Sider

Sider

lørdag 9. august 2014

Mockingjay ~ Suzanne Collins

Mockingjay er tredje og siste bok i trilogien The Hunger Games av Suzanne Collins som jeg nå endelig har lest, tradisjonen tro har jeg lest en bok hver sommer de siste tre årene og ettersom planen har vært å lese bøkene før filmene fant jeg frem Mockingjay fra min datters bokhylle. Den første boken er best, den andre nestbest og den siste, vel jeg skummet gjennom den rett og slett. Det er jo absolutt en spennende historie, og filmene har vært gode, men det er likevel noe som gjør at jeg ikke helt orket å nilese denne boken. I ettertid tenker jeg det kan komme av Atwood (ah, Atwood - en trilogi fra henne kan aldri skummes!), eller også muligens at jeg hadde for mange bøker å lese før skolestart. Jeg holder en diger knapp på det første, og jeg skal forsøke å forklare.

Bøkene jeg holder på med, bortsett fra Mockingjay
 - den ble jeg ferdig med for noen dager siden. 

Jeg mener fremdeles at trilogien fungerer godt for å fremstille eventuelle følger av vår levemåte, spesielt volden og reality-showenens funksjon. Men der jeg i første boken opplevde å "glemme tid og sted for denne fascinerende og samtidig dystre verden hvor kampen mellom det gode og det onde er i fokus", ble Mockingjay litt av en tidtrøyte. Og dosen med romantikk, vel den er temmelig fraværende, noe som er forståelig og som jeg skal komme tilbake til. Jeg kan rett og slett karakterisere det som tvangslesing, og det er sjeldent en god idé.


Etter at Katniss Everdeen ble berget av rebellene og våkner opp i Distirict 13, er hun tilbake i District 12, hvor hun vokste opp. Byen er ødelagt og huset hvor hun og søsteren Prim vokste opp er en askehaug. Collins skriver på samme måte som i de andre bøkene, og godt er det - en forventer at det går i samme fortellerstil - en fortellerstemme som beskriver nøkternt det som skjer. Ingenting overlates til  fantasien. Alt blir fortalt etterhvert som handlingen skrider fremover, men med tilbakeblikk fra Katniss sitt tidligere liv. Dette gjør historien mer forståelig, at hun vegrer seg mot å være rebellenes symbol, at hun vegrer seg mot å bli for intim både når det gjelder kjærlighet og ellers i det sosiale samfunnet. Hennes tanker utgjør denne boken og hun slites fremdeles mellom Peeta og Gale, men hennes hovedbekymring er hva som vil skje med de hun er glad i. Hun tenker på at alt er hennes skyld, alle de døde og at alt hun har forårsaket.

The girl who was on fire 


I District 13 befinner alt seg under jordens overflate, det er slik de har klart å overleve og ha både et forsvar og et samfunn unndratt fra the Capitol. Peeta er tatt til fange av president Snow og kommunikasjon skjer via tv-skjermen. På et tidspunkt vises clip hvor Peeta forteller fra arenaen, og han sier at det å drepe koster "everything you are." Ingen har noen gang snakket om hvordan det var å være i arenaen, og dette blir Katniss sin bane. Hun kan ikke være symbolet for rebellene uten å drepe, men kan likevel ikke forsone seg med at så må gjøres.


Nå høres jeg veldig negativ ut, men boken er ikke så ille som det høres ut og jeg vil anbefale å lese den hvis du liker filmene, eller sjangeren for den saks skyld. Det er bare meg som sammenligner med Atwood og da falt Mockingjay mange hakk under. Det positive er at historien tok en overraskende vending og det jeg liker spesielt godt er at ikke alt ender i lutter glede og med en strålende lys fremtid. Katniss modnes på mange måter og det at hun tæres av død og elendighet, og særlig av spillets kyniske regler, synes jeg viser en driv i boken. For det er et spill. Fremdeles. Hun går med på å være the Mockingjay, rebellenes symbol, men erfarer at begge sider gjør akkurat det samme, bruker like metoder og taktikk i krigen. The games are still on. 

Det handler om frihet. I District 13 opplever hun om mulig enda strengere kontroll enn i the Capitol. Så hva er frihet? Å kunne gjøre det man har lyst til, men innenfor etiske begrensninger. Det er dette som gnager hos Katniss. Oppdagelsen av at det ene samfunnet er lik det andre gjør henne frustrert, forståelig nok. Her i Norge har vi stor frihet til å være den man vil, til å velge side, religion, politiske partier, hva man vil spise, hvem man vil ha sex med, hvilken utdannelse man ønsker. I andre land er slikt strengt kontrollert. Jeg tenker at friheten ligger i dette. At man kan velge. 

Uten å spoile mer av denne siste boken som jeg er glad for å ha lest ettersom de foregående bøkene var hendelsesrike og dramatiske, vil jeg advare mot sterke bilder:





Dette er nok bare en pus som liker å kose seg i varmen, men jeg mistenker en av de andre pelsdottene for å likvidere en fugl - og hvem vet hva de driver med når de ikke er kosete puser, for en av disse sommerdagene møtte det meg et skrekkelig syn på kjøkkengulvet:


Sånn er det der ute, en hard verden og man kan alltids tenke om et samfunn er bra eller ikke - hvis man hadde anarki ville det muligens endt slik for alle og enhver. Hvem vet.



The Hunger Games trilogy
  • The Hunger Games (2008)
  • Catching Fire (2009)
  • Mockingjay (2010)

Mockingjay av Suzanne Collins
Scholastic, 2010
453 sider
Engelsk
Pocket, kjøpt

7 kommentarer:

  1. Bra omtale, og jeg har lest bare den første boka i The hunger games - trilogien og ble ikke imponert, så tviler på at jeg kommer til å lese resten av trilogien. Hva feiler det meg egentlig? Jeg liker ikke bøker som andre elsker, haha. Men har prøvd i det minste.

    Og ja, jeg vet. Disse kattepusene. Så elskverdige og koselige. Men har en katt som fortsatt bor hos foreldrene mine og han har kommet med mange ofre oppgjennom årene og det har vært noen brutale drapsscener, men, men, sånn er denne verden. Katter er noen drapsmaskiner, men jeg klarer aldri å bli sur likevel, selv om det er veldig synd på dyrene som blir drept. Ikke alltid like lett å være dyrevenn:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Jeg likte den første boken, men etterhvert synes jeg det ble litt mye av det samme. Hvis du ikke likte den er det ingen vits i å lese de andre, da er det bedre å bruke tiden på bøker du har lyst til å lese :)

      Katter ja, jeg kan heller ikke bli sur eller sint på dem - det er deres natur og livets realiteter, men for et ekkelt syn da! Huff, håper ikke jeg opplever dette flere ganger.

      Slett
    2. Da styrer jeg unna resten av trilogien:)

      Har det samme problemet, prøvde å bli sur på katta mi jeg også hver gang den tok livet av noen, men klarte det ikke. De har sin sjarm selv om de har sin brutale måte å drepe på. Jaja, dyrenes verden er hard og brutal. Ingen tvil om det.

      Slett
  2. God omtale! Jeg syntes også denne var tvangslesing å komme igjennom. Ble rett å slett skuffa når jeg leste den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Ja, det ble rett og slett for mye av det samme synes jeg :)

      Slett
  3. Har läst hela trilogin två gånger och första läsningen var det den här som jag tyckte minst om. Men när jag läste om serien så tyckte jag bäst om den här, tyckte skildringen av hur knäckt Katniss blivit var så himla bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar, Helena! Jeg kan tenke meg at andre gangs lesing vil få bedre frem hvor desillusjonert Katniss blir, og her en dag kom jeg over en artikkel om hvor viktig hun som karakter spiller som kvinnerolle - meget interessant :)

      Slett