Boktema [heia sverige]

Tematips hos Geir i dag er "Heia Sverige", og da må jeg trekke frem den svenske forfatteren Kerstin Ekman (født i 1933) og trilogien Vargskinnet, en trilogi som beskriver Sverige på 1900-tallet. Det er i det nordlige Jämtland og grensetraktene mot Norge i det lille tettstedet Svartvattnet som handlingen foregår. Den første boken, Guds barmhjertighet, leste jeg for mange år siden og lenge før jeg begynte å skrive om bøkene jeg leser. På gamlebloggen skrev jeg litt om trilogien etter at jeg somlet meg til å lese andre bok og var halvveis i den siste.

I Guds barmhjertighet møter vi jordmoren Hillevi som i 1916 kommer til Svartvattnet i Jämtland  hun er utdannet i universitetsbyen Uppsala og er full av viten om hygiene og ønske om å gjøre noe for andre mennesker. Møtet med den barske tilværelsen blir helt annerledes enn hun hadde forestilt seg, men hun klarer å skape en tilværelse for familien. Fortelleren i romanen, Kristin, er en samejente som blir tatt i mot som forsterdatter av Hillevi. Det er hun som sikrer forbindelsen mellom de levende og de døde, og som formidler den grunnleggende følelsen av å være stilt utenfor et fellesskap som er så levende skildret. Mennesket er et ømtålelig vesen; den som ikke er som andre, må kjempe for ikke å gå under. Dette gjelder alle de tre hovedpersonene: Hillevi, Kristin og unggutten Elis, som rømmer til Norge for å unnslippe farens brutalitet.

I andre bok, Morgen kommer, blir krigen et sentralt tema for hvordan livene til menneskene i Svartvattnet endrer seg. Hillevi og Tronds datter, Myrten, er blitt voksen og drar til Stockholm. Med seg har hun en hemmelighet som ikke en gang fostersøsteren Kristin vet om. Men så har Kristin sine egne tap, likevel prøver hun å trenge gjennom glemselen og forbinde det gamle med det nye. Elis, kunstneren, er tilbake i Sverige og han har også sine hemmeligheter. Den kampen forrige generasjon måtte føre for ikke å gå under, må denne generasjonen fortsette enten det gjelder retten til kjærlighet, til kunstnerisk utfoldelse eller til å føre videre arven fra flere kulturer uten påtrykk fra noen. 

Tredje bok, Skrapelodd, forteller om sterke kvinneskjebner i den jämtlandske bygden Svartvattnet på 1900-tallet. Her er historien om presten Ingefrid, som kommer tilbake til forfedrenes jord, og om hvordan dette besøket setter hennes eget liv og hennes religiøse tro på nye og avgjørende prøver. I bygda bor også den berømte glasskunstneren Elias Eriksson. Ingefrids og Elias' liv flettes sammen, deres livshistorier nøstes opp - og en avgjørende avsløring kommer nærmere og nærmere. Kerstin Ekman er en utrolig forteller, og hun fører oss inn i et tidløst landskap fylt av spennende menneskeskjebner, historier og myter. For denne boken mottok hun den prestisjefylte Augustprisen 2003.

Jeg er ikke helt sikker på hva som gjorde at det skulle gå så mange år fra jeg leste første bok og til jeg fortsatte på trilogien, for dette ga meg en fantastisk leseopplevelse! Skribent og frilanser, Nina Aspen skrev for Bokklubben at hun skulle ønske at fortellingen om disse menneskene ikke tok slutt, og at den heldigvis lever "og puster" videre som erindring og opplevelse. Det er det som er god litteratur. "For det er snakk om stor litteratur, dette, så stor at betydelig litterære utmerkelser og priser runger i bakgrunnen". Jeg kan ikke annet enn å si meg enig.

I bokhyllen har jeg stående enda en trilogi fra Ekman; Hekseringene, Springkilden og Englehuset (Katrine-Holm-serien) som jeg ser frem til å begynne på.

"Store, brogede, vævede tæpper - sådan er Kerstin Ekmans romaner." 

(Fra en artikkel jeg synes oppsummerer Ekmans skrivekunst)