Sider

Sider

søndag 27. oktober 2013

The Handmaid's Tale ~ Margaret Atwood

Margaret AtwoodThe Handmaid's Tale. Jeg satte meg ned lørdag formiddag, åpnet et nytt innlegg for å skrive om boken som jeg hadde gledet meg til å si noe om. Den er jo så bra! Med fingrene på tastaturet satt jeg der og stirret inn i skjermen. Hodet var til stede. I historien. I Gilead. Hos Offred. Men fingrene var fremdeles i ro. Skulle det være så vanskelig å skrive om hva det er jeg liker så godt med denne boken! Til slutt endte jeg opp med å drikke kaffe og lese artikler Atwood har skrevet i The Guardian. Blant annet fant jeg at boken har vært forbudt på skoler fordi innholdet er så tydelig seksuelt og den virket støtende på kristne og andre religiøse. Den har blitt filmatisert og laget opera av, og tittelen er blitt en forkortelse for kvinneundertrykkende regimer.

Nytt forsøk i dag: jeg liker at handlingen ikke er kronologisk der all informasjon kommer på løpende bånd. Derimot tok det tid før jeg fikk vite hva boken dreier seg om, nemlig at handlingen er lagt til en nær fremtid i republikken Gilead, tidligere USA. Strålingskatastrofer, forurensning, sykdommer, ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme, og kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske diktatursamfunnet som er innført.

Skremmende hva-om fortelling

Født i 1939 vokste Atwood opp med George Orwell, hun leste Animal Farm som niåring. Den ble utgitt i 1945 og på det tidspunktet koblet hun ikke boken til historiske hendelser, men ble sjokkert over innholdet: "The fate of the farm animals was so grim, the pigs so mean and mendacious and treacherous, the sheep so stupid". Senere har Orwell hatt stor innflytelse på hennes forfatterskap og hun mener at han ville hatt mye å si om verden etter 9/11. Boken ga henne innsikt i hvor lett de som har styrtet et undertrykkende regime tar over deres vaner, og at det ikke er merkelappene - kristendom, sosialisme, islam, demokrati som er avgjørende, men handlingene utført i deres navn.

A revolution often means only that: a revolving, a turn of the wheel of fortune, by which those who were at the bottom mount to the top, and assume the choice positions, crushing the former power-holders beneath them. We should beware of all those who plaster the landscape with large portraits of themselves, like the evil pig, Napoleon.

Orwells roman 1984 kom i 1949 og handler om hvordan fremtiden kan bli med et totalitært system der individuelle rettigheter er fraværende. Animal Farm viser utviklingen av en idealistisk frigjøringsbevegelse i retning mot et totalitært diktatur ledet av en despotisk tyrann, 1984 beskriver hvordan det er å leve innenfor et slikt system. Atwood har sagt at Orwell ble en modell for henne da hun begynte å skrive, faktisk i 1984 da hun startet på dystopien The Handmaid's Tale, som ble utgitt i 1985. Dette var en tid med konservativ oppblussing på begge sider av Atlanterhavet (Reagan og Thatcher), spenninger fra den kalde krigen og økende militarisme, miljøbevegelser ble marginaliserte og man fryktet at det man hadde oppnådd av rettigheter for kvinner ville reverseres, for eksempel vokste det frem en kristen fundamentalisme som ønsket å oppheve rettigheter som fri abort. Med denne bakgrunnen skrev Atwood The Handmaid's Tale, som viser hvordan samfunnet kan bli dersom dette skjer.    

The Handmaid's Tale er en dystopi sett fra et kvinnelig synspunkt, i motsetning til de fleste andre dystopier fra tiden før boken kom ut. Fortelleren er Offred. Hun er blitt fratatt navnet sitt og hennes nye navn er avledet fra hennes Commander som heter Fred (eller Frederick). The Commander er en høytstående tjenestemann i Gilead, og Offred bor hos ham og hans Wife, Serena Joy. Offred har blitt fortalt at det er et privilegium å være der, men når jeg leste om rommet hun beskriver virker det mer som et fengsel. Hun har ingen personlig tilknytning til rommet og kler på seg upersonlige røde plagg, "the colour of blood, which defines us", the Handmaid's. Atwood har sagt at klærne som skiller de forskjellige samfunnsklassene er inspirert av gamle nederlandske vaskemiddelbokser, men også av viktoriatiden og chadorene i Afghanistan. Privilegiet er å være den som skal gi et barn til the Commander og the Commander's Wife. Offred er nemlig av de få fruktbare kvinnene. Statusen til the Handmaid's er usikker. På den ene siden har de en ærefull posisjon; "the future is in your hands" - de er en nasjonal ressurs, men alle er ikke er enige i dette. Serena Joy snakker kun til henne hvis hun må, for henne er Offred en nødvendig byrde.  

Absolutt alt er kontrollert og når the Commander's sjåfør, Nick, blunker til henne utgjør det en stor risiko for henne. Han kan være en spion, en Eye. Bortsett fra å være fødemaskin har Offred ansvar for husholdets innkjøp. Dette gjøres sammen med en annen Handmaid, Ofglen, slik at de i praksis blir hverandres spioner. Skjønt, det sies at det er for beskyttelse. "The nature of our service" betyr at de skal vises respekt, men de opplever at det ikke alltid er slik. De blir hvisket om og snakket om, sett ned på av andre kvinner. Offred hadde valget mellom to onder. Det var enten dette eller å bli sendt til koloniene, hvor hun hadde måttet være med på å rydde opp giftig avfall. Den sikre død. Offred vil heller sørge for å være i live, for å få vite hva som har skjedd med Luke, hennes mann, og datteren som også ble tatt da de forsøkte å flykte.

Tilbakeblikk gir innsyn i hennes tidligere liv, i tiden før Gilead. Små øyeblikk holde henne oppe, hendelser som for henne betyr litt motstand mot reglene, som også kan være muligheter. Offred fremstår som sympatisk og jeg ønsker at hun skal klare å flykte. Likevel, hun blir ikke med i motstandsbevegelsen som Ofglen snakker om, og etterhvert virker det som hun slår seg til ro med tingenes tilstand selv om minner om datteren og Luke stadig velter opp i henne. Samtidig gjør hun opprør ved å fortelle historien, både ved å snakke ut og ved å nekte regimet kontroll over sitt indre liv. Samfunnet er strengt klasseinndelt, det er angivere over alt og kvinnene er blitt omskolert for å glemme sine tidligere liv. "This may not seem ordinary to you now, but after a time it will. It will become ordinary". Meningen er at de skal fungere som en overgangs-generasjon og de neste vil akseptere situasjonen fordi de ikke kjenner til noe annet. Kroppen er forbundet med skam og redusert til kjøtt rundt en livmor som må fylles for at kvinnene skal være til nytte.

Men fortiden lar seg ikke utslette, og begjær vil absolutt være til stede. Gilead løser problemet med ufruktbarhet ved at de få kvinnene som ikke er sterile må ha sex med menn fra den herskende klassen. Dette gjøres med seremonier og opplesing fra Bibelen, og det seksuelle er kun for reproduksjon. The Handmaid ligger mellom bena på the Wife mens mannen har sex med the Handmaid. Regimet har bestemt at erotikk er tabu fordi sex er nedverdigende for kvinner, men de fleste bryter reglene.    

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don't underrate it.
s. 34

Endringer skjer gradvis. Man ser tegnene, men tenker ikke over følgene. Man er opptatt av det daglige liv. Det som skal til er utnytting av frykt for langsomt å bryte ned demokratiet, og noe av det første det nye regimet i The Handmaid's Tale gjør er å systematisk frata kvinnene borgerlige rettigheter. Det er ganske utrolig at boken er skrevet for så mange år siden og at det for mange er hverdagen i dag. I Saudi-Arabia er det for eksempel forbudt for kvinner å kjøre bil. USA overvåker sine egne borgere og andre land, og den konservative Tea-Party-bevegelsen presser landet mot høyre i politikken. Talibans regime i Afghanistan fratok kvinner alle rettigheter og selv om de fikk rettighetene tilbake etter Talibans fall risikerer de trakassering og trusler hvis de trosser tradisjonelle samfunnsnormer, og sikkerhetssituasjonen tvinger dem til å kle seg i burka når de går ut. Noen steder må kvinner ha et mannlig familiemedlem med seg når de skal ut.

Wikipedia leste jeg at Atwood har laget sin egen versjon av den bibelske fortellingen om slavinnen Bilha som ble gitt til Jakob som elskerinne da Rakel ikke kunne bli gravid. Barna fikk navn av Rakel som også oppfostret dem, og hun uttalte at "hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne". Oppsettet i The Handmaid's Tale er lik Bibelen og regimet som har etablert det nye samfunnet kaller seg "Sons of Jacob" og boken innledes med tre sitater. Det første er fra fortellingen nevnt over, og Atwood har sagt at dette bør advare leseren mot faren som ligger i å ta alt som står i Bibelen bokstavelig.

Ifølge Atwood inneholder dystopien et lite utopia og omvendt. I The Handmaid's Tale er det to: fortiden (som er vår egen nåtid) og en fremtid utover hovedfortellingen. Atwood beskriver en mulig fremtid som er troverdig. Det kan faktisk skje. Sånn sett er The Handmaid's Tale en advarsel om hvordan verden kan se ut uten feminisme.

People would blithely say, "it couldn't happen here", but this kind of thing can happen anywhere given the right kind of turmoil.
Margaret Atwood

Atwood mener det lenge så ut til at verden forandret seg i positiv retning etter Berlinmurens fall i 1989, men at dette endret seg etter 9/11, med stadig økt statlig overvåkning. Det er skremmende å tenke på at boken er like aktuell som da den ble utgitt i 1985. Kanskje mer. Som miljøaktivist er Atwood bekymret for fremtiden, men hun mener at trusselen mot planeten er oss, "it's actually not a threat to the planet - it's a threat to us". Hun mener det vil være liv på planeten etter oss, i en eller annen form, og at vi bør ta vare på levedyktige forhold for menneskene heller enn å si "Save the planet". Selv om historiske fakta viser at de beste intensjoner har vært fånyttes, betyr det ikke at vi skal la være å rette opp våre feil. Rådet hennes er at vi bør forsøke å gjøre ting bedre:

We're stuck with us, imperfect as we are; but we should make the most of us. Which is about as far as I myself am prepared to go, in real life, along the road to Ustopia.
Margaret Atwood

Romanen har en åpen slutt. Om The Handmaid's Tale er i ferd med å bli virkelighet har Atwood sagt at det er to fremtider i boken, og hvis den første blir virkelighet, kan også den andre bli det. Boken anbefales på det varmeste, den er ytterst aktuell i dagens samfunn, og både skremmende og en fin beskrivelse av et menneskets indre liv, i en ekstrem situasjon. Som jeg har nevnt før seilte The Handmaid's Tale høyt opp på favoritt-listen min!

Margaret Eleanor Atwood (født 1939 i Ottawa, Ontario) er en kanadisk forfatter, litteraturkritiker, essayist og miljøaktivist.

Margaret Atwood


The Handmaid's Tale av Margaret Atwood
Norsk tittel: Tjenerinnens beretning
Bloomsbury Publishing, 2009 for denne utgaven
Engelsk
324 sider
Innbundet, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

12 kommentarer:

  1. Intressant text. Jag borde läsa den här boken igen, tror jag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Marika! Boken anbefales :)

      Slett
  2. Jeg koste meg med innlegget ditt, Birthe! Blei litt som å lese boka igjen. Og igjen er vi altså enige;) Jeg syntes boka var grusom, intens og vanskelig, men også sterk, rørende og realistisk. For meg er dette i aller høyeste grad en framtid som er plausibel, som Atwood sier, der det er riktig type uroligheter og grobunn for slikt. Det er skremmende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt å høre at du koste deg med innlegget, Hedda! Jeg er alltid redd for at det skal bli for langt, ha for mye informasjon, avsløre for mye. Ja, det er skremmende at boken kan virke enda mer aktuell nå enn da den ble skrevet.

      Slett
  3. Takk for at du minnet meg på hvor godt jeg likte denne boka, i tillegg til alle de utfyllende detaljene og bakgrunnshistoriene jeg ikke kunne. Leste den for lenge siden og det er fint med oppfriskning og kontekst!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er fint at innlegget ga deg en påminnelse om hvor god du likte denne boken! Jeg ser frem til å lese mer av Atwood og starter nok med MaddAddam-trilogien.

      Slett
  4. For et interessant og godt innlegg om boken! Er det Folio-utgaven du har? De lager så utrolig vakre bøker.

    Jeg regner med at jeg kommer til å få akutt skrivesperre når jeg skal prøve å skrive om boken selv, for det er så mye å ta tak i, den har så mange kvaliteter. Nå minnet du meg dessuten på at jeg snart må lese 1984. Takk for en veldig inspirerende start på uken!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar, Line! Ja, det er mye å ta tak i og ennå var det mye mer som kunne kommenteres med denne boken - men ett sted må man avslutte. Jeg kunne godt tenke meg å lese 1984 igjen, det var vel på grunnskolen og fryktelig mange år siden!

      Jeg er usikker på om utgaven min er en Folio - sant å si har jeg ikke hørt om det før, og kan ikke se at det står noe om det. Men den er fin, ja :)

      Slett
  5. Jeg leste dette innlegget på mobilen den dagen du la det ut, og tenkte jeg måtte huske å gå inn og kommentere når jeg kom hjem til PCen, men det husket jeg selvsagt ikke. Derfor er jeg litt seint ute, men bedre seint enn aldri, er det ikke det de sier?

    Veldig spennende innlegg om en glitrende god bok. Har lest en del om boka fra før, men her var det mye som var nytt for meg. Gir en ekstra dimensjon med bakgrunnsinfoen. Takk for innsikten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, høres ut som meg selv! Hin dagen måtte jeg lage en reminder på mobilen bare for å huske å lese av strømmen (som var glemt i mange dager allerede)!

      Ja, jeg synes det ble så spennende og interessant å lese artiklene Atwood hadde skrevet, og intervjuene - det åpnet for nye inntrykk av boken :)

      Slett
  6. Eg syns også at det var vanskelig å skrive om denne boka, enda så godt eg likte den (eller kanskje nettopp derfor...).
    Så bra og grundig omtale du har skrive! Eg har klikka meg innom mange av lenkene dine og lest videre der også. Atwood har jammen skrive mange interessante artikler rundtomkring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, det er sikkert noe i det du sier om at bøker en liker ofte kan være vanskelige å skrive om. Så fint at du synes lenkene var interessante! Ja, hun har skrevet mye rundt om og i ettertid ser jeg at det slett ikke var rart jeg ble sittende å lese det :)

      Slett