Sider

Sider

lørdag 6. april 2013

Suspicion ~ Friedrich Dürrenmatt

Suspicion er oppfølgeren til The Judge and His Hangman skrevet av Friedrich Dürrenmatt (1921-1990), og sammen med The Pledge er historiene utgitt under samlebetegnelsen The Inspector Bärlach Mysteries. Suspicion kom ut som bok i 1953, men hadde før det blitt publisert som serie i et tidsskrift mellom 1951 og 1952.

Friedrich DürrenmattSom i The Judge and His Hangman beveger inspektør Bärlach seg i gråsonen mellom kriminalitet og rettferdighet. I den første manipulerer han en morder til å utføre et nytt drap for å få has på en annen kriminell, og i Suspicion legger han seg inn på en klinikk for å avsløre en tidligere nazi lege. Begge historiene kombinerer eksistensiell filosofi og detektivsjangeren.  

Bärlach har konstante magesmerter grunnet kreft og skal opereres. I sykesengen leser han en del magasiner, og et bilde i en artikkel får hans venn og doktor, dr. Hungertobel, til å blekne. Bärlach får vite at bildet er av den tyske dr. Nehle, en mann som utførte grusomme eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirer, men som det nå antas har begått selvmord. Dr. Hungertobel forteller at denne Nehle ligner på en kollega, dr. Emmenberger, som var i Chile under krigen, og som nå leder en berømt privat klinikk i Sveits.

Bärlach får straks mistanke om at disse er en og samme person, og ettersom han ikke har noe å tape, er han mer interessert i at rettferdigheten skal skje fyllest enn å fange kriminelle - med hvilke midler som helst. "[...] There is something very wrong with the way the world is run". Sånn sett er dette mer en kamp mellom det gode og det onde, enn en tradisjonell krimroman. Selvfølgelig blir Bärlach gjenkjent på klinikken og det blir et kappløp mot tiden.

Det er ikke bare Bärlach som opptrer som dommer med sine egne lover: hans jødiske venn, Gulliver, var offer for Nehles eksperimenter med operasjoner uten bedøvelse, og han er den eneste som overlevde torturen:

"[...] I refuse to make a distinction between peoples, I refuse to speak of good and bad nations; but I do have to make one distinction between human beings, this was beaten into me, and from the first blow that cut into my flesh I distinguished between the torturers and the tortured. [...] If there is a God, Commissar, and my desecrated heart hopes for nothing more, then there are no nations in his sight, but only human beings, and he will judge each one by the measure of his crime and the measure of his justice."
 s. 126-127

Dürrenmatt lar Gulliver være stemmen som sier: "My God, Commissar, let us fight for a world where freedom means the same for everyone", og der Bärlach kaller dr. Emmenberger en nihilist svarer han at han tror faktisk på noe; på seg selv og sin egen frihet. Dr. Emmenberger gir Bärlach en sjanse til å unnslippe døden og gå fri hvis han kan overbevise ham om at han tror sterkt nok på noe som kan sidestilles eller overgå hans egen nihilistiske bekjennelse. Bärlach sier ingenting, og klokken tikker.

Det er ingen heseblesende lesing med action og høyt adrenalinnivå, og skurken får vi presentert i begynnelsen. Spenningen består i å dvele ved filosofiske spørsmål som drar handlingen fremover. Det høres gjerne ikke spennende ut i seg selv, og Bärlach ligger jo stort sett i sykesengen, men dialogen mellom ham og de andre karakterene (særlig dr. Emmenberger og Gulliver) og det faktum at han ligger der for å dø (hvordan skal han komme seg ut av den situasjonen?) gjør at jeg leser engasjert helt til siste side. Fascinerende hvor mye forfatteren får frem på disse få sidene: Hva ligger bak de nihilistiske tankene om frihet, og hvorfor gjør ikke Bärlach rede for sitt syn? Mange spørsmål dukker opp, men også svar. Her ligger spenningen!


Above all, be suspicious of your fatherland.
Nobody is more inclined to become a murderer than a fatherland.
- Friedrich Dürrenmatt

Suspicion av Friedrich Dürrenmatt, i The Inspector Bärlach Mysteries
The University of Chircago Press, 2006
Språk: engelsk
114 sider
Kjøpt, paperback

20 kommentarer:

  1. Jo, jeg tror at det er inddragelse af de filosofiske spørgsmål, som gør at litteraturen fænger - men kun nogle læsere, selvfølgelig.

    Som barn kunne jeg blive fascineret af en historie om en stenalder-dreng, som jager en hjort, eller jeg slugte jagten i en western-film, men i dag ser jeg ikke de scener - de er bare kedelige! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er engasjerende lesing. Og artig at du nevner din barndoms-lesing, det minte meg om hvilke bøker jeg selv satte høyt og en del av dem kunne jeg slett ikke tenke meg å lese om igjen. Men der var en serie som jeg forgjeves har prøvd å finne uten hell, for jeg husker hverken tittel eller forfatter...

      Slett
  2. Jeg så at flere med-bloggere nevnte denne boka etter at vi hadde lest Dommeren og hans bøddel i lesesirkelen. Jeg var litt mett av Dürrenmatt etter den runden, men omtalen din av Suspicion gjorde meg nysgjerrig. Jeg synes du trekker gode og interessante paralleller mellom de to bøkene! Kjempegod omtale!

    Det gode og det onde, rett og galt er temaer som går igjen, ser jeg. Forøvrig synes jeg det siste sitatet i omtalen din var veldig interessant. Det er kanskje en del samfunnskritikk å spore i denne boka også?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var fint å høre! Mitt eksemplar inneholdt begge to, rene to for en prinsippet, så jeg leste videre etter at jeg var ferdig med Dommeren. Og jeg angret ikke på det :)

      Enda mer samfunnskritikk er jeg redd! Jeg leste i Store norske leksikon det til tross for pessimistiske fremstillinger av virkeligheten finnes det det i hans verker en underliggende tro på at det er mulig å skape et rettferdig samfunn, og at han hører til de store etikere i moderne tysk litteratur.

      Slett
    2. Jeg likte samfunnskritikken hans i Dommeren... veldig godt :)

      Slett
  3. Ingen ord om dvergen? :o Favorittkarakteren min var definitivt Gulliver. Bra omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vurderte det, men fant ikke helt ut hva jeg skulle mene om den figuren og sammenhengen han var satt inn i. Det eneste var på slutten, og Gulliver behandler dvergen slik det kommer frem av dialogen at han selv er blitt behandlet.

      Slett
  4. Veldig godt skrevet om denne boka, som jeg umiddelbart fikk lyst å lese. (så ble vi ikke så fort ferdig med Durrenmatt likevel, hehe..) Grunnet disse eksperimentene og de problemstillingene som trekkes opp.. Husker at jeg leste mye av Jens Bjørneboe i min ungodm, og noen av hans bøker tok også for seg disse grusomme eksperimentene--spesielt i Bestialitetens historie. Det grep meg for livet, tror jeg. PÅ den måten at det fortsatt gjør utrolig sterkt inntrykk, og at temaene interresserer meg. Ha en fin lørdagskveld..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nope, Durrenmatt blir det mer av! Faktisk synes jeg Suspicion tar enda mer for seg av de store spørsmålene. Bjørneboe husker jeg at jeg likte, jeg leste Idioten og den sitter i ennå så jeg skjønner hva du mener med sterkt inntrykk. God lørdagskveld til deg, Anita :)

      Slett
    2. Skrev Dostosjevskij også om dette? (ref. Idioten)

      Skal lete etter mer Durrenmatt på norsk.. GOd natt sier jeg nå::)

      Slett
    3. Nå måtte jeg tenke meg om :) Boken jeg mente heter "Jonas" (ikke "Idioten" som Dostojevskij skrev) - det var vel det at i historien om Jonas blir han sett på som idiot.

      Slett
    4. Ok, JOnas ja. Det er vel kanskje den Bjørnebo-boka flest har lest av ham.

      Fant ikke Suspicion på norsk, men i dag fikk jeg mail om en dansk oversatt utgave av tre bøker- Dommeren, Suspicion og en til, er komme tpå lager på cdon.com. Tror jeg bestiller den , jeg.

      Slett
    5. Sikkert - for jeg mener å huske at det var i forbindelse med skolearbeid jeg leste den boken. Ingen suspicion på norsk? Det er dårlig med tanke på forfatterens ry! Men dansk er jo greit, selv foretrekker jeg engelsk :)

      Slett
    6. Niks. Har søkt nettbokhandlere, de store, og antikvariat, uten resultat. Men dansk er veldig greit det.:)

      Slett
    7. Ja, enklere å lese enn for eksempel svensk.

      Slett
  5. God helg til deg. Og vet du hva, endelig så leser jeg igjen. Leste halve boken i går, den som jeg blogget om i går. Det er noe med den forfatteren som bare griper meg. Boken er sikkert for mange kjedelig, men ikke for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, Eli! Det er så mye glede med lesing, og boken du nevner har jeg som sagt klar i hyllen min - tror ikke den er kjedelig!

      Slett
  6. Flott! Jeg tenker at det at han snart skal dø gir mye spenningen også, hvor mange samtaler rekker han først, hvor mange mysterier rekker han å løse? På den måten blir det spennende selv om han ligger i ro under store deler av handlingen. Har du planer om å lese den siste oppfølgeren (?) The Pledge? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. For ikke å snakke om: kommer han seg ut fra klinikken? I live? Og hvordan? Slutten var overraskende. Ja, jeg skal lese The Pledge, noen mener det er den beste av de tre.

      Slett