Jane Austen

Den britiske forfatteren, Jane Austen, ble født 16 desember 1775 i Hampshire og var datter av presten George Austen og hans kone Cassandra. Hun vokste opp som syvende barn i en søskenflokk på åtte, og andre datter av to. Informasjon om Jane Austens liv er knapp. Hovedkilden er familiebrev, spesielt korrespondanse mellom Jane og søsteren, Cassandra, fra 1796 og fremover. Dette er supplert med familiehistorier som ble skrevet ned et halvt århundre etter Jane Austens død.

Utdanningen foregikk hovedsaklig hjemme hvor Austen leste bøker, instruert av faren og de eldre brødrene. På denne tiden fantes det ikke organisert statstøtte for utdanning, ihvertfall ikke for kvinner. Det fantes noen lokale veldedighetsskoler eller dagskoler arrangert av kirken, som den St. John Rivers får i stand i Charlotte Brontë's roman Jane Eyre - men det var ikke dette samfunnsnivået Jane Austen skrev om. For kvinner dreide det seg helst om å oppnå ferdigheter på områder som sying, musikk og språk. Et opphold utenom sfæren i hjemmet hadde Jane imidlertid da hun i 1783 ble sendt sammen med Cassandra til Oxford for å bli undervist av Mrs. Ann Cawley (søster av en onkel). Senere flyttet de med henne til Southampton, men et utbrudd av tyfus i byen gjorde at de begge smittet og Jane var døden nær, og de ble hentet hjem. I perioden 1785-1786 hadde Jane og Cassandra sin eneste utdanning utenfor familien da de var på en kostskole i Reading. Egentlig var Jane for ung til å ha noe utbytte av skolen, men det er blitt fortalt at moren skal ha sagt "if Cassandra's head had been going to be cut off, Jane would have had hers cut off too". De to søstrene stod hverandre nær og var venner gjennom hele livet, og i desember 1786 var søstrene hjemme igjen fordi foreldrene ikke hadde råd til å ha dem begge på skolen. Jenteskoler, av typen som Dickens satriserer i Store forventninger, var lite anerkjent, og Jane Austen skrev en replikk i sin Juvenilia (se lengre ned) at han "knew nothing more at the age of 18 than what a twopenny Dame's School in the village could teach him".

I følge en biograf var livet hos familien Austen i en "open, amused, easy intellectual atmosphere" hvor tanker og meninger om politikk og samfunn ble tatt opp og diskutert. Faren ga også døtrene sine kostbart papir og annet materiale slik at de kunne tegne og skrive, og Jane Austen var påvirket av Shakespeare og engelsk romankunst så vel som av samtidens skrekk- og triviallitteratur.

Det er antatt at Jane Austen allerede i 1787 begynte å skrive dikt, historier og skuespill for sin egen del og for familiens underholdning. Senere samlet Austen sammen 29 kopier av disse tidlige arbeidene i tre notatbøker, nå referert til som the Juvenilia, som inneholder segmenter skrevet mellom 1787 og 1793. Det finnes håndskrevne bevis på at Austen fortsatte å arbeide på disse segmentene så sent som i perioden 1809-1811, og niesen og nevøen, Anna og James Edward Austen, la til mer så sent som i 1814. Blant disse arbeidene finnes en satirisk roman i brevform kalt Love and Friendship hvor Jane Austen spotter populære sentimentale romaner. Et annet manuskript er The History of England; her parodierer Austen populære historiske verk. Interessant nok fant jeg en sammenligning ført av stipendiat Richard Jenkyns i det han mener tekstene i Juvenilia ofte er voldsomme og anarkistiske, og ser dem opp mot Laurence Sternes romaner på 1800-tallet og Monty Python i det tyvende.

Jane Austen leste mye, både tidens populærlitteratur og mer seriøs litteratur. Faren hadde et bibliotek med fem hundre bøker, og hun har skrevet at familien var "great novel readers, and not ashamed of being so". På den tiden ble romaner avskrevet som verdiløst og direkte ødeleggende for sinn og hjerne. I Northanger Abbey forsvarer hun romanene, selv om hun også gjør narr av at mange romaner var virkelighetsfjerne. Romaner hadde omtrent samme rykte den gangen som masseprodusert romantiske bøker har i dag.

Som voksen fortsatte hun å bo i foreldrenes hjem, sysselsatt med aktiviteter som var vanlig for kvinner på den tiden: øvde på klaveret, assisterte moren og søstrene med å føre tilsyn med tjenerne og være med på slektningers fødsler og dødsleie. Hun var stolt av sine ferdigheter som syerske, deltok regelmessig i kirken og sosialiserte seg med venner og naboer, noe som ofte betydde dansing. Broren, Henry, skal senere ha sagt at "Jane was fond of dancing, and excelled in it". Tidlige brev beskriver danser og selskap i Hampshire, samt turer til blant annet London, Bath og Southampton.

Det er lite som tyder på noen seriøs oppvarting av menn og det kan ha vært mange årsaker til det. En av dem er sannsynligvis at faren, som Mr. Bennet i Pride and Prejudice, hadde en respektabel inntekt, uten å være rik og dermed ikke kunne hatt mye å gi til døtrene i medgift. Fra desember 1795 til januar 1796, da Jane Austen var tyve, hadde hun en kort romanse med en nevø av sin nære venn Mrs. Anne Lefroy. Han het Thomas Lefroy, og Austens brev viser tydelig at de tilbrakte mye tid sammen. Til Cassandra skrev hun at "I am almost afraid to tell you how my Irish friend and I behaved. Imagine to yourself everything most profligate and shocking in the way of dancing and sitting down together", men ingen av dem hadde penger og ekteskap var dermed upraktisk. Forholdet mellom dem er hovedfokus i den biografiske filmen Becoming Jane. Da familien bodde i Bath oppstod et romantisk forhold mellom Jane og en mann, men det eneste man vet om det er hva Cassandra fortalte til ulike nieser mange år etter Jane Austen's død, og ingenting ble nedskrevet før mange år etter det igjen: Mens familien hadde et opphold et sted ved kysten, skal Jane ha møtt en ung mann som ble forelsket i henne og hun i ham. Da de skiltes skal han ha sagt at han ville komme tilbake, men kort etter fikk de beskjed om at han var død. Man kan ikke vite hvordan Austen reagerte på dette, men mange har fundert på om romanen Persuasion til en viss grad reflekterer denne hendelsen. En mer kjent hendelse er fra desember 1802 da Jane Austen ble fridd til av en seks år yngre mann. Hun aksepterte først, men trakk seg like etter. Ettersom ingen av hennes brev til Cassandra er bevart fra perioden juni 1801 til august 1804 kan ingen vite hvordan disse hendelsene påvirket henne.

De første 25 årene av sitt liv tilbrakte Jane Austen i Hampshire, men da faren pensjonerte seg solgte familien alt og flyttet til Bath i 1800. Jane var ikke særlig begeistret, og skrev lite i denne perioden. For det meste var det noen bearbeidelser av Susan (senere utgitt som Northanger Abbey) hun fikk gjort. Da de flyttet til Southampton i 1806, mimret hun tilbake to år senere i et brev til Cassandra at det var med "what happy feelings of Escape!" å forlate Bath. Etter farens død flyttet moren og Jane til brødrene, og bosatte seg i et lite hus i nærheten. Hun gjenopptok skrivingen rett etter å ha kommet tilbake til Hampshire, og bearbeidet Sense and Sensibility som ble akseptert av en redaktør enten sent i 1810 eller tidlig i 1811. Den fremstod anonymt i oktober 1811 med påskriften "By a Lady", og det var kun hennes nærmeste familie som visste hvem som hadde skrevet den. Det kom ihvertfall to gunstige anmeldelser av boken, og det første opplaget ga henne en profitt på £140.

Oppmuntret av suksessen begynte hun å bearbeide First Impressions som hun senere omdøpte til Pride and Prejudice. Årsaken til at hun ga den nytt navn var muligens for å unngå forvirring rundt andre bøker for i årene mellom avslutningen av First Impressions og omarbeidelsen til Pride and Prejudice var to andre verk publisert med samme navn. Boken ble solgt november 1812, og hennes "own darling child" publisert januar 1813. Jane Austen hadde allerede begynt på Mansfield Park i 1812 og fortsatte arbeidet utover i 1813. Dette året ble hennes forfatterskap kjent utenfor familien, og siden hun hadde solgt rettighetene til Pride and Prejudice fikk hun ingenting av profitten da andre opplag kom ut. Et opplag nummer to ble også samme år utgitt av Sense and Sensibility. I mai året etter ble Mansfield Park utgitt, og utsolgt i løpet av seks måneder. Da hadde hun allerede startet på Emma, som ble utgitt desember 1815. Et andre opplag av Mansfield Park kom ut februar 1816, men ble ingen suksess og pengene hun tapte spiste opp det meste av profitten på Emma. I august 1815 hadde hun begynt på Persuasion som ble ferdig skrevet et år senere, selv om hun var begynt å kjenne seg syk.

Tidlig i 1817 startet hun på en ny roman, Sanditon, men måtte oppgi prosjektet i mars. Hun skrev testamente i april og etterlot nesten alt til Cassandra. I mai flyttet hun til Winchester for medisinsk behandlig, og døde der 18 juli 1817, da var hun 41 år. Det er ikke kjent hva hun døde av, men sannsynligvis var det Addisons sykdom, men både brystkreft og tuberkulose er blitt foreslått. Hun ble begravet i Winchester Cathedral 24 juli 1817. Inskripsjonen på gravsteinen er de siste årene blitt beryktet for sitt trykk på hennes "sweetness" og kristne ydmykhet til tross for at det utifra bøkene er tydelig at Jane Austen ikke var noen Fanny Price. Imidlertid kan dette ha vært i tråd med tidens konvensjoner.

Romanene hennes regnes som ubestridte klassikere i britisk litteratur, og skildrer livet til engelsk overklasse på landet. De kretser alle rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold, og er verdsatt for ironien og humoren, men også for de underliggende seriøse kvalitetene. Et gjennomgående tema er nødvendigheten av moralsk oppdragelse, og de lykkelige ekteskapene i romanene inngås mellom moralsk likeverdige partnere. De fleste hovedpersonene gjennomgår en utvikling, der de til slutt lærer seg selv og andre å kjenne i dypeste forstand. Deres historie frem til den lykkelige slutt skildres med stor psykologisk innsikt, ironisk sans for det absurde, og en stilsikkerhet i dialogene som gjør forfatteren til en av de helt store i britisk romankunst.

Av de seks store romanene ble fire publisert anonymt mens hun levde, med påskriften "By a Lady". Flere av romanene ble påbegynt lenge før de ble utgitt i omarbeidet form. Sense and Sensibility, Pride and Prejudice og Northanger Abbey ble påbegynt og arbeidet med fra 1795 til 1799 (titlene var da Elinor and Marianne, First Impressions og Susan). Lady Susan ble antagelig også skrevet i denne perioden. First Impressions/Pride and Prejudice ble tilbudt en redaktør av Jane Austens far, men denne ville ikke en gang se på manuskriptet.

Romanene Persuasion og Northanger Abbey ble bearbeidet for utgivelse av broren, Henry, og publisert posthumt i slutten av 1817 i en kombinert utgave i fire bind. Som med de tidligere romanene ble ikke navnet nevnt på tittelsiden, det stod kun "By the author of Pride and Prejudice, Mansfield Park, &c", men verket inneholdt en "Biographical Notice of the Author" av Henry og bekreftet for første gang Jane Austen som forfatteren.

Det finnes kun to autentisk bevarte portretter av Jane Austen, begge laget av søsteren Cassandra. Det ene er tegnet bakfra, og det andre er av ganske dårlig kvalitet (pluss at det er manipulert på en svært dårlig måte). En mer estetisk adapsjon, men ikke originalt, er brukt på siden jeg har konferert med. Bilde av familiens våpenskjold er tilgjengelig i både gråskala og farge, og det latinske mottoet kan oversettes med "Who(ever) envies (me) is lesser/smaller (than I)".

On my! Litt langt innlegg, men jeg bare måtte finne ut av denne kvinnens liv og gjøren :)