En smakebit på søndag (the hours)

Etter en uke med massive nedbørmengder som resulterte i at veiene var som elver på fredag og husbonden tilbrakte over to timer i bilen for å hente meg og deretter komme hjem, en kjøretur som ellers tar rundt tjue minutter, ja så klarnet det opp i dag. Selv om regnet ikke er langt unna var det også lyspunkt i sikte og jeg fikk tatt dette bildet før kveldsmørket, og redigerte det litt i paint shop pro for bedre å få frem fargene:

Det går tregt med lesingen av bøkene jeg holder på med, og i The Hours har jeg bare kommet til side tjuetre (hvor smakebiten er fra) så for å bli ferdig til bloggdatoen må jeg nok prioritere denne de neste dagene. Men så er det eksamenslesning for tiden og jeg klarer ikke helt å være på andre kanaler. Jeg satser på å bli ferdig i løpet av neste helg! I alle fall; Clarissa er på vei for å kjøpe blomster og stopper ved en bokhandel for å kjøpe en bok til en som har hatt fødselsdag, hvor hun blir stående og tenke på et minne som dukket opp:

Clarissa would have been three or four, in a house to which she would never return, about which she retains no recollection except this, utterly distinct, clearer than some things that happened yesterday: a branch tapping at a window as the sound of horns began; as if the tree, being unsettled by wind, had somehow caused the music. It seems that moment she began to inhabit the world; to understand the promises implied by an order larger than human happiness, though it contained human happiness along with every other emotion. The branch and the music matter more to her than do all the books in the store window. She wants for Evan and she wants for herself a book that can carry what that singular memory carries.

s. 23