Sider

Sider

mandag 26. desember 2022

Løpe ulv ~ Karin Ekman

Løpe ulv har fått enormt gode omtaler og blitt nominert til og fått flere gjeve priser. Men jeg er litt skuffet. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til Ekmans første roman på ti år, men fant ikke den Ekmanske magien som jeg hadde gledet meg til. Boken har jeg lest sammen med Ina, og hennes anmeldelse kan du lese her.

Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda.

Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.

Hvis jeg ser på de rosende anmeldelsene som presenteres på forlagets side, stemmer de ikke helt overens med min egen oppfatning. Ja, det er en velskrevet, engasjerende og spennende fortelling. Ja, det er nydelige beskrivelser av naturen. Ja, det er flott å komme tett på relasjonen mellom menneske, skog og rovdyr. Likevel kjenner jeg ikke duften av naturen stige opp fra sidene. Jeg ser ikke naturen med nye øyne, eller at naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå. Det dype og eksistensielle som Ekman er så god på glimrer med sitt fravær, og slutten er langt fra å være overrumplende.

Når det er sagt så likte jeg denne korte romanen, og skildringene av naturen er virkelig fine, som når Ulf møter ulven og gjør sine betraktninger omkring dette flotte dyret og ikke minst opplevelsen av at tiden opphørte. Alt romanen ikke er, det er greit. Den trenger ikke å være et mesterverk for å ha noe viktig å si, nemlig viktigheten av å stoppe opp og tenke over naturens betydning for vår eksistens her på jorden. For opplevelsen med ulven fører med seg så mye mer, både det at Ulf får mer selvinnsikt og hans horisont begynner å strekker seg lengre utover. Men også lokalsamfunnet merker tidens endringer. Noen endringer prøver Ulf å gi et lite dytt, mer eller mindre off the record. 

Jeg leste et sted at "løpe ulv" er et uttrykk som i gamle sagn brukes om menn som blir forvandlet til ulv og lever med dem, før de vender tilbake til hverdagslivet som menneske igjen, men merket for livet, ved at den ene hånden er formet til klo. Det er nettopp det Ulf gjør, han løper ulv. Han identifiserer seg med ulven, han ser den slik han aldri har sett ulv tidligere, og ser den i sammenheng med omgivelsene. Selvransakelsen gir ham nye perspektiver på sammenhengene mellom dyr, natur og mennesket.

Lesingen av Løpe ulv har vært inspirerende med tanke på mine egne erfaringer med å ferdes i naturen og mitt ønske om å bevare den. Blant annet har jeg de siste årene fått åpnet øynene for det å se på en helt annen måte enn tidligere da jeg løp fra fjelltopp til fjelltopp. Naturen er i ubalanse, og det er dette Ekman forteller oss med denne boken. Vi er i krig med moder jord, som guvernøren i New York kaller det. Det er på tide å slutte med å ture frem i samme spor. Isbreene smelter, dyrearter forsvinner, været er mer ekstremt. Å lese Løpe ulv med dette i tankene fikk meg til å tenke på The Overstory, som er et forsvar for skogene, og sitatet: “The best arguments in the world won't change a person's mind. The only thing that can do that is a good story."

Nå skal jeg ut på tur i skogen, lage bål og drikke varm te. Jeg skal nikke til trærne og fuglene, og si til dem: "Ha en gledelig juletid!"


Løpe ulv av Karin Ekman
Originaltittel: Löpa varg, 2021
Oversatt fra svensk av Bodil Engen
Aschehoug, 2022
Norsk, bokmål
177 sider
Innbundet, kjøpt

6 kommentarer:

  1. Tenkte det samme da jeg leste smakebitene fra diverse anmeldelser som lovpriste boka. Men jeg likte den selv om den ikke nådde helt opp, for det var godt å lese en lavmælt fortellerstemme når man har lest mange heseblesende bøker med mye tempo. Har aldri sett en ulv i virkeligheten selv og lurer på hvordan det er, for liker jo dyr bedre enn mennesker. Godt skrevet som alltid og morsomt at vi leste denne sammen. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt det ikke bare er meg. Boken er bra, Ekman skriver godt og har viktige budskap. Det rolige tempoet du nevner liker jeg også, noe som får aktualiteten bedre frem. Ja, jeg skulle også gjerne sett en ulv i virkeligheten, før de blir utryddet. Takk for fine ord om innlegget, gleder meg til neste bok :)

      Slett
  2. Så bra at du skrev om boken selv om du var litt skuffet. Jeg hadde også gledet meg til denne, så oppildnet av overstrømmende omtaler ble det til at jeg ble litt skuffet. Har hatt lite energi i det siste, så da ble det ikke noen omtale.
    Håper du hadde en fin tur i skogen, jeg kom akkurat ned fra Permisjonsstien, gikk opp uten lykt, og var helt alene, magisk :)
    Fortsatt god jul Birthe!

    SvarSlett
    Svar
    1. Greit å få frem opplevelsen med boken selv om den ikke var helt som forventet, noe som er lett for når den får så enormt mye ros. Turen var fin, ikke lang, men med pannekaker og bål, og stillheten i skogen :) God bedring, Tine, flott at du fikk deg en tur selv om energien ikke er på topp. God jul videre til deg også!

      Slett
  3. Interessant omtale, og eg er ganske enig i dine vurderingar - men eg vart ikkje skuffa over boka. Sidan boka er såpass kort, var eg førebudd på at det neppe kunne bli ei svær forteljing som t.d. trilogien Vargskinnet. Men eg tykkjer Ekman får sagt mykje på forholdsvis få sider.
    I ei av bokmeldingane eg las sto det at Løpe ulv er eit mesterverk. Det er å dra det for langt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Berit! Jeg er enig i at Ekman får sagt mye med denne korte romanen, mye det er verdt å tenke over. Boken er bra, og hun skriver jo godt. Skuffelsen bestod nok mest i at jeg ønsket noe à la Vargskinnet, men burde tenkt som deg akkurat på det :)

      Slett