The Ocean At The End of The Lane ~ Neil Gaiman

Neil Gaiman har jeg vært nysgjerrig på en stund og har fra før kun lest barneboken Coraline, en bok jeg leste for ungene mine da de var mindre og som vi likte godt - etterpå koste vi oss med filmen. Det er delte meninger om Gaimans bøker, men han er kjent for sine verker innen science fiction og fantastisk litteratur og har mottatt mange internasjonale priser. Nå har jeg lest The Ocean At The End of The Lane sammen med Rufsetufsa som også hadde lyst til å lese mer av Gaiman. Hun ble ikke like begeistret som meg, selv om hun liker andre av bøkene hans. The Ocean At The End of The Lane har jeg lest mange rosende anmeldelser av, blant annet har Astrid Terese skrevet et fin innlegg som var delaktig i at jeg ønsket å lese boken. Boken er Gaimans første for voksne siden 2005.

En mann har vært i begravelse og kjører til det som en gang var barndomshjemmet, "it felt like I had driven back in time." I enden av veien ligger Hempstock-gården hvor han stopper. Han snakker med Mrs Hempstock og går så til dammen som ligger like ved. Etterhvert dukker minnene opp. Minner han trodde for lengst var glemt. Han husker elleveåringen Lettie Hempstock som bodde der sammen med sin mor og bestemor. Han husker alt. Så sitter han der ved dammen som Lettie hadde overbevist ham om var et hav. Han husker syvårsdagen sin, bursdagsbesøket hvor ingen kom, og hvor glad han var i å lese. Han husker hendelsen som brakte skrekken gjennom fra en annen verden, og kun Hempstock-kvinnene kunne hjelpe. Han husker hvor fint det var å ha en venn. Sammen med Lettie må han bekjempe skrekken og sende monsteret tilbake dit det kom fra - det blir en farefylt og skremmende ferd.

Det overnaturlige i boken er spennende, men det er også nostalgiske innslag i det at den middelaldrende mannen husker tilbake på hendelser som preget barndommen hans. Foreldrene tror ikke på ham når det gjelder monsteret, det er i det hele tatt mye som han ikke forteller dem fordi de ikke ville tro ham. I dette ligger en maktesløshet ovenfor de voksne som definerer sannheten og virkeligheten, som bagatelliserer barnets frykt.

Adults follow paths. Children explore. Adults are content to walk the same way, hundreds of times, or thousands; perhaps it never occurs to adults to step off the paths, to creep beneath rhododendrons, to find the spaces between fences.

s. 76

En dør åpnes til en annen virkelighet og det som kommer kan ødelegge den verden syvåringen kjenner, men gamle Mrs Hempstock som husker The Big Bang, Lettie og moren har evner han ikke ante fantes. Som fantasy er dette en dramatisk, utrolig og eventyrlig historie som jeg anbefaler også til de som ikke er fan av sjangeren for boken kan også leses som et barns utvikling og møte med voksenlivet. Det å oppdage at foreldrene ikke alltid er den stødige klippen de skal være. Kanskje vi alle skulle forsøke å ta barns perspektiv oftere - jeg har i alle fall fått et godt inntrykk av Neil Gaiman, og hvis de andre bøkene hans er som denne har jeg virkelig noe å se frem til!

The Ocean At The End of The Lane av Neil Gaiman
Headline Publishing Group, 2013
Engelsk
248 sider
Innbundet, kjøpt