The Tenant of Wildfell Hall ~ Anne Brontë

I likhet med min utgave av Jane Eyre, er også The Tenant of Wildfell Hall en liten, smukk sak med gullsnitt. Veldig praktisk å ha med seg i vesken, eller lommen for den saks skyld. Boken har jeg holdt på med en stund, og jeg har virkelig gledet meg over lesingen. Selve historien var banebrytende på tiden da den ble skrevet, den ble første gang utgitt i 1848. Da jeg leste Jane Eyre syntes jeg at den var enestående, men så har den jo vært blant de mest populære og omtalte litterære klassikerne siden den kom ut i 1847. Enestående ja, men The Tenant of Wildfell Hall skal være den mest sjokkerende av Brontësøstrenes bøker. Anne var den av søstrene som var mild og snill, og samtidig en radikal feminist (dessverre er denne artikkelen i Aftenposten nå kun tilgjengelig for abonnementer). Denne kombinasjonen syntes meg å være ytterst interessant, og etter å ha lest denne romanen gir det absolutt mening.

Det første jeg vil du skal gjøre, er å lese innlegget mitt om Brontë-søstrene og en smakebit fra begynnelsen av boken:
Hvorfor blir vi aldri ferdig med Brontë-søstrene? Deretter innlegget som omhandler Gilbert Markham som skriver brev til sin venn og forteller om de nye naboene, Mrs Helen Graham og hennes lille sønn, Arthur (HER). De blir forelsket, men det ligger lag på lag av hindringer i vente. I nærmiljøet snakkes det om henne, for hvordan kan hun komme dit på egen hånd uten en mann? Ingen kan forstå det, og man tilnærmer seg henne med ulike motiv. Gilbert Markham tror ikke på alt det som sies om henne, og bedyrer ovenfor henne at han aldri vil høre på sladder eller historier med mindre det kommer fra hennes egen munn. Det antas at hun er enke, men som alltid når folk snakker kommer det frem fragmenter av sannhet. Helen bestemmer seg for å gi Gilbert sine dagbøker, og nå får vi omsider hennes historie. Dagboken begynner i 1821, hun forelsker seg i den sjarmerende Mr Huntingdon, som viser seg å ikke være fullt så sjarmerende likevel og ekteskapet blir alt annet enn lykkelig. Hun bestemmer seg for å flykte med deres lille sønn, og planen lykkes, bortsett fra at der hun bosetter seg blir folk svært nysgjerrige og etter hennes mening, pågående.

Så hva er det som gjør denne historien så spesiell og sjokkerende? Med første øyekast virker det å være en tradisjonell historie om ekteskap, og spørsmålet om den mystiske kvinnen i det nedslitte herskapshuset og den kjekke gårdbrukeren kommer til å gifte seg. Men her er det mye mer enn som så. Det handler mest om ekteskap i en tid da kvinner hadde få, om ingen, rettigheter. Den romantiske forestillingen om å kunne løse problemene til mannen bare man er en god nok kvinne, er en gjenganger i litteraturen. Men man kan ikke endre andre mennesker, det ender alltid med at man blir dradd ned i en negativ spiral, energien suges ut og forsøkene på å redde den "stakkars" mannen vanskeliggjør forholdet. Anne Brontë utforsker akkurat dette i The Tenant of Wildfell Hall. Det er ikke særlig optimistisk, og Anne gjør ingen forsøk på å romantisere slike forhold, snarere tvert imot. Karakteren Helen innser raskt sin feiltagelse i å gifte seg med Mr Huntingdon, men hun synker ikke hen i depresjon. Hun tar affære og gjør noe med sin egen situasjon, og det er fascinerende i en tid da kvinner hadde svært innskrenket frihet og få rettigheter. Mr Huntingdon endrer seg ikke, og med denne innsikten drar Helen avgårde for å leve sitt eget liv. Jeg vil ikke røpe mer av handlingen for dere som ønsker å lese boken.

Les også Hedda sitt innlegg om romanen, hvor hun påpeker at boken er aktuell også i dag. Helen krenkes "systematisk fordi hun er kvinne, og mannen som krenker, gjør det fordi det er hans rett som mann - og ektemann. Vi må ikke glemme at dette er realiteten for flertallet av verdens jenter og kvinner også i dag." Kathryn White skriver i etterordet at romanen fikk mye pes da den ble utgitt, og Anne så seg nødt til å forsvare den. I andre utgave skrev hun , under pseudonymet, Acton Bell, som er navnet hun utga boken under, at forfatteren "...wished to tell the truth, for truth always conveys its own moral to those who are able to receive it," og at "when we have to do with vice and vicious characters...it is better to depict them as they really are." Det faktum at Helen følte seg i stand til å kreve sin selvstendighet og forlate sin krenkende (abusive) mann, sjokkerte den viktorianske følsomheten. Den aksepterte normen var at en kvinne utførte sin "plikt" ved å stå ved sin manns side uansett hvordan hun ble behandlet. Videre sier White at en av hovedaspektene i boken er dens analyse av kvinnens juridiske rettigheter. Frem til The Married Women's Property Act i 1882 var kvinnen å regne som mannens eiendom, og det var i praksis umulig å ta ut skilsmisse. Derfor forble de aller fleste kvinner i ekteskapene selv om de var ulykkelige, fordi de ikke hadde andre valg. Hvis de derimot gikk fra ekteskapet, ble det bli sett på som å forsømme sine ekteskapelige plikter og utstøtt uten penger eller sosial posisjon.

Absolutt en bok jeg anbefaler alle å lese, og selv ser jeg frem til mer av Brontë-søstrene!

The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë
CWR Publishing Limited (Collector's Library), 2007
605 sider
Engelsk
Kjøpt
1001 bøker