Skam ~ Salman Rushdie

Denne boken slet jeg med. Bare det å komme inn i selve historien var vanskelig, og dermed ble det anstrengende å følge med på hva som skjedde. En gang for svært mange år siden leste jeg Harun og historienes hav og i hukommelsen ligger en positiv opplevelse av boken så jeg ga ikke opp, dessuten var dette boken jeg hadde valgt for lesesirkelen 1001 bøker i januar. Jeg har også Sataniske vers, som står ulest, men det er uvisst når den blir lest.

Skam handler hovedsaklig om tre familier i Pakistan; Shakil, Hyder og Harappa. Romanen åpner med at helten, Omar Khayyam Shakil, blir født - i skam, utenfor ekteskap og vokser opp med sine tre mødre. Når han forlater sine mødre har han lært at skamløshet er en dyd. Rushdie har en måte å skrive på som helt klart er både underholdende og tankevekkende, for eksempel om Omar: Svimmel, perifer, omvendt, forgapt, søvnløs, stjernetittende, svermende, tykk - hva er nå dette for slags helt? Etterhvert som jeg leste meg gjennom hendelser av personlig og av politisk art, begynte jeg å undre meg på hvor forfatteren ville. Helt til jeg innså at dette var historien om delingen av Pakistan som varte fra 1947 til 1971, og om politisk maktkamp. Etter endt lesing slo jeg opp i snl og fant at boken er "en vittig og hardtslående satire over pakistansk maktkamp." Og skammen har mange ansikt: "Rushdie predicts uncertainty of political Pakistan, and shame incarnation by the introduction of Omar Khayyam. The mysterious birth of Omar Shakil and the adultery of Shakil sisters give image of uncertain and shameless political situation of newly born nation Pakistan."

Det er i det hele tatt mye som skjer, og etterhvert begynte jeg å like denne skrivestilen som er tørrvittig med en alvorlig undertone. Og fortellerstemmen er ytterst autoral, og henvender seg ofte til leseren. For eksempel på side 66:

Og videre. Nederst på side 67 konkluderer han:

På neste side skriver han at det er en lettelse, "og nå må jeg holde opp med å si hva jeg ikke skal skrive om, for det er ikke noe særskilt ved det. Enhver historie man velger å fortelle, er en form for sensur, den hindrer at andre ting blir fortalt... jeg må tilbake til eventyret mitt, for det er skjedd ting mens jeg har latt munnen løpe av med meg."

Så du skjønner at dette er både underholdende og seriøst på samme tid. For det han omtaler som tull er alt annet enn tull. Jeg vet ikke mer hva jeg kan skrive om denne boken, uten å finne andres analyser og det blir interessant for meg, men kanskje ikke for deg som leser her. Uansett, en spesiell måte å fortelle på, mye som må fordøyes og mye til ettertanke både når det gjelder politisk utvikling, familiesituasjoner og kvinners kår. Anbefaler boken!

Skam av Salman Rushdie
Originaltittel: Shame (1983)
Aschehoug, 1985
Norsk, bokmål
262 sider
Innbundet, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker