Smakebit: Det annet kjønn

Sammen med Hedda har jeg gått i gang med en skikkelig murstein, en bok vi lenge har snakket om, men ikke helt våget å gyve løs på; Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, som er på 778 sider og består av to bøker; den første heter Fakta og myter og den andre Levd erfaring. Toril Moi har skrevet et innledende essay, og beskriver hvor viktig denne boken har vært for henne. Det at en så eksepsjonell kvinne hadde påtatt seg arbeidet med å forklare hvorfor de fleste andre kvinner ikke hadde muligheter til å leve like fritt som henne selv, var for Moi noe av det store med boken:

Det annet kjønn (1949) er det 20. århundres viktigste feministiske tekst fordi den gir filosofisk dybde til kvinners dagligdagse erfaringer. Beauvoirs klarsynte forståelse av frihet, og hennes grunnleggende analyse av hvordan kvinner formes til å oppfatte seg selv som sekundære i forhold til menn, har inspirert kvinner over hele verden til å se sine egne erfaringer i et nytt lys. det eneste en trenger for å la seg inspirere av denne boken, er et dypt og brennende ønske om frihet. Dette er en tekst for forandrer liv. Jeg snakker om egen erfaring.

Simone de Beauvoir gjør rede for bokens bakgrunn i innledningen, og jeg fikk umiddelbart en følelse av at det er akkurat det samme vi snakker om i dag:

Jeg har nølt lenge med å skrive en bok om kvinnen. Emnet er irriterende, særlig for kvinnene, og det er ikke nytt. Striden om kvinnesaken har fått nok blekk til å renn, nå er den nesten avsluttet; ikke la oss snakke mer om den. Men likevel gjør vi det. Og det virker ikke som om alle de dumhetene som har vært bragt til torgs i løpet av det siste århundret har bidratt noe særlig til å belyse problemet. Og er det forresten noe problem? Hva består det i så fall i? Finnes det i det hele tatt kvinner? 

The Accidental ~ Ali Smith

Marsboken i lesesirkelen 1001 bøker ble The Accidental av Ali Smith, en forfatter jeg virkelig har fått sansen for. Det har vært vanskelig å skrive om denne boken, da det er så mye som skjer selv om den ytre handlingen ikke akkurat er full av action. I begynnelsen lurte jeg på hvor forfatteren ville med denne teksten, noe jeg også opplevde med Winter. Ali Smiths bøker har tydeligvis en slik virkning på meg.

Jeg kan starte med det som står bakpå boken:

Arresting and wonderful, The Accidental pans in on the Norfolk holiday home of the Smart family one hot summer. There, a beguiling stranger called Amber appears at the door bearing all sorts of unexpected gifts, trampling over family boundaries and sending each of the Smarts scurrying from the dark into the light.

A novel about the ways that seemingly chance encounters irrevocably transform our understanding of ourselves, The Accidental explores the nature of truth, the role of fate and the power of storytelling.

Strukturen er ganske spesiell. Romanen åpner med at Alhambra forteller om sin unnfangelse "in the town’s only cinema". Så er det tre deler, The beginning, Middle og The End. Hver av disse er delt inn i fire fortellinger sett fra hver person av Smart familiens perspektiv. Det er Astrid og Magnus, moren Eve og hennes mann, Michael. De tre delene avsluttes med førstepersonperspektiv fra Alhambra, som høyst sannsynlig er Amber, familiens selvinviterte gjest. Mesteparten av handlingen skjer i Norfolk, det vil si, etterhvert som dagene går tenker og reflekterer hver og en av dem over fortid, nåtid og fremtid. Bortsett fra Amber, som vi i det hele tatt får vite ytterst lite om. Derimot har hun den virkningen på familiemedlemmene at det skjer en endring hos dem på det personlige planet. Jeg tenker at hun evner å se dem slik de er, og simpelthen ved bare å være der og involvere seg (både positivt og negativt), begynner de å se på sine egne liv og gjør, ubevisst og bevisst, endringer. De får et utvidet perspektiv på sin væren i verden, og hvordan de virker i møtet med andre, spesielt at egne handlinger kan få dramatiske konsekvenser for andre mennesker, men også mindre konsekvenser, men likevel konsekvenser. Sånn sett handler boken også om ansvar og vårt moralske kompass.

Dette ble kort, men det er slik jeg oppfatter denne romanen. Og det er så godt skrevet! På Wikipedia leste jeg at en kritiker har notert seg intertekstualiteten i boken, slik den refererer til en film fra 1968 (året da Amber ble unnfanget) hvor "a mysterious, beautiful stranger [. . .] arrives from nowhere into a family and, simply by virtue of what he is, destroys their merely 'theoretic' coherence." Dette har jeg ikke fått med meg, forståelig ettersom jeg aldri har hørt om den filmen, men jeg skjønner at det kan være andre interessante referanser jeg kan ha gått glipp av. Skjønt, en god del av dem ga utvidede assosiasjoner og gjorde innholdet rikere. Uansett, boken kan absolutt anbefales!

The Accidental av Ali Smith
Penguin Books, 2006
Utgitt første gang, 2005
Engelsk
306 sider
Pocket, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

The Blind Assassin ~ Margaret Atwood

Margaret Atwood, en av mine yndlingsforfattere! The Blind Assassin fikk jeg tilsendt fra en venn i hennes hjemland og betyr litt ekstra for meg på grunn av det. Av kritikere er noen skuffet og andre begeistret, selv heller jeg mer til å være begeistret med fire stjerner på Goodreads. Boken har jeg lest sammen med Ina, hennes innlegg finner du her. Vi leste den for en tid tilbake, faktisk ble den siste siden bladd om den andre januar, og nå har vi begge fått somlet oss til å skrive om den.

Boken starter med at jeg-personen, Iris, forteller om søsteren, Laura, som døde i en bilulykke tjuefem år gammel. Eller var det selvmord? Dette skjedde i mai 1945. Så er det bildet, omtrent det eneste hun har av ham, omhyggelig beskrevet slik at jeg fikk en inntrengende følelse av hvor viktig dette bildet var for henne. Hvem han er kommer frem etterhvert. I god Atwood-stil hopper historien i tid, der Iris er gammel og ser tilbake på livet, eller rettere sagt skriver ned for at barnebarnet, Sabrina, skal få en forståelse av hvorfor ting ble som de ble. Men i historien er det også en annen fortelling, nemlig den om den blinde morderen som et forelsket par dikter sammen under sine hemmelige møter. Dette inngår som utdrag fra boken som ble publisert etter Lauras død, i hennes navn, som The Blind Assassin. Teksten i romanen er ispedd avisutklipp med hendelser vedrørende familien, da denne er celebriteter og byens midtpunkt (søstrenes bestefar var byens store grunder, og faren overtar). På denne måten får leseren innblikk i episoder som har betydning for livshistorien Iris forteller, uten at Atwood trenger å la karakteren komme med fakta. Disse fungerer godt som frempek, og forstås etterhvert når Iris utdyper historien.

De to søstrene vokser opp i en canadisk småby i 1920-30- årene, et skjermet liv i materiell velstand i familiens herskapshus. Vi følger den historiske utviklingen i landet, og barnas oppvekst som innebærer lite kontakt med andre. Iris og Laura blir svært knyttet til hverandre. Men ting skjer. Søstrenes mor dør tidlig, bestefarens fabrikk går konkurs, og faren bukker også under. For å overleve og for å kunne gi søsteren et anstendig liv, gifter Iris seg med den rike forretningsmannen Richard. Det blir et utilfredsstillende liv. Tidligere, mens faren fremdeles levde, ble søstrene kjent med den unge radikaleren Alex. Selv om han, tilsynelatende, forsvinner, er han med som en rød tråd i livene deres og hans betydning blir mer enn en tidlig forelskelse fra begges side. Det kommer spesielt frem mot slutten, men jeg skal ikke røpe noe mer om det. Det handler om hevn, og etter endt lesing tenker jeg at tittelen egentlig henspeiler mot Iris selv. Det handler også om forsoning. Iris har levd et langt liv, og det er mye hun angrer på. I alle fall ønsker hun at barnebarnet skal få vite sannheten, og at hun selv får fred med seg selv.

En utrolig spennende historie, godt skrevet og fordi det er en sammensatt tekst kan det ta litt tid å komme inn i da det skjer mye. Mye av det som skjer er på det kognitive og emosjonelle planet. Historien tar form på en stillferdig måte, etterhvert som Iris forteller, og Atwood gjemmer det beste til slutt. Skjønt, det er som om det brer seg ut mens man leser. Lenge lurte jeg på hva hun ville med den historien til de to elskende som møtes i hemmelighet, hvilken betydning hadde den? Når man leser Atwood er det alltid mellom linjene at det viktigste skjer, og det er dette som var det spennende elementet, når alt faller på plass. Bør du lese boken? Ja, absolutt!

The Blind Assassin av Margaret Atwood
Anchor Books, 2001
Engelsk
521 sider
Pocket, gave

En smakebit på søndag: The Accidental

Mens regnet pøser ned her i Bergen, og kvinnedagen skal markeres, man kommer til å bli gjennomvåt i toget (men det er verdt det), leser jeg The Accidental av Ali Smith. Boken har jeg valgt til denne månedens kategori, kvinnelig forfatter, i Lesesirkelen 1001 bøker.

Baksideteksten sier at det er en roman "about the ways that seemingly chance encounters irrevocably transform our understanding of ourselves, The Accidental explores the nature of truth, the role of fate and the power of storytelling."

Jeg holder på med siste del, og liker boken selv om Smith har en særegen skrivestil som ikke alltid lar seg forstå umiddelbart. Fra før har jeg lest Autumn og Winter, som er de første bøkene i en kvartett om brexit og retter blikket mot en splittet nasjon. Autumn har ofte blitt beskrevet som den første post-brexit romanen, men begge de nevnte er mer enn det, noe Spring og den siste, Summer, også vil være.

Her er en smakebit på The Accidental:

There are things that can't be said, because it's hard to have to know them. There are things you can't get away from after you know them. It is very complicated to know anything.

s. 151

Nattfilm ~ Marisha Pessl

Et nytt forfatterbekjentskap for meg, det er alltid spennende. Marisha Pessl gjorde suksess med sin debutroman Special Topics in Calamity Physics (Utvalgte emner i katastrofefysikk) i 2006. Også Nattfilm ble godt mottatt. Den første har jeg ikke lest, og denne har jeg lest sammen med Hedda, som har vært mye raskere enn meg og hennes tanker om boken kan du lese i dette innlegget.

Nattfilm handler om en undersøkende journalist, Scott McGrath, som prøver å finne ut sannheten om kult-filmregissøren Stanislas Cordova, en mann ingen har sett på mer enn tretti år. Nå er hans datter, Ashley, funnet død, angivelig selvmord. Men McGrath har sine mistanker, han var nemlig den siste som intervjuet Cordova og siden det har vært flere mystiske dødsfall, tenker han det ikke kan være en tilfeldighet. Han bestemmer seg for å jakte på sannheten.

McGrath er skilt, sist han prøvde å finne ut om Cordova kostet det ham både karrièren og ekteskapet. Det er en spennende historie som er godt skrevet, og jeg får sympati for hovedkarakteren. Skjønt, etterhvert sklir det litt ut. Boken er på over seks hundre sider, men kunne med fordel ha vært kortet ned for jeg kan ikke se hvorfor det skal være nødvendig å hale ut og hale ut en spenningsroman slik at leseren (i alle fall jeg) rett og slett går lei og bare lengter mot avslutningen. Og det at McGrath gjør alt, absolutt alt (til og med forsake sin fem år gamle datter) for å forfølge spor og komme til bunns i saken blir altfor søkt for meg.

Når det er sagt, boken kan uansett anbefales da den har mange gode kvaliteter. Man blir sugd inn i denne historien, både McGraths jakt og avsløringene om Cordova-familien som dukker opp. Ikke minst forfatterens bruk av bilder og screenshots av internettsider, det får det hele til å virke autentisk og mer skremmende. For det er mørke sider som kommer frem, og jeg må si Pessl har en god fantasi og hun må ha gjort grundig research for romanen. Det er virkelig forseggjort, såpass at jeg kunne tenke meg å lese debutromanen.

Nattfilm av Marisha Pessl
Originaltittel: Night Film (2013)
Oversatt av Vibeke Saugestad
Gyldendal, 2014
Norsk, bokmål
616 sider
Innbundet, kjøpt