Min følgesvenns tempel ~ Alice Walker

I lesesirkelen 1001 bøker denne måneden bestemte jeg meg for Min følgesvenns tempel av Alice Walker, og siden jeg allerede holdt på med noen engelske bøker ville jeg lese denne på norsk. Det skulle vise seg å være vanskelig å få tak i den, ikke hadde de den på biblioteket og ikke i vanlige bokhandlere, men jeg fant heldigvis et brukt eksemplar på Bokloftet til slutt, kun 89 kroner. Forfatteren hadde jeg hørt om, og da Adichie nevnte henne i Americanah tenkte jeg at det ville være noe for meg. Jeg håper baksideteksten kan friste, for jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne beskrive boken:

"En romanse fra de siste 500 000 år." Slik beskriver Alice Walker selv denne frodige, innfallsrike kjærlighetsromanen som fører oss tilbake i tid og rom, helt til menneskenes urtid på jorden. I forgrunnen står tre par: Suwelo, en middelaldrende historielærer, tilhørende en generasjon av men som har "sviktet kvinner", og Fanny, hans tidligere kone som har en tendens til å bli forelsket i ånder. Arveyda, en berømt gitarist og komponist på søken etter sin fortid, og Carlotta, hans latinamerikanske kone som er en flyktning fra sin. Lissie, en kvinne med tusen fortider, og hennes malervenn Hal. Vi møter også Miss Celie og Miss Shug fra Fargen bortenfor. Disse fargerike kvinner og menn kommer vekselvis til orde og vever fortid og nåtid sammen. Her skildres undertrykkelse og opprør på flere plan, hat og kjærlighet, "åpne" ekteskap, sjalusi og kommunikasjonssvikt, ny innsikt og forsoning...

Det kan hevdes at mye stereotypt er blitt sagt og skrevet om afroamerikanske kvinner som viser deres undertrykkelse i USA, og blant andre Toni Morrison, Alice Walker og Chimamanda Ngozi Adichie har vist dette i sine romaner, essay og artikler. Ifølge wikipedia er Walker opphavet til begrepet Womanism, som byr på en positiv selvdefinisjon av den svarte kvinne i alle kontekster. Videre at hun "uttrykker vanskelighetene og kampen til afroamerikanere, særlig kvinner, og deres liv i et rasistisk, sexistisk og voldelig samfunn. Hennes forfatterskap fokuserer også på fargete kvinners rolle i kulturen og i historien. Walker er en respektert figur i den liberalpolitiske samfunnet for hennes prinsipielle støtte til ukonvensjonelle og upopulære syn og oppfatninger."

I Min følgesvenns tempel er det mye ukonvensjonelt, en del ville selv i dag resultert i mangt et hevet øyenbryn. Parene i romanen får frem hvordan livene til den svarte befolkningen i USA kan arte seg, men også andre som ikke tilhører den hvite majoriteten, spesielt i det at de tilhører forskjellige aldersgrupper og etnisitet. Det var interessant å lese boken samtidig som jeg holdt på med starten av Det annet kjønn, hvor Beauvoir ser på hva som førte til mennenes overherredømme. Ifølge henne er teorier om at det i primitive tider eksisterte et veritabelt kvinnestyre og at overgangen fra matriarkatet til patriarkatet var "kvinnekjønnets store historiske nederlag", bare en myte, noe hun understøtter med grundige undersøkelser. Alice Walker kommer med en alternativ historietime: Lissie er nemlig en forhistorisk gudinne som har vært inkarnert mangfoldige ganger, og med det hun forteller tar Walker oss tilbake til begynnelsen av menneskeheten (eller det J. M. Coetzee kaller (wo)mankind). Disse beretningene snur opp-ned på det vi har lært om historie (som jo er oppfunnet av menn), for opphavlig fantes det et matriarkat. Som en digresjon; Frida Kahlo brukte tehuana-drakter som ledd i sin selvskapelse som sagnomsust personlighet, hun valgte seg en ny identitet da hun tok på seg drakten. Kvinnene fra Tehuantepec er kjent for å være staselige, vakre, sensuelle, intelligente, modige og sterke, og samfunnet skal ifølge folketradisjonen ha vært et matriarkat. Jeg liker å tenke at Kahlo var en representant for womanism.

Det er kanskje litt vel mye av 1980-årenes New Age atmosfære i denne romanen, men likevel er mulighetene som fremlegges besnærende, selv om vi ser at mye av det som ble omtalt som alternativt den gangen, er mer vanlig i dag. Det jeg vil vektlegge i favør for Min følgesvenns tempel er det sterke ønsket om frihet. I dette ligger også religion, og når Walker utforsker vår fjerne fortid med at Lissie forteller om da dyr og mennesker levde sammen i fortrolighet, så er det dette som ligger til grunn for religionen. Paradiset vi higer etter har jo allerede vært, og det er disse fordekte drømmene om paradiset som har gjort at vi har innlemmet det i vår religion. Egentlig begynte alt i Afrika, fredfylt og paradisisk. Og vi kastet vrak på det. Alternativet er kanskje utopisk, men jammen er det godt å lese! Uansett er karakterenes frigjøring absolutt aktuell, der de gjennom selvransakelse og terapi, søken etter sitt Jeg, og boken anbefales varmt.

Min følgesvenns tempel av Alice Walker
Originaltittel: The Temple of My Familiar (1989)
Oversatt av Isak Rogde
Aschehoug, 1989
Norsk, bokmål
Innbundet, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker