Lettlest underholdning fra Island
Romanen Hestvik utspiller sin historie på Island, og handler om Elín. Hun arbeider som lærer og bor sammen med sønnen Dóri på 12 år. De to skal tilbringe litt tid sammen i sommerhuset hun har arvet etter foreldrene sine. Et sted hun som barn elsket å være, men for Dóri er det ikke helt det samme. Uten strøm og internet ville han heller vært på ferie med sin far. Plutselig står en liten jente utenfor døren, og det viser seg at faren hennes er klassens plageånd fra Elíns oppvekst. Utpå kvelden forsvinner datteren, og snart skjønner de at også Dóri er borte.
Det er en handlingstett historie, og det skjer mye både på det ytre og det indre plan. Likevel opplever jeg det som om at trådene blir for løse, de munner ikke ut i noe og som leser har jeg lite å holde fast ved. Dermed fremstår historien som som ufullstendig og lite troverdig. Der en roman kan ha løse tråder og meningen er at leseren skal bruke en åpen slutt til å trekke egne konklusjoner, blir denne historien for vag. Det er rett og slett for mange sidespor og for lite stoff til hvert av dem til å kunne trekke dem sammen til noe som helst. Enkelte frampek tyder på hva som vil skje, men det er ikke nok til å få en helhet.
Jeg likte hvordan forfatteren bruker tilbakeblikk for å bygge opp under karakteren Elín, og man kan tenke seg årsaker til hennes atferd og tankemønstre som voksen. Slutten leste jeg to ganger, for etter første tenkte jeg at det var bussturen som var trettende. Det var det ikke, for jeg var våken og oppegående da jeg leste den for andre gang. Eller, selvsagt, så er det at jeg generelt ikke er så oppegående som jeg liker å tro! Om jeg hadde skjønt mer av hva alle de løse trådene skal bety i forbindelse med handlingen så er det godt mulig at jeg ville likt boken bedre.
Gerdur Kristny (f. 1970) vant Islandsk litterære pris i 2010 for sitt boklange dikt Blóðhófnir. Hun har skrevet 30 bøker, inkludert novellesamlinger og romaner for voksne og for barn. Kristny er blitt tildelt en rekke priser for sitt forfatterskap, og er oversatt til flere språk (fra forlaget).
Beathe har skrevet mer utfyllende og sammenknyttende av løse tråder, jeg anbefaler å lese hennes innlegg.
Hestvik av Gerdur Kristny
Oversatt av Tone Myklebost
Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 2018
Norsk, bokmål
157 sider
Innbundet, leseeksemplar
Nå begynner jo jeg å lure på om jeg ikke er så oppegående som jeg liker å tro for jeg gikk ikke til at det var så mange løse tråder som ikke ble nøstet opp ferdig. Eller det vil si at jeg skrev alt på kontoen for "den konklusjonen jeg kom frem til og som jeg ikke kan snakke høyt om".
SvarSlettSynd den ikke falt i smak hos deg, men sånn er det jo noen ganger - man kan ikke like alt. Selv om jeg ble jo veldig nysgjerrig på disse løse trådene....
Fikk forresten "Dødevaskeren" i dag så da putter jeg den i postkassen når jeg går forbi i morgen.
Åh! Når du skriver det slik, høres det ut som om jeg var fryktelig nedlatende ovenfor de som liker boken, og det har ikke vært min mening i det hele tatt! Akkurat den biten må jeg redigere... Jeg mente at det var meg som ikke skjønte noe av de løse trådene :)
SlettEllers er jeg enig med deg i at vi er forskjellige og liker ulikt. Takk for at du tenker på meg, jeg ser frem til "Dødevaskeren" :)
SlettGlemte boken når jeg gikk forbi i dag, prøver igjen på fredag :-)
SlettNei, jeg følte ikke at du var nedlatende men mer om at jeg kanskje har sett noe som kanskje ikke var der i utgangspunktet.
Det var godt å høre, Beathe! Jeg tenker du har sett noe som jeg overhodet ikke så :))
SlettForresten, helt i orden med boken - jeg skal se etter den på fredag :))
SlettIkke rart at det er mange meninger om bøkene! Vi er jo ikke like vi som leser, heller. Regner ikke med å få lest denne, alt for mange "vente-bøker"! Men fint å lese dine meninger om boka.
SvarSlettDu har et godt poeng der! Og heldigvis at vi er forskjellige, det ville vært fryktelig kjedelig om alle likte det samme :)
SlettJeg kjenner på den følelsen av å ikke få med meg noe, og jeg vet jeg irriterer meg når frampek ikke fører til den spenningstoppen jeg har forventet. Ble nysgjerrig på boken, selv om du ikke likte den, plottet høres ekkelt ut, bare det å skulle være på et lite sted med sin barndoms plageånd, høres creepy ut. Ha en fin fredag Birthe!
SvarSlettAkkurat det er utrolig irriterende! Men historien har mye bra, jeg kunne bare ønske jeg skjønte mer av det som skjedde :) God helg til deg!
SlettJoiner inn:
SvarSlettEr i siget siden jeg nettopp skrev til Beathe. Unnskylder på forhånd at jeg skamløst kommer til å gjenta meg selv OG SPOILE.
Ach! Likte boka. Leste slutten 3 ganger. Skjønte ingenting. Bortsett fra at det var noe psyko-ish-galt med sønnen. Og hjertet som kunne svikte ved den miste anstrengelse. Og at de sannsynligvis begge døde på slutten. Uavhengig av hverandre? Mye av det jeg trodde ville skje skjedde ikke, og de som skjedde skjønte jeg ikke. Jeg er akkurat som observant som jeg alltid har mistenkt. Muligens lot jeg meg forlede av Helle Helle sammenlikningen. (Hun påstår selv at det ALDRI finnes noe mellom linjene, what you see is what you get), og bare durte på, uten å følge med, men det er som Beathe sier, ingenting gratis, her må man jobbe selv.
Har veldig lyst til at de som har lest dropper spoiler hensyn og forteller meg akkurat hva DERE tror skjedde.
Supert at du bidrar, for dette var en underlig bok! Beathe skrev at hun det er mulig mesteparten skjer inni hodet, og at hun mistet barnet da det var liten. Hun var tydeligvis i ubalanse, så that makes sense. På slutten tenkte hun også at hun visste hvor hun skulle møte sønnen...
SlettAha. Mistet barn gikk meg hus forbi, både i bok og anmeldelse. Makes sense. Tinger henger plutselig mer på greip med den detaljen (takk Beathe). Tror boka som helhet hevet seg et hakk. Var så mye rart med sønnen (forstår fremdeles ikke kattegreia da) som skurret men som nå framstår (nesten) forståelig. Spesielt slutten.
SlettJeg er enig med deg i at boken fremstår mer forståelig nå. Etter endt lesing satt jeg igjen med én tanke: hva i all verden var dette?!!
SlettJeg hadde glemt det der med hjertet hennes, men da heller jeg til at hun er både psykisk og fysisk syk, men kanskje sønnen har arvet noe av det psykisk syke av moren, jeg gir meg ikke på det jeg...hehe....siden boken er en psykologisk roman.
SvarSlettMen som Birthe skrev inne hos meg, det hadde vært kjekt å høre med forfatteren hva hun selv tenker boken handler om og hva slutten skulle bety.
Mulig det blir for lettvint av meg å bare hive alt i psyko-båsen.
Nå kom jeg til å tenke på at på slutten så visste hun hvor hun kom til å treffe sønnen, så det gir mening det du sier her :)
Slett