Sider

Sider

lørdag 15. mars 2014

Spionen som kom inn fra kulden ~ John le Carré

John le CarréMånedens 1001-bok er rett og slett en vrien affære. Muligens kommer det av at jeg ennå er for en padawan å regne når det gjelder krim, og Spionen som kom inn fra kulden er jo absolutt det, men likevel en noe annerledes type etter mine (utydelige) begreper. Utgaven jeg har lest er en jubileumsutgave fra 2013 som markerte at det var femti år siden boken kom ut, og med et nyskrevet forord av forfatteren hvor han har noen ganske interessante betraktninger (jf. tidligere smakebit). På forhånd var jeg klar over at romanen var kjent for en intrikat handling, men var likevel uforberedt på historiens irrganger i forhold til hva jeg ellers har oppfattet er en kriminalroman eller spionthriller.

Den beste spionroman i alle tider


John le Carré er pseudonym for David John Moore Cornwell, født 1931, en engelsk forfatter som arbeidet for den britiske sikkerhetstjenestene M15 og M16 i 1950- og 1960-årene. Hans tredje roman, Spionen som kom inn fra kulden (1963) ble en internasjonal bestselger, og førte til at han forlot sikkerhetstjenesten og ble forfatter på fulltid. I forordet skriver le Carré at forlaget ønsket å konsultere en ekspert på østtysk etterretning før utgivelsen, men selv hevder han at romanen ikke har noen forbindelser til egne opplevelser og mener at beviset på at den ikke er autentisk ligger "i at den faktisk ble utgitt".

Romanen handler om Alec Leamas som arbeider for den britiske etterretningstjenesten i Øst-Tyskland. Leamas er akkurat slik jeg forestiller meg en spionagent; fåmælt, foretrekker det aktive livet ute i felten, drikkfeldig, litt sånn ubehagelig type og med et begrenset sosialt liv. I etterretningsarbeidet er det kun én morallov som gjelder; det er resultatene det kommer an på, og Leamas skaffer resultater. Helt til noe går galt. Han mister sine agentene, og når den siste blir drept ved Berlinmuren blir Leamas kalt tilbake til London hvor han får et siste oppdrag; for å komme inn i varmen.

Vi er forpliktet til å leve vårt liv uten medfølelse, uten medmenneskelig varme, ikke sant? Det er selvfølgelig ikke mulig. Alt dette hardkokte - det er noe vi prøver å innbille hverandre. Men vi er ikke slik i virkeligheten. Jeg mener...man kan ikke være ute i kulden hele tiden; man må inn av og til, inn fra kulden...skjønner De hva jeg mener?
s. 27

Oppdraget er ikke så enkelt som det høres ut til, for østtyskerne har også sine dobbeltagenter og hvem er hvem, og hvem kan man stole på? Den kalde krigen gjør at spioner på begge sider hele tiden prøver å ligge et skritt foran den andre. Romanen har absolutt en intrikat handling! Jeg nevnte at jeg ikke var forberedt på historiens irrganger i forhold til hva jeg ellers har oppfattet er en kriminalroman eller spionthriller, og med det mener jeg at min forventning lå i å få en kronologisk fortelling av hvordan spionasjemetodene kunne se ut i praksis, og fikk det til dels. Jeg har nevnt før at jeg liker godt bøker som er bygget opp slik at jeg som leser ikke får servert hele historien etterhvert som ting skjer, men snarere må tenke og bygge meg opp en egen formening om de faktiske forholdene før de dunkle sannheter blir avdekket og kanskje de slett ikke blir det til fulle. Slik er denne boken. Hver gang jeg trodde at nå hadde jeg nøstet opp i alle trådene, floket det seg til igjen. Dette gjør boken spennende, for selve historien er kanskje ikke helt ekstraordinær.

De gamle spionasjemetodene er nok fremdeles de beste, men i dag foregår spionasje stort sett fra rommet. Skjønt, man får ikke direkte tilgang til dokumentene. Elektronisk etterretning er for eksempel Norge stor på. Vi stiller til disposisjon mannskap til NATO's AWACS-fly og vi har utstrakt etterretning med egne fly (P-3 Orion) og skip (som f.eks. Marjata). Det finnes også egne radarstasjoner i Finnmark som overvåker russisk territorium, og vi har en forsvarsgren kalt Cyberforsvaret. Spesialstyrken arbeider dessuten tett sammen med etterretningstjenesten, men det er sjeldent vi får høre om det ettersom arbeidet er hemmelighetsstemplet. Jada, jeg pumpet husbonden for opplysninger :)

Om dette er den beste spionroman til alle tider kan jeg ikke uttale meg om , men jeg leser gjerne flere bøker av denne forfatteren for jeg ser at forfatteren har mer ved seg enn bare spionspenning, og det at boken var vrien, vel, det kommer av den innfløkte historien som jeg så for meg var en enkel sak. Les selv, det er verdt tiden!

Spionen som kom inn fra kulden av John le Carré
Originaltittel: The spy who came in from the cold
Oversatt av Lotte Holmboe
Cappelen Damm AS, 2013
Norsk, bokmål
255 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Lesesirkel 1001 bøker

10 kommentarer:

  1. Så du likte den. Hvis du vil lese flere le Carre-bøker kan jeg foreslå mine favoritter: Piken med trommestikkene og Den perfekte spion. De er skrevet på 80-tallet, altså nyere enn Spionen som kom inn...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har begynt å få sansen for krim må jeg si, og noterer meg dine favoritter. Takk for tips :)

      Slett
    2. Jeg vil nok ikke kalle dette tradisjonell krim. Spenning ja, men mye annet også, som du også skriver om i omtalen din.

      Slett
    3. Det er kanskje årsaken til at jeg likte den, for jeg har jo lest noe av den tradisjonelle krimlitteraturen som gjorde at jeg unngikk den sjangeren. Men å finne frem til krim som har mer ved seg enn underholdning, ja det kan jeg like :)

      Slett
  2. Spennende, og jeg har hørt litt om denne fra før :) Har vurdert å begynne å lese noe fra denne forfatteren, men tror jeg først skal prøve meg på P.D James og John Grisham :) Har ikke blitt så begeistret for krim enda :p
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du ble fristet til å lese noe av forfatteren! Jeg har heller ikke vært særlig begeistret for krim, men etter å ha lest noen få krimbøker har jeg begynt å få sansen :)

      Slett
  3. Virker som om vi er ganske enige nå igjen, ja, sjøl om vi har fokus på litt ulike elementer av boka. Jeg forventa omtrent det jeg fikk, men skjønner godt forvirringa di i forhold til det du forventa og det du fikk/ikke fikk. Bra at du satt pris på boka likevel. Det er jo en god underholdningsroman.

    Litt spesielt er det også at vi begge har lest denne framfor Atwood på samme tid... Ønsker deg ei fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er interessant å lese det vi har lagt vekt på hver for oss, og kanskje jeg likte boken nettopp fordi den viste seg å være annerledes enn forventet. Bra underholdning, ja. Og Atwood...hun må vente enda en stund :)

      Slett
  4. Har boka Single og Single av den forfatteren, men aldri lest noe av ham.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde lest to bøker tidligere, men det er så lenge siden at jeg knapt husker hva de handlet om :)

      Slett