Sider

Sider

søndag 27. oktober 2013

The Handmaid's Tale ~ Margaret Atwood

Margaret AtwoodThe Handmaid's Tale. Jeg satte meg ned lørdag formiddag, åpnet et nytt innlegg for å skrive om boken som jeg hadde gledet meg til å si noe om. Den er jo så bra! Med fingrene på tastaturet satt jeg der og stirret inn i skjermen. Hodet var til stede. I historien. I Gilead. Hos Offred. Men fingrene var fremdeles i ro. Skulle det være så vanskelig å skrive om hva det er jeg liker så godt med denne boken! Til slutt endte jeg opp med å drikke kaffe og lese artikler Atwood har skrevet i The Guardian. Blant annet fant jeg at boken har vært forbudt på skoler fordi innholdet er så tydelig seksuelt og den virket støtende på kristne og andre religiøse. Den har blitt filmatisert og laget opera av, og tittelen er blitt en forkortelse for kvinneundertrykkende regimer.

Nytt forsøk i dag: jeg liker at handlingen ikke er kronologisk der all informasjon kommer på løpende bånd. Derimot tok det tid før jeg fikk vite hva boken dreier seg om, nemlig at handlingen er lagt til en nær fremtid i republikken Gilead, tidligere USA. Strålingskatastrofer, forurensning, sykdommer, ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme, og kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske diktatursamfunnet som er innført.

Skremmende hva-om fortelling

Født i 1939 vokste Atwood opp med George Orwell, hun leste Animal Farm som niåring. Den ble utgitt i 1945 og på det tidspunktet koblet hun ikke boken til historiske hendelser, men ble sjokkert over innholdet: "The fate of the farm animals was so grim, the pigs so mean and mendacious and treacherous, the sheep so stupid". Senere har Orwell hatt stor innflytelse på hennes forfatterskap og hun mener at han ville hatt mye å si om verden etter 9/11. Boken ga henne innsikt i hvor lett de som har styrtet et undertrykkende regime tar over deres vaner, og at det ikke er merkelappene - kristendom, sosialisme, islam, demokrati som er avgjørende, men handlingene utført i deres navn.

A revolution often means only that: a revolving, a turn of the wheel of fortune, by which those who were at the bottom mount to the top, and assume the choice positions, crushing the former power-holders beneath them. We should beware of all those who plaster the landscape with large portraits of themselves, like the evil pig, Napoleon.

Orwells roman 1984 kom i 1949 og handler om hvordan fremtiden kan bli med et totalitært system der individuelle rettigheter er fraværende. Animal Farm viser utviklingen av en idealistisk frigjøringsbevegelse i retning mot et totalitært diktatur ledet av en despotisk tyrann, 1984 beskriver hvordan det er å leve innenfor et slikt system. Atwood har sagt at Orwell ble en modell for henne da hun begynte å skrive, faktisk i 1984 da hun startet på dystopien The Handmaid's Tale, som ble utgitt i 1985. Dette var en tid med konservativ oppblussing på begge sider av Atlanterhavet (Reagan og Thatcher), spenninger fra den kalde krigen og økende militarisme, miljøbevegelser ble marginaliserte og man fryktet at det man hadde oppnådd av rettigheter for kvinner ville reverseres, for eksempel vokste det frem en kristen fundamentalisme som ønsket å oppheve rettigheter som fri abort. Med denne bakgrunnen skrev Atwood The Handmaid's Tale, som viser hvordan samfunnet kan bli dersom dette skjer.    

The Handmaid's Tale er en dystopi sett fra et kvinnelig synspunkt, i motsetning til de fleste andre dystopier fra tiden før boken kom ut. Fortelleren er Offred. Hun er blitt fratatt navnet sitt og hennes nye navn er avledet fra hennes Commander som heter Fred (eller Frederick). The Commander er en høytstående tjenestemann i Gilead, og Offred bor hos ham og hans Wife, Serena Joy. Offred har blitt fortalt at det er et privilegium å være der, men når jeg leste om rommet hun beskriver virker det mer som et fengsel. Hun har ingen personlig tilknytning til rommet og kler på seg upersonlige røde plagg, "the colour of blood, which defines us", the Handmaid's. Atwood har sagt at klærne som skiller de forskjellige samfunnsklassene er inspirert av gamle nederlandske vaskemiddelbokser, men også av viktoriatiden og chadorene i Afghanistan. Privilegiet er å være den som skal gi et barn til the Commander og the Commander's Wife. Offred er nemlig av de få fruktbare kvinnene. Statusen til the Handmaid's er usikker. På den ene siden har de en ærefull posisjon; "the future is in your hands" - de er en nasjonal ressurs, men alle er ikke er enige i dette. Serena Joy snakker kun til henne hvis hun må, for henne er Offred en nødvendig byrde.  

Absolutt alt er kontrollert og når the Commander's sjåfør, Nick, blunker til henne utgjør det en stor risiko for henne. Han kan være en spion, en Eye. Bortsett fra å være fødemaskin har Offred ansvar for husholdets innkjøp. Dette gjøres sammen med en annen Handmaid, Ofglen, slik at de i praksis blir hverandres spioner. Skjønt, det sies at det er for beskyttelse. "The nature of our service" betyr at de skal vises respekt, men de opplever at det ikke alltid er slik. De blir hvisket om og snakket om, sett ned på av andre kvinner. Offred hadde valget mellom to onder. Det var enten dette eller å bli sendt til koloniene, hvor hun hadde måttet være med på å rydde opp giftig avfall. Den sikre død. Offred vil heller sørge for å være i live, for å få vite hva som har skjedd med Luke, hennes mann, og datteren som også ble tatt da de forsøkte å flykte.

Tilbakeblikk gir innsyn i hennes tidligere liv, i tiden før Gilead. Små øyeblikk holde henne oppe, hendelser som for henne betyr litt motstand mot reglene, som også kan være muligheter. Offred fremstår som sympatisk og jeg ønsker at hun skal klare å flykte. Likevel, hun blir ikke med i motstandsbevegelsen som Ofglen snakker om, og etterhvert virker det som hun slår seg til ro med tingenes tilstand selv om minner om datteren og Luke stadig velter opp i henne. Samtidig gjør hun opprør ved å fortelle historien, både ved å snakke ut og ved å nekte regimet kontroll over sitt indre liv. Samfunnet er strengt klasseinndelt, det er angivere over alt og kvinnene er blitt omskolert for å glemme sine tidligere liv. "This may not seem ordinary to you now, but after a time it will. It will become ordinary". Meningen er at de skal fungere som en overgangs-generasjon og de neste vil akseptere situasjonen fordi de ikke kjenner til noe annet. Kroppen er forbundet med skam og redusert til kjøtt rundt en livmor som må fylles for at kvinnene skal være til nytte.

Men fortiden lar seg ikke utslette, og begjær vil absolutt være til stede. Gilead løser problemet med ufruktbarhet ved at de få kvinnene som ikke er sterile må ha sex med menn fra den herskende klassen. Dette gjøres med seremonier og opplesing fra Bibelen, og det seksuelle er kun for reproduksjon. The Handmaid ligger mellom bena på the Wife mens mannen har sex med the Handmaid. Regimet har bestemt at erotikk er tabu fordi sex er nedverdigende for kvinner, men de fleste bryter reglene.    

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don't underrate it.
s. 34

Endringer skjer gradvis. Man ser tegnene, men tenker ikke over følgene. Man er opptatt av det daglige liv. Det som skal til er utnytting av frykt for langsomt å bryte ned demokratiet, og noe av det første det nye regimet i The Handmaid's Tale gjør er å systematisk frata kvinnene borgerlige rettigheter. Det er ganske utrolig at boken er skrevet for så mange år siden og at det for mange er hverdagen i dag. I Saudi-Arabia er det for eksempel forbudt for kvinner å kjøre bil. USA overvåker sine egne borgere og andre land, og den konservative Tea-Party-bevegelsen presser landet mot høyre i politikken. Talibans regime i Afghanistan fratok kvinner alle rettigheter og selv om de fikk rettighetene tilbake etter Talibans fall risikerer de trakassering og trusler hvis de trosser tradisjonelle samfunnsnormer, og sikkerhetssituasjonen tvinger dem til å kle seg i burka når de går ut. Noen steder må kvinner ha et mannlig familiemedlem med seg når de skal ut.

Wikipedia leste jeg at Atwood har laget sin egen versjon av den bibelske fortellingen om slavinnen Bilha som ble gitt til Jakob som elskerinne da Rakel ikke kunne bli gravid. Barna fikk navn av Rakel som også oppfostret dem, og hun uttalte at "hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne". Oppsettet i The Handmaid's Tale er lik Bibelen og regimet som har etablert det nye samfunnet kaller seg "Sons of Jacob" og boken innledes med tre sitater. Det første er fra fortellingen nevnt over, og Atwood har sagt at dette bør advare leseren mot faren som ligger i å ta alt som står i Bibelen bokstavelig.

Ifølge Atwood inneholder dystopien et lite utopia og omvendt. I The Handmaid's Tale er det to: fortiden (som er vår egen nåtid) og en fremtid utover hovedfortellingen. Atwood beskriver en mulig fremtid som er troverdig. Det kan faktisk skje. Sånn sett er The Handmaid's Tale en advarsel om hvordan verden kan se ut uten feminisme.

People would blithely say, "it couldn't happen here", but this kind of thing can happen anywhere given the right kind of turmoil.
Margaret Atwood

Atwood mener det lenge så ut til at verden forandret seg i positiv retning etter Berlinmurens fall i 1989, men at dette endret seg etter 9/11, med stadig økt statlig overvåkning. Det er skremmende å tenke på at boken er like aktuell som da den ble utgitt i 1985. Kanskje mer. Som miljøaktivist er Atwood bekymret for fremtiden, men hun mener at trusselen mot planeten er oss, "it's actually not a threat to the planet - it's a threat to us". Hun mener det vil være liv på planeten etter oss, i en eller annen form, og at vi bør ta vare på levedyktige forhold for menneskene heller enn å si "Save the planet". Selv om historiske fakta viser at de beste intensjoner har vært fånyttes, betyr det ikke at vi skal la være å rette opp våre feil. Rådet hennes er at vi bør forsøke å gjøre ting bedre:

We're stuck with us, imperfect as we are; but we should make the most of us. Which is about as far as I myself am prepared to go, in real life, along the road to Ustopia.
Margaret Atwood

Romanen har en åpen slutt. Om The Handmaid's Tale er i ferd med å bli virkelighet har Atwood sagt at det er to fremtider i boken, og hvis den første blir virkelighet, kan også den andre bli det. Boken anbefales på det varmeste, den er ytterst aktuell i dagens samfunn, og både skremmende og en fin beskrivelse av et menneskets indre liv, i en ekstrem situasjon. Som jeg har nevnt før seilte The Handmaid's Tale høyt opp på favoritt-listen min!

Margaret Eleanor Atwood (født 1939 i Ottawa, Ontario) er en kanadisk forfatter, litteraturkritiker, essayist og miljøaktivist.

Margaret Atwood


The Handmaid's Tale av Margaret Atwood
Norsk tittel: Tjenerinnens beretning
Bloomsbury Publishing, 2009 for denne utgaven
Engelsk
324 sider
Innbundet, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

onsdag 23. oktober 2013

Bokbloggerprisen 2013

Bokbloggerprisen skal arrangeres for første gang på bokbloggertreffet i 2014, og jeg kunne tenke meg å være med å stemme for å løfte frem norsk samtidslitteratur. En annen hensikt med prisen er å øke bevisstheten blant norske bokbloggere om hva vi leser av norsk litteratur, noe jeg fikk fokus på da jeg ble klar over hvor få bøker jeg kunne liste opp av som er utgitt av norske forfattere i 2013. Men det er ennå tid, prisen skal deles ut om ca. ett år og jeg har allerede noen 2013-bøker klar i bokhyllen.


_________________________________________________________________

Prisen er todelt og går dermed til to norske forfattere som har utgitt bok i 2013

Disse har jeg lest:

Årets roman (romaner og krim)

- Kristine S. Henningsen: Innlandshete
- Gunn Marit Nisja: Porselenspiken
- Frits de Bourg: En kald død


Åpen (inkluderer barne- og ungdomsbøker, bildebøker, dokumentarer, novellesamlinger, lyrikk m.m.)

- Lisa Aisato: Fugl
- Antologi: Eselører
- Magni Iren Moan Grlj: Vektløs
- Frode Håkonsen: Marengshjerte
- Siri Pettersen: Odinsbarn

_________________________________________________________________

Bakgrunn og vedtekter har Bokelskerinnen skrevet om, Line har mer om tankene bak prisen, og en fin samleside med andres innlegg finnes hos Rose-Marie.

_________________________________________________________________

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:


Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE:

tirsdag 22. oktober 2013

Boken på vent [odinsbarn]

En bok som jeg nylig oppdaget er Odinsbarn av Siri Pettersen. Mange har skrevet svært positive anmeldelser av boken, den har fått en sekser på bokelskere, det er fantasy og ifølge Gyldendal en original fantasy. Nå har jeg lyst til å lese den!

Tenk deg å mangle noe alle andre har. 
Noe som beviser at du hører til i denne verden.
Noe så viktig at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.


Boken på vent

lørdag 19. oktober 2013

Atwoods ustopiske verden

Det er bare å innrømme: noen morgener har jeg nesten kommet for sent på jobb på grunn av boken jeg leser. The Handmaid's Tale seiler glatt inn på favorittlisten min, enda jeg ikke er ferdig med den. Jeg har kommet omtrent halvveis og hadde nok lest den tidlig ut hvis det ikke hadde vært for nødvendig pensumlesing. I alle fall, jeg kom over en interessant artikkel som Margaret Atwood skrev i 2011 om årsaken til at hun ikke vil kalle bøkene sine science fiction. Mye har bakgrunn i at hun mener at alt som skjer i romanene kan skje eller kan allerede ha skjedd i virkeligheten, og science fiction er noe som ikke er mulig i dag. "Speculative fiction" en kategori hun heller vil bruke siden det betegner nettopp noe som er sannsynlig i fremtiden.

Grensene mellom sjangrene er diffuse, men Atwood sier at alt har samme opphav: tenkte verdener i en annen tid, en annen dimensjon, gjennom en døråpning til åndeverden eller på den andre siden av terskelen som skiller det kjente fra det ukjente. Science fiction, speculative fiction, fantasy, og slipstream fiction kan plasseres under den samlebetegnelsen "fantastiske fortellinger". "Fantastisk litteratur er en samlebetegnelse for litteratur som på ulike måter bryter med konvensjonelle oppfatninger av hva som er sannsynlig" (Litteraturvitenskapelig leksikon, 1997).

Ustopia er en verden bygget opp ved å kombinere utopia og dystopi - det forestilte perfekte samfunn og dets motsetning. Atwood mener at begge inneholder en latent versjon av det andre. The Handmaid's Tale var hennes første ustopia-bok, påbegynt i 1984 og hun bestemte seg for at det som skulle med i handlingen var noe menneskeheten allerede hadde gjort, et sted, en gang eller som den ikke allerede hadde verktøyene til. Ifølge Atwood inneholder dystopien et lite utopia og omvendt. I The Handmaid's Tale finnes to: fortiden (som er vår egen nåtid) og en fremtid utover hovedfortellingen.

Bekledning i ustopiene er interessante og klærne er som oftest sentrert om kvinnene - samfunn vil alltid blotte deler av kvinnekroppen og deretter dekke dem til, sier Atwood. Hun sier videre at klesplaggene i The Handmaid's Tale ikke er rettet mot noen religion, men inspirert av gamle nederlandske vaskemiddelbokser fra barndommen. De er også rett og slett gamle, fra midt-viktoriansk tid, med hatter og slør som skulle skjule ansiktene slik at fremmede menn ikke skulle se dem.  


Funnet her

søndag 13. oktober 2013

En smakebit på søndag (hollases krønike)

I dag har jeg startet på Hollases Krønike av Raghild Jølsen, en forfatter jeg fikk skikkelig sansen for da jeg leste Rikka Gan. På wikipedia står det at romanen er "en studie i ondskapens vesen, personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas", og boken starter slik:

Hollas, den onde, innflytteren på Munkejord gård, skar i tre stoler med buede ben og fikenblader. Stolryggene laget han høye og ranke, og setene betrakk han med semsket skinn og rød fløyel og hva forresten falt ham inn i øyeblikket. Og fordi Hollas, den onde, hadde en god hånd, og hånd og hode fulgtes ad, ble stolene ofte både kunstferdige og egne. Og Hollas, den onde, frydet seg ved sitt arbeid, kalte også opp til seg alle som på gården var, til å se og beundre. Og når stolen var ferdig, hvilte han bokstavelig på sitt verk: hulkinnet, stikkøyd satt han der, og smalskuldret, og den, som så på stolen, fikk se på Hollas med, og setet forble en dunkel gåte, inntil Hollas reiste seg.

Hollases krønike

Smakebit

fredag 11. oktober 2013

For mye lykke

Nobelprisen i litteratur gikk i år til Alice Munro, en forfatter helt ukjent for meg. For å bøte på det har jeg meldt meg på samlesing hos Bjørg, uten å vite hvilken bok jeg skal velge. For å ha et utgangspunkt klikket meg inn på bibliotekets sider for å se hvilke bøker som var oversatt til norsk og der var selvsagt sidene oppdatert med forslag til lesing, eller ihvertfall en novellesamling som er utgitt på norsk: For mye lykke:




Utlånt og til avhenting, ikke så rart! Men jeg står no der da :)

onsdag 9. oktober 2013

Bokbloggernes 174 beste bøker

Bjørg (Mellom linjene) ønsket hjelp til å lage en liste over bokbloggernes 100 beste bøker ved å foreslå 5 titler vi vi andre bloggere mente hørte med på en slik liste. Resultatet ble hele 174 bøker, hun syntes det var vanskelig å sortere bort noen, noe jeg skjønner godt for selv hadde problemer med å velge bare fem! Det var To the Lighthouse, Elskede, Vredens druer, Kristin Lavransdatter og Tilværelsens uutholdelige letthet. I alt har jeg lest 28 av bøkene på den ferdige listen og inspirert av Beathe har jeg uthevet dem nedenfor:

  1. Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.
  2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.
  3. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.
  4. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.
  5. To Kill a Mockingbird av Harper Lee (3). USA. 1961.
  6. Ut og stjæle hester av Per Petterson (3). Norge, 2003.
  7. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.
  8. Elskede av Toni Morrison (3). USA, 1987.
  9. Beatles av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.
  10. Stolthet og fordom av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.
  11. Forsoningen av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.
  12. Millenniumserien av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.
  13. Mnem av Simon Stranger (2). Norge, 2008.
  14. Persuasion av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.
  15. Kaptein Corellis mandolin av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.
  16. Wuthering Heights av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.
  17. Mørk Engel av Laini Taylor (2), USA 2011.
  18. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.
  19. Morgon og kveld av Jon Fosse (2). Norge, 2000.
  20. Isslottet av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.
  21. Livet, en bruksanvisning av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.
  22. Anna Karenina av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877
  23. Tonje Glimmerdal av Maria Parr (2). Norge, 2009.
  24. Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.
  25. Drømmefakultetet av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.
  26. Punkt 22 av Joseph Heller (2). USA, 1953.
  27. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.
  28. The Great Gatsby av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.
  29. Sult av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.
  30. Bli hvis du kan. reis hvis du må- trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.
  31. 1984 av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.
  32. Jenny av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.
  33. Tatt av vinden av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.
  34. Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.
  35. Barnepiken av Kathryn Stockett. USA, 2009.
  36. Forsvinningspunktet av Val McDermid. USA, 2012.
  37. Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.
  38. Fluenes herre av William Golding. Storbritannia, 1954.
  39. The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. USA, 1959.
  40. What I Loved av Siri Hustvedt. USA, 2003.
  41. Stalins kyr av Sofi Oksanen. Finland, 2003.
  42. Utrensking av Sofi Oksanen. Finland, 2008.
  43. Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.
  44. Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.
  45. Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.
  46. Nedstörtad ängel av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.
  47. Moby Dick av Herman Melville. USA, 1851.
  48. Die Schrecken des Eises und der Finsternis av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.
  49. Tokyo av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.
  50. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.
  51. Papillon av Henri Charrière. Frankrike, 1969.
  52. Barbarottikvintetten av Håkan Nesser. 2006-2012.
  53. Sommerboken av Tove Jansson. Finland, 1972.
  54. Før jeg sovner av Stev J. Watson. USA, 2011.
  55. The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.
  56. Aubrey/Maturin serien av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.
  57. De usynlige av Roy Jacobsen. Norge, 2013.
  58. Hjertets Fryd av Per Nilsson. Sverige, 1993.
  59. Nærmere høst av Marianne Kaurin. Norge, 2012.
  60. Animal farm av George Orwell. Storbritannia, 1945.
  61. Vinterhjerte av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.
  62. Ambulanse av Johan Harstad. Norge, 2001.
  63. Tirsdager med Morrie av Mitch Albom. USA, 1997.
  64. 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. USA, 1970.
  65. Torka inte tårar utan handskar av Jonas Gardell. Sverige, 2012.
  66. Marekors av Jo Nesbø. Norge, 2003.
  67. Engler & Demoner av Dan Brown. USA, 2000.
  68. Flaskepost fra P av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.
  69. Vendetta av Jan Guilliou. Sverige, 1992.
  70. To the Lighthouse av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.
  71. Vredens druer av John Steinbeck. USA, 1939.
  72. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.
  73. Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Norge, 1990.
  74. Himmelgraven av Xinran. Kina, 2004.
  75. Song for Eirabu av Kristine Tofte. Norge, 2009.
  76. Neverwhere av Neil Gaiman USA, 1996.
  77. Northanger Abbey av Jane Austen. Storbritannia, 1817.
  78. The Left Hand of Darkness av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.
  79. American Gods av Neil Gaiman. USA, 2001.
  80. The War of Don Emmanuel’s Nether Parts av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.
  81. Summer Lightning av P. G. Wodehouse. USA, 1929.
  82. Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Frankrike, 1831.
  83. Brodeck’s Report av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.
  84. Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.
  85. Jellicoe Road av Melina Marchetta. Australia, 2006.
  86. Ender’s Game av Orson Scott Card. USA, 1985.
  87. Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.
  88. Hässelby av Johan Harstad. Norge, 2007.
  89. Nordkraft av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.
  90. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle. Danmark, 2011.
  91. Store, stygge dikt av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.
  92. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.
  93. Huset ved moskeen av Kader Abdolah. Nederland, 2002.
  94. Skråninga av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.
  95. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen. Norge, 1983.
  96. Kaptajnens vers av Pablo Neruda. Chile, 1972.
  97. Århundredes kjærlighetseventyr av Märta Tikkanen. Finland, 1978.
  98. De tre musketerer av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.
  99. Fiskerne av Hans Kirk. Danmark, 1928.
  100. A moveable feast av Hemingway. USA, 1960.
  101. Haiene av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.
  102. Det hvite hotellet av Jo Nesbø. Norge, 2007.
  103. Of mice and men av John Steinbeck. USA, 1937.
  104. Ukjent soldat av Välnö Linna. Finland, 1954.
  105. Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.
  106. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.
  107. Kong Salomos sverd av Espen Holm. Norge, 2012.
  108. Vi, de druknede av Carsten Jensen. Danmark, 2006.
  109. Crash av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.
  110. Tvillingene av Tessa de Loo. Nederland, 1993.
  111. Balansekunst av Rohinton Mistry. India, 1995.
  112. En folkefiende av Henrik Ibsen. Norge, 1882.
  113. Faust av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.
  114. Leaves of Grass av Walt Whitman. USA, 1855.
  115. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. USA, 2005.
  116. Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal. Norge, 2006.
  117. Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. USA, 1940.
  118. Good Omens av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.
  119. Regeneration av Pat Barker. Storbritannia, 1991.
  120. Min fjerne barndomsby av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.
  121. Den siste samuraien av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.
  122. Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.
  123. Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.
  124. De elendige av Victor Hugo. Frankrike, 1862.
  125. Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Norge, 2013.
  126. Min kamp av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.
  127. En fantastisk mann av Marge Piercy. USA, 1991.
  128. En passende ung mann av Vikram Seth. India, 1993.
  129. Emma av Jane Austen. Storbritannia, 1815.
  130. Lykke Per av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.
  131. Når villdyret våkner av Jack London. USA, 1903.
  132. Fallet av Albert Camus. Frankrike, 1956.
  133. Møte ved Milepelen av Sigurd Hoel. Norge, 1947.
  134. Det suser i sivet av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.
  135. Taus Himmel av Shusaku Endo. Japan, 1966.
  136. Paringslek av Norman Rush. USA, 1991.
  137. Kongen på Fyllinga av Tristan Egolf. USA, 1998.
  138. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Finland, 2002.
  139. Andrea D. av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.
  140. Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.
  141. I en annen verden av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.
  142. Jane Eyre av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.
  143. Den glemte hagen av Kate Morton. Australia, 2008.
  144. En man som heter Ove av Fredrik Backman. Sverige, 2012.
  145. Dagarna med farmor av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.
  146. Drageløperen av Khaled Hosseini. USA, 2003.
  147. Inferno av Dan Brown. USA, 2013.
  148. Store forventninger av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.
  149. Salamanderkrigen av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.
  150. Djevelens eliksirer av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.
  151. Vår tids helt av Michail Lermontov. Russland, 1839.
  152. Pan av Knut Hamsun. Norge, 1894.
  153. Ethan Frome av Edith Wharton. USA, 1911.
  154. Skyskrapersommer av Tove Nilsen. Norge, 1996.
  155. Ready Player One av Ernest Cline.
  156. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky
  157. The Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams
  158. Doppler av Erlend Loe
  159. Jonas av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.
  160. Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.
  161. All the Pretty Horses av Cormac McCarthy. USA, 1992.
  162. As I Lay Dying av William Faulkner. USA, 1930.
  163. Tugt og utugt i mellemtiden av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.
  164. Ved vejen av Herman Bang. Danmark, 1898.
  165. Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. USA, 1969.
  166. Ham on Rye av Charles Bukowski. USA 1982.
  167. Markens grøde av Knut Hamsun. Norge, 1920
  168. Et adelshjem av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.
  169. The Dogs and the Wolves av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.
  170. Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.
  171. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Norge, 1954.
  172. Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Norge, 1956.
  173. Shikasta av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.
  174. Den usynlige broen av Julie Orringer. USA, 2010.

tirsdag 8. oktober 2013

Bøker som venter

Tirsdager pleier jeg å være med på Boken på vent, men i det siste har det blitt så mange bøker på den listen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. På søndag fikk jeg en ny stabel av min mor:


Og til helgen skal jeg på loppemarked 
- i håp om å finne flere bøker...


Flammende høstfarger gjør det verdt med spaserturer innimellom lesing :)

PS: Jeg følte det som litt fusk å skulle poste dette innlegget på Boken på vent, 
men siden Beathe sa det var helt greit så gjør jeg det.


Boken på vent

søndag 6. oktober 2013

En smakebit på søndag [the handmaid's tale]

Det har vært labert på lesefronten denne uken og jeg holder fremdeles på med The Handmaid's Tale, men det er en interessant historie som gjerne kan siteres fra flere ganger. Denne søndagen er perfekt for en lesestund, regnet siler ned ute og jeg har ingenting på planen bortsett fra en spasertur senere i ettermiddag så sjansene er gode for at jeg kommer lengre enn til side 54:

Do you know what it came from? said Luke. Mayday?
No, I said. It's a strange word to use for that, isn't it?
Newspapers and coffee, on Sunday mornings, before she was born. There were still newspapers, then. We used to read them in bed.
It's French, he said. From M'aidez.
Help me.



Høstbilde fra gårsdagens fine vær :)


Smakebit

torsdag 3. oktober 2013

Artig fra pensum

I en av pedagogikk-bøkene leste jeg om personlighetsutvikling, og at mestring er viktig med hensyn til hvordan vi oppfatter oss selv fordi det påvirker selvoppfattelsen. Det å oppleve mestring har betydning for motivasjonen når det gjelder fremtidige utfordringer og oppgaver. "Det handler ikke alltid om å lykkes, men om å ha opplevd at sjansene for å lykkes kan være like store som for å mislykkes" (Askland og Sataøen, 2009:140). Det artige er at boken siterer fra Murakamis Norwegian Wood:  

Norwegian Wood