Med fugl under armen

Norske bokbloggere holder samlesing av de nominerte bøkene for 2013, og bildeboken Fugl ble lest i februar. Boken leste jeg i mai 2013, og tenkte nå at det var på tide å ha boken med i barnehagen så jeg bestilte den en gang til på biblioteket og hadde den med under armen på jobb noen dager etter.

Flere barn ønsket at jeg skulle lese den med én gang, og mens jeg hadde boken på fanget spurte jeg hva de trodde den handlet om. Akkurat da var det seks barn omkring meg, fra tre til fem år. De syntes det var litt rart at jenten på omslaget satt i treet med nebb og fjær på magen, sammen med en fugl, og da vi bladde om og begynte å lese var det en som stilte spørsmål om jenten med det lange håret. Hva var skjedd? Var det samme jente som på fremsiden? Er det i det hele tatt en jente? Hm, det må vi finne ut! Og jeg leste videre. Nå er det ikke mye tekst, det er bildene som dominerer boken; store bilder og ofte på dobbeltsider.

Lesingen bekreftet det jeg skrev om at det dukker opp mange spørsmål underveis. Barna, både de yngste og etterhvert også de eldre, var nysgjerrige og undret seg over det vi så på bildene. De svarte også på mange av spørsmålene selv, noe som var veldig artig og interessant. Ofte ville de bla tilbake for å sammenligne bilder og finne svar på hvorfor-spørsmål. "Hun har klippet håret, og nå er det slik som fuglene", "og hun limer fjær på seg", "det er fordi hun har lyst til å fly", "men hun klarer det ikke".

Vi leste boken flere ganger, og det var treåringene som satt igjen til slutt. De fant stadig noe nytt på bildene, og hadde hele tiden spørsmål og noe de lurte på, men samtidig kom det flere og flere svar som "kanskje det er fordi at", "eller kanskje". En femåring kom også tilbake etter en stund, han hadde tydeligvis hørt etter på det vi snakket om selv om han holdt på med noe annet. "Hun klarer ikke å fly fordi hun er for tung", "ja", svarte en av de andre, "men når det vokser fjær på henne så får hun det til!"

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.

Slik presenterer forlaget boken, men man får mye mer. Det skjer så mye mellom linjene, og jeg mener at barna oppfattet en del av dette ved at de kom med alle spørsmålene som de også forsøkte å besvare, og da spesielt de eldste som hadde mer filosofiske svar.