En smakebit på søndag: Persuasion

Jeg har (endelig) startet på Persuasion av Jane Austen, som var 1001-lesesirkelbok i januar for ett år siden. Bedre sent enn aldri! Jane Austen døde før boken ble publisert, og det er sannsynlig at Austens bror, Henry, bestemte at den skulle hete Persuasion. Den ble utgitt samtidig med Northanger Abbey, og mange mener det også er broren som ga tittel til den. Temaet «overtalelse» går igjen i boken, men Austen selv snakket om den som The Elliots. I handlingen kommer det fort frem at Lady Russell har overtalt Anne Elliot til ikke å gifte seg med Captain Wentworth åtte år tidligere, og hun tror at hun har overbevist Anne om at det er hennes plikt ikke å gifte seg med en mann som ikke kan forsørge henne. Her er hva Lady Russell tenker om saken:

“Anne Elliot, with all her claims of birth, beauty, and mind, to throw herself away at nineteen; involve herself at nineteen in an engagement with a young man, who had nothing but himself to recommend him, and no hopes of attaining affluence, but in the chances of a most uncertain profession, and to no connections to secure even his farther rise in that profession; would be, indeed, a throwing away, which she grieved to think of! Anne Elliot, so young; known to so few, to be snatched off by a stranger without alliance or fortune; or rather sunk by him into a state of most wearing, anxious, youth-killing dependence! It must not be, if by any fair interference og friendship, any representations from one who had almost a mother's love, and mother's right, it would be prevented”

s. 1239

Fra min samleutgave.