Saman er ein mindre aleine ~ Anna Gavalda

Anna Gavalda (f. 1970) er en fransk journalist og forfatter bosatt i utkanten av Paris. Hun debuterte i 1999 med novellesamlingen Eg vil at nokon skal vente på meg og som romanforfatter i 2002. Foruten å skrive skjønnlitteratur er hun fast bidragsyter til magasinet ELLE, og hun regnes som en av de fremste forfattere i sin generasjon i Frankrike.

Saman er ein mindre aleine ble en bestselger i Frankrike da den kom ut i 2004, den er oversatt til mange språk og filmatisert i 2007. Handlingen er lagt til området rundt Eiffeltårnet i Paris. Jeg kjøpte boken etter at Heidi skrev så entusiastisk om den og om forfatteren, og jeg satte den opp på listen over sommerlektyre siden den har stått så lenge i bokhyllen så jeg tok den med meg til Gran Canaria og leste på stranden. Boken likte jeg veldig godt og skal absolutt lese mer av Gavalda. Det muntlige språket med mye dialog utforsker og går i dybden på karakterene, ihvertfall nok til at historiene deres blir troverdige og gir innblikk i årsaker, gjorde at jeg mot slutten satt i sanden med en klump i halsen. Selv om boken i utgangspunktet ikke er en grinebok. Med sine 612 sider virker boken som en murstein. Det er den ikke for de mange dialogene tar plass og lesingen er såpass intens at den er relativt rask å komme gjennom.

Bakpå står det at det er en medrivende fortelling om fire mennesker, Camille, Philibert, Franck og Paulette som av ulike grunner møtes. Det er en roman om kjærlighet, om livet, om relasjoner og kokkekunst. Men etterhvert som jeg leste synes jeg det handlet om så mye mer: den handler om mennesker som strever for ikke å bryte sammen, om å være så redd for ikke å skylde noen noe at en ikke kan slippe andre mennesker for nært inn, om å ramle ned i hull fra barndommen, og andre hull for den saks skyld. Den handler om å føle at en ikke har noe å gi, om å kjempe usynlige kamper og alltid si at det går bra når andre spør selv om en holder på å revne innvendig. Om ensomhet, for "kva er vitsen med kjensler når ein har dei aleine?". Den handler om projisering og kontroll. 

Den handler om å være redd:

Det kjennest ut som eg går ut når eg forsvinn inn i meg sjøl, dessutan...Og vasar rundt der...Det er trass alt stort...

s. 230

Men boken handler også om å innse at fra nede i hullet er det kun én vei, og det er opp. Den handler om å gjøre seg forstått, om å bryte det harde skallet og tørre å slippe noen innenfor. Om å kjenne på at livet er verdt å leve! Om "ein verden som kjem til endes..." Den handler om å finne balansen.

Knips.
Ingen rører seg.
Tida står stille.
Å lykke.

Den handler om å finne litt lykke i tilværelsen, å tørre å stole på den. Å tørre å stole på andre mennesker, tørre å lukke opp. Og plutselig kan livet akselere! Den handler om å kjenne på at en kan være sammen. Og likevel frie. Om å ta ansvar. Om å akseptere gjenferdene og tomheten etter alle skuffelsene. Den handler om å være redd, men satse likevel. Om å hele sårene, få dem til å gro. Og om vennskap - det er alltid noen som synes du er en ... engel. Om å åpne seg. Sammen går det an. Om angst, tvil, om å "senke vindebrua". Den handler om livet!

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
Originaltittel: Ensemble, c'est tout
Oversatt av Tove Bakke
Det Norske Samlaget, 2005
Min utgave, 2010
Norsk, nynorsk
612 sider
Pocket, kjøpt