The Judge and His Hangman ~ Friedrich Dürrenmatt

Moralfilosofisk krim

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt ble først publisert i 1950. Min utgave er fra 2006 og inneholder også oppfølgeren Suspicion. Den kalles The Inspector Bärlach Mysteries, og sammen med The Pledge: Requiem for the Detective Novel, regnes disse historiene for å være klassisk kriminallitteratur der de forener eksistensiell filosofi og detektivfortelling.

Friedrich Dürrenmatt (1921-1990) er en av Sveits mest kjente forfattere, og har skrevet mange teaterstykker, noveller og romaner.

Jeg har hørt at en god kriminalroman starter med et lik, og The Judge and the Hangman har dette klassiske anslaget ved at en politimann blir funnet skutt i en parkert bil langs en øde landevei. Inspektør Hans Bärlach blir satt på saken. Han nærmer seg pensjonsalderen, men venter døden før det: han har kreft og kun en operasjon kan forlenge livet en stund. Da mistanken faller på storforbryteren Gastmann, og Bärlachs håp om å få ham dømt på en rettferdig måte svinner hen får han Tschanz, sin partner i saken, til å gjøre fotarbeidet for seg. Til slutt manipulerer han morderen til å begå et nytt mord for å få has på Gastmann - grensen mellom kriminalitet og rettferdighet blir visket ut.

"I turned you into my most terrible weapon" (s. 91) 

Med sin bryske væremåte er Bärlach mer eller mindre en karaktertypisk etterforsker. Han stoler på magefølelsen når han får en mistanke, og selv om han ikke nødvendigvis følger korrekt fremgangsmåte er logikken han bruker skarp og nøyaktig. Han har ingen familie, og hans eneste tanke gjennom alle år har vært å få dømt Gastmann etter et veddemål de inngikk. Det fremkommer at de en gang var gode venner - nå er Gastmann er personifiseringen av ondskap: "For him evil is not the expression of a philosophy or a biological drive, it is his freedom: the freedom of nothingness". Veddemålet gikk ut på at Gastmann skulle begå en forbrytelse som ikke vil bli oppdaget, kun for å vise at det var mulig. Bärlach på sin side har altså i over førti år forsøkt å bevise det motsatte.

I forordet til boken sies det at Dürrenmatt var en moralfilosof, og han ønsket å utforske det han så som en evig konfrontasjon mellom det gode og det onde. Her sies det også at boken er preget av etterkrigstidens eksistensialisme, og at hans første bøker er besatt av trusselen mot grunnleggende verdier. I Store norske leksikon står det at grunnmotivene som preger hele Dürrenmatts forfatterskap er rettferdighet og nåde, og at det til tross for pessimistiske fremstillinger virkeligheten finnes det i hans verker en underliggende tro på at det er mulig å skape et rettferdig samfunn. Han hører til de store etikere i moderne tysk litteratur. Bare en advarsel; les forordet til slutt!

Jeg var skeptisk til boken. Forsiden er for eksempel slik at jeg ikke ville sett på den to ganger om jeg hadde kommet over boken i en bokhandel, og da jeg leste hva boken handlet om virket det ikke tiltalende i det hele tatt. Men jeg ble positivt overrasket. Det var måten etterforskeren finner ut ting på, og hvordan jeg som leser sitter igjen med tanker om store spørsmål som forholdet mellom rett og galt. Er det slik at middelet helliger målet?

Det var ikke Dr. Lutz som var morderen, Heidi, og selv om det kanskje er åpenbart hvem som var dommer er det ikke like opplagt hvem som er bøddel. Anbefales å lese!

The Judge and His Hangman av Friedrich Dürrenmatt
The University of Chircago Press, 2006
Språk: engelsk
93 sider
Kjøpt, paperback
Lesesirkel 1001 bøker