Liten bok

Fem uker praksis er over og det har ikke blitt mye lesing i bøkene jeg holder på med, skjønt morgenene har vært en god del lengre enn vanlig så jeg har skiftet litt mellom Jane Eyre og Storm i juni før jeg har satt motorvarmeren på bilen og kjørt avgårde til barnehagen jeg skulle være i fem uker. Det aller første jeg tenkte etter at jeg hadde besøkt stedet før praksisperioden var at fem uker var fryktelig lenge, men den ene uken har passert etter den andre og før jeg visste ordet av det var perioden over. Jeg kommer til å savne dem; de små som kravler opp på fanget for å bli lest for, vil ha hjelp til puslespill og tegne sammen eller se på gravemaskinen som holder på utenfor vinduet.

Leke - som forunderlig nok ennå er undervurdert - hvem gjør hva, er det noen som ikke kommer inn i leken, hvem tilpasser seg og hvem hevder seg? Og hvordan. Alt dette har betydning for læring, på alle måter, og jeg er ikke enig i den reklamen som for en tid tilbake sa at pga sitt oljefunn var de nasjonens bærebjelke for landet. Det er jo ikke det, etter min mening starter oppbyggingen av bærebjelken i barnehagen og den starter med de voksne som barna møter. Det er for alle et reflekterende spørsmål, hvilken voksen vil du at barnet ditt skal møte når du er på jobb?

En av høstens oppgaver på HiB var å lage trykkmaterialer som skulle være utgangspunkt for en liten bok, og jeg kunne ikke skjønne hvordan barna skulle kunne klare noe som dette: MEN selvfølgelig, det er ikke nødvendig å lage det så avansert. Bare ta 2-3 ark, brett dem sammen og bind dem med et eller annet bånd. Min bok, en fortelling eller bare tegne der og da. La dem fortelle og lytt :)