Med romaner som
Mrs Dalloway (1925),
Til fyret (1927),
Orlando (1928)
og
Bølgene (1931) regnes Virginia Woolf som en av modernismens mest sentrale forfattere. Hun var med å fornye romankunsten; hennes to første romaner,
The Voyage Out (1915) og
Night and Day (1919) var tradisjonelle romaner, men hun synes ikke denne romanformen kunne uttrykke hva hun ønsket og begynte å eksperimentere med fortellingens form. Med indre dialog skildret hun karakterenes indre liv og den indre virkeligheten. Hun var opptatt av å utforske forholdet mellom identitet, tid og bevissthet, og hennes frie prosaform ga henne mye anerkjennelse.
|
Virginia Woolf, ca. 1927 |
Adeline Virginia Stephen (1882-1941) ble født inn i en intellektuell øvre middelklasse i det viktorianske England, og hele hennes voksne liv bar preg av et opprør mot den viktorianske verden - personlig, kvinnepolitisk og litterært. Begge foreldrene, Sir Leslie Stephen og Julia Prinsep Duckworth, hadde vært gift før og familien Stephen bestod av barna fra tre ekteskap. Faren var historiker og biograf, moren ble født i India og stod senere modell for prerafaelittiske malere. Hun hadde også vært sykepleier og skrev bøker om yrket. De var ikke velstående og faren arbeidet hardt med 62 bind litteraturhistorie,
den engelske nasjonale biografiserien.
Virginia vokste opp blant de mest betydningsfulle britiske intellektuelle på den tiden, men hun fikk ingen påkostet utdannelse slik som brødrene og måtte utdanne seg selv i farens bibliotek hvor hun lærte seg blant annet gresk, latin, fransk og en del russisk. Selv om dette var vanlig på den tiden opprørte det henne og senere så hun på seg selv som dårlig utdannet. Senere ble det hennes forbindelser og talent som åpnet dører for henne.
Under oppveksten opplevde hun flere store påkjenninger, moren døde da hun var 13 og deretter en halvsøster som var morens substitutt. Før hun var 25 døde en bror og faren. I perioder var Woolf psykisk syk, første gangen etter at moren døde. Etter at foreldrene døde flyttet Virginia og søsknene fra hjemmet i Kensington til Bloomsbury, et noe loslitt område i London. Broren, Thoby, dannet "Thursday night get togethers" sammen med tidligere collegevenner og andre intellektuelle. Virginia og søsteren, Vanessa, ble snart en del av omgangskretsen, kjent som Bloomsburykretsen, som stort sett bestod av menn; John Maynard Keyes, Roger Fry, E.M. Forster, Benjamin Britten, Lytton Strachey, og Leonard Woolf og utgjorde datidens ledende intellektuelle miljø i London.
Bloomsburykretsen ble kjent i 1910 for sin
Dreadnought hoax, en praktisk spøk hvor de kledde seg ut som en kongelig delegasjon fra Etiopia og fikk overtalt den engelske Royal Navy til en omvisning på krigsskipet HMS Dreadnought. Virginia Woolf forkledde seg som en mann med skjegg, og etter denne skandaløse handlingen fikk Leonard Woolf øynene opp for henne. Selv om hun nølte med å svare ja da han fridde giftet de seg i 1912.
Virginia begynte tidlig å skrive, som ung jente lagde hun familieavisen
The Hyde Park Gate News for å dokumentere familiens humoristiske anekdoter. Senere skrev hun artikler for ulike London-aviser, for sin første artikkel mottok hun et honorar på ett pund, ti shilling og seks pence, som hun brukte til å kjøpe en persisk katt. Mange år før hun møtte Leonard begynte hun å skrive på sin første roman,
Melymbrosia, som ble utgitt ni år senere som
The Voyage Out. Boken ble godt mottatt og hun fortsatte å skrive romaner, den ene mer eksperimenterende enn den forrige når det gjaldt språk og struktur. Til sammen ni romaner og mange noveller, men hun skrev også litteraturkritikk og essay.