Sider

Sider

mandag 17. april 2023

Surfacing ~ Margaret Atwood

Surfacing er Atwoods andre roman, utgitt i 1972, og handler om en ung kvinne som drar for å lete etter sin far på en fjerntliggende øy nord i Quebec. Det er her hun har vokst opp sammen med sine foreldre og en eldre bror. Moren og broren er døde, og faren har nå forsvunnet på mystisk vis. I denne boken kan jeg se at allerede i Atwoods tidlige forfatterskap finnes hennes særegne måte å flette inn opplysninger i teksten uten å gi det til leseren kronologisk eller i tydelige formuleringer, men lar det dukke opp i opplevelser og tanker som (den ikke navngitte) kvinnen i Surfacing har. Dette gir en ekstra dybde i lesingen, noe jeg liker godt.

Sammen med kjæresten, Joe, og to venner, ekteparet Anna og David, drar hun fra byen til barndomshuset i ødemarken hvor hun gjenopplever hendelser og følelser mens hun forsøker å finne spor etter faren. Etter hvert innhentes hun av fortiden som hun iherdig har forsøkt å holde på avstand. 

Men det er lenge siden hun har vært der, ingenting er som det var og hun husker ikke en gang veien ordentlig. En stund har hun rett og slett lyst til å snu. Hun liker følgesvennene, men de kommer ikke til å forstå hvis hun forteller om familien sin. Om barndommen. Det ville gjort dem brydd hvis hun fortalte årsaken til reisen.  

Det er juli og varmt. Jeg liker godt stemningen, og det som kommer frem i tankene hennes. Om hva som har vært medvirkende til at hun dro og ikke ønsket å returnere. Men det er ikke alltid hun kan stole på sine egne minner. Som det Linn Ullmann sier om fortellingen om våre egne historier så er hukommelsen en viktig kilde, men den er ikke til å stole på.  
I have to be more careful about my memories. I have to be sure they're my own and not the memories of other people telling me what I felt, how I acted, what I said.

Letingen etter faren blir mer en leting etter seg selv. Hun har undertrykt barndommen og fortiden fra hjemstedet, men tar nå mer og mer avstand fra samfunnet hun har prøvd å innordne seg i og det er dette hun slites mellom. Måten Atwood linker tittelen til opplevelsen av å leve akkurat i overflaten, holde seg flytende og at det kvinnen har med seg i "bagasjen" hele tiden har vært nedsenket og nå kommer opp til overflaten, er rett og slett en skikkelig god leseopplevelse! Heia Atwood!

Margaret Atwood skriver ofte om kvinners liv og hvordan kvinner blir diskriminert, og i Surfacing kan man si at hennes ikke-navngitte hovedperson står for kvinner generelt. Hun føler seg fremmedgjort, noe de fleste kvinner har opplevd, også i dagens samfunn. Boken ble utgitt i 1972 og mye av det som Atwood tar opp var mer fremtredende og kjentes sterkere for flere enn det gjør i dag. Heldigvis har vi kommet lengre. Men resultatet for hovedpersonen er psykose og tilbaketrekking fra verden rundt seg. 

Romanen tar opp et viktig tema, nemlig at dypene som finnes under overflaten er nødvendige å utforske for å bli kjent med og leve i balanse med seg selv. Uten å avsløre for mye, vil jeg nevne at hovedpersonen tar et oppgjør med sitt liv hvor fortiden har holdt henne fastlåst og gjør seg klar for et nytt kapittel i livet. Jeg gleder meg allerede til neste Atwood-bok!



Surfacing av Margaret Atwood
Virago, 2022
Første gang publisert, 1972
Engelsk
251 sider
Pocket, kjøpt
1001 bøker

10 kommentarer:

  1. Fin omtale :) Begynte på denne en gang, men måtte levere tilbake til biblioteket før jeg fikk tak på boka.
    Ellers er jeg veldig glad i Atwood og har lest omtrent alt på norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det tok litt tid å få taket på den for meg også, men likte stemningen fra første side og kjenner på meg at denne boken kommer til å følge med meg lenge :)

      Slett
  2. Denne har jeg i norsk oversettelse i hylla. Den ble utgitt i Kolonserien. Første Atwoodboka jeg leste, siden har det blitt mange. Husker at jeg likte stemingen i boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker også stemningen, veldig Atwoodsk, og en av grunnene til at jeg finner henne så fascinerende som forfatter :)

      Slett
  3. Så fint innlegg! Jeg gleder meg til å lese boka sjøl :) Har akkurat lest både "Stormen" og "Hekseyngel", og er både fascinert og imponert! Riktig god sommer til deg og dine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager sent svar, Hedda! Har hatt ferie hele juli, men nå er det tilbake til hverdagen :) Atwood er jo bare helt rå, så jeg ser frem til å lese mer. Hekseyngel likte jeg godt, håper du leser Surfacing - er spent på hva du synes om den :)

      Slett
    2. Håper du hadde en flott ferie! Her er det også hverdag igjen nå. Denne står på leselista, sammen med mange, mange andre titler, men Atwood har jo en tendens til å snike litt i køen ;) Tror det er "Den spiselige kvinnen" som blir neste ut.

      Slett
    3. Ja, det har vært telttur og hyttetur :) Atwood sniker seg frem hos meg også, og boken du nevner er langt oppe nå, jeg har den på engelsk og gleder meg til å starte!

      Slett
    4. Hei! Hvordan går det hos deg? Bare lurer på om du har kommet i gang med Atwood-boka? Jeg lurer veldig på om jeg skal gå i gang nå før jul, eller om jeg skal spare den til romjula. Si ifra om du vil lese sammen :)

      Slett
    5. Hei Hedda! Så fint at du vil lese denne boken sammen :) Sannsynligvis har du allerede lest den, siden jeg svarer så sent. Jeg har hatt problemer med bloggen og har ikke kunnet legge inn kommentarer. Nå ser det ut til å ha løst seg (lurer på om det var et antivirus-program som var årsaken).

      Slett