En bok som har stått lenge i bokhyllen, det var faktisk støv på den da jeg tok den ut nå i sted, er Et skilt ved korsveien av Ian Pears.

Bortgjemt bak andre bøker stod den og samlet det nevnte støvet. Tittelen sa meg ingenting da jeg tok boken ut og leste på coveret, det er en utgave fra Bokklubbens Verdensbibliotek og akkurat dette omslaget fant jeg ikke igjen da jeg søkte etter boken på nettet.

Tydeligvis er det en svært god bok. For eksempel skrev journalist Jon Harald Rydne i VG:

"...en av de ytterst sjeldne bøker som har klassikerstoff i seg. En utsøkt leseropplevelse!"

Boken er visst et mesterverk, MEN det er krim, og det må være årsaken til at den har blitt stående og jeg er helt sikker på at denne boken dumpet opp i postkassen min på grunn av sløvhet fra min side (noen ganger glemmer jeg å avbestille hovedbøkene).

Nå er det ikke en kriminalroman i tradisjonell forstand, men "en historisk roman som tar i bruk Agatha Christies virkemidler for å bygge opp spenningen mot en overraskende og dramatisk slutt", som jeg leste på Nettbibliotekets sider. Som med The Moonstone virker  Et skilt ved korsveien spesiell og en bok jeg nå er glad for står i hyllen min. Selv om jeg ikke kommer til å lese den ennå.

[Tirsdagspalte hos Beathe]

Lesesirkel 1001-bøker [buddenbrooks]

Juniboken i Lesesirkel 1001-bøker var Anna Karenina av Lev Tolstoj, men da jeg allerede har lest den (en fantastisk roman forresten!) valgte jeg Buddenbrooks istedenfor, en bok jeg bestilte fra Bokklubben og mottok 2. juni. Min interesse for boken fikk jeg etter å ha lest en omtale om den i en blogg, husker dessverre ikke hvilken, men jeg tenkte med én gang at dette var en historie etter min smak.

Buddenbrooks, en families forfall, er debutromanen og et av hovedverkene til den tyske forfatteren Thomas Mann, publisert i 1901, da Mann var bare 26 år. Romanen var utslagsgivende for at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1929, og regnes som en av de viktigste samfunnsromaner på tysk og har også blitt filmatisert flere ganger.

Thomas Mann (1875-1955) vokste opp som nest eldste sønn i en velstående kjøpmannsfamilie i Lübeck. Faren døde da Thomas var 18 år og familien flyttet til München  hvor han ble en sentral skikkelse i en krets av forfattere og kunstnere og begynte å skrive i forskjellige tidsskrifter. Etter gjennombruddet med Buddenbrooks skrev han en rekke noveller, hvorav Døden i Venedig (1912) er den mest kjente og i 1924 kom Trolldomsfjellet ut, et nesten tusen sider langt forsvar for europeisk humanisme. 


Mann var en av de første tyske forfattere som tok avstand fra nasjonalsosialismen, og også en av de første som måtte ga i landflyktighet. Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse forlot han Tyskland i 1933 og bosatte seg i Sveits før han emigrerte til USA, hvor han stadig skrev og talte mot nazismen. I 1952 vendte han tilbake til Europa og ble boende i Sveits, ikke fordi han ønsket det, men fordi kommunistjakten under McCarthy ble han gransket for antiamerikansk virksomhet. 

Som rød tråd gjennom store deler av Thomas Manns forfatterskap kan sies å være det dannede, liberale, tyske borgeskapets forfall og undergang, noe som tydelig kommer frem i gjennombruddsromanens tittel.

Buddenbrooks  
Originaltittel: Buddenbrooks. Verfall einer Familie
Oversetter: Per Paulsen
Omslagsdesign: Trude Reiten
Sideantall: 572
Utgivelsesår: 2008, De norske Bokklubbene AS, spesielt for Verdensbiblioteket
Innledende essay: Helge Jordheim
Forlag: De norske bokklubbene
Isbn: 978-82-525-6330-6
Kilde: Kjøpt fra Bokklubben 

Omtale fra forlaget:

En av de aller mest berømte tyske romaner gjennom tidene, som her foreligger i ny, norsk oversettelse til 50-årsmarkeringen av forfatterens død. Denne store, tyske sagaen som følger en familie i fire slektsledd, foregår i Lübeck fra 1835 til 1877. Thomas Buddenbrook er hovedfiguren, og vi møter ham allerede som 10-åring, sammen med broren Christian, som bare er litt yngre. Fra første øyeblikk er det tydelig at det er Thomas som har temperament og karakter til å bli farens etterfølger i handelshuset Johann Buddenbrook. Firmaet har navn etter Johann, bestefaren, som grunnla firmaet i det 18. århundret; en fornuftsbestemt herremann, streng og handlekraftig. Sønnen hans, Thomas' far, er annerledes. Han går under navnet Jean og er religiøs og rik. Etter revolusjonen i 1848 snur ting, og de nyrike gjør seg gjeldende i byen. Den ene datteren kommer skeivt ut -; først av ett ekteskap, så et til, men da Thomas overtar, ser ting i starten ut til å gå riktig vei. I neste generasjon, derimot, er den opplagte arvingen både drømmende og musikalsk, og forfallet nærmer seg. Romanen slo ned som en bombe i Thomas Manns fødeby, fordi han hadde «plyndret» sin egen familiehistorie, også den fast forankret i et handelshus. Det ble folkesnakk, og det ble laget hvem-er-hvem-lister. Men alt dette er for lengst glemt, og denne elegante, detaljerte og ironiske romanen har gledet og imponert millioner av nye lesere i mer enn 100 år.

572 sider med forfall 
I går kveld stirret jeg på den siste siden i denne klassikeren. Er jeg glad for å kunne lukke den? Hva har jeg fått ut av lesingen? På sett og vis er det godt å være ferdig, det er ingen lykke i handlingen og alle personene strevde til siste slutt. For det ble en slutt til sist og alt gikk rett i vasken akkurat som vi i undertittelen blir forberedt på helt fra begynnelsen.

Jeg er ihvertfall glad for det innledende essayet skrevet av Dr.art. i tysk litteratur og forskningsleder ved UiO, Helge Jordheim, hvor han belyser sider ved boken som jeg ellers kanskje ikke hadde tenkt over. For eksempel tar han opp spørsmålet om hvorvidt begreper som borgerlig og borger har betydning for tiden vi lever i: 

"Fortsatt støter vi jo på disse ordene, borgerlig, borger og unntaksvis borgeskap. Men har de noen mening for oss lenger? Tilhører de ikke snarere en annen tid? Likevel synes det umulig å forstå vår egen kultur og samtid uten i lys av borgerlighetens vekst og fall. Ingen annen bok gir oss denne historien i like klare farger, med like mange stemmer og typer som Thomas Manns roman Buddenbrooks."  

I et intervju med Helge Jordheim sier han at Buddenbrooks regnes som en realistisk roman i litteraturhistorien, for ikke å si selve det tyske høydepunktet i den realistiske tradisjonen fra Dickens og Thackeray, Balzac og Flaubert og Tolstoj. Buddenbrooks skal dessuten være direkte inspirert av Alexander Kiellands Garman og Worse, som Mann hadde lest da den ble oversatt til tysk året etter at den kom ut i 1880. 

Romanen skildrer som sagt historien til en rik og mektig kjøpmannsfamilie i den nordtyske byen Lübeck (stedet har selvfølgelig sin egen hjemmeside) fra 1835 til 1877, hvor idyllen både i familien og forretningen blomstrer for så gradvis å forfalle og til sist oppløses. Som undertittelen forteller at det er snakk om et forfall, noe som det aldri er tvil om, både genealogisk, økonomisk, moralsk og kroppslig.


Boken starter med en lang beskrivelse av et middagsselskap for å feire at familien Buddenbrook har flyttet inn i sitt nye hus og alle familiemedlemmene er tilstede samt slektninger og venner. Disse første 30 sidene gjør at romanen starter tregt, men historien flyter snart avgårde med rike og gode person- og miljøskildringer. Skjønt noen gange synes jeg personene blir beskrevet litt overfladisk og får en følelse av å ikke helt bli fortrolig med dem. Uansett; det er ikke mulig å skumme en eneste side for jeg ønsker hele tiden å få vite hvordan forfallet foregår. 

Ironien som Mann er kjent for er tilstede i hele romanen og kan bli kan oppfattet på den tradisjonelle måten; som et uttrykk for å skape distanse mellom seg selv og skikkelsene. Og igjen er jeg glad for essayet, for Jordheim påpeker Mann snarere bruker ironi for å blottlegge tilværelsens iboende tvetydighet, som ikke noe menneske kan unndra seg. Vel verdt å merke seg, spesielt siden det ofte er umerkelig og en oppdager det kanskje ikke før etter å ha lest boken for andre gang.

Fornøyelig er det å lese når Tony blir gjort kur til av herr Grünlich og føler det er som noe en leser i romaner, "og nå, midt i det alminnelige livet, så det en herre i ytterfrakk på kne for henne." Hun var hele tiden klar over at hun skulle gifte seg med en kjøpmann og inngå et godt og fordelaktig ekteskap til beste for firmaet og familiens verdighet. Hun har jo ikke lyst til å gifte seg med ham og i møtet med overlosens sønn, Morten, opplever hun et annet forhold som er mer utvungent og hvor vennskap og mulig kjærlighet oppstår naturlig. Faren skriver så i et brev: "...vi er ikke, kjære datter, født for det vi med våre nærsynte øyne regner for vår egen, lille personlige lykke." Når hun så leser i familieheftet, hvor hele Buddenbrooks genealogi var sammenfattet blir hun grepet av høytid og tilføyer, med blussende kinn, etter sitt eget navn forlovet med Grünlich. Etter de heftige følelsene hun opplevde med Morten er stusser jeg over at hun så lett går over i rollen som snart gift og det virker som om forelskelsen aldri fant sted, men jeg får likevel sympati for henne. Hun blir hele tiden sett på som et barn, også av sin bror, Thomas, og da går det som det går. For realistene i det 19. århundre var det vanlig å håndtere sine kvinnelige karakterer på denne måten, men Tony får et mindre tragisk liv enn for eksempel Anna Karenina.

De to brødrene Thomas og Christian er veldig forskjellige og har ikke det beste forholdet seg imellom. Deres mor, konsulinnen tenkte om dette: "Det var mange slette ting på jorden. Selv brødre kan mislike og hate hverandre, hvor avskyelig det enn høres. Men man snakker ikke om det. Man dekker bare over det. Man behøver ikke vite noe om det."

Så blir den endelig blir født en gutt inn i familien. "...en arving! En stamherre! En Buddenbrook!"
Barnet får kallenavnet Hanno, og Thomas Buddenbrook ser tidlig at hans sønns utvikling ikke går den retningen han ønsket. En dag leser Hanno familieheftet og trekker en dobbeltstrek tvers over arket etter sitt eget navn. Faren blir forferdet når han ser dette og Hanno stammer frem at han trodde ikke det ville komme flere. Det gjør det jo heller ikke, Hanno dør av tyfus bare 16 år gammel.

Det er mot slutten at romanen blir virkelig interessant, og når Thomas begynner å gruble over store spørsmål som meningen med livet er det ikke lenge igjen før både han og firmaet for alvor går til grunne. 

"Har jeg noen gang hatet livet, dette rene, grusomme og sterke livet? Dårskap, misforståelse! Jeg har bare hatet meg selv, fordi jeg ikke kunne klare det."

Jeg leste et sted at et sentralt tema hos Mann er motsetningen mellom ånd og liv, kunst og borgerlighet og det er nok her forfallet sees best: det strekker seg fra den eldste generasjonens enkle og sunne livsvilje og pågangsmot til den nyanserte og forfinede kunstnertypen i den yngste generasjonen. Hele tiden er konflikten mellom kunst og forretninger tydelige, og må sies å være hovedtema i romanen. Det at Mann var påvirket av sin samtids største tenkere som filosofene Nietzsche og Schopenhauer og komponisten Wagner er tydelig og også noe han selv nevner i sine dagbøker. Med dette i tankene under lesingen gjør historien om forfallet mer klar og opplysende, og noe jeg synes er spennende og interessant.

En roman som anbefales!

Nettkjøp og hektiske tider

Bloggdato for juniboken i Lesesirkel 1001 bøker er i morgen og til tross for at jeg fremdeles har noen sider igjen har jeg forberedt meg godt og mye av innlegget er klargjort. Når det gjelder morgendagen er det kun to ting jeg skal gjennomføre utenom blogging av boken og det er en lang sykkeltur og innkjøp av planter til noen krukker utenfor.

Min mor har bursdag i juni og etter at jeg for to år siden ga henne en hjemmelaget hanging basket har hun siden ønsket en slik og jeg har bestrebet meg på å fikse en. Småplanter bestiller jeg vanligvis fra Zimtrade, men i år kom de skuffende visne og brune frem og min plan om en fin og prangende hanging basket til min mor gikk rett i vasken. Selv om jeg slapp å betale etter å ha sendt bilder av de stakkarslige plantene ble sommerbeplantningen ikke som jeg hadde tenkt, men jeg fikk da laget en kurv som min mor ble veldig glad for :)

Neste måneds bok er Den hemmelige historien av Donna Tartt og siden jeg fikk et gavekort hos Bokklubben på femti kroner logget jeg meg inn og bestilte boken der. Da jeg først var der surfet jeg litt rundt og havnet på Jane Eyre som jeg lenge har ønsket å eie, så jeg puttet den like godt i handlekurven sammen med The Moonstone som jeg ennå ikke er ferdig med og som jeg måtte levere tilbake til biblioteket etter lang lånetid. Ah, måtte til slutt logge meg ut før jeg kjøpte mer!

Boktema [bokfrokost]

Fast morgenrutine: tusle på badet etter joggebuksen og en topp, opp på kjøkkenet for å lage en dobbel espresso for så å sitte i ro og mak med avisen før ungene står opp og krangler om hvem som skal ha badet.

Skal jeg sykle er det bare å ta sykkeltøyet på etter å ha pakket sekken, men i dag kjørte jeg bil og hadde mer tid til overs enn vanlig så jeg hentet en flaske vann og Buddenbrooks og fikk lest en del sider før jeg dro på jobb.

Gjemmested

Isabella som har bloggen My Secret BookNook har et innlegg om sin drøm om et hemmelig rom med hyller fulle av bøker, varme på peisen og hvor det er anledning til å synke ned i en komfortabel stol etter en lang dag på jobben.

Jeg måtte bare nevne det etter å ha sett på bildet hun har med og lest hva hun skriver! Tenk å ha et slikt rom! Sitte der å lese med en varm kopp te på et lite bord ved siden av, og om vinteren et ullteppe over...ah, hvilken herlig drøm! Dette traff meg inderlig og på en måte hardt, for det er et etterlengtet gjemmested.

Hos meg er alle rom opptatt og der er få steder jeg kan proklamere for mitt. Ja, jeg har et soverom, nei det er ikke plass til bibliotek eller sågar et skrivebord eller en komfortabel stol for boklesing. Drømmen kan derimot ingen ta fra meg!

Boken på vent [frisk med lavkarbo]

Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg, en bok jeg kjøpte for omtrent ett år siden, men kun lest noen få sider i og det er ikke fordi temaet er uinteressant. Snarere tvert imot! Lavkarbo startet jeg med i april 2010 og har siden det hatt dette kostholdet konsekvent, det eneste jeg har slitt med er sjokolade...mmm! Heldigvis finnes det metoder for det også :)

Husbonden leste derimot boken fra perm til perm da vi reiste på ferie, han ble mektig imponert over alle historiene fra Hexebergs pasienter og ikke minst det vitenskapelige grunnlaget bak. Han har også hatt dette kostholdet omtrent like lenge som meg, men jeg har lest meg opp via nettet på dette området og deretter videreformidlet til ham. Likevel er det noe annet å lese disse tingene selv, spesielt når det er mye tall og dokumentasjon. På en måte følte jeg meg ferdig med boken etter at han leste den, kanskje det var et underliggende motiv for å kjøpe den...hehe! Boken skal åpnes igjen, av meg, for til tross for at jeg har lest det meste før er det alltid noe nytt og interessant. Dessuten kan det være greit med repetisjon.

Omtale fra forlaget:

Maten er din beste medisin. Du kan bli kvitt plager som migrene, overvekt og høyt blodtrykk og sykdomer som diabetes, muskel- og skjelettsykdommer og kronisk betennelse bed å gå over til et nytt kosthold. Forfatteren er lege og kostholdsekspert og viser deg hvordan. Mange oppsiktsvekkende pasienthistorier og grundig veiledning!

[Tirsdagspalte hos Beathe]

En smakebit på søndag [buddenbrooks]

Det blir Smakebit fra Thomas Manns Buddenbrooks også denne søndagen.

Yngstemann spiller fotball og har gledet seg lenge til Voss Cup, en av landets største fotballturneringer for barn mellom 6 og 12 år, som ble holdt i helgen for 22. gang. Til neste år er han for gammel til å være med og det blir spennende å se hvilke turneringer vi skal avgårde på da.
Dette er første gang jeg er med på denne cupen, og for en som ikke det minste interessert i fotball må jeg si at engasjementet er det ingenting å si på! Jeg klapper og roper og kjenner spenningen etterhvert som spillet skrider frem...hehe, kanskje jeg kommer til å gå imot mitt eget forsett om aldri å tre inn på Brann stadion.

Siden jeg så for meg mange og lange pauser mellom kampene hadde jeg boken med meg, men fikk kun lest i bilen den ene veien og i dag sovnet jeg med boken på fanget! Nakken er stiv som et ondt år! Vi var ikke hjemme før i ellevetiden i går kveld og skulle opp halv syv i morges, men noen sider ble det og smakebiten er fra siden jeg er kommet til hvor det begynner å gå nedover med den respektable familien Buddenbrooks og overhodet for familien mottar et telegram med illevarslende nyheter:

"Senatoren ble stående ved bordet. Hendene med det åpne telegrammet hang slapt ned foran ham. Han pustet fremdeles kort og anstrengt gjennom halvåpen munn, overkroppen beveget seg frem og tilbake, og han rystet uopphørlig på hodet, uforstående og nærmest lamslått. "Noen få hagl...Noen få hagl..." gjentok han mekanisk. Men så begynte han å puste dypere og roligere. Kroppens bevegelser ble langsommere. De halvt lukkede øynene ble sløret av et trett, nesten brutt uttrykk, og med et tungt nikk snudde han seg til siden."

s. 375

Fremtidige favoritter [maya]

Maya av Isabel Allende kjøpte jeg fra Bokklubben for ikke lenge siden. Jeg ser virkelig frem til å lese denne boken som handler om amerikanske Maya, en opprørsk og vrang nittenåring som flykter fra FBI, Interpol og en kriminell mafia i Las Vegas. Hun er jaget av vonde minner og av abstinenser etter dop,- og alkoholmisbruk. 

Amerikanske Maya er 19 år, opprørsk og vrang. Kanskje ikke så rart, med den oppveksten hun har hatt: bokstavelig talt høytflyvende, fraværende foreldre, i tillegg til Nini og Popo, de relativt eksentriske, men likevel kjærlige besteforeldrene i California. Oppdragelsen hennes har vært preget av store doser både astrologi og astronomi, og et rehabiliteringsopphold i Oregon, før hun til slutt har havnet langt ute på skråplanet i Las Vegas.

Det er for å redde Maya at familien sender henne sørover, til en venn av bestemoren, på den lille øya Chiloé, sør i Chile.

På Chiloé blir hun venn med den mye eldre Manuel Arias. Han interesserer seg for områdets fantastiske, lokale sagn, for overtro og eventyr, og han hjelper henne til et innblikk i sin egen, dramatiske eksil-chilenske familiebakgrunn. Isabel Allende har lånt fra sin egen bakgrunn, men plassert sin unge hovedperson i en skikkelig virvelvind av en historie. Her er overtro og mystikk, politikk og prostitusjon, men også plass til mye mer, både til romantisk kjærlighet og til en merkelig mann som truer Maya på livet.

Dagbladet skriver: "Endelig en pageturner blottet for klisjeer! Imponerende Allende om torturofre og dophelvete".

Titt innom hos Bokelskerinnen for andre favoritter :)

Boktema [sommerlesing]

Ukens tema hos Anette er hvilke bøker som er planlagt lesestoff i sommer, og for meg blir det først og fremst å lese ferdig de bøkene jeg holder på med; Buddenbrooks, En svunnen tid og The Moonstone. Utover det har jeg disse liggende, bokstavelig talt, i bokhyllen:

- Nattog til Lisboa av Pascal Mercier
- En halv gul sol av Chimamanda Adichie
- Sønner og elskere av D.H. Lawrence
- Hekseringene, Sprinkilden og Englehuset (Heksering-trilogien) av Kerstin Ekman
- Seierherrene av Roy Jacobsen
- Det usynlige fjellet av Carolina De Robertis
- Maya av Isabel Allende
- Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons
- Huset du elsket av Tatiana de Rosnay

Pluss at jeg tenkte å kjøpe Jane Eyre i pocket, den koster bare nittini kroner :)

I juli reiser jeg to uker til Gran Canaria, men har ikke helt bestemt meg for hvilke bøker jeg skal ta med meg. Det blir alltid mye lesing, litt på stranden ok mer på terrassen eller ved bassenget (NB! må huske å ta med solbriller!) og da er det veldig praktisk med paperback så jeg skal se etter noen fristende eksemplarer når jeg går forbi en bokhandel. Senere blir det en uke bare oss gamlinger og da trenger jeg enda flere bøker og av erfaring blir det enda mer lesing når vi er uten barn.

For eksempel noe av Cecelia Ahern, John Irving, Aina Basso, og jeg kunne godt tenke meg å lese Song for Eirabu av Kristine Tofte som jeg har hørt mye positivt om. Lewis Carrolls Alice in Wonderland og oppfølgeren Through the looking glass fikk jeg veldig lyst til å lese etter at Astrid Terese skrev et innlegg om disse bøkene. Oj, det ble en lang liste, nå ble jeg spent selv for hvilke som blir lest iløpet av sommeren!

Boken på vent [millennium]

En bok som har stått lenge i bokhyllen er Millennium av Felipe Fernández-Armesto.

Fra Den Norske Bokdatabasen:
Emnet for denne boken er skjebnen til sivilisasjoner som er avgrenset av havet: initiativets forflytninger fra Kina-havet og Middelhavet, Atlanterhavets hegemoni, den kulturelle mot-invasjonen fra Stillehavet. Forfatteren forsøker i denne boken å kombinere to vanskelig forenlige synspunkter: å betrakte årtusenet fra en imaginær avstand, slik som en fremtidig tidsalder vil kunne se den, og samtidig benytte seg av insiderens fordeler for å kunne oppdage forskjellene og følge med i variasjonene fra sted til sted og forandringene over lengre tid. 

Felipe Fernández-Armesto (født i 1950, London) er en britisk historiker og forfatter av flere populære historieverk. Han har studert ved Oxford hvor han nå underviser i historie, og er nok mest kjent her til lands for Millennium (1995), en 830-siders bok om forskjellige kulturer og herskere som har utviklet seg de siste tusen årene.

Det er grunner for at denne boken har stått så lenge i bokhyllen, og jeg er ikke en gang sikker på om jeg noensinne kommer til å lese den. Hvordan den fant veien til hyllen i utgangspunktet husker jeg ikke lenger, men den står der tykk og svær og gliser mot meg hver gang jeg går forbi. En artikkel om bøkene hans overbeviste meg om at den nok bør åpnes likevel, men det blir kanskje ikke før pensjonisttilværelsen :)

"I continue to open that book with pleasure, reading again about a great Islamic garden or a king of Mali who was the richest man of the 14th century. My favourite character remains the emir Mahmud (998-1030) in eastern Afghanistan, a pioneer of the arts subsidy, who kept a staff of 400 poets to sing his praises."

[Tirsdagspalte hos Beathe]

En smakebit på søndag #23 [buddenbrooks]

Jeg nevnte i forrige Smakebit at for å bli ferdig med Buddenbrooks i tide til bloggdatoen måtte jeg lese 26 sider hver dag, noe jeg ikke har gjort og ligger derfor etter med noen sider. Nå er det jo søndag, en perfekt dag for lesing og det ser ut til at solen titter frem fra skyene snart hvilket er ensbetydende med at jeg befinner meg på baksiden av huset med boken fremfor meg.

Dagens Smakebit er en spesialutgave hvor Mari gir bort to bøker som nettopp er utgitt og alle som deltar er med i trekningen! Bøkene er Miraklenes tid av Karen Thompson (en av bokverdenens store snakkiser) og En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri (markedsføres som boken for deg som likte Øya av Victoria Hislop), men for min del spørs det om jeg har vinnerlykke så tett opptil bøkene jeg vant hos Anette. Det høres i alle fall ut som spennende bøker!

Smakebiten min er fra en del av historien hvor Tony bestemmer seg for å akseptere herr Grünlichs forespørsel om giftermål, noe hun lenge har kjempet imot:

"Hun lente seg tilbake i stolen og sukket, hjertet banket høytidelig. Hun ble fylt av ærefrykt for seg selv, og den gamle følelse av personlig betydning som hun kjente så godt, strømmet gjennom henne som et gys, forsterket av den ånd som hun nettopp hadde latt virke på seg. "Som et ledd i en kjede," hadde pappa skrevet...ja, ja! Som et ledd i denne kjeden var hun viktig. I dette lå hennes betydning, i dette hennes ansvar: hun var kallet til å medvirke, handlekraftig og resolutt, i utviklingen av sin egen families historie!"

s. 120

Boktema [favorittforfatter I]

Bilde fra Wikipedia

På "A" skrev jeg om Isabel Allende (på min gamle blogg), som er en av mine favorittforfattere og ettersom jeg ikke kan kan komme på andre gjentar jeg like godt at denne forfatteren en fantastisk!

Isabel Allende ble født i Peru, 1942, men vokste opp i Chile. Faren var diplomaten Tomás Allende, bror til Chiles senere president Salvador Allende. Før bok-debuten arbeidet hun som journalist og lærer, men var også innom andre yrker, samtidig som hun publiserte fortellinger for barn og skrev dramatikk. Først i 1982 slo hun gjennom som forfatter med romanen Åndenes hus (La casa de los espíritus), som kom ut på norsk i 1984. Boken ble til etter at hun ble kjent med at hennes bestefar på 99 år lå på dødsleiet og hun begynte å skrive et brev til ham som senere utviklet seg til Åndenes hus. Den ble en internasjonal suksess og filmatisert i 1993.

Senere har hun skrevet en rekke bøker som er oversatt til nesten 30 språk. I 1973 ble Isabel Allendes onkel styrtet og drept i et voldelig kupp ledet av Augusto Pinochet og Isabel emigrerte sammen med ektemann og barn til Venezuela to år etter hvor de levde i tretten år. Det var her hun begynte å skrive på Åndenes hus som er basert på hennes egen familie og Chiles politikk. Hun fortsatte å skive romaner delvis basert på egen erfaring, ofte fokusert på kvinners opplevelser, og blander myter og realisme. I 1987 ble hun og ektemannen skilt og hun giftet seg på nytt i 1988 i San Francisco hvor hun bor i dag.

Allende, som skriver på spansk med et kritisk, realistisk og politisk skjønnlitterært blikk i sjangeren magisk realisme ansees å være den første suksessfulle kvinnelige forfatter i Latin Amerika. Faktisk betraktes hun å ha en betydelig del i Latin Amerikas feministiske litterære oppvåkning på den måten at historie og kultur har påvirket måten hun skriver om sine egne erfaringer. Historisk sett har kvinnelig underordning vært tydelig i alle institusjoner i Latin Amerika, da hovedsaklig på grunn av Jomfru Maria-begrepet med den ideelle kvinnen som passiv og seksuelt ren. Dette kommer i konflikt med den politiske sfæren på grunn av den alminnelige oppfatning om at kvinner er passive til politiske spørsmål og stemmer kun av plikt, men Allende skriver på en måte som viser at hun er alt annet enn passiv!

"Write what should not be forgotten."
~ Isabel Allende

Bibliografi:

• Åndenes hus  (1984)

• Om kjærlighet og skygge  (1986)

• Eva Luna  (1988)

• Eva Luna forteller  (1990)

• Den endeløse planen  (1992)

• Paula  (1995)

• Afrodite. Fortellinger, oppskrifter og andre afrodisiaka  (1998)

• En lykkens datter (1999)

• Aurora – et portrett i sepia (2001)

• De ville guders by  (2002)

• Gulldragens rike  (2004)

• Mitt oppdiktede land (2004)

• Pygmeenes skog  (2005)

• Zorro (2005)

• Ines, jeg elsker deg (2006)

• Summen av dagene  (2008)

• Øya under havet (2010)

• Maya (2011)

Boken på vent [the other boleyn girl]

Beathe som har bloggen beathesbokhylle startet nylig en ukentlig spalte, Boken på vent, som passer godt for meg siden jeg har mange bøker som venter på å bli lest. De ligger eller står eller rett og slett truer med å ramle ut av bokhyllen!

Blant disse befinner " The Other Boleyn Girl " av Philippa Gregory seg, et impulsivt kjøp på en snartur innom en bokhandel og av den grunn kan det virke naturlig at den ikke er åpnet ennå. Likevel, mine impulsive kjøp har ofte en lang gjæringsprosess og er ikke så impulsive som jeg gjerne gir inntrykk av. Muligens har den blitt liggende av den enkle grunn at den er på engelsk, men etter å ha lest noen engelske bøker i det siste avskrekker det ikke like mye å lese boken på originalspråket og jeg aner at denne boken gjør seg ekstra godt på sitt morsmål.

Jeg så filmen om søstrene Mary og Anne Boleyn da den kom ut, en fascinerende historie om hendelser som bidro til omveltninger i England, med Anne Boleyn's ekteskap til kong Henrik 8. som utløsende faktor til den engelske reformasjonen. Dessverre for Anne førte det til halshugging.

Etterhvert trenger jeg å samle sammen noen bøker som ikke skal utgjøre ekstravekt på flyet til Gran Canaria i neste måned og da passer det fint med en liten og lett paperback. Det eneste aberet er at jeg liker å ha dictionary.com tilgjengelig når jeg leser på engelsk og det forekommer meg at stranden ikke er det rette stedet å surfe på mobilen (med tanke på solforholdene altså, hm, ja og så klart prisene på nettsurfing) så kanskje jeg skal sjekke språkbruken i boken før jeg bestemmer meg for å ta den med. Sist jeg skulle fotografere med mobilen på en slik strand så jeg knapt hva jeg tok bilder av og det var nesten like spennende som å lese "Den trettende fortellingen" som jeg hadde med meg den gangen.

Til sammenligning ønsker min yngste datter (snart 16) at jeg skal låne "The Hunger Games" på engelsk for at hun skal få alle nyanser med seg. Det synes jeg er imponerende!

Har du noen gode tips til bøker, gjerne i paperback, å anbefale og som passer på en varm og solfylt strand blir jeg svært takknemlig!

Hva er galt med soya?

I april skrev jeg om inflammasjon på den gamle bloggen min etter at jeg kom over en artikkel hos Maria Emmerich og fikk tillatelse til å oversette.

En veldig interessant og lærerik blog, og hun har mange gode alternativer til blant annet sukker, hvete og gluten. Ikke minst forklarer hun grundig og lettfattelig sine synspunkter og i forrige uke hadde hun et innlegg om soya. I innlegget "Smør eller margarin" skrev jeg litt om at soya inneholder for mye omega-6 fettsyrer som kan forårsake betennelsestilstander i kroppen. Soya inneholder også stoffer som virker slik østrogen gjør og er som oftest genmanipulert, samt at oljen uten unntak er raffinert fordi det ikke er mulig å lage den ved kaldpressing.

Maria skriver at hun som velvære- og ernæringsekspert får mange spørsmål om produkter og proteinpulvere som er laget av soyaprotein (som forskjellige typer frokostblandinger og barer, blant annet Special K, Atkins barer osv…) og om de er ok å bruke og hun lister opp noen årsaker til at hun ikke anbefaler inntak av soyaprotein:

1. Soya danner fytoøstorgener/isoflavoner (dvs. plantestoff som blant annet kan påvirke østrogenreseptorer i kroppen, men som ikke er hormoner). Med andre ord, de ligner kroppens eget østrogen.  Det er bevist at isoflavoner kan forstyrre kroppens endokrine funksjon (hormonproduserende del av bukspyttkjertelen) og forårsake infertilitet. Bare å drikke 2 glass soyamelk hver dag i en måned er nok til å forstyrre menstruasjonssyklusen! 
Øker også faren for kreft i vev som er sensitiv for østrogen, som bryst, livmor og skjoldbruskkjertelen.

Kroppen produserer 3 typer østrogen:

• 1. Eggstokkene produserer østrogen som er bra for oss: Østradiol 
• 2. Fettcellene lagrer og lager østrogen som ikke er bra: Østron
• 3. Den tredje typen blir bare produsert under graviditet: Østriol

Nyttig østrogen fra eggstokkene gir kvinnelige former, fyldige bryster og fin hud. Østrogen fra fettcellene og kilder utenfra gir derimot veldig mye kurver, eller man kan si svulmende former og da hovedsakelig rundt livet. Dette er noe bøndene har visst i mange år og gir kyrne litt syntetisk østrogen for å fete dem opp. Mange spør seg selv hvorfor de har for mye selv om de ikke tar noen form for østrogen. Dessverre er det slik at østrogenet kommer fra maten vi velger som soya, alkohol og for mange karbohydrater. Insulin, et sentralt hormon, skilles ut fra bukspyttkjertelen til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå, spesielt som respons til sukker og raffinerte karbohydrater. Insulin lagrer fett, men gjør også at kroppen produserer mer østrogen. Dette er ikke bare et problem hos kvinner, en stor øl-mage er egentlig bare en ”østrogen” mage.

2. Soya hindrer enkelte næringsstoffer fra å bli tatt opp i kroppen, for eksempel sink, som kan være skadelig for skjoldbruskkjertelens funksjon og forårsaker lavt sædnivå.

3. Bearbeidet soya har blitt påvist å forårsake vekst forstyrrelser, problemer med skjoldbruskkjertelen, sterilitet og svulster.

4. Soya inneholder giftige kjemikalier som ikke kan fordøyes, med mindre soyaen er fermentert. Dette er soya som natto, miso og tempeh. 
(Fermentering kan du lese mer om hos Helene.)

5. Soya inneholder enzymer som hindrer fordøyelsen av proteiner. Dette er årsaken til at vegetarianere som forsøker å spise kjøtt etter en lang tid med soyaprodukter har vanskeligheter med å gjeninnføre sunne proteiner.

6. Bearbeidet soyaprotein inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrater (fellesbetegnelse for saltene av salpetersyre og dens estere).

7. Å gi spedbarn produkter av soyaprotein tilsvarer 5 prevensjons-piller i døgnet. Det er svært skadelig å gi soyaprodukter som morsmelkerstatning da dette inneholde høye nivåer av forskjellige plantesammensetninger med høyt innhold av østrogen. Dette kan skade spedbarnets seksuelle utvikling og evnen til reprodusering og er irreversibelt. I tillegg inneholder morsmelkerstatning basert på soya opp til 80 ganger mer mangan enn vanlig brystmelk, noe som kan føre til hjerneskader og gi personlighetsforandringer under oppveksten. 

Maria skriver også i boken sin Secrets to a Healthy Metabolism at alkohol ikke bare handler om kaloriene. Når man konsumerer alkohol økes østrogen med 300% og senker testosteronet i 24 timer. Dette er årsaken til  "ølmagen".

Kilder:

wikipedia

mariahealth.blogspot

superhelse

En smakebit på søndag #22 [morton]

For ikke så lenge siden kjøpte jeg En svunnen tid av Kate Morton og begynte å lese på den uten at jeg har kommet særlig langt, og nå må jeg la den ligge til fordel for Buddenbrooks som jeg skal forsøke å komme gjennom til den 24. juni. Det blir 26 siden hver dag, så i teorien skal det være en kurant sak. Hvis ikke det var for alt det andre som skal gjøres i en hektisk hverdag.

En svunnen tid har grepet meg etter de sidene jeg har lest, den minner faktisk litt om Den trettende fortellingen og handler om Edie som overraskes av morens voldsomme reaksjon på et brev som kommer i posten. Brevet ble postet for femti år siden, men kom bort og ble sendt da det ble funnet. Beveget av morens reaksjon begynner Edie å nøste trådene bakover i tid og trådene samler seg i slottet Milderhurst og hos de tre gamle søstrene som bor der. Edie forstår at moren har en fortid som hun har holdt skjult, en fortid hvor hun ble evakuert fra London under andre verdenskrig og bodde atten måneder i slottet hos søstrene Blythe. Søstrenes far skrev boken Den sanne fortellingen om Muddermannen, en bok som har vært viktig i Edies egen barndom og hun skal komme til å forstå at det ikke er tilfeldig. Edie reiser til slottet Milderhurst og møter de tre søstrene som fremdeles bor der. Hun begynner å lete etter historien som skjuler seg i slottets vegger; hemmeligheter ingen snakker om lengre.

"Personene på slottet var blitt levende for meg den ettermiddagen. De var kommet under huden min mens jeg leste, og nå følte jeg at jeg hadde kjent dem bestandig. At selv om jeg hadde snublet over landsbyen Milderhurst ved en tilfeldighet, var det riktig at jeg var der. Jeg hadde den samme følelsen da jeg leste Stormfulle høyder og Jane Eyre og Bleak Huse. Det var som om jeg kjente historien allerede, og at den bekreftet noe jeg alltid hadde hatt en fornemmelse av: at den hadde ligget foran meg hele tiden og ventet på at jeg skulle finne den.

s. 56

Fremtidige favoritter

Et tilbud fra bokklubben gjorde at jeg sporenstreks klikket meg inn for å velge meg en gratis bok blant det begrensede utvalget og jeg endte opp med "Det usynlige fjellet" av Carolina De Robertis, en bok jeg på forhånd ikke hadde hørt om, men det virker som en historie etter min smak: "En aktuell, poetisk, magisk og historisk roman om kvinneskjebner, revolusjon og kjærlighet". Den ble kåret til en av de ti beste debutromanene i 2009 av Booklist.

Månedens bok i Lesesirkel 1001-bøker er "Anna Karenina" av Lev Tolstoj, en kjærlighetshistorie hvor Tolstoj ønsket å angripe den romantiske lidenskapen - en av de beste bøker jeg har lest. Det er akkurat det, at jeg har lest den allerede så jeg fant en annen bok fra listen; "Buddenbrooks" av Thomas Mann som jeg også la i handlekurven. Siden jeg først var inne der kunne jeg ikke dy meg for å bestille den nyeste boken til Isabel Allende. Den var jo på tilbud!

For ikke lenge siden kjøpte jeg "En svunnen tid" av Kate Morton, en svær bok på 624 sider som jeg har kommet et stykke i allerede. "Buddenbrooks" virker mindre med sine 572 sider, men jeg ble overrasket over tyngden da jeg mottok den. Av uvisse grunner forestilte jeg meg denne boken som liten og lett, oh my! hvordan skal jeg komme gjennom den til 24. juni...

Jeg øyner noen fremtidige favoritter og blir med på Bokelskerinnens ukentlige spalte hvor man kan skrive om bøker fra ønskelisten, bøker en ser frem til å lese eller er spent på osv.

Morton må i alle fall legges på ventehyllen.