Matrevolusjonen ~ Andreas Eenfeldt

Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat av Andreas Eenfeldt kom ut i 2011 og er et resultat av hans ønske om å spre kunnskap om hvordan stadig flere får orden på helsen og vekten etter å ha begynt å spise det motsatte av det de tidligere har fått anbefalt. Det handler om en ny måte å betrakte mat og helse på. Eenfeldt utdannet seg til lege tidlig på 2000-tallet og begynte etterhvert å se at pasientene stadig ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Dette fikk ham til å engasjere seg og i 2007 startet han bloggen Kostdoktorn.se, hvor han skriver om hvordan man kan spise og leve for en langsiktig helse, normal vekt og velbefinnende. Han mener det er en stor forandring på gang som kan revolusjonere vår fremtidige helse, en forandring som handler om å spise mat som kroppen er utviklet for å spise.

Som tidligere nevnt har jeg hatt et lavkarbo-kosthold siden april 2010 og selv om jeg har lest mye om emnet har denne boken gitt meg større kunnskap om bakgrunnen for blant annet fettfobien og kostrådene vi har vokst opp med. Det har ikke alltid vært like enkelt å skulle argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av anbefalingene, men etter å ha lest Matrevolusjonen har jeg fått større ballast for å kunne uttale meg. Ikke minst har jeg fått godt innblikk i historien som førte til gjeldende kostråd.

Hva er vi skapt for å spise?

Eenfeldt vektlegger at menneskene har utviklet seg over flere millioner år som jegere og samlere. Våre forfedre spiste den maten som var tilgjengelig, de jaktet på dyr, fanget fisk, og spiste egg, nøtter, røtter, frukt og andre spiselige planter. Ren stivelse i form av brød, pasta, ris og poteter har kun fantes i 5-10 000 år, etter jordbruksrevolusjonen. For 100-200 år siden fikk vi industrialismen som gjorde det mulig å fremstille store mengder sukker og hvitt mel, som er ekstra raske karbohydrater. Dette har vi ikke rukket å tilpasse oss, våre gener er tilpasset den maten våre forfedre inntok gjennom millioner av år. På 1980-tallet slo redselen for fett gjennom og lettprodukter dukket opp overalt. Eenfeldt hevder at om man spiser mindre fett trenger man mer karbohydrater for å bli mett, og dette har ført til en betraktelig økning av det han kaller de vestlige sykdommene som blant annet fedme, diabetes, hjerte-karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk.

I Matrevolusjonen blir tidligere teorier og hypoteser analysert og plukket fra hverandre, og en grundig gjennomgang av historiske fakta frem til dagens kostråd viser hva som gjorde at anbefalingene fikk oppslutning. Det argumenteres svært overbevisende om at det ikke finnes et eneste bevis for at fett er farlig. Eenfeldt påpeker at det fantes mange advarsler mot de nye kostrådene, men at disse ble skjøvet til side. For eksempel forsket en engelsk marinelege, Thomas L. Cleave, på skadevirkningene av å innta raffinerte karbohydrater. Han hevdet at sukker og hvitt mel var årsaken til de vestlige sykdommene og oppsummerte sin teori i boken The Saccarine Disease (1974). Derimot var det en konkurrerende teori fikk gjennomslag, den om at det er kolesterol som er farlig. Eenfeldt redegjør for hvordan forskeren Ancel Keys på 1950-tallet arbeidet for å påvise sammenhengen mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er her frykten for fett har sitt opphav, ifølge Eenfeldt. Det ble hevdet at fettfattig kosthold ville beskytte mot hjertesykdom. Eenfeldt mener at denne frykten er feil og underbygger sine påstander med vitenskapelige studier, og beskriver hva som skjer i kroppen når vi spiser kalorifattig kost med mye karbohydrater i forhold til fettrik kost med lite karbohydrater. Han legger frem resultatene fra ulike randomiserte studier som viser at lavkabokost ga størst vektnedgang, bedre blodfettverdier og bedre blodtrykk sammenlignet med fettfattig kost.

Til tross for fettfattig kost har vi mennesker aldri før vært så overvektige, og antall mennesker med diabetes har økt betraktelig. Dette er i følge Eenfeldt toppen av isfjellet, under overflaten skjuler resten av våre livsstilsykdommer seg. Det er "et interessant paradoks: Samtidig med at fettfobien satte inn, gikk fedmen rett til værs". Lettprodukter ble lansert, men disse inneholder som regel flere tilsetningsstoffer enn mat med naturlig fettinnhold og fettet er erstattet med sukker. I dag lar stadig flere seg overbevise om at kostrådene er feilaktige og i Sverige har fedmeepidemien bremset opp etter at mange har valgt å se bort fra tidligere anbefalinger. Her til lands har det også skjedd endringer. For eksempel endret Helsedirektoratet kostrådene 2011, og den seneste forskningen om emnet ble inkludert i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2013. Her anbefales det å øke inntaket av fett og redusere inntaket av karbohydrater. Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier at de tradisjonelle rådene om å redusere inntaket av mettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer blir utfordret av nyere forskning. Det strides likevel om hvilken type fett vi bør velge og Helsedirektoratet er tydelig på at mettet fett bør byttes ut med umettet.

Det er egentlig ganske enkelt:

Karbohydrater -> insulin -> fedme

Insulin er et fettlagrende hormon, og den enkleste måten å senke insulinet på er å innta mindre karbohydrater. Det som skjer er at karbohydratene fra kosten fører til stigning i blodsukkeret, og et høyt blodsukker stimulerer utskillelsen av insulin som omdanner blodsukker til fett og fremmer fettlagring. Høyt insulin blokkerer også fettforbrenningen. Høyt blodsukker og høyt insulin i blodet kan skape betennelsestilstander i kroppen. Vi bør spise mat som holder blodsukkeret stabilt, og fett er det eneste som ikke påvirker blodsukkeret, og dermed heller ikke utskillelsen av insulin.

Eenfeldt skriver i innledningen at boken er for "deg som er interessert i nyheter og nye funn, for deg som kan frigjøre deg fra foreldede oppfatninger". Jeg anbefaler alle å lese boken. Fordi den gir fakta og kunnskap. Fordi den er lettlest og forståelig, og viser hvordan vi kan se en friskere fremtid i møte, og samtidig gir den praktiske råd for hvordan vi kan starte med lavkarbokost for å spise oss friskere og smalere.

Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
Originaltittel: Matrevolutionen
Oversatt av Dag Biseth
Lille Måne, 2011
Norsk, bokmål
250 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

Boken på vent [lykka er ein sjeldan fugl]

Lykka er ein sjeldan fugl av Anna Gavalda fant jeg på et loppemarked og siden jeg likte Saman er ein mindre aleine tviholdt jeg på denne mens jeg fortsatte å se gjennom haugene med bøker. Baksideteksten forteller at boken handler om kjærlighet, håp og nye sjanser, og at alle som lot seg begeistre av den forrige romanen vil kjenne seg igjen i det fargerike språket, den kjappe humoren og den store medfølelsen.

Fra forlaget:
Den suksessrike arkitekten Charles Balanda nærmar seg femti. Han er utmatta, forholdet til kona Laurence blir stadig kjøligare og grunnmuren livet hans er bygd på begynner å breste. Da han får eit usignert brev med meldinga ”Anouk er død”, strøymer minna på. Charles leitar seg tilbake mot hendingar og menneske frå ungdomstida, og på vegen møter han Kate, ei kvinne som bur i eit slags rotete, landleg paradis, omgitt av barn og dyr. Charles og Kate blir tiltrekte av kvarandre, men ingenting er gitt på førehand.

Jeg ser frem til å lese den :)

Slik så det ut gjennom bilvinduet da jeg hentet trettenåringen på fotballtrening i går,

ekstreme mengder med regn. 

I dag ser det bedre ut, men hvem vet - plutselig øser det ned igjen!

En smakebit på søndag [den afrikanske farm]

Jeg holder fremdeles på med de samme bøkene som forrige uke og har ikke lyst å ha smakebit fra dem, men så kom jeg på at denne månedens bokhyllelesing for mitt vedkommende er Den afrikanske farm av Karen Blixen som jeg har hatt på vent lenge, og jeg fikk boken av Ellikken som hadde opprydning i bokhyllen sin for over ett år siden. Den afrikanske farm handler om forfatterens år på en farm i Kenya, og hun så disse årene som de rikeste i sitt liv. Hun var betatt av dyreverdenen, av kontakten med lokalbefolkningen og hun dyrket forholdet til Denys Finch-Hatton.

Det fulgte med et hefte som omhandler Blixens liv, skrevet av Karsten Alnæs.

På første side er et bilde av Karen Blixen og et sitat,

det er smakebiten min denne søndagen: 

Kontraster

Denne uken har jeg deltatt på et tredagers vinterkurs på Mjølfell i forbindelse med studiene hvor både naturfag og fysisk fostring var involvert, og det har vært en fantastisk fin tur med sol og herlige skiforhold! Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk fordi det er så mange år siden jeg har gått på ski, men fant fort ut at det var som om jeg ikke hadde gjort annet. Fra jeg var omtrent tre-fire tilbrakte jeg helger og ferier på Kvamskogen hvor min bror og jeg etter hvert hadde sesongkort i skitrekkene så jeg var jo ikke helt ukjent med aktiviteten.

Mjølfjell

Det høres kanskje ferieaktig ut, men vi hadde både teori og oppgaver, det var en slags vandrende undervisning med en times teori om kvelden. På et tidspunkt kom vi inn på kosthold og naturfaglæreren snakket om nyere forskning som blant annet viser at mettet fett slett ikke er farlig slik vi har blitt indoktrinert med. Hun utbrøt at det at barn ikke skal ha helmelk er bare "BULLSHIT!" Jeg måtte jo trekke på smilebåndet og tenkte at det var interessant å høre noen som sa imot det vi er oppvokst med, men så samtidig at de andre var ganske sjokkerte.

Uansett, det fikk meg til å tenke på boken Matrevolusjonen og det er utrolig spennende å få kjøtt på beina, bokstavelig talt! Det jeg mener er at det har vært vanskelig å argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av myndighetenes anbefalinger slik jeg gjør med mitt lavkarbokosthod, og Eenfeldt gir nettopp dette i boken. For eksempel er smør og melk blitt produkter som er fremstilt i magre varianter. Smør på sin side som margariner - de er ikke nødvendigvis magrere, men er laget av et såkalt sunnere fett. Helsemyndighetene anbefaler magre melkevarianter for å forebygge overvekt og medfølgende helseproblemer, og melk finnes både som hel-, lett-, ekstra lett- og skummet. Nå viser forskning viser at barn som drikker lettere melk ikke har lavere risiko for fedme, og dessuten at helmelk hjelper mot overvekt og beskytter mot sykdommer senere i livet.

Helsedirektoratet sier at melk er en viktig del av småbarns kosthold pga viktige næringsstoffer, men at man bør bruke magre melketyper, helst ekstra lettmelk som er tilsatt vitamin D - til tross for at studier viser at det ikke er noen som helst effekt av vitamin D-tilskudd. Det er mye interessant å lese i Matrevolusjonen, og samtidig vanskelig å vite hva man skal stole på i vrimmelen av kostråd som spriker i alle retninger. Jeg har kommet til et kapittel som heter De vestlige sykdommene, det skal jeg lese mer om i helgen for det er tankevekkende.

En smakebit på søndag [flommens år]

En hel uke siden siste innlegg ser jeg. Men jeg leser da! Ved siden av studier og pensum går det i Matrevolusjonen og Season Of The Harvest. Det røde huset har lagt en stund urørt på nattbordet og Flommens år som jeg lånte på biblioteket er lagt på vent til månedsskiftet. Jeg kom til side 19, og det er ikke fordi boken er dårlig at jeg venter med å fortsette. Det er bare mangel på tid akkurat nå, men en smakebit er alltid et kjærkomment avbrekk og jeg har valgt en fra sistnevnte:

Men noen må jo være igjen, hun kan ikke være den eneste på planeten. De må finnes andre. Men er de venner eller fiender? Hvordan skal hun kunne vite forskjellen hvis hun får øye på en?

s. 15

 

En smakebit på søndag [matrevolusjonen]

Jeg startet med lavkarbo april 2010 og har siden holdt dette kostholdet. I begynnelsen var jeg ofte inne hos Lena Beatrice hvor jeg lærte utrolig mye, og da hun holdt foredrag her i Bergen gikk jeg for å høre på henne og kjøpte samtidig boken med mange fine oppskrifter. En side jeg har fortsatt å følge er Kostdoktorn, drevet av Andreas Eenfeldt, lege og spesialist i allmennmedisin. Med denne ønsker han å drive frem en matrevolusjon hvor det handler om hvordan mat og livsstil kan forbedre helsen, og minske behovet for medisiner. Det kan være forvirrende når budskapet om hva man skal spise spriker slik det gjør, hvem skal man stole på?

I 2011 ga han ut boken Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat og da jeg var på biblioteket hin dagen for å låne Flommens år kikket jeg på helsehyllene mens syttenåringen fant boken hun ville lese, og oppdaget Matrevolusjonen lånte jeg likegodt den med også. Smakebiten er fra så langt jeg har kommet i boken:

Jeg studerte medisin i 1990-årene og tok eksamen i 2000, like redd for fett som mine kolleger. Fett gjorde oss fete, ble det sagt. Mettet fett var definitivt farlig for hjertet. Jeg rådet gladelig mine pasienter og min egen mor til å holde seg unna farlig mat.

Det var bare ett problem. Det var stadig færre som ble slankere eller friskere med årene. De fleste la gradvis på seg og måtte bruke stadig flere medisiner mot blodtrykk, blodsukker, kolesterol, smerter og annet. Folk ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Noe var helt på styr. Jeg bidro ikke til helse. I stedet administrerte jeg forfallet og de vestlige sykdommene fedme, diabetes, hjertesykdom, kreft og demens.

I ettertid var det lett å oppdage hva som var i veien med min legeutdanning. Den fokuserte ikke på helse. Den var opptatt av sykdommer og av de medisinene som helbreder eller - oftere - demper symptomene på sykdom. Mat og helse er noe man blir nødt til å lære om andre steder.

s. 10

En dramatisk og spesiell himmel i går kveld.

Charlotte Löwensköld ~ Selma Lagerlöf

I forbindelse med lesesirkelen, Bokhyllelesing, som Bjørg har arrangert skulle det leses en skandinavisk bok fra 1900-tallet og skrive om den i løpet av denne uken. Jeg valgte å lese bind 2 og 3 av Löwensköld-trilogien skrevet av Selma Lagerlöf. Første boken, Löwenskölds ring, leste jeg i fjor og den andre, Charlotte Löwensköld, gjorde jeg ferdig på søndag, og var spent på om jeg klarte å lese ut den tredje boken, Anna Svärd, på noen få dager. For å si det rett ut så har jeg ikke startet på den ennå, men det skal jeg for som jeg skrev etter å ha lest Löwenskölds ring og et godt stykke inn i Charlotte Löwensköld var jeg spent på hvordan historien utviklet seg -  plutselig kan historien ta en annen retning enn det først ser ut som, Lagerlöf hadde en stor porsjon fantasi!

Charlotte Löwensköld begynner slik: "En gang i tiden var det en oberstinne i Karlstad som het Beate Ekenstedt". Oberstinnen er en Löwensköld, og om henne er det mye å fortelle, blant annet var hun så fin og trivelig at alle svermet for henne. Døtrene og mannen kom i skyggen, men sønnen trakk hun frem i lyset ved enhver anledning. Som mor har hun høye forventninger til Karl-Artur, fordi hun setter ham høyere enn alle andre levende vesener. Hun ønsker at han skal bli en berømt professor og han drar til Uppsala for å bli student ved universitetet. Brev sender han hjem hver uke, brev som moren har god grunn til å være stolt over. "Akk, akk, aldri får man slik oppvartning som ved fantasiens taffel!"

Det er hundre år siden generalens død og ringens forbannelse er kun et svakt minne, spøkelsene er stort sett tanker og følelser som sniker seg inn og endrer livene til folk. Likevel, oberstinnen er religiøs, som de fleste folk, men Karl-Artur lar seg påvirke av en pietist og bestemmer seg for å bli prest. Slik havner han på Korskyrka prostegård som kapellan hvor han blir han forlovet med Charlotte, en "kvikk og munter og frittalende" ung dame som var en frisk vind gjennom hele huset fra den dagen hun satte foten innenfor døren på prostegården. Hun er også et ledd av Löwensköld-slekten, og den som hjalp Karl-Artur til rette da han fem år tidligere kom dit som nylig prestevigslet uten å ane en døyt om hvordan han skulle skjøtte sitt embede. Så kommer Schagerström, en rik verkseier, og frir til henne. Fordi Karl-Artur ikke har noen utsikter til å kunne gifte seg med Charlotte på sin luselønn har de vært forlovet i hele fem år. Men ikke tro at Charlotte lar seg friste av rikdom og materielle goder! Neida, hun avviser frieriet til verkseieren.

Skjebnen vil at datteren av husholderskeren på Hedeby den gangen generalen spøkte som verst, hun som var ansvarlig for å gi ham hvile, hun er den som ødelegger Charlottes kjærlighet. Eller er det så? Lagerlöf skriver så feiende bra at etterhvert som jeg leser blir hver side snudd heftig og utålmodig. Hun skriver om følelser og hvordan kjærlighet gjør blind, både på godt og vondt. Når alt ser som mørkest ut, snus historien, ikke til en solskinnshistorie, til det var Lagerlöf for intelligent, men til et utfall som i utgangspunktet kun er formet av fornuften. Når alt kommer til alt er det sladder og religiøs tilbedelse, Karl-Artur tviler på Charlotte og låner heller øre til baktalelse og bygdesnakk. Han tror hun trakter etter verdslige fordeler, forlovelsen blir opphevet og han legger alt i Guds hender som sender den rette bruden hans vei, nemlig Anna Svärd.

Charlotte slutter ikke å elske ham av den grunn, men ser etterhvert hans trangsyn og fanatisme. Hun sitter ikke på baken og tørker sine tårer i et lommetørkle - nei, hun vet hun må selv skaffe seg rettferdighet og mot mangler det ikke på. Charlotte viser innsikt og refleksjon, og verkseieren tenker om henne at hun har karakter. Lagerlöf får frem hvordan de ulike personene tenker og hvordan deres handlinger får konsekvenser både for dem selv og andre. Hendelser som tilsynelatende er tilfeldige, men som er del i rekken av det som skjer og blir meningsfulle sammentreff. Lagerlöf viser at som mennesker kan vi selv påvirke våre liv, det er ikke tilfeldig hvilken vei vi velger, og uansett hvordan vi velger får det en eller annen konsekvens. Bevisst eller ubevisst påvirker vi omgivelsene.

Til slutt sier Charlotte ja til tilbudet om giftermål med den rike Schagerström. Hans historie er forresten elegant flettet inn, og jeg får godt innblikk i hvorfor han tenker og handler som han gjør. Romanen handler om kjærlighet, men også om vennskap og hvordan to mennesker utfyller hverandre. For eksempel synes jeg forholdet til prosten og prostinnen er rørende beskrevet. Mest av alt fikk jeg sympati for Charlotte som er så livsglad, stolt og frittalende. Selma Lagerlöf var sterkt engasjert i kampen om kvinners stemmerett, og med Charlotte gir hun stemme til en sterk kvinneskikkelse og dessuten skildrer hun urettferdigheten i kjønnsskillet i samfunnet ved å peke på kvinners livsvilkår. Når August Strindberg trekkes frem som svensk litteraturs store fornyer har Lagerlöf kommet i skyggen, men bøkene hennes har hatt stor betydning for utviklingen av moderne svensk fortellerstil.

Jeg har bare én ting igjen å si: les Selma Lagerlöf!

Selma Lagerlöf fotografert i 1928

Trilogien består av:

Löwenskölds ring

Charlotte Löwensköld

Anna Svärd

Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf
Originaltittel: Charlotte Löwensköld i bindet Löwenskölds-trilogien
Oversatt av Per Qvale
De norske Bokklubbene as, 2012 for denne utgaven
Norsk, bokmål
661 sider
Innbundet, kjøpt
Bokhyllelesing

En smakebit på søndag [Charlotte Löwensköld]

I dag har jeg lest ferdig andre bok i Löwensköld-trilogien, Charlotte Löwensköld, som er skrevet av Selma Lagerlöf. Her er betydelig mer romantikk enn i første boken, men også intriger, ære og ikke minst gode skildringer av personer og miljø.

Det heter seg jo at en ulykke kommer sjelden alene, den har alltid en liten lykke på slep, og hva Charlotte Löwensköld angår, så skjenket sorgen og forsmedelsen henne akkurat det hun ennå manglet for å være virkelig inntagende.

s. 280

Löwensköld-trilogien består av følgende bøker:

Löwenskölds ring

Charlotte Löwensköld

Anna Svärd

PS: Det ser ut til at jeg har problemer med å kommentere, spesielt på wordpress. Jeg skriver kommentar og klikker "send", men ingenting skjer. Noen som har forslag?

Lagerlöf øverst,
pensum nederst

Oryx og Crake ~ Margaret Atwood

Oryx og Crake er en dystopisk roman skrevet av Margaret Atwood. Den ble først publisert i 2003, og ble nominert til kortlisten for Bookerprisen samme år og for Women's Prize for Fiction året etter. Atwood foretrekker å plassere boken innenfor sjangeren speculative fiction, noe hun har begrunnet med at boken ikke handler om "things that have not been invented yet". Akkurat den biten, at det finnes en sannsynlighet for at det kan skje, er fascinerende. Og skremmende.

Hvor mye er for mye, og hvor langt er over streken?

Handlingen i Oryx og Crake finner sted en gang i nær fremtid hvor en katastrofe har utslettet menneskeheten. Fortelleren er Snømann, tilsynelatende eneste overlevende, men alene er han imidlertid ikke. På stranden bor også crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelseskatastrofen.

Snømanns tanker kretser om "tiden før" og tilbakeblikk viser hendelsene som har ført til at Snømann nå befinner seg på en strand, sovende i et tre og strever for å overleve. Det er nesten ikke mat, solen er farlig og rovdyr lusker på bakken. Vann er det også vanskelig å få tak i. "Det var en gang da Snømann ikke var Snømann. Dengang var han Jimmy." Jimmy vokste opp i en enklave hvor eliten bor; vitenskapsfolk og forskere. Byene utenfor kalles plebland. Her lever de fattige og mindre privilegerte, og kontrastene er store mellom de strengt avgrensede områdene og områdene som er preget av vold og kriminalitet. Foreldrene er uenige seg i mellom om ting barnet Jimmy ikke forstår, for eksempel farens arbeid med grisongene; genmodifiserte griser til bruk av dyrking av organer til senere transplantasjon til mennesker. Det er sårt å lese om det lille barnet som ikke blir sett, som ingen bekrefter. Samtidig kommer det frem at hans apatiske mor strever med tanker som gjør at jeg får forståelse for hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Det gjør også Jimmy. Skjønt, altfor sent.

Faren tiltrodde ham aldri å ha særlige kunnskaper, men Jimmy klarer å ordne seg. Han overlever når dyrene som er skapt i laboratorier kretser rundt ham; vaskunker, grisonger, vargunder. Derfor sover han i et tre. Gjennom tilbakeblikkene blir vi kjent med tiden før, og Jimmys møte med Crake, som egentlig heter Glenn, som han blir venner med. De bruker mye tid på nettspill og å se live henrettelser og porno. En dag kommer de over en barnepornografisk side hvor de begge blir berørt av en jentes blikk. Disse øynene forfølger Jimmy. Senere, når Jimmy arbeider som reklameforfatter og Crake som vitenskapsforsker, finner Crake henne (eller en som kan være henne) og ansetter henne for å undervise crakerne. Hun kalles Oryx, hennes egentlige navn er ukjent. Jimmy forelsker seg i Oryx, og de innleder et seksuelt forhold uten at Crake vet det. Han har nemlig også et intimt forhold til henne, noe som gjør at Jimmy hele tiden er redd for å bli oppdaget. Oryx har tidligere medvirket i barnepornografiske filmer og er offer for sex-trafficing, noe Jimmy ikke kan forsone seg med. Hun ser nemlig på sitt tidligere liv som springbrett til noe annet, noe bedre. For er det ikke tross alt bedre å bli solgt av sine foreldre for å tigge, enn å skulle dø av sult? Kanskje har Atwood tatt med denne delen fordi det i en verden hvor alt går i oppløsning blir mindre av verdiene vi verdsetter. Nettporno er big business i dagens samfunn, og når en har sett det som er å se, hva kan da nettsiden tilby? Det samme gjelder for vold. Her har trilogien The Hunger Games mye å vise. Oryx og Crake drar dette lang, men hva vet jeg? Når nyhetene stadig forteller om organisert barneporno, endatil iscenesatt av barnas foreldre, så kan en jo begynne å lure på hvilken vei det hele tar.

Som forsker i et bioteknisk selskap arbeider Crake med et prosjekt som har som mål å skape et paradis hvor krig og konflikter er fraværende. Crakerne er genmanipulerte mennesker med atferd lik det vi ser i dyreverden; de kjenner ikke seksuelt begjær og har samleie kun på bestemte tider, og de spiser gress. Samtidig utvikler han et farlig virus som til slutt forårsaker en verdensomspennende pandemi. Snømann har et ambivalent forhold til Crake, og det kommer tidlig frem at Crake er den som er anfører for det som er skjedd. Samfunnet er rasert slik vi kjenner det, klasseskiller hersker, alle ønsker foryngelse, å leve bedre og lengre, og for at så skal skje må det andre midler til enn tidligere forskning har klart. Hva er mulig? Hvor mye er for mye, og hvor langt er over streken?

"Hver gang kvinnene viser seg, blir Snømann like overrasket. De er i alle mulige farger, fra det sorteste sorte til det hviteste hvite, og i ulike høyder, men eller er nydelig proporsjonert. Alle har friske tenner og glatt hud. Ingen fettvalker rundt midjen, ingen buler, ingen appelsinhud på lårene. Ingen hårvekst på kroppen, ingen loddenhet der i gården. De er akkurat som retusjerte motebilder eller reklame for et kostbart treningsprogram." 

Men hvorvidt er Snømann medskyldig? Når han som overlevende tenker tilbake og gir liv til Crake tilnærmet slik vi ser det blir gjort i religionene blir det mer enn idealisme. Å eksperimentene i laboratoriene, "man følte seg nesten som Gud".  Ved å gi stemme til Jimmys mor fletter Atwood inn motstanden mot det som skjer, motstanden som også Jimmy føler, men som han ikke er i stand til å mobilisere. Hvor går grensen mellom nødvendig søken etter nye løsninger og selvutslettelse? Crake påpeker at sykdom i seg selv ikke er produktiv, den genererer ikke varer og derfor ingen penger. Når alle sykdommer er kurert vil det være behov for nye sykdommer. I romanen har bedrifter som tjener penger på å medikamenter og metoder som kurerer sykdommer i hemmelighet skapt nye sykdommer slik at de kan fortsette å tjene penger. Jimmy lar det skje.

Hva kan skje når det er minimal tilgang på mat og voksende populasjon?

Som dystopi advarer boken mot en mulig samfunnsutvikling som går i retning av et svært negativt samfunn. Det er kanskje en pessimistisk tankegang, men det er ikke så rart. Grisongene er på vei, laboratoriedyrket kjøtt er allerede fremstilt og det er lett å forestille seg hva som skjer når oljen tar slutt. Steg i retning av designerbarn er allerede tatt og jakten på det perfekte mennesket er i aller høyeste grad vireklighet for mange. Noen mener vi langt på vei allerede har et sorteringssamfunn, mens andre sier at de som snakker om sorteringssamfunn og designerbabyer sprer skremselspropaganda.

Atwood er en glimrende forteller! Selv om det tidlig blir kjent at det har skjedd store ødeleggelser, er intensiteten i lesingen der nettopp fordi jeg får servert litt etter litt hva katastrofen består i. Slikt liker jeg! Boken tvinger også frem mange spørsmål. Er det mulig å skape et paradis uten krig eller konflikter? Hvilken verden ønsker vi å leve i? Atwood setter fokus på genteknologien, og med det på mennesket selv. Hva forstår vi med å være menneske, og hva betyr det? Det er umulig å ikke tenke over mye av dette etter å ha lest boken. Historien minner om Knut Faldbakkens to Uår-bøker som jeg leste en gang i ungdommen. Bare enda mer apokalyptisk. Nå er jeg spent på historien i Flommens år, som er andre bok i MaddAddam-trilogien. Oryx og Crake har jeg lest sammen med Hedda og Frøken Vims.

If progress continues unchecked — the world warms,

multinationals prosper, society schisms and

science stays one small leap ahead of morality

— how will humanity adapt?

The questions are already clear; the answer may

be less distant than it seems. In ORYX AND CRAKE

Margaret Atwood presents an all-too recognisable world.

To find it, we need only look straight ahead.

(oryxandcrake.co.uk)

Oryx og Crake av Margaret Atwood
Originaltittel: Oryx and Crake

Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug forlag, 2003
Norsk bokmål
399 sider
Innbundet, lånt på biblioteket