Sider

Sider

fredag 15. november 2013

Honningkrukken ~ Gert Nygårdshaug

Gert NygårdshaugHonningkrukken er første boken i krimserien om Fredric Drum, gastronom og hobbyarkeolog. Han er også vinkjenner og sjef for den lille gourmetrestauranten "Kasserollen" i Oslo. Det er høst og Drum er i Frankrike for å kjøpe vin til restauranten, nærmere bestemt i en kommune i Bordeaux; St. Emilion, vinkjennernes Mekka - "bare navnet hadde en god vins ingredienser i seg; bløte vokaler som trillet og vokste i munnen. Lang ettersmak; etterlyd".

Boken starter in medias res; Fredric Drum faller ned i en underjordisk grotte. Etterhvert kommer det frem hvordan han har havnet der, men ikke hvorfor. Selv tenker han at noen har arrangert "ulykken" for å bli kvitt ham, men jeg synes det er lite sannsynlig utifra det lille jeg vet i begynnelsen av historien. Og lite vet også Drum på det tidspunktet. Jeg synes han nok var litt for konspiratorisk i tankegangen så tidlig. Hvorfor i all verden skulle noen ønske en vin-oppkjøper av veien? Årsakssammenhengene blir tydeligere lengre ut i historien, og på denne måten holdes spenningen vedlike. For spennende er det, og sidene snus i raske vendinger! For etterhvert skjønner jeg jo at Drum har reist rundt i verden og erfart mange farlige episoder i sin søken etter svar på oldtids-myter.

Sittende sammen med vinkjennerne og château-eierne på torget får Drum vite om tragedien som har rammet vinbyen; syv mennesker er sporløst forsvunnet. Drum har alltid med seg en fem-takket krystall som han konfererer med når vanskeligheter oppstår. Som kjent stimulerer krystallene intuisjonen og fremhever den "sjette" sans, og selv om Drum ikke er overtroisk mener han at denne kommuniserer med ham ved at han må tolke fargene. Han har nok bruk for den, for han har altså rotet seg bort i mye i løpet av sine tretti to år.

Romantikk er det også plass til. Fredric Drum drømmer om en var og fin romanse, og det kan endelig se ut til å skje når han møter Geneviéve - hun får hjertet hans til å banke i en helt annen takt. I mellomtiden er han opptatt av hemmelig skrifter, kodeløsing og rebuser, og som utdannet dechiffreringsekspert er hobbyen hans å tyde hittil utydede urspråk. For eksempel har han i mange år prøvd å tyde Linear B, skriften som ble brukt til å skrive det språket som i dag kalles mykensk, en tidlig form av gresk. Til syvende og sist er det dette som hjelper ham i å løse mysteriet med de forsvunne menneskene i St. Emilion. Han dechiffrerer nemlig også mennesker, og det er fort gjort med Geneviéve. Når hun er den neste som forsvinner får Drum bruk for alle sine kodenøkler.

Jeg liker ikke så godt romaner med lydhermende ord, som "splæsj" og "knakk", men heldigvis er dette ikke et påtrengende problem. Drum havner i den ene farlige situasjonen etter den andre, og mange ganger er han centimeter fra døden. Jeg er fremdeles en padawan når det gjelder krim og vet ikke helt hvordan en god krim skal være i følge kriteriene, men at Honningkrukken er spenning er det ingen tvil om! Skjønt; spenning er relativt og noen vil nok finne romanen som en smule saktegående.

Når Drum mener å ha funnet løsningen er det ekstra engasjerende fordi jeg ikke får vite hva det er før mange sider senere, og at kapitlene avsluttes med cliffhangere gjør jo sitt til at jeg ble drevet videre i bladvendingen. Oppklaringen på sin side var overraskende og original, om enn makaber. Knut Faldbakken skrev i sin anmeldelse at dette kanskje var utslagsgivende for at han "bare" fikk annenpris i Aschehougs krim- og spenningsbokkonkurranse i 1985. Det er også hevdet at Nygårdshaug fornyet krimsjangeren (husk vi snakker medio åttitallet) ettersom han brøt med sjangerkravene ved å trekke inn historie, myter og eventyrlige elementer. Bøkene om Drum ble mottatt som spennende og annerledes krim. For meg er det et positivt tegn siden jeg fremdeles famler meg frem i krimverden og ikke vet hva som er en god krimkarakter eller en dårlig, og siden jeg liket Drum tyder det bra for meg.

Det handler mye om vin, men jeg ble ikke like vintørst som Faldbakken siden jeg foretrekker tørr hvitvin og i St. Emilion snakkes det mest om rødvin. Jeg har ikke peiling på vin og ser utelukkende på etikettene for å finne ut om vinen er tørr slik jeg liker den. I boken er det mye om årganger og den slags uten at jeg kan relatere meg til det fordi jeg mangler kunnskaper på området. Likevel; jeg fikk et innblikk i produksjon av vin og ikke minst konkurransen rundt vinproduksjon og handel.

Enkelte ganger stusset jeg litt over hvor overivrig Fredric Drum er til å begi seg ut på farlige veier (les: dumdristige), men spenning er spenning og forbindelsen til Linear B er interessant, spesielt siden oppklaringen gir et nytt spørsmål; om minoskulturen - og jeg får virkelig lyst til å lese neste bok i denne serien for å se om Drum finner ut hvordan denne kulturen bukket under. Det at løsningen ligger i at Drum tolker de urgamle tekstene er ekstra spennende! 

Gert Nygårdshaug
Jepp, jeg fortsetter med høstbladene mine :)

Anita, som er den som fikk meg nysgjerrig på Nygårdshaug, skriver etter at hun var på litterær salong med forfatteren, at han alltid har vært opptatt av myter, arkeologi, mystiske steder og å finne svar på det som ennå er ukjent. Mye av dette kombinerer han i serien om Fredric Drum, og etterhvert Skarphedin Olsen. Nygårdshaug liker å besøke stedene han skriver om, og til tross for slunken lommebok har han smakt årgangen av St. Emilion han skriver om i Honningkrukken. Hun likte boken og jeg nikker gjenkjennende i det hun sier om Drums "overlevelsesinstinkt og humor og type" og at plotet faktisk er "ganske brutalt og bestialsk".

Gert Nygårdshaug var nemlig en fattig forfatter i 1985 da han gjorde research i vinbyen Saint-Emilion. Ikke hadde han råd til hotell og ikke til å kjøpe Bordeaux-vinene han skrev om i Honninkrukken. Turistkontoret innlosjerte ham hos en eldre mann på Château Cardinal Villemaurine som han brukte som utgangspunkt. Til sammen har Nygårdshaug skrevet elleve bøker i serien og jeg har satt dem alle på listen over bøker å lese.

Honningkrukken av Gert Nygårdshaug
Aschehoug & Co., 1985
Norsk bokmål
203 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

Anette arrangerte en lesesirkel hvor novemberboken var Honningkrukken og siden hun nå har tatt en bloggpause har jeg likevel fullført boken, sammen med:

9 kommentarer:

  1. For en flott omtale,Birthe! Likte boken jeg også og skal fortsette på serien. Det var meget interessant dette med linear b og tyding av gammelt språk. Bare å fortsette med høstbladene for det er flotte bilder, en fryd å se på :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Forfatteren har nok en liten forkjærlighet for mysterier som strekker seg bakover i tid, og når man først har fått sasnsen for skrivestilen hans, er det nok bare å glede seg til resten! Jeg har hørt bok nummer to som lydbok, og den var like bra! Som dere kommer jeg nok til å lese flere av disse- bare jeg får lest meg litt nedover i bokstabelen her... Så mye jeg vil lese, og så lite jeg rekker ;o)
      Ønsker deg ei fin helg!

      Slett
    2. Beathe: takk for det! Jeg har også lyst til å fortsette med serien for jeg likte Drum og plotet, og det du nevner om linear b og gamle kulturer :)

      Berit: Ja, hehe, den bokstabelen! Jeg kunne egentlig ha tenkt meg å fortsette på serien med én gang, men det lar seg ikke gjøre :)

      Slett
  2. Spændende, Birthe! Du har gjort mig nysgerrig efter at vide mere om Gert Nygårdshaug, og jeg lige læst om ham på wikipedia. Jeg må på biblioteket og se, hvad de har af ham. Rigtig god weekend!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du ble nysgjerrig på Nygårdshaug, Madame! Håper du finner ham på biblioteket :)

      Slett
  3. Velidg god og artig anmeldelse Birthe (og takk for henvisning.:) )
    Jeg synes ikke du skal bry deg så mye om at du har lest mye krim eller ikke, en roman er en roman, en bok en bok.. du liker eller ikke uansett.
    Artig at du har gjort så god research- at du skriver at Nygårdshaug fornyet krimgenren i sin tid med alle disse gåtene og mytene.. I dag går det jo inflasjon i dem etter Dan Brown og Davincikoden.
    Jeg synes Drummebøkene er spesielt morsomme både fordi jeg liker vin, mat, gamle mysterier og steder som disse bøkene dreier seg om. Bon apetit, eller skal vi si Salute? God helg Birthe.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Anita, og det skulle bare mangle at jeg ikke henviste til deg siden det var du som gjorde meg oppmerksom på forfatteren! Og - jeg tar til meg det du sier om at en bok er en bok. Når det gjelder krim føler jeg at jeg beveger meg i utkanten av det jeg har kunnskaper om, men det kommer heldigvis ikke i veien for om jeg liker boken eller ikke.
      Det er sant at krimgenren har utviklet seg kraftig etter at "Honninkrukken" kom ut, det er noe jeg skal utforske videre ved å lese mer krim. Siden du er i Italia, kos deg med vin, mat og servedigheter :)

      Slett
  4. Turte ikke å lese, men ville bare si at denne har jeg nettopp kjøpt, på lydbok (mp3)
    og alt jeg vet er at den er den første og at mannen heter Drum. Skal komme tilbake når jeg har hørt den ferdig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da kan jeg si at jeg ikke har noen spoilere (tror jeg da) og du trygt kan lese, men skjønner godt at du være uhildet. Nå ser jeg frem til du har hørt den ferdig :)

      Slett