En smakebit på søndag (hollases krønike)

I dag har jeg startet på Hollases Krønike av Raghild Jølsen, en forfatter jeg fikk skikkelig sansen for da jeg leste Rikka Gan. På wikipedia står det at romanen er "en studie i ondskapens vesen, personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas", og boken starter slik:

Hollas, den onde, innflytteren på Munkejord gård, skar i tre stoler med buede ben og fikenblader. Stolryggene laget han høye og ranke, og setene betrakk han med semsket skinn og rød fløyel og hva forresten falt ham inn i øyeblikket. Og fordi Hollas, den onde, hadde en god hånd, og hånd og hode fulgtes ad, ble stolene ofte både kunstferdige og egne. Og Hollas, den onde, frydet seg ved sitt arbeid, kalte også opp til seg alle som på gården var, til å se og beundre. Og når stolen var ferdig, hvilte han bokstavelig på sitt verk: hulkinnet, stikkøyd satt han der, og smalskuldret, og den, som så på stolen, fikk se på Hollas med, og setet forble en dunkel gåte, inntil Hollas reiste seg.