Utstilling - og etterarbeid

Jeg sliter. På mandag skal arbeidsboken i forming leveres inn til eksamen og vurderes. I den forbindelse må vi som studenter ha vært på en utstilling i hvert semester, og i dag har jeg vært på ”Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes (D.D.S.Ø.I.F.)”. 

Fantastisk! Det er mitt inntrykk. Så kommer all skrivingen og det vanskeligste av alt; utvelgelsen av bilder og det faktum at å skrive oppgaver som dette skal være på et akademisk nivå. Uansett er det utviklende ettersom da jeg først leste oppgavetekstene lurte på hvordan jeg i alle dager skulle få råstoff nok til å kunne skrive noe som helst. Etterhvert som skrivingen skred frem fant jeg ut at det vanskeligste var å gjøre begrensinger! 

I denne utstillingen er det fantasi og humor som er i fokus:, og i et intervju med Dagbladet svarte Jo Nesbø slik på spørsmål om han ga fantasien totalt fritt spillerom:

Det kan ikke være anarki, anarki er kjedelig. Det må eksistere regler og en orden i kaoset. Men det morsomme ved å skrive for barn, er at barn hver eneste dag forholder seg til en verden som fortoner seg absurd. De får stadig ny informasjon som snur opp ned på verdensbildet deres, så når det kommer en månekameleon og en trussel om at verdens undergang er nær, er ikke det noe spesielt oppsiktsvekkende for dem. Barn takler den type informasjon mye bedre enn vi voksne gjør.

Fantasi og humor er gjennomgående i barnebokserien om Doktor Proktor, og bøkene kan gi inspirasjon til egne fortellinger og skrøner hvor man dikter seg selv inn i historien. Man later rett og slett som om man har vært i sin egen fortelling.

På utstillingen møter vi blant annet Månekameleonen (Kamelonus lunaris):

Dette dyret kommer fra månen, og kan forvandle seg til hva det skal være. Ryktene sier at den kom til jorden ved å snike seg om bord i Apollo-11, altså den første månelandingen. Månekamelonen er det mest hensynsløse, utspekulerte, grusomme og morderiske i hele D.D.S.Ø.I.F., og den spiser mennesker som vi spiser kjøttkaker og er muligens opptakten til verdens undergang.
Og her har vi en liten Gul Neglelaks. Den suger seg fast på stortåen og blir sittende fas, og selv om man får løsnet den vil tåneglen blir gul og fargen vil ikke forsvinne. Neglelaksen har en forkjærlighet for menn over førti år:

Alt er veldig bra laget til, med verksted for å lage egne fantasifulle dyr og en koselig lesekrok. Her er ekstremt mye å fabulere og undres over! Jeg bare tenker: oh my, så mye fantasien KAN gjøre om den blir verdsatt. 

Hva synes du - er det ikke spennende hva som kan komme frem i en kontekst som dette?