En liten blå hest

Jeg har fått en award fra Nina! Det gjorde meg hoppende glad å motta enda et hjerte, takk for det, Nina :)

Skoledagen har gått med til forming med leire og ettermiddagen til å skrive om hvordan vi kan bruke dette i barnehagen. Veldig spennende tema, og svært omfattende skjønner jeg etterhvert som jeg finner både det ene og det andre som kan passe i konteksten.

Men i alle fall; da jeg leste en artikkel om kunstpedagogisk arbeid med barn stod dette fine diktet der:

Vær barmhjertig, Herre.
Vis en særlig omsorg for de mennesker som er så
logiske,
praktiske,
realistiske
at de forarges
når noen kan tro
at det finnes en liten, blå hest...

- Helder Camara (fra boken "Tusen grunner til å leve")

The Forsyte Saga ~ John Galsworthy

The Man of Property 1 

Boken var forbausende vanskelig å komme inn i og første siden ble lest flere ganger, og jeg er ikke helt sikker på årsaken for etterhvert gikk lesingen lettere og jeg trengte ikke slå opp ord hele tiden. Kanskje det bare var en kode jeg måtte knekke for å komme i gang, jeg skjønte rett og slett ikke hele innholdet av de første avsnittene. Selv om jeg oversatte ordene fikk jeg ingen sammenhengende betydning, noe som ble maktpåliggende for å fortsette - det var tross alt introduksjonen! Men som sagt, det gikk til slutt og jeg kunne starte lesingen av denne fascinerende historien, skjønt jeg er langt fra ferdig!

Familien Forsyte presenteres som en velstående familie i den øvre middelklassen på slutten av Victoriatiden, med problematiske forhold som skjules bak en vellykket fasade. Som hos alle familier med respekt for seg selv har Forsytene hemmeligheter (som alle vet om), for eksempel at Irene angrer på at hun giftet seg med Soames Forsyte. Hun har nemlig bedt om separate soverom, et rykte som når alles ører. Irene er blendende vakker og tiltrekker seg menns oppmerksomhet (og begjær), noe Soames er lite fornøyd med. Han liker ikke at Irene omgås andre mennesker, og spesielt ikke menn. Han ser at hun blomstrer og stråler i selskap med andre enn ham selv, og han kan ikke forstå den dype underliggende uviljen hun har mot ham.

The gods had give Irene dark brown eyes and golden hair, that strange combination, provocative of men's glances. The full soft pallor of her neck and shoulders, above a gold-colored frock, gave to her personality and alluring strangeness.

Søsknene som utgjør den eldre generasjon Forsyte lever i luksus arvet fra en suksessfull arbeidsmann, og de er hele tiden bevisst på sine posisjoner og eiendeler for de er fullstendig klar over at deres rikdom er av det "nye" slaget. The Man of Property handler hovedsaklig om Soames Forsyte fra den yngre generasjonen, en mann som har gjort det svært godt som sakfører og har samlet alt hva han kan ønske seg som en "Man of Property" - bortsett fra sin kones kjærlighet. For å gjøre noe med dette får han arkitekten Phillip Bosinney til å designe og bygge et praktfullt hus på landet. Bosinney er forlovet med datteren til Soames fetter, June, og blir møtt med mistro fra hennes familie ettersom han ikke har noen formue og mistenkes for å være ute etter Junes penger; hun er nemlig arvtaker etter gamle Jolyon Forsyte. Oppriktig misbilligelse og mistro hindrer ikke familiemedlemmene i å samles hos gamle Jolyon for å feire hans barnebarns forlovelse, det er den første sammenkomsten på tolv år og til tross for sine ulikheter har de nå gått sammen mot en felles fare; en inntrenger.

Feiringen presenterer Forsytene og som leser får jeg et godt inntrykk av de ulike karakterene, for eksempel er den eldste, tante Ann, en sterk personlighet som ser alle Forsyter som kjøtt og blod, ikke hvor mange penger de har. I alle fall på sine gamle dager holdt hun fast ved dette og skyver unna alt om deres små hemmeligheter og hvorvidt de tjente penger eller ei. Det er hennes verden, som hun i sin favorittnevø, Soames, ser en sikker verge av familieånden, men når hun spør ham hvordan det går med hans kone skjønner jeg at her er et forhold som ikke er det beste. Da hun dør er derimot denne familieånden også på vei nedover og utgjør Forsytenes fall ("Pride comes before a fall!").

Soames Forsyte fremstår som en frastøtende karakter der han ser på sine eiendeler som inkluderer sin kone. Han synes det er hardt for en mann å ikke få noe igjen etter å investert tid og penger, for "out of all his other property, out of all he had collected, his silver, his pictures, his houses, his investments, he got a secret and intimate feeling; out of her he got none."

He had married this woman, conquered her, made her his own, and it seemed to him contrary to the most fundamental of all laws, the law of possession, that he could do no more than own her body...

s. 50

En vårdag ved det uferdige huset minnes Soames første gangen han så Irene og opplevde "what novelists and old ladies call love at first sight". Irene bodde med sin stemor, faren var død, og stemoren ønsket å bli kvitt henne. Han erindrer alle gangene han fridde, men Irene avslo hver gang, inntil ett år senere hvor hun går med på å gifte seg med ham. Soames skjønte aldri hvorfor hun ombestemte seg og hun forble en gåte for ham.

Bosinney får etterhvert et godt øye til Irene, noe de andre Forsytene legger merke til. James, faren til Soames, drar for å se på huset og snakke med Bosinney, men nevner ikke dette til sin sønn. Han ser for seg en mulig skandale, noe som for all del ikke måtte skje!


Og det er omtrent hvor jeg er kommet, til side 114. Jeg hadde som mål å fullføre den første, men det var visst for ambisiøst oppi pensumlesingen! Jeg har likevel lyst til å lese ferdig The Man of Property, jeg vet strengt tatt hva som skjer; at Irene til slutt går fra Soames og det ikke blir noen lykkelig avslutning. Men jeg vil jo lese om det, hva som fører dit og hva de andre Forsytene foretar seg, og jeg ser det som en forutsetning for å kunne lese de neste bøkene i serien.

Jeg liker fortellerstilen og det engelske språket, men lar meg samtidig irritere over samfunnsnormerne som hindrer folk i å leve slik de ønsker. Den konservative Soames faller for eksempel mellom to stoler i sitt ønske om å opprettholde disse normene, men på den andre siden forsøker å passe inn i det moderne England. Det er interessant å lese om denne tidsepoken og karakterene som på mange måter ikke helt klarer å holde tritt med endringene i samfunnet. Irene klarer jeg ikke helt å finne ut av, men så har jeg jo noen sider igjen. Hun giftet seg med Soames utelukkende på grunn av penger og sosial status, men siden ekteskapet er alt annet enn lykkelig er jeg spent på om hun er en karakter som blir bedre beskrevet etterhvert. Hva fører til at de skiller lag? For hun kan ikke klare seg økonomisk utenfor ekteskapet, men så leste jeg et sted at hun gifter seg med en annen Forsyte. Nå har jeg veldig lyst til å se filmatiseringen, men først skal jeg lese ferdig boken!


The Forsyte Saga, utgitt mellom 1906 og 1921, består av tre bøker: The Man of Property, In Chancery og To Let (det er disse tre jeg har i en samlet utgave), samt to korte historier: Indian Summer of a Forsyte og Awakening. Historien fortsetter med A Comedy, The White Monkey, The Silver Spoon og Swan Song (1924-1929).

John Galsworthy (1867-1933) var en engelsk romanforfatter og dramatiker, mest kjent for romanserien The Forsyte Saga. Galsworthy skrev kritisk om de sosiale forholdene i England, spesielt klassesystemet og et tema som går igjen er kvinner i ulykkelige ekteskap. Selv var han født inn i den privilegerte overklassen som ble tema for det han skrev, for eksempel hindret de sosiale konvensjonene ham i å gifte seg med sin kjæreste. Forsytesagaen ble godt mottatt, til tross for tema som den erotiske lidenskapens makt og det umenneskelige i samfunnets moral. Den negative kritikken bestod i at han var for konservativ og snever i sitt syn på sosiale fenomen. I 1932 fikk John Galsworthy Nobelprisen i litteratur "for sin ypperlige fortellerkunst, som når sitt høyeste nivå i The Forsyte Saga". 

Boken leser jeg i forbindelse med Lesesirkel 1001 bøker, og jeg fikk den av Line etter at jeg ble trukket ut som månedens vinner i september.

~

The Man of Property del 2

Himmelsk #108 og Fremtidige Favoritter

Per dags dato har jeg 126 bøker på leselisten og selvfølgelig finnes det flere som jeg ennå ikke har registrert, oppdaget eller lagt merke til. Av disse er det vanskelig å nevne noen som framtidige favoritter, men en som jeg har hatt på listen en stund er Persepolis. 

Den er skrevet av Marjane Satrapi (født 1969) som en selvbiografi og handler om å vokse opp i Iran, dels i sjahens Iran, dels under Khomeini-regimet og dels i Europa (jeg bare siterer hist og her for jeg har jo ikke lest den ennå). Hun gir et bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og det offentlige, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse. For øyeblikket kan jeg ikke huske hvor jeg hørte om Satarpi første gangen, det er en god stund siden, men at hennes egen historie er sammenvevd med Irans historie er ikke til å komme fra. Og bare å lese om vanskelighetene kvinner møter i ulike kulturer gir meg gåsehud!

To oktober himler  )

Den øverste fra Os,

den andre fra min altan.

Framtidige favoritter

Himmelsk

Helt satt ut!

Jeg må jo bare fortelle det, for jeg blir jo satt litt ut, for det første har jeg fått en award og det er fra Mormors klagemur jeg har fått tildelt denne oppmerksomheten. I love your blog...what can I say! Det er jo bare så gøy!

Denne utmerkelsen skal sendes videre til fem bloggere i henhold til disse reglene:

     

1. Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
2. Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
3. Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.
4. Det skal sendes til en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå. 

En award har jeg jo lyst til å gi til så mange, bevares! Hvordan kan man velge, det blir som i intervjuene på spørsmål om hvilke blogger en liker best og kun skal oppgi noen få...men ok, jeg gir awarden videre til følgende fem (uten egentlig å ta hensyn til ny blogg eller ikke):

Beathe
Heidi
Astrid Terese
Mary Anne
Madame

Som mormor sier skaper det skikkelig hodebry med en slik utvelgelse, jeg skulle gjerne sendt avgårde utmerkelsen til mange flere!

Men nok om det - jeg fikk nemlig i dag en mail om at jeg hadde vunnet et eksemplar av Eselører hos Bokelskerinnen! Er det rart jeg er satt ut? Disse to tingene, og med førstepremie hos Beathe friskt i minne...nei, nå tror jeg at jeg må tippe lotto til helgen :)

Jakob og Neikob ~ Kari Stai

Bildeboken Jakob og Neikob av Kari Stai ble utgitt i 2008 av Det Norske Samlaget. Den er skrevet på nynorsk og handler om Jakob og Neikob som bor sammen i et hus på en bakketopp. De er gode venner selv om de er ganske forskjellige, den ene sier nemlig ja til alt og den andre sier nei til alt. Kan man bo sammen når en er så ulike? Og hvordan skal Jakob få Neikob med på biltur når han alltid sier nei? En dag tenker Jakob ut en plan som fører til at de drar avgårde, og på veien møter de flere utfordringer som gjør at Jakob blir glad for at Neikob er så flink til å si nei.

Boken har jeg lest i forbindelse med en oppgave som skal leveres inn på fredag, som den første etter studiestart. Det er en forprøve som må består for å bli meldt opp til eksamen, så jeg kjenner at jeg er spent! 

Kari Stai vant Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for denne boken i 2009, og hun mottok også Inderøy Mållags målpris (2008). Hun er illustratør, grafisk designer og barnebokforfatter og har selv illustrert Jakob og Neikob med store og fremstående bilder i klare farger som fyller hele oppslagene. Geometriske former dominerer, og oppslagene har store fargeflater med lite tekst.

Tekst og bilde fungerer bra sammen i boken, de utfyller hverandre til en spennende helhet som gir flyt og harmoni til historien. Samspillet er lett å oppfatte og barn som blir lest for trenger ikke lure på hva som skjer når teksten blir lest. Stai har benyttet seg av den grunnleggende strukturen hjemme-ute-hjemme igjen ved at en konflikt mellom karakterene oppstår og fører til at de reiser ut i verden og når de er hjemme igjen karakteriseres det av en lykkelig slutt.

Fremside, tittel og bakside gir leseren et godt inntrykk av Jakob og Neikob som to motpoler. Ikke bare sier den ene ja og den andre nei, men også ansiktsuttrykk viser dette tydelig. Dette kommer også frem ved fargebruken; der den ene er rød, er den andre blå. Disse kontrastene er gjennomgående på alle oppslagene i boken, både i ord og bilde. Motsetningene er svært overdrevet, for hva er rett og hva er galt? Dette er noe av det jeg synes er kvalitativt bra med boken i forhold til masseproduserte bildebøker; leseren får møte en større verden og et språk som er annerledes enn hverdagsspråket. Jakob og Neikob har dessuten fått tilskudd fra Kulturdepartementet, noe som er positivt på den måten at boken på ingen måte er produsert utelukkende for profitt.

Det positive og det negative kan gi assosiasjoner til egne humørsvingninger ved at vi kan kjenne oss igjen i både det glade og det nedstemte. Vi kan ikke alltid være positive eller negative, det er snakk om en balansegang: å vite når det passer å si ja eller nei.  

Boken passer best for barn fra fire år og oppover, og egner seg godt som litterær samtale med barn. En herlig og humoristisk bok som gir mye å snakke om!

"Jakob seier JA til alt. Neikob seier NEI til alt. Slikt blir det trøbbel og krokodillemat av."

Locks ~ Neil Gaiman

Locks

 av Neil Gaiman

We owe it to each other to tell stories,

as people simply, not as father and daughter. 

I tell it to you for the hundredth time:

"There was a little girl, called Loldilocks,

for her heit was long and golden,

and she was walking in the Wood and she saw -"

"- cows." You say it with certainty,

remembering the strayed heifers we saw in the woods

behind the house, last month. 

"Well, yes, perhaps she saw cows,

but also she saw a house."

"- a great big house," you tell me.

"No, a little house, all painted, neat and tidy."

"A great big house."

You have the conviction of all two-year-olds.

I wish I had such certitude.

"Ah. Yes. A great big house.

And she went in..."

~

PS: Diktet i sin helhet kan leses på Endicott Studio. 

Jeg ville gjerne ha med hele diktet, men ble plutselig usikker da jeg leste:

"Copyright ©1999 by Neil Gaiman. 

It may not be reproduced in any form without the author's express written permission."

Så selv om et helt verk kan publiseres som sitat når det er snakk om et lite omfang, 

for eksempel helt korte dikt i sin helhet tar jeg ingen sjanser. 

Men det er heller ikke nødvendig, jeg kom over dette diktet da jeg jobbet med forprøven i norsk og i forbindelse med høytlesningsituasjoner. I Bok i bruk i barnehagen fra Lesesenteret fant jeg dette utdraget (på norsk) som en illustrasjon på hvordan lese for og med barn.

Solen er på vei ned etter en kald og vindfull, men ellers fin dag denne uken :)

Boken på vent [vera henriksen]

Ellikken hadde opprydning i bokhyllene sine og fant ut at hun hadde altfor mange bøker i forhold til plass, og bestemte seg for å gi dem bort. Jeg så flere på listen som jeg ønsket meg og sendte sporenstreks en mail, og nå er bokpakken hentet og bøkene vel anbrakt i den noe overfylte bokhyllen min. Det ser ut til at det er flere titler igjen, så har du lyst på noen bøker anbefaler jeg å ta turen dit :)

Dette er bøken jeg fikk tilsendt:

Anna Karenina I og II av Leo Tolstoj

Sigrid-trilogien (Sølvhammeren, Jærtegn og Helgekongen) av Vera Henriksen

Skjøgens bok av Bergljot Hobæk Haff

Attentatet av Bergljot Hobæk Haff

Prinsesse Terese av Oskar Braaten

Fugleburet av Oskar Braaten

Skam av Salman Rushdie

Den afrikanske farm av Karen Blixen

Den afrikanske farm har jeg allerede satt på listen over bøker på vent, og Anna Karenina er allerede lest (jeg måtte bare ha den i samlingen). Så av disse nye kommer jeg nok først til å lese Sigrid-trilogien og følgende er å lese på forlaget sine sider:

Handlingen i Sølvhammeren foregår i den dramatiske brytningstiden da kong Olav Haraldsson forsøkte å kristne landet. Dette er bakgrunnen for romanens kjærlighetshistorie, der Sigrid fra Bjarkøy er hovedpersonen.

I oppfølgeren Jærtegn får vi lese at kong Olav regjerer med hard hånd. Det gjærer i folket, krig og uår truer, sotten herjer. Sigrids husbond, Olve, blir drept av kongens menn, og hun blir giftet bort til høvdingen Kalv Arnesson.

Etter slaget på Stiklestad blir Kalv Arnesson og Einar Tambarskjelve fiender, og Sigrid og Kalv må flykte. Dette skjer i tredje bind, Helgenkongen. Etter mange år gir kong Harald Hardråde forlik med Kalv, men freden blir av kort varighet. 

En smakebit på søndag [the forsyte saga]

Som jeg nevnte i forrige smakebit-innlegg holder jeg på med Forsyte-sagaen og hadde vanskeligheter med å komme igang på grunn av det tunge språket, men lesingen går lettere etterhvert og det blir mye mindre notering av ord som må oversettes. Så nå har jeg faktisk et større håp om å bli ferdig med den første boken i løpet av måneden.

Familien Forsyte presenteres som velstående, med problematiske forhold som skjules bak en vellykket fasade. Som hos alle familier med respekt for seg selv har Forsytene hemmeligheter (som alle visste om), for eksempel at Irene angret på sitt ekteskap med Soames. Nå vet jeg ennå ikke årsaken, men Soames virker som en lite hyggelig person å tilbringe tid sammen med. Skjønt, å ha en vakker kone som ønsker separate soverom og som andre menn begjærer er ingen enkel situasjon. Han liker i alle fall ikke at Irene omgås andre mennesker, og spesielt ikke menn. Han ser at hun blomstrer og stråler i selskap med andre enn ham selv, og han kan ikke forstå den dype underliggende uviljen hun har mot ham.

"Soames was forced, therefore, to set the blame entirely down to his wife. He had never met a woman so capable of inspiring affection. They could not go anywhere without his seeing how all the men were attracted by her; their looks, manners, voices, betrayed it; her behaviour under this attention had been beyond reproach. That she was one of those women - not too common in the Anglo-Saxon race - born to be loved and to love, who when not loving are not living, had certainly never even occurred to him. Her power of attraction he regarded as part of her value as his property; but it made him, indeed, suspect that she could give as well as receive; and she gave him nothing!"

s. 41

Flere smakebiter hos Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten :)

Bokryggpoesi

The Other Boleyn Girl

Å sette pris på kvinner

Besettelse

Den hemmelige historien

Ikke godt å si hvor bokryggpoesien startet, men Karen har i alle fall sammen med sin andre halvdel startet en egen Facebook side så her er det bare å slenge seg med!

Boktema [mitt siste bok-kjøp]

September kan ikke kalles noen stor bokshopping-måned. Jeg fikk ett gavekort fra bokklubben på femti kroner som jeg brukte til å kjøpe Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf samt to bildebøker. De sistnevnte inngår i norsk-pensumet, som noen få av en lang liste: 29 Liv av Kristin Roskifte og Garmanns sommer av Stian Hole, og på Studia kjøpte jeg Jakob og Neikob av Kari Stai.

Den eneste jeg foreløbig har lest er Jakob og Neikob, de to andre barnebøkene skal jeg ta med på jobb og lese for ungene der for å se hvordan bøkene blir mottatt av målgruppen. Om to uker skal jeg levere inn en oppgave om Jakob og Neikob som den første etter studiestart, det er en forprøve som må bestås for å bli meldt opp til eksamen så gjett om jeg er spent! 

Jernet er ikke hardt ~ Sonja Nyegaard

Sonja Nyegaard debuterte med diktsamlingen Jernet er ikke hardt i 1994, utgitt på Aventura forlag. Hun er utdannet ved Statens Håndtverks- og kunstindustriskole, Forfatterstudiet i Bø og Forfatterskolen i København.

Det er noe litt nonchalant over diktene, på en dristig måte kan en kanskje si. Som forlaget Kolon skriver: "...[bildene] kolliderer og skaper nye og uventede betydninger." Her er altså ingen harmoni, men jeg skulle gjerne visst noe om hva hun mente når hun skrev disse diktene. Jeg har vridd og vendt på tekstene, men de poetiske metaforene glipper unna hver gang jeg mener å ha taket på dem.

Men siden det er lenge siden jeg både leste dikt og prøvde å forstå dem blir jeg nødt til å ta litt historie. Nyttig informasjon i denne forbindelse fant jeg i Gyldendals tidsskrift for litteratur, hos kritiker og universitetslektor i norsk (Helsingfors universitet) Hadle Oftedal Andersen. Ifølge ham er Nyegaard en av debutantene fra dette året (1994) som "stiller seg i ein intellektuell dialog med heile førestillinga om det postmoderne" og tar et oppgjør med 80-tallets kroppsmodernisme. Det nye i lyrikken utover 90-tallet er det naturlige og ikke-intellektuelle, en mer utvungen holdning til seg selv. Men Nyegaard har likevel elementer fra 80-tallets tenkemåte, hun er både innenfor og utenfor på en gang, som Andersen beskriver det.

I lys av dette blir diktingen hennes en smule mer forståelig. Kanskje.

Det glipper ut

det glipper ut

den ru heten blir til hud

det kan godt være

at du har okergult hav i natten

at ansiktet har flekker

som henter månen ut av tapetet

røyk i himlingen og

latter ved hjørnet

ansiktet blinker

det ligger aske i fortsettelsen

Boken på vent [margarets frihet]

Da jeg kom hjem i ettermiddag ble jeg møtt av rop som ljomet gjennom hele huset: "Mamma, du har fått pakke!" og ganske riktig, der stod en stor pose i gangen som jeg var snar med å åpne. Fem nye bøker, en fin lykt, te, sjokolade og et nydelig bokmerke. Tusen takk, Beathe!

Det var veldig godt med sjokolade etter middagen...mmm, jeg elsker sjokolade!

• Det røde huset av Mark Haddon
• Anrop fra en engel av G. G. Musso
• Margarets frihet av Jessica McCann
• Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist
• Det som ventet meg av Parinoush Saniee

Jeg er ikke helt sikker på hvilken jeg skal lese først av disse, alle sammen har jeg hørt positivt om og flere har jeg på skal-lese-listen.

Siden det er boken på vent, satser jeg først på Margarets frihet. Det er en bok jeg har hatt på listen en stund nå.

Innlegget passet også bra i og med at det er Beathe som har denne ukentlige spalten :)

 

Mandagstema [på veggen] og Give Away

Johoo - jeg vant første premie i Beathes give away som hun hadde i anledning ett-årsdagen for bloggen! Og tenke seg til, da jeg sendte adressen min viste det seg at hun bor like i nærheten...verden er sannelig ikke stor. Så nå får jeg bokpakke direkte på døren :)

På veggen, fra Gran Canaria i sommer:

En smakebit på søndag [the forsyte saga]

The Forsytes were resentful of something, not individually, but as a family; this resentment expressed itself in an added perfection of raiment, an exuberance of family cordiality, an exaggeration of family importance, and - the sniff.

s. 4

I skivende stund har jeg kommet til side seks (!), noe som selvsagt kan bortforklares i det uendelige, men hovedårsaken er et tungt engelsk språk, bare se hvordan første siden ser ut:

Fremtidige favoritter (i en overfylt bokhylle]

...og ikeas hyller orker jeg ikke se på. Ikke i dag. Ikke i morgen.

Men jeg må ha noen.

Vel, en av bøkene her er Et ansikt av Göran Sonnevi,
en diktsamling jeg har kikket i uten egentlig å ha lest.
Dette er et utvalg dikt fra debuten i 1961 fra en av Sveriges mest sentrale poeter,
en bok jeg kan tenke meg å starte på så snart som mulig.

Fremtidige favoritter er en ukentlig spalte hos Bokelskerinnen, 

titt innom henne for andre favoritter :)

Diktsamling frem fra støvet

Heidi har skrevet mye om dikt i det siste, og for min del er det lenge siden jeg har lest en diktsamling. Det har kun blitt enkelte dikt hist og pist, men i helgen flyttet jeg en bokhylle samt alle bøkene fra loftet og ned på rommet hvor pc-en min står. Foreløbig står den enslige hyllen der, overfylt av bøker, og håper på en venn eller to.

Vel, i alle fall så fant jeg frem noen av diktbøkene mine som stod gjemt bak stabler av andre bøker, en av dem er Jernet er ikke hardt av Sonja Nyegaard. Denne startet jeg på i går da jeg følte behov for noe helt annet enn den vanskelige engelske boken og pensum.

Boken på vent [forbrytelser]

Siste del av september ble det lite bok-shopping, dvs jeg har kjøpt tre bildebøker til norsk pensum. Den ene har jeg lest og holder på å skrive oppgave om, så en omtale av den kommer på ett eller annet tidspunkt. Ellers startet jeg på The Forsyte Saga i helgen, en bok jeg har sett frem til å lese. Skjønt, det aner meg at det kommer til å ta tid for språket er alt annet enn enkelt!

Noen bøker har jeg lagt til i skal-lese-listen i det siste, blant annet Forbrytelser av Ferdinand von Schirac. Det var Bokofilia som skrev en omtale av den siste boken hans (Collini-saken) som gjorde at jeg ble nysgjerrig på forfatteren. Collini-saken er ikke kommet ut på norsk ennå, og tysk kan jeg ikke, så da venter jeg med den og starter heller med debutboken. Bokofilia har lest også denne og fått seg en ny favoritt forfatter. Det samme har Ingvar Ambjørnsen.  

Etter middag lagde jeg meg en kopp dobbel espresso med kanel

og satt meg ned for å skrive dette innlegget. Nå er koppen tom. Det er jeg og.