Sider

Sider

torsdag 24. juli 2014

Harens år ~ Arto Paasilinna

Arto PaasilinnaHarens år er mitt første bekjentskap med forfatteren Arto Paasilinna. Boken ble utgitt første gang i 1975, på norsk i 2004, og er hans store gjennombruddsroman.

Bakpå boken står det å lese at Harens år er en beretning om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp. Noe som er ganske riktig! Om boken har noe som helst med det det kinesiske horoskopet å gjøre er uvisst, men i Harens år kan man oppleve et roligere tempo enn det foregående året, preget av nytelse og velvære, mildhet og harmoni. 1975 var nettopp Harens år, og akkurat dette året gjalt det å gripe og utnytte mulighetene, noe hovedpersonen, Vatanen, gjør så til de grader! Det har med personlig utvikling å gjøre, å ta hensyn til livsstilen. Hva har en hare med dette å gjøre?

Jo, det har seg slik at Vatanen er på en reportasjereise sammen med en kollega og plutselig kjører de på en liten hareunge. Han går for å se hvordan det gikk med den, den har brukket beinet og Vatanen bestemmer seg for å pleie den. Han vender ikke tilbake. Kollegaen fortsetter videre, og det virker ikke som om noen tar det så tungt at Vatanen er borte, selv om konen i begynnelsen forsøker å overtale ham til å komme tilbake. Ikke tar han det så tungt selv heller. Han liker ikke livet sitt, konen, jobben, og hvorfor ikke vandre med haren? Selv om det er tilfeldig at han blir værende ettersom kollegaen ikke venter, så blir det hans nye liv. Han tenker at han burde dra tilbake, men drar likevel avgårde. Med haren på innerlommen. Han ringer sin venn for å selge ham båten sin:

- Si meg, hvordan har det seg at du vil selge båten? Har du fått nok?
- Sånn kan man godt si det.
s. 18

Fordi han har haren med seg møter han vennlighet der han ferdes, den er jo så søt, og får ordnet seg både mat, drikke og jobb. Han slites mellom tanken på å burde dra tilbake og å fortsette, men en del episoder gjør at han bestemmer seg for å fortsette, selv om det ikke er helt enkelt å stikke av sånn uten videre. Så han drar videre gjennom Finland. Og underveis opplever han mangt og meget, hvert kapittel har en ny historie om mennesker han møter og absurde hendelser. Det er jo vittig. For eksempel når han er på politistasjonen og har haren med seg, til og med politifolkene blir vennlig innstilt pga den og hjelper ham å gi den mat og vann. Det ender med at han blir med lensmannen til hans hytte hvor han møter en besynderlig type som hevder at presidenten er erstattet av en dobbeltgjenger. Innimellom skummet jeg, som når Vatanen går og bærer på en kalv og det drar ut over flere sider. Men da han skal seg en blund i en avsidesliggende kirke og presten tydeligvis har sitt å stri med, eller da han helt tilfeldig blir stående midt oppe i et statsarrangement - det er så sprøtt! Paasilinna forteller med en absurd humor, og samtidig er det et overhengende alvor som jeg ikke kan sette fingeren på. Retter forfatteren kritikk til samfunnet slik det utviklet seg? Det at folk har det så travelt med alt? Så jeg googlet litt og fant blant annet at før Arto Paasilinna skrev boken gjorde han som Vatanen, han solgte båten og kjøpte en hytte i skogen. Her skrev han Harens år på tre måneder. "Alt jeg skriver er absurd", har han sagt i et intervju. Det er mye humor, "men bak humoren ligger alvorlige temaer."

Vatanen tenker innimellom på hvor annerledes liver er blitt, han har det jo ikke travelt med å dra noen steder, og er godt fornøyd med endringene. Boken er artig, morsom, og det jeg liker best er at hovedpersonen fortsetter. Han drar ikke tilbake, men utnytter sjansene og for ham blir det alt annet enn et kjedelig liv! Både artig og tankevekkende å lese. Slik sett har forfatteren brukt den lille haren for å vise at liv kan forandres, man kan endre sin livsstil.

Arto Tapio Paasilinna (født 1942) er en finsk forfatter og tidligere journalist. Harens år er hans mest suksessrike bok, den er oversatt til mange ulike språk, og Paasilinna er en av de mest populære nålevende finske forfattere i hjemlandet som til sammen har gitt ut 35 romaner. Med svart humor skildrer han sine landsmenns angivelig melankolske lynne.

Harens år av Arto Paasilinna
Originaltittel: Jäniksen vuosi (1975)
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2004 - Min utgave: 2013
Oversatt av Nøste Kendzior
Norsk, bokmål
160 sider
Pocket, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

10 kommentarer:

  1. Paasilinna må så klart ha visst om harens år da han skrev boken, for det forklarer jo alt! For et kult poeng. Jeg tenkte ikke over det da jeg leste, og stusset fælt over hva denne haren egentlig skulle bety. Med din tolkning går alt opp. Selvfølgelig er haren der for å føre Vatanen over i det kinesiske haresporet, med endring av livsstil og alt. Jeg synes fremdeles ikke boken var morsom, men nå skjønte jeg i det minste hvor Paasilinna vil hen med historien sin. En stor takk til deg for det! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte ikke på dette før jeg skulle begynne på anmeldelsen og det gikk opp for meg at harens år sannelig høres kinesisk ut så etter å ha googlet det falt noen deler på plass for min del. Dermed kunne jeg se de humoristiske og absurde episodene som en slags overdrivelse av hvordan gjøre en ny livsstil - det var det jeg likte med boken :)

      Slett
  2. Har ikke tenkt over den koblingen til kinesisk astrologi jeg heller.. men det forandrer ikke leseinntrykket mitt av boka, som jeg ikke likte spesielt godt. Har likt andre bøker av Paasalinna mye bedre.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har hørt flere si at de liker andre av hans bøker bedre så da har jeg noe å se frem til :)

      Slett
  3. Som Line over her så må jeg si det var kult med poenget om harens år. Det tenkte jeg ikke på, selv om den forklaringen dukket opp da jeg googlet "Harens år". Dette gjorde at jeg skjønte betydningen av haren enda bedre - så takk for det :) Fin omtale forresten.

    Og andre gode bøker av finnen er "Den ulende mølleren" og kanskje spesielt "Den elskelige giftblandersken", selv om mange har "Kollektivt selvmord" som sin favoritt. Den er også bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var interessant med det kinesiske året, og ettersom du og flere andre liker andre av bøkene til forfatteren bedre enn denne kan jeg se frem til å lese dem siden jeg likte denne på sitt vis. Takk for tips :)

      Slett
  4. Forfriskende å lese et mer positivt innlegg. Det har vært mye ambivalens og sirkelsurmuling rundt denne boka, meg selv inkludert. Er enig i at det astrologiske aspektet gjør boka mer poengtert, dessverre gjør det lite for å høyne min begeistring. Too little, too late. Men Kollektivt Selvmord synes jeg fremdeles er morsom, (håper jeg).

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du fant det forfriskende og at det med det kinesiske året poengterte boken bedre, selv om du ikke likte boken særlig. Kollektivt selvmord skal jeg få med meg, det er flere som har anbefalt den :)

      Slett
  5. Leste den tidligere i år, i januar tror jeg det var? Ville så gjerne like denne boka, men den falt dessverre ikke helt i smak:( Fin omtale forresten:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte den på sitt vis, og nå som flere har anbefalt andre bøker av forfatteren fordi de visst skal være morsommere har jeg noe å se frem til. Håper jeg. Takk for fine ord :)

      Slett