På stedet mil ~ Ali Smith

Å ja, jeg skal nok være glad for å ha lest denne på norsk! Oversetterens første reaksjon var at boken ikke går an å oversette, den engelske skal være så engelsk i engelsken at det er omtrent umulig å se for seg hvordan det kan bli til brukbar norsk. Men Merete Alfsen er ingen nybegynner, og sier at hun har vært opptatt av at den norske utgaven skal fungere på vanlig, folkelig norsk, og da hun hadde fått det til, visste hun at boken lot seg oversette.

Som i The Accidental blir livene til flere mennesker forstyrret av en utenforstående. For i et selskap en dag går en av gjestene ovenpå og låser seg inne på et av rommene, hvor han blir værende. Vertinnen vil ikke ødelegge døren, men skriver om saken i avisen, og snart samles en fascinert folkemengde utenfor huset. Den fremmede, Miles, blir Milo og det oppstår etterhvert en kultstatus rundt hans person.

Ordspill er det mye av, noe som er Smiths varemerke, men slik jeg leste boken var det vel så mye historiene som fenget meg. I boken er det referanser til Middlemarch, både navn og miljø. Man skulle tro at viktigheten av stille og rolige liv i en "celebrity culture" er bannlyst, men ifølge Smith vil den tilbaketrukne og private personen være den mest fascinerende. Det må jeg si meg enig i! Tittelen er temmelig spesiell og jeg så etter koblinger i teksten da jeg leste boken, men da jeg mente å ha funnet den, kom jeg på at tittelen er annerledes på engelsk. Så jeg søkte det opp, og fant at Smith har brukt et kjent engelsk uttrykk, «There but for the grace of god, go I», som skal ha blitt sagt av en engelsk evangelist og martyr tidlig på 1500-tallet. Han var fengslet og ventet på dødsstraffen. Når han så noen andre bli ført til skafottet, ytret han denne setningen, altså et uttrykk for lettelse over at det takket være guds nåde ikke var hans tur ennå. Den norske tittelen passer likevel godt til handlingen i romanen, spesielt tydelig blir det mot slutten da Miles sitter på ergometersykkelen i rommet han har låst seg inne på. Syklende, uten å egentlig komme noen vei. Som Tine sier: "Tittelen på denne romanen gir egentlig ikke mening, verken på norsk eller engelsk, men etter jeg hadde lest bokens 285 sider, ga det litt mening allikevel."

Men! Det er jo det som er så spennende med Ali Smith, for der han sitter frivillig innelåst, skjer det mye på utsiden av rommet. Anna, som han møtte på en ungdomstur, kommer og selv om det ikke får ham ut, får vi likevel glimt av av ham som person. Glimt får vi også gjennom Mark, som er den han ankom selskapet med. Og den demente kvinnen som på sine gamle dager ser tilbake på livet. Men mest av alt gjennom niåringen Brooke, som ikke har møtt ham før. Hun er svært opptatt av historie og faktiske hendelser, og elsker ordspill. På denne måten er det mer de andre personene som driver handlingen fremover, enn han som låser seg inne. Gjennom disse karakterenes erfaringer og tanker ser vi at livet er mer enn det som er faktum. Det er mye mer. Ali Smith har sagt at som forfatter bruker hun mye tid på å sitte å glo ut av vinduet, at det er "et privilegium i en verden der det blir mindre og mindre spillerom for å være alene. Vi er stadig utsatt for avbrytelser, fra mobiltelefoner, sosiale nettverk og så videre. De blinker og beep-er overalt. Det fins en gammel drøm å sitte helt alene og gruble over ting. Presset på den drømmen er veldig sterkt. Vi bruker ikke nok tid på å kjede oss. Gjøre ingenting. Kunne vi gjøre det litt oftere, ville verden blitt et bedre sted å være i." Fordi vi da hadde hatt anledning til å bli bedre kjent med oss selv og hverandre, sett bortenfor alle faktum og oppdaget nye perspektiver.

Som med de andre bøkene jeg har lest av forfatteren, kommer jeg til et punkt hvor jeg undres på hvor historien tar veien. Kanskje jeg er blitt vant med skrivestilen, slik at jeg ikke hang meg så mye opp i det, for med På stedet mil var den tanken ikke like fremtredende. Hvis du ikke har lest Ali Smith, vil jeg absolutt anbefale bøkene! Jeg likte i alle fall På stedet mil veldig godt, og i bokhyllen står den tredje boken i en serie på fire, Vår, som jeg ser frem til å lese i sommer. 

Fra forlaget:

Ali Smith er født i Inverness i Skottland i 1962. Hun debuterte i 1995 med den prisbelønte novellesamlingen Free Love and Other Stories, og i 1997 fulgte romanen Like. Hun har vært finalist til Bookerprisen og Orange-prisen tre ganger, og ble tildelt Whitbread-prisen for romanen Levende bilder i 2005. How to be both utkom i England i 2014, og brakte henne Baileys Women’s Prize for Fiction (tidl. Orangeprisen), Goldsmiths-prisen og Costa Novel Award. Ali Smith bor i Cambridge i England.

På stedet mil av Ali Smith
Originaltittel: There but for the (2011)
Oversatt av Merete Alfsen
Forlaget Oktober, 2012
Norsk, bokmål
285 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Lesesirkel 1001 bøker