Rikka Gan ~ Ragnhild Jølsen

Ragnhild Jølsen er en norsk forfatter jeg ikke visste noe om før jeg leste innlegget til Hedda om Rikka Gan. Boken lånte jeg på biblioteket før ferien og leste den innimellom essayene til Woolf. Romanen er forholdsvis kort med bare 120 sider, men likevel til tider vanskelig å lese. Det skyldes nok de gotiske elementene og Jølsens fantasifulle skildringer. Hennes eget liv var også fascinerende med en gåtefull død står det på wikipedia og det er uvisst om det var planlagt eller ei da hun brått døde av en overdose sovemedisin. Også mens hun levde var samtiden fascinert over hennes skjønnhet og uborgerlige livsstil og i likhet med de mannlige bohemene kunne hun sjokkere, for eksempel en gang hun var i Roma så klatret hun opp i Trevi-fontenen og satte seg på hodet til Neptunstatuen. I norsk litteraturhistorie regnes hun som en viktig sjanger- og språkfornyer.


Ragnhild Jølsen (1875-1908) vokste opp på den gamle storgården Ekeberg i Enebakk. Hennes første bok, Ve's mor, kom ut i 1903 og er ifølge snl en kraftig og særpreget kvinneskildring. Slekten hadde sterke kunstneriske og tekniske interesser som felespill, treskjæring, oppfinnelser og sans for tekniske nyvinninger, og Jølsens dikting bærer preg av natur, sagn og tradisjon fra Enebakk. Da faren gikk konkurs måtte gården selges og familien flytte, noe som gikk hardt inn på Jølsen, og det er vanlig å lese Rikka Gan på bakgrunn av dette.

Rikka Gan er Jølsens andre roman, utgitt i 1904, og handler om Rikka Torsen som bor på slektsgården Gan. I innledningen presenteres gården som et mørkt og skyggefullt sted med "sagn som gnistret i mørket" og med en arv fra en slekt av sterke kvinner og svake menn som har gitt Rikka et stolt og stridig sinn. Det er tidlig på 1800-tallet og familien blir nødt til å selge gården til den rike Mattias Aga og for kunne fortsette å bo på gården må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel. Med frykt for fremtiden, "som om ikke fortiden også hadde sine skygger", kommer det en klarhet til henne, at uansett hva hun gjorde så ville livet bli verdiløst for henne selv. Det handler om drømmer og lengsler, om lyst og erotikk, og hemmeligheter. Om sårhet, om et liv hun ikke kan få. Rikka klarer ikke å se lyst på tilværelsen, hun ser "bare gråværet, [...], sort sorg og sort natt". I sin ensomhet plages Rikka av sine egne tanker og andres fordømmelse. Likevel fremstår hun aldri som et passiv offer, hun er viljesterk og freidig. I etterordet skriver Astrid Lorenz at få norske forfattere er kommet nærmere et mesterportrett av en farlig, sterk og sammensatt kvinne.

I Rikka Gan har Ragnhild Jølsen skildret kvinners følelser og erotiske begjær, noe som var dristig den gangen for en kvinne. Rikka søker tilflukt i skogen og skildringene av naturen er fantastisk lesing, sammen med bildene av samfunn og mennesker i oppløsning. På denne tiden var mye i oppbrudd og Jølsen levde i brytningstiden mellom bygdesamfunnet og det moderne industrisamfunnet, og sånn jeg forstår det handler romanen mye om kvinners rolle i denne nye tiden og konfliktene som oppstår på det personlig plan ved å leve i et kjønnsdelt samfunn. Denne boken likte jeg! Det er en bok som har festet seg og som jeg kommer til å bære med meg i lang tid. Nå gleder jeg meg til å lese oppfølgeren Fernanda Mona.

Rikka Gan av Ragnhild Jølsen
Den norske Bokklubben, 1988
Norsk, bokmål
120 sider
Innbundet, lånt på biblioteket