En smakebit på søndag [språkutvikling]

En stor begivenhet fant sted i Oslo i går, nemlig Norges første bokbloggtreff! Høres spennende ut, og spesielt interessant er diskusjonen som har gått for seg i det siste om at det bør være noen retningslinjer for hvordan man skal blogge, noe jeg er svært uenig i. Det er en av fordelene med en blogg, man kan gjøre akkurat som en vil med tanke på innhold, hensikt og utforming. I utgangspunktet ganske enkelt; kommer man over en blogg man ikke liker trenger man ikke gå tilbake.

Jeg holder fremdeles på med Elskede av Toni Morrison, uten at jeg har kommet særlig langt, så jeg har en annerledes smakebit i dag enn det jeg vanligvis har om søndagene siden det jeg har lest mest av denne uken er norsk i forbindelse med førskolelærerutdanningen.

Et delkapittel i Barns språkutvikling av Anne Høigård handler om språkfunksjoner, som handler om at all språkbruk kommuniserer noe selv om vi ikke alltid er klar over det.

Når vi prøver å klargjøre hvilken kommunikasjonsintensjon språkbrukeren har, snakker vi om språkfunksjoner. Barn bruker gester, mimikk, blikk, stemme og andre kroppslige uttrykk for å vise hvilken kommunikasjonsintensjon de har og i samvær med barn er det viktig å være bevisst på disse signalene for at barnet skal blir møtt med anerkjennende kommunikasjon.

Det siste understreker Berit Bae, norsk forsker og professor ved Høyskolen i Oslo, viktigheten av. Hun er kjent for sin forskning i anerkjennende relasjonskompetanse og formidling av Anne Lise Løvlie Schibbyes teori om anerkjennende relasjoner, og sier at den anerkjennende kommunikasjonen er avgjørende for barnets selvopplevelse og selvutvikling.

Begrepet anerkjennelse forstås slik:

"Jeg anerkjenner deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine egne erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godta dem som riktige; jeg er simpelthen villig til å la deg ha rett i ditt syn."

(Løvlie Schibbye, 1984, s. 40)