Sider

Sider

søndag 27. desember 2020

Mrs Dalloway ~ Virginia Woolf

Årets siste bok i lesesirkelen 1001 bøker, og jeg valgte meg Mrs Dalloway, en roman av Virginia Woolf som jeg skulle helst ha lest før Cunninghams The Hours. Boken er en av Woolf best kjente romaner, og et eksempel på stream of consciousness-teknikken som hun benyttet seg mye av for å skildre karakterenes indre liv og virkelighet. 

I denne romanen er handlingen konsentrert om en enkelt dag i Clarissa Dalloways liv, en junidag i 1923, og hun drar om morgenen for å kjøpe blomster til selskapet hun skal holde senere. Junimorgenens friske luft får henne til å tenke på tiden da hun var i familiens hus Bourton og var forelsket i Peter Walsh. Nå har hun bodd i Westminster i over tjue år. Clarissa elsker livet i London akkurat nå i midten av juni! Det kommer plutselig over henne, hva om Peter hadde vært her nå? Uten den gamle bitterheten kretser tankene rundt ham, også det at de er svært ulike og kranglet mye. 

Selv om Clarissa og Peter er hovedkarakterene, er det også andre stemmer, som Septimus. Clarissa kjenner ham ikke, og jeg oppfatter hans historie som det mørke som kan ligge i underbevisstheten vår. Han lider av posttraumatisk stresslidelse etter krigsopplevelser og det at hans beste venn døde. Septimus har trukket seg inn i sin egen verden, og truer med å ta selvmord. Å se verden fra hans perspektiv skiftevis med Clarissas' gir romanen en dybde som nok ikke ville vært der om alt var lyst og lett. Clarissa er glad i det vakre, og liker å holde selskaper, men hun grubler også over livet og døden. Og selv om hun utad virker selvsikker og rolig, er hun også full av tvil og ting hun er redd for. Det som Peter tenker om henne er ganske annerledes enn hva hun tenker om seg selv. Han har vært mange år i India, og hatt noen mislykkede kjærlighetsaffærer. Det kommer fort frem at han fremdeles er glad i Clarissa, selv om han knapt vil innrømme det for seg selv. 

Clarissa tenker stadig på hvordan livet hadde blitt hvis hun giftet seg med Peter, også når hun kommer hjem til Dalloway-huset. Selv om hun vet at valget var rett, tenker hun likevel på at de elsket hverandre, men hun hadde ikke fått det aristokratiske livet i the upper class miljøet som hun har nå, for dette er noe Peter ikke liker. Hun ønsket også at de skulle dele av seg selv, noe som er en av tingene hun frykter. Det å skulle dele tanker og følelser, å skulle si alt til en annen slipper med Mr Dalloway. Et slikt forhold har hun kun hatt med Sally, sin beste venninne i ungdomstiden, som hun også kysset en gang. Med Richard Dalloway har hun kunnet opprettholde livet i overklassen slik hun har vært vant til da hun vokste opp. 

Romanen har ikke en tradisjonell oppbygging med en begynnelse, midtdel og en avslutning, men Woolf lar karakterenes tanker gli frem og tilbake, mellom fortid og nåtid, og ved vekslende overganger fra den ene til den andre. Woolf gjør dette virkelig bra, og det blir portretter av mennesker med mange lag. Det er nok mye jeg går glipp av, for Virginia Woolf har en svært særegen stil. De store temaene som opptok Woolf var kjærlighet, døden og meningen med livet, noe hun absolutt utforsker i Mrs Dalloway. Jeg funderte litt over slutten, og gjør det ennå. Det er noe optimistisk ved den, og det at Clarissa tenker på den unge mannens (Septimus) sitt selvmord, forstår det og således velger å se på livet sitt på en ny måte. For meg ser det ut til at hun har utviklet en indre ro, i forhold til de intense følelsene hun viser gjennom boken, og hun overkommer sin største frykt, nemlig døden. 

Virginia Woolf viser oss kvinnenes situasjon på den tiden, hvor trivielle livene deres var på grunn av begrensningene i kjønnsrollene. Clarissa er blitt Mrs Dalloway, uten egen identitet. Jeg tror også at det var vanskeligere å forme seg en identitet når man hovedsakelig ble assosiert med ektemannen. Mener jeg leste et sted at dette er årsaken til at Woolf valgte tittelen, for å poengtere at kvinners muligheter var begrensede, og ved å gifte seg mistet de sin egen identitet.

She would have been, like Lady Bexborough, slow and stately; interested in politics like a man; with a country house; very dignified, very sincere. Instead of which she had a narrow pea-stick figure; a ridiculous little face beaked like a bird’s. But often now this body she wore (she stopped to look at a Dutch picture), this body, with all its capacities, seemed nothing—nothing at all. She had the oddest sense of being herself invisible, unseen; unknown; there being no more marrying, no more having of children now, but only this astonishing and rather solemn progress with the rest of them, up Bond Street, this being Mrs. Dalloway; not even Clarissa anymore; this being Mrs. Richard Dalloway.
s. 13





Mrs Dalloway av Virginia Woolf
Penguin Classics, 1996
Utgitt første gang, 1925
Engelsk
213 sider
Pocket, kjøpt

16 kommentarer:

  1. Eg har lest lite Virginia Woolf, og det eg har lest veit eg ikkje om eg liker. Men Mrs Dalloway er ikkje så verst :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn er det bare, og heldigvis har ikke alle samme smak :)
      Jeg likte bedre Til fyret, uten at det har noe å si på leseopplevelsen av Mrs Dalloway.

      Slett
  2. Har lest noe av Virginia Woolf, men bare blogget om Hilde Hagerups bok om henne. Det må jeg gjøre noe med, så jeg trosser min angst for stream of c. og noterer denne bak øret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var skeptisk til denne skrivemåten, men nå liker jeg den godt, og kjøpte Ulysses som jeg lenge har ønsket å lese. Den er jeg veldig spent på.

      Ha en fin romjul :)

      Slett
    2. Har lest både Mrs. Dalloway (og Til fyret) og Ulysses. Den siste var hakket mer krevende synes jeg. Men da jeg fant et oppsett over Odysseen (som jeg har lest for lenge siden) fikk jeg et kompass til navigering i Joyces bok.

      Slett
    3. Jeg har tenkt at den er mer krevende, kanskje det er derfor jeg har unngått den. Hvilket oppsett, er det noe du fant på nettet?

      Ønsker deg et fantastisk 2021 :)

      Slett
    4. Godt nyttår til deg også. Jeg sjekket wikipedia både på Odysseen og Ulysses. Der fant jeg oversikt over strukturen i handlingen, og kunne jamføre disse to. Det hjalp meg å holde tråden.
      I tillegg er det jo språklige utfordringer i Ulysses. Variert på alle måter, vanskelighetsgraden for meg var ulik fra kapitel til kapitel. Spent på din reaksjon etter hvert.

      Slett
    5. Takk! Jeg skal se på det før jeg begynner på boken. Er usikker på når det blir, men har planer om å få lest den dette året :)

      Slett
  3. Kan innrømme at jeg ikke har lest noe av henne ennå, selv om det alltid har vært meningen å gjøre noe med det en gang. =) Ser du leser The Testaments av Atwood. Spent på hva du mener om den for har den på norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan i alle fall anbefale Woolf, hun har en spennende og fin skrivestil. Atwood er jo en annen av mine favoritter, og The Testaments virker lovende. Har du lest The Handmaids Tale?

      Slett
    2. Nope. Har bare lest den vi leste sammen. =)

      Slett
    3. Bare tenkte at du nok vil lese den først, siden The Testaments er oppfølgeren :)

      Slett
  4. Mrs Dalloway kan en läsa många gånger. jag fick omedelbart lust att läsa om. tack för smakebit och påminnelse

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er en bok å lese flere ganger, ja. Så mange lag, så mye mellom linjene :)

      Slett
  5. en bok som tål omläsning, upptäcker nytt varje gång

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, og jeg kommer nok til å lese den igjen, når inntrykket har satt seg litt :)

      Slett