Sider

Sider

tirsdag 28. oktober 2014

The Jungle Book ~ Rudyard Kipling

The Jungle Book er jo kjent for de fleste, faktisk regnes den som "et av de klassiske verk i moderne barnelitteratur" (Wikipedia). Men jeg visste ikke at det var en samling korte historier, og jeg visste lite om forfatteren. For eksempel at han var en av de mest populære forfatterne i England på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, eller at han fikk Nobelprisen i litteratur. Boken kom første gang på norsk i 1914. Kipling (1965 - 1936) ble født i India hvor han tilbrakte barndommen frem til seks-årsalderen. Da reiste han med foreldrene til England, og i voksen alder skrev han romaner, noveller, dikt og barnebøker, ofte med skildringer fra India i det britiske imperiets tid. I ettertid har boken blitt filmatisert flere ganger, og hvem kjenner vel ikke Disney-utgaven med alle de morsomme historiene om alt Mowgli finner på. For det er gutten Mowgli det handler om. Og litt til.

~Rudyard Kipling

I første kapittel, "Mowgli's brothers" forteller sjakalen Tabaqui Mother Wolf og Father Wolf at den halte tigeren Shere Khan er på jakt etter mennesker, noe som opprører dem ettersom the Law of the Jungle forbyr dem å drepe mennesker fordi dette til syvende og sist fører til at menn da kommer med våpen slik at alle i jungelen lider. Mens Father Wolf ser etter Shere Khan finner han en "naked brown baby who could just walk"og tar ham med til Mother Wolf hvor gutten finner seg til rette blant ulveungene. Mother Wolf får raskt ømhet for den lille "valpen" som hun kaller Mowgli, så da Shere Khan kommer for å lete etter ham jager hun tigeren bort med en advarsel om at gutten en dag kommer til å jakte ham.

Rudyard KiplingOg slik skal det gå. Men først vokser Mowgli opp sammen med ulvene. Bjørnen Baloo tar på seg å være hans lærer og den svarte panteren, Bagheera, kjøper ham fri fra å bli drept for prisen av en okse. Father Wolf lærer gutten "the meanings of things in the Jungle" og innimellom sover og spiser han. Slik går 10-11 år, da forteller Bagheera en dag at Mowgli snart vil være en mann og at han er i fare i jungelen etter at Shere Khan har dannet en gjeng for å styrte lederen av ulveflokken. Mowgli tar et oppgjør med flokken, og kapitlet slutter med at han går for å møte "those mysterious things that are called men". Som nevnt ble jeg overrasket over denne plutselige utgangen på historien, jeg hadde trodd at det var en begynnelse og en slutt på Mowglis liv i jungelen med en del i midten som fortalte om alle de eventyrlige opplevelsene.

De to neste kapitlene beskriver litt mer om hvordan Mowgli lærer the Law of the Jungle, og dessuten mye mer for å kunne leve i jungelen. Slangen Kaa, som i Disneys versjon fremstilles som den utrettelige jegeren etter Mowgli (sammen med Shere Khan), hjelper til å redde ham etter at han blir bortført av apene. Sannelig litt av en overraskelse etter at min opplevelse av Jungelboken var at Mowgli hadde en fantastisk tid sammen med dem, selv om han måtte utfordre lederen. I originalen derimot ble han hjelpeløst fraktet avgårde og måtte stole på sine venner for å finne tilbake til balansen.

Vi får også vite om hvordan Mowgli har det i landsbyen hvor han lærer å være menneske. Så får han besøk av en av ulvebrødrene som forteller at Shere Khan har sverget å drepe ham, og Mowgli legger en plan for å gjøre det av med tigeren en gang for alle. Det fører til at han forlater landsbyen og jakter alene i jungelen, men han er ikke alene for alltid for noen år senere gifter han seg - "But that is a story for grown-ups".

Deretter kommer historien om Kotick, den hvite selen som gjør sine ytterste anstrengelser for å finne et sted hvor han og de andre selene kan være i fred for menneskene, om mungoen Rikki-tikki som forsvarer en menneskefamilie mot to kobraer, om gutten som lærer å bli elefant-fører, og om dyrene som natten før en militær parade snakker sammen om å være redd og å samtidig gjøre sin plikt for dronningen.

The Jungle Book har vært artig å lese, spesielt å se hvordan den var i forhold til Disneys versjon som er lys og lett med eventyr og festligheter, en sorgløs tilværelse både for Mowgli og dyrene i jungelen. Selv om farer lurer innimellom fungerer disse som spenningsmoment, og ikke som reelle kriser. I originalen er det mye mer brutalitet og selv om mange av historiene handler om å takle motgang og ikke gi opp, viser de også at livet er hardt og kan være vanskelig. Jeg tenker at Kipling har brukt dyrene for å beskrive nettopp dette for barn, og da er det egentlig litt merkelig at disse sekvensene er tatt bort i nyere tid. Dette var litt som å lese Ringeren i Notre Dame av Victor Hugo, bortsett fra at den var ekstremt annerledes enn slik vi kjenner den fra Disney. Faktisk ble lesingen etter kapitlene om Mowgli litt i drøyeste laget og jeg innrømmer å ha skummet gjennom det siste kapitlet, rett og slett fordi det var ett eller annet som ikke appellerte helt til meg. Men jeg kunne godt tenke meg å lese flere originaler som Disney har latt seg inspirere av, hvordan er Rødhette mon tro!

Rudyard Kipling

Jeg har lest The Jungle Book sammen med Ina etter samlesingen vår av Neil Gaimans The Graveyard Book som er inspirert av denne boken. Nå blir det nok flere Gaiman-bøker, men for all del: les de originale historiene opp mot Disneys adapsjoner, det er fascinerende hvor annerledes de kan være!

The Jungle Book av Rudyard Kipling (1894)
Illustratør: J. Lockwood Kipling/W. H. Drake
Macmillian, 1895
Engelsk
277 sider
Pocket, lånt på biblioteket

12 kommentarer:

  1. Meget godt gjennomført anmeldelse og bra du skrev litt lengre enn meg. Jeg torde nesten ikke å skrive om boka, selv om det er en klassiker var jeg fremdeles altfor redd for å avsløre for mye, så glad du var modigere på det området:) Og det ser ut som om vi har samme oppfatning av boka. Vi er glad for å ha lest boka begge to selv om det også har gått litt trått. Men sånn er det med noen bøker og det er utrolig rart at Disneyfilmer er så mye lystigere enn de originale verkene. Bare si i fra hvis du vil samlese flere bøker og beklager at det gikk så tregt å lese ferdig The Jungle Book, men det ble bare sånn:)

    Bra skrevet som alltid:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ina, jeg var helt sikker på at jeg hadde svart på denne kommentaren, aner ikke hva som kan ha skjedd! Men i alle fall: takk for fin tilbakemelding :)
      Ja, vi hadde ganske lik leseropplevelse av denne boken - treg å komme gjennom, men helt grei å ha lest. Jeg leser gjerne flere bøker sammen, Gaiman next kanskje? Det kan hende jeg må vente til eksamenspresset har lagt seg, håper det går greit :)

      Slett
    2. Det gjør ikke noe. Jeg er ikke den raskeste til å svare jeg heller. Greit med mer Gaiman. Du får bestemme tittel og håper det er en tittel som er lett tilgjengelig. Og vi kan godt vente med det leseprosjektet når du er ferdig med eksamensstresset. Gi lyd fra deg når du finner Gaiman titler som frister og når du har tid:) Lykke til med eksamentiden:)

      Slett
    3. Det er godt å høre! Ja, da blir det Gaiman, som jeg jo har vært nysgjerrig på og da passer det fint å lese mer av ham. Skal finne en som er ok :) Fint at du venter på meg, jeg er helt ferdig 8. desember (håper det ikke er lenge til) så en Gaiman i juletiden passer supert! Takk for lykkeønsker, det trengs :)

      Slett
    4. Ingen årsak. Så bare gi lyd fra deg når du er ferdig med eksamenene dine og når du har funnet en Gaiman tittel som er lett tilgjengelig:) Du kommer nok til å gjøre det bra på eksamenene dine, så tviler på at du trenger å stresse. Det går nok bra:)

      Slett
  2. Jeg synes du gjør en spennende sammenligning her, Birte! Disney representerer kanskje den mest kjente tolkningen av mange klassiske verk og eventyr, men går man tilbake til "kildene" så er de opprinnelige historiene gjerne mørkere og (mye) mindre barnevennlige enn tegnefilmene. Det er ikke tvil om at Disney-filmene er en del av vår felles kulturhistorie og referanseramme. Jeg tror likevel man får mye igjen for å se nærmere på klassikerne slik du og Ina har gjort. At Gaimans bok også er inspirert av Mowgli er også interessant. Flott omtale! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager sen tilbakemelding, Anne! Aner ikke hva som skjedde, plutselig fløy dagene avgårde :)
      Takk for kommentar! Gøy at du synes sammenligningen er spennende, og det hadde absolutt vært interessant å lese flere originaler og se i forhold til Disney, eventuelt "barnevennlige" bøker som er inspirert av de opprinnelige fortellingene. Godt poeng i at Disney utgjør en felles kulturhistorie og referanseramme :)

      Slett
  3. Denne boken husker jeg ikke helt om jeg har lest. Vi hadde den hjemme, antagelig fordi faren min brukte den som speiderleder for ulvunger osv.

    Disney-filmen har jeg sett flere ganger, og har i grunnen alltid tenkt at det var en light markedstilpasset historie. Morsom var den jo.

    Kipling har jeg lest noveller av (mange gode), kjenner også til diktet "If". Det er noe med tiden han levde i, England som kolonimakt, India m.m. som det kanskje er et poeng å kjenne litt til, jeg vet ikke helt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Illustrasjonene til boka virker forresten kjent. Vet du hvem som har ansvaret for dem?

      Slett
    2. Jeg har lest at Jungelboken brukes i speiderarbeid, ikke så overraskende egentlig, for tonen er at man passer på hverandre og dessuten er det å overleve i jungelen et sentralt tema. Etter at Disney kom med filmen har de også etterfulgt med utallige kortsekvens-filmer om Mowgli som jeg husker jeg så sammen med mine egne barn. Artige saker, men etter å ha lest originalen fikk jeg litt annet syn på det må jeg innrømme. Ellers har jeg ikke lest noe av Kipling, noe jeg nok skulle ha gjort etter det du sier om kolonimakten. Han ble jo også beskyldt for å være talsmann imperialismen. Takk for interessant kommentar :)

      Slett
    3. Forresten, mange av illustrasjonene til den originale utgaven er tegnet av faren :)

      Slett
  4. Hej Birthe,

    Kikar in här till Din blogg via min blogg. Var länge sedan nu, sen jag skrev i bloggen min, men jag har försökt bättra mig nu och bättre hoppas jag att det blir..
    Ha de gott så hörs vi av. Kram Ulla

    SvarSlett