Jane Eyre og det gotiske

Mange av de temaene som interesserer meg som forfatter, leser og menneske har jeg funnet i gotikken.

~Kate Morton

Jeg kom på et intervju (pdf.) med Kate Morton som jeg leste for lenge siden (det er fra 2011) hvor det står at Morton  fikk sin litterære oppvåkning med bøkene til søstrene Brontë, Jane Austen og Daphne du Maurier:

Grunnen til at jeg husket det var at jeg googlet Den sanne historien om Muddermannen, i den tro at det faktisk var en ekte bok. Det samme trodde intervjueren. Videre en liste over Kate Mortons ti gotiske favoritter, i kronologisk rekkefølge. Jane Eyre står som nummer tre:

Listen inneholder også Stormfulle høyder, Huset Ushers fall, Bleak House og Rebecca.

Jane Eyre har absolutt et preg av gotisk roman, men er også et første steg i retning av realismen og viktoriatidens litteratur. Når det gjelder sjanger er den ikke så enkel å plassere ettersom den er en kombinasjon av flere, blant annet den gotiske. Mange gotiske elementer er brukt, som store herregårder og øde forblåste heier, torden og regn, og stemmer i natten. Her er mystikk og spøkelser, både frykt og galskap. Og romantikk. 

Mer enn noe annet handler Janes historie om forsoning. I en situasjon der hun burde blitt knust av barndomsårene holder hun ut, og hun forveksler aldri sosial konformitet eller siner læreres fariseiske ondskap med Guds egentlige hensikt. Når hun møter Rochester er det ikke gitt at de til slutt vil finne lykken, men den blir hardt tilkjempet gjennom lidelse, offer og tap. Det er kanskje en mer realistisk skildring av kjærlighet enn den gotiske romanstilen ville få oss til å tro. Når alt kommer til alt er det bare ekte kjærlighet som kan forvandle det som er stygt, ødelagt og forkastet, slik at det blir uventet vakkert.

~ Sophie Lister, Kulturvinduet

En mørk tordenfull kveld denne uken, med øsende regnbyger sett fra "balkongen" min :)