Sider

Sider

onsdag 22. januar 2020

Det jeg elsket ~ Siri Hustvedt

Første avsluttede bok dette året, og min første av Siri Hustvedt. Hun har skrevet syv romaner samt dikt, noveller og essay. Ellers har jeg startet på en tykk bok, Nattfilm av Marisha Pessl og Skam av Salman Rushdie og har satt Min kamp av A. Hitler på vent.

Baksideteksten forteller at:

Dette er en roman om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje.

Begge parene får en sønn. De er jevngamle og er alltid sammen. Tilsynelatende lever de to familiene i en god balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kunstneriske virksomhet og kjærligheten mellom de voksne og mellom foreldre og barn.

Så faller alt i grus. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?


Jeg ble veldig revet med i første del av boken, og likte måten Hustvedt har komponert teksten. På sine gamle dager bestemmer Leo seg for å skrive en bok om de to familiene; Leo/Erica/Matt og Bill/Lucille/Violet/Mark. Historien begynner tjuefem år tidligere da Leo ser et maleri, kjøper det og blir kjent med kunstneren, Bill. "Vi er vel alle produkter av våre foreldres sorger og gleder. Følelsene deres er skrevet inn i oss, like mye som vi er preget av genene deres" er et tidlig sitat som kommer til å prege resten av teksten. Hovedpersonene ser hvordan dette gjelder for dem, men når man er midt oppi livet kan det være vanskelig å se at det også kan gjelde for ens egne barn.

Den intellektuelle og kunstneriske virksomheten viser seg i samtaler og arbeidene, men det kan være positivt at selve språket til Hustvedt ikke er så intellektuelt at man må stoppe opp eller lese setninger om igjen for å gruble over betydninger. På den måten når Hustvedt ut til flere. Et eksempel:

Den sommeren begynte jeg å gjøre notater til boken jeg hadde planer om å skrive om skiftende synsvinkler i vestlig malerkunst, en analyse av synsmåtens konvensjoner. Det var et storstilt prosjekt, og et faglig sådan. Tegn er ofte blitt forvekslet med andre tegn, og med tingene som ligger bak dem i verden. Men ikoniske tegn funksjonerer annerledes uten at man går i naturalismens felle. Mens jeg arbeidet med boken, hadde jeg ofte Matts firetall i tankene, en liten påminnelse for å unngå en svært forførerisk form for filosofisk feil.
s. 68

Selv om jeg likte den første delen, blir teksten mer og mer preget av tomhet i det at den mister sin interessante intellektuelle filosofering og innholdet dreier seg stort sett om hendelser som inntreffer. Det kan vise at Hustvedt makter å gi leseren den følelsen Leo sitter med i sin ensomhet, men det kan også være negativt hvis leseren begynner å skumme sidene. På den annen side, det er mye bra også i andre og tredje del, men karakterene blir for lite synlige, og jeg begynte å tenke på hvem historien er om. For den er ikke om Bill, den er ikke om Lucille, Violet eller sønnene. På et tidspunkt kommer jeg frem til at den egentlig er om Leo, men så innser jeg at ikke han heller har trådt frem som en personkarakter jeg har blitt kjent med. Til det har Hustvedt skrevet for lite om selve personene, og alle deres samtaler, det de gjør og det de tenker klarer ikke å veie opp. Dermed ble det til at jeg savnet atmosfæren fra første del av boken. Ja, ulykke og sorg forandrer et menneske, men det er selve tekstens innhold som gjorde at boken pulveriserte seg i hendene mine og blåste bort.

Til tross for dette er jeg glad for å ha lest Det jeg elsket, den har mange gode kvaliteter og jeg kan tenke meg å lese en av Hustvedts nyere romaner for å se om den har samme virkning på meg eller om jeg blir positivt overrasket. For mot slutten skriver Leo at "når vi forteller en historie om oss selv, kan den bare fortelles i fortid. Den slynger seg bakover fra stedet der vi befinner oss nå, og vi er ikke lenger aktører i historien, men tilskuere som har valgt å fortelle. Stien bak oss er noen ganger merket med småsteiner, som de Hans stødde etter seg først. Andre ganger er sporet borte, for fuglene kom flyvende ved soloppgang og spiste smulene. Historien flyr over de tomme partiene og fyller dem med hypotaksens "og" eller "og så". Jeg har gjort det på disse sidene, for å holde meg på en sti jeg vet er full av grunne dumper og dype hull. Å skrive er en måte å utforske min egen sult på, og sult er det samme som tomhet."



Hustvedt er født og oppvokst i Northfield i Minnesota. Hun er datter av norske Ester Vegan og norskættede Lloyd Hustvedt. Faren var professor i skandinavisk litteratur ved St. Olaf College. Foreldrene møttes på Universitetet i Oslo, der Ester studerte,og Lloyd var på et forskningsopphold. Siri Hustvedt bodde i Norge som barn og tok senere artium ved Katedralskolen i Bergen. Hustvedt er for det meste oppvokst i Northfield, men bor i dag i Brooklyn i New York sammen med sin ektemann, forfatteren Paul Auster (fra Wikipedia).



Det jeg elsket av Siri Hustvedt
Aschehoug, 2003
Norsk, bokmål
411 sider
Pocket, gave

14 kommentarer:

  1. Så morsomt at du har lest en Siri Hustvedt bok akkurat nå. Jeg har akkurat klappet sammen en bok om ulike gamle øde gårder i Norge og der sto det masse om gården Hustvedt ved Voss. Skal se om jeg får blogget om den boka i morgen.
    Jeg har bare lest et par bøker av Siri Hustvedt, men har et par i bokhylla som burde vært lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig med den gården! Jeg skal titte innom for å lese om den boken :)
      Når det gjelder Siri H. er det en forfatter som gjorde meg nysgjerrig, uten at jeg kommer til å skyndte meg å lese mer.

      Slett
  2. Oj, dette var en av de første bøkene jeg leste av Hustvedt. Såpass lenge siden at det er vanskelig for meg å gå detaljert inn i boken.
    Har lest nesten alle av henne, så jeg ble hekta ja. Akkurat nå leser jeg "På sviktende grunn" som er et langt essay.
    Jeg liker både hennes intellektuelle tilnærming og evnen til å skrive om relasjoner og følelser.Hun er avansert og annerledes, og derfor fenger hun meg, tror jeg.
    Den boken jeg likte minst var "Sommeren uten menn", den ble litt likegyldig for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser frem til å utforske hennes forfatterskap, det er alltid interessant når en bok ikke helt treffer, og essayene er jeg nysgjerrig på. Håper det du leser nå er bra :)

      Slett
  3. Denne tenkte jeg å lese i fjor, kjøpte den ifb 1001-sirkelen, men orket ikke det da, så jeg har satt den opp på lista mi i år. Har hørt veldig mye bra om den, men ser du er litt både-og, og det er greit så forventingene blir mer balansert.
    Begynte å lese hennes nyeste på norsk i fjor, men la den fra meg etter en tredjedel var lest, fordi den ikke fenget meg nok. Den var basert på hennes egne dagbøker fra 70-tallet. Tar den kanskje opp igjen. Må jo finne ut om Hustvedt er en forfatter jeg kan like eller ei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var ikke klar over at det var en 1001-bok, så takk for opplysningen :) Boken traff ikke helt, men jeg også har lyst til å finne ut om forfatteren har andre bøker som fenger mer, så det blir mer av Hustvedt.

      Slett
  4. Av de Hustvedt jeg har lest (kun 3), er dette favoritten. En av de beste bøkene jeg leste, ifjor, tror det var ifjor. Er enig med de i skiillet mellom de 2 delene. Tenkte ikke over det under lesing, ble så opphengt i handlingskurven i del 2, og endte sikkert opp med å lese den mer som en spenningsroman, tror jeg var mest opptatt av at denne sønnen ødela, også atmosfæren. Det kunsteriskbohemiske NY er helt klart betagende -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er jeg virkelig spent på hva jeg vil synes om hennes andre bøker, og muligens essay. Enig med deg i at den siste delen ble mer som en spenningsroman, jeg savnet rett og slett den intellektuelle stemningen fra første del :)

      Slett
  5. Eg har veldig sansen for Siri Hustvedt, men merker og at det er nok ein del som går over hodet på meg. Det kan eg dog akseptere for Hustvedt er ei utrolig smart dame! Av romanene liker eg best "Når du ser meg" også liker eg godt essay-samlinga "Livet, tanken, blikket". Sistnemnte var mi første Hustvedt-bok.

    Eg kan og anbefale "Here and Now" som er ei samling brev mellom Paul Auster og J.M. Coetzee. To smarte menn som skriver brev til kvarandre i tidsrommet 2008-2011. Link til Goodreads: https://www.goodreads.com/book/show/17905903-here-and-now

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte godt skrivestilen hennes og kommer til å lese flere av hennes bøker, særlig nysgjerrig er jeg på essayene - takk for tips, samt til brevene :)

      Slett
  6. Jeg har ikke lest mer enn Sommeren uten menn av Siri Hustvedt, men nå fikk jeg veldig lyst til å lese denne. Det var en veldig inspirerende omtale.
    Jeg har lest mer av mannen hennes enn av henne selv, og det må jeg gjøre noe med :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg lastet den ned på mobilen fra bibliotekappen :-)

      Slett
    2. Så fint at du likte innlegget, selv om det ikke var bare positivt :) Men jeg har lyst til å lese mer av henne, og mannen har jeg ikke lest noe av ennå :)

      Slett
    3. Nå er jeg spent på hva du synes om boken når du får lest den!

      Slett