Hanne og Andreas bor i en firemannsbolig sammen med sine to barn. Historien fortelles fra Hanne sitt perspektiv, og utifra bokomslaget skjønner vi at det handler om vurdering av verdier. Allerede på første side skjønner jeg at stedet jeg er kommet til trenger ekstrem oppussing. Men etterhvert går det opp for meg at det er ikke stedet, det er personene. I alle fall én av dem.
Hanne er intenst opptatt av å få et bedre liv for seg og familien, og tråler boligmarkedet. Meglerne er på fornavn, og hun vet nøyaktig hva som rører seg i markedet. Hanne og Andreas har et godt forhold som tåler det meste. Det vil si; om den andre bare visste! I retroperspektive blikk får vi noe kjennskap til Hannes barndom, og to pluss to blir fire ganske raskt selv om jeg som leser gjerne skulle visst mer. Det blir tydelig at forholdet mellom henne og Andreas ikke er helt som antatt. Hanne irriterer seg mye. For eksempel det å bli foreldre. Hun kjenner at det begynner å bli i seneste laget, men han har ingen hast. Det er mye med denne fyren som gjør at jeg godt kan forstå Hannes irritasjon, men samtidig synes jeg hun overdramatiserer det meste. Herregud! Kan hun ikke bare leve litt i nuet!
Hanne og Andreas legger inn bud på drømmehuset sitt, og ventetiden blir lang. Den blir navlebeskuende, og den blir rett og slett mer enn en ventetid til ny bolig. Det er her min ambivalens blir ekstra gjeldende, for når det gjelder Hannes valg; riktig eller galt? Og hvordan kan man vurdere verdier? I hovedsak gjelder min ambivalens dette bildet på hvordan dagens samfunn er. Javel, det er en satirisk beskrivelse, og jeg simpelthen elsker satirer! Noen mener romanen handler om svik, og selv om gresset ofte synes grønnere på den andre siden, tenker jeg at det handler om noe mer, og anbefaler anmeldelsen i Klassekampen - det er den som ligger nærmest min egen oppfatning av denne romanen.
Beathe, Tine og Anita har også skrevet om boken.
Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo
Forlaget Det Norske Samlaget, 2018
Norsk, nynorsk
221 sider
Innbundet, gave
Planlegger å lese denne selv (snart) og har derfor kun lest overskrifter. Nok til å få med meg at alle er ekstremt begeistret og det florerer i både toppstjerner og høye terningkast. Ble derfor veldig glad da jeg så at du ga 3 på goodreads, og fulgte opp med nøktern anmeldelse. Så langt den eneste jeg har lest.
SvarSlettBalanse muss sein.
(Duckertinnlegget var forresten fantastisk)
Så fint at du synes det er bra med balanse! Jeg ble litt usikker i forhold til all den positive kritikken, og boken ER bra med tanke på hva man skal sitte igjen med. Men likevel, selv om teksten er satt på spissen så tror jeg ikke det er slik for de fleste.
SlettTakk for fin kommentar til Duckertinnlegget :))
Har også denne på vent og gleder meg til å lese. Likte hennes forrige roman veldig godt:)
SvarSlettMitt første møte med Eikemo, så jeg har ikke noen sammenlignings-materiell. Kos deg med boken når det er dens tur :)
SlettJeg likte boka veldig godt. Godt driv og jeg synes hun skriver så treffende og bra! Jeg liker hennes sylskarpe lett satiriske penn mye bedre enn feks Helga Flatlands som man kan sammenligne med, tematisk sett..
SlettHun skriver bra, og engasjerende! Men sylskarp og satirisk er ikke formuleringer jeg ville brukt. Flatland har jeg ikke lest ennå :)
SlettDerfor jeg skriver lett satirisk. Mange fremhever det satiriske, men det er ikke så veldig tydelig i denne boka, synes jeg. Sylskarp? Jeg mener hun er det.. i alle fall veldig skarp. Hehe-- det er nok forskjellig hvor sterke ord vi (vanligvis) velger å bruke. Jeg dro til litt her, altså;)
SlettFlatland skriver også godt, men jeg glemmer mye fortere de bøkene jeg har lest av henne, enn feks de to her jeg har lest av Eikemo. Eikemo har mye mer humor (- beskrivelser å le av/satire).
Beklager sen tilbakemelding :)
SlettNår du nevner det, så kan jeg se det satiriske forsåvidt så kanskje jeg skal lese flere bøker av henne og muligens oppdager jeg noe nytt. I alle fall å utforske det skarpe, for jeg liker bøker som er skarpe og satiriske :)
Så kjekt at du ikke har glemt, gøy med bøker som vokser litt på en etterhvert. Tre av mine venninner er inne i en kjøpe/selge prosess nå, (hun som låner min bok nå har visning i dag...) så rammefortellingen var ytterst aktuell for meg. Marit Eikemo skriver drivende godt, og mennesker og dynamikken oss i mellom, det har hun greie på.
SvarSlettHa en strålende dag Birthe, og nyt solen!
Ja, det er sant! Men jeg er ikke helt enig i at Eikemo har spesielt greie på mennesker og dynamikken oss i mellom. Men, teksten er satt på spissen, og man kan la seg lure av det :)) Ha en superfin søndag, Tine :)
SlettJeg har lest ditt innlegg med stor interesse, for dette er en bok jeg har veid for og i mot i forhold til om jeg skal lese den eller ikke. Dersom jeg hadde lest 150 bøker hvert år, ville jeg ikke ha vært i tvil. Men jeg gjør dessverre ikke det for tiden, og da må jeg prioritere knallhardt. Tror jeg står over i første omgang, i alle fall. Inntil det åpner seg en mulighet ... Jeg har ikke lest noe av Eikemo, men det bør jeg nok uansett gjøre noe med - før eller siden.
SvarSlettDu kan trygt stå over om du må prioritere, men boken tar ikke lang tid å lese da. Ellers vil jeg gjerne at du leser den og deler dine tanker :))
SlettNå har jeg lest og kan endelig lese omtalen din!Jeg ble først veldig irriert på Hanne for makan til masekjerring, og jeg kan forstå hennes reaksjon på ham, samtidig er det vel strengt tatt Hanne som feiler mest her... jeg skjønner at ting er satt på spissen og romanen viser vel hvor utrolig viktig det er for par å snakke sammen. At Andres kunne virke litt tafatt er greit nok men det var vel strengt tatt ingen som sa at hun "måtte holde ut" med ham heller. Merker at det er en bok som engasjerer sånn umiddelbart etter at den er ferdiglest!
SvarSlettHåper du har skrevet om den, Beathe! Ja, temmelig irriterende personer, og hele historien er jo tankevekkende i ettertid :)
Slett