Når grammatikken er gått i glemmeboken

Det er rart med det, hvor mye en glemmer i løpet av årene. I går leste jeg for eksempel om syntaktisk utvikling og måtte slå opp ord som setningsledd og ordklasse. Disse hadde jeg en idé om, men verre ble det med ord som hypotaktisk og parataktisk uttrykksmåte.

Jeg har fått meg noen aha-opplevelser gjennom lesingen og det er årsaken til at jeg slår opp disse ordene som egentlig skulle stått klart for meg. For eksempel at barn ikke oppdager funksjonsordet og før rundt 3-årsalderen. Eller at det er to setningkonstruksjoner 6-åringer har vansker med; passivsetninger og manglende samsvar mellom den rekkefølgen handlingene nevnes i og den rekkefølgen de skal utføres i.

Først tenkte jeg herregud! Hva skal vi med dette da? Men den grammatiske beskrivelsen er nyttig når barns språklige vansker skal snakkes om for å finne frem til mulige stimulerings- og hjelpetiltak, men også for å observere og glede oss over barnas nye språklige erobringer (Høigård 2012:109).

Så nå skal jeg lese videre. Om semantisk utvikling :)