Sider

Sider

lørdag 29. mars 2014

Med fugl under armen

Norske bokbloggere holder samlesing av de nominerte bøkene for 2013, og bildeboken Fugl ble lest i februar. Boken leste jeg i mai 2013, og tenkte nå at det var på tide å ha boken med i barnehagen så jeg bestilte den en gang til på biblioteket og hadde den med under armen på jobb noen dager etter.

Flere barn ønsket at jeg skulle lese den med én gang, og mens jeg hadde boken på fanget spurte jeg hva de trodde den handlet om. Akkurat da var det seks barn omkring meg, fra tre til fem år. De syntes det var litt rart at jenten på omslaget satt i treet med nebb og fjær på magen, sammen med en fugl, og da vi bladde om og begynte å lese var det en som stilte spørsmål om jenten med det lange håret. Hva var skjedd? Var det samme jente som på fremsiden? Er det i det hele tatt en jente? Hm, det må vi finne ut! Og jeg leste videre. Nå er det ikke mye tekst, det er bildene som dominerer boken; store bilder og ofte på dobbeltsider.

Lesingen bekreftet det jeg skrev om at det dukker opp mange spørsmål underveis. Barna, både de yngste og etterhvert også de eldre, var nysgjerrige og undret seg over det vi så på bildene. De svarte også på mange av spørsmålene selv, noe som var veldig artig og interessant. Ofte ville de bla tilbake for å sammenligne bilder og finne svar på hvorfor-spørsmål. "Hun har klippet håret, og nå er det slik som fuglene", "og hun limer fjær på seg", "det er fordi hun har lyst til å fly", "men hun klarer det ikke".

Vi leste boken flere ganger, og det var treåringene som satt igjen til slutt. De fant stadig noe nytt på bildene, og hadde hele tiden spørsmål og noe de lurte på, men samtidig kom det flere og flere svar som "kanskje det er fordi at", "eller kanskje". En femåring kom også tilbake etter en stund, han hadde tydeligvis hørt etter på det vi snakket om selv om han holdt på med noe annet. "Hun klarer ikke å fly fordi hun er for tung", "ja", svarte en av de andre, "men når det vokser fjær på henne så får hun det til!"

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.
Slik presenterer forlaget boken, men man får mye mer. Det skjer så mye mellom linjene, og jeg mener at barna oppfattet en del av dette ved at de kom med alle spørsmålene som de også forsøkte å besvare, og da spesielt de eldste som hadde mer filosofiske svar.


mandag 24. mars 2014

Den afrikanske farm ~ Karen Blixen

Jeg leser Den afrikanske farm i forbindelse med bokhyllelesingen og boken skulle vært blogget om allerede, men har kun kommet til side 61. Karen Blixen (1885-1962) bodde i perioden 14. januare 1914 til 14. juli 1931 i Britisk Øst-Afrika (i dag Kenya), hvor hun eide og drev en kaffeplantasje. Hun flyttet dit sammen med sin mann, Bror von Blixen-Finecke, og de startet sammen Karen Coffee Company Ltd.

Boken skrev hun etter at hun var flyttet tilbake til Danmark og er hennes andre og mest kjente. Den ble gitt ut i 1937 og handler om hennes opplevelser i Afrika. Med de kjente ordene "Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong" starter Blixen med å fortelle om farmen og dens beliggenhet. Det er landskapet som er i fokus og som leser fornemmer jeg hennes kjærlighet til stedet. På farmen ble det dyrket kaffe, selv om distriktet lå litt for høyt for kaffe (400 meter høyere enn hovedstaden Nairobi), og det var vanskelig å få driften til å lønne seg.

"Vi var aldri rike på farmen. Men kaffeplantasje er en virksomhet som folk blir grepet av når de først begynner med det, og de blir aldri kurert."
s. 10

De innfødte var det ikke så lett å bli kjent med, de var meget vare og sky, men Blixen ble etter hvert bedre kjent med dem og selv om det av og til var ensomt, følte hun "at de innfødtes tause, overskyggete tilværelse løp parallelt" med sin egen. Fra ni til ti om morgenen var hun doktor for folkene på farmen; "som kvakksalvere flest hadde jeg stor søkning". Hun traff gutten Kamante som var svært syk, og hun ba ham komme til huset dagen etter. Da hun ikke kunne kurere ham sendte hun ham til det skotske misjonshospitalet, og etter et tre måneders opphold ble ble han værende i Karen Blixens tjeneste til hun reiste fra Afrika.

I de siste månedene før regnet kom, ble hele verden hetere og tørrere for hver dag som gikk. Man gispet. Det var som om også naturen hadde feber.
[...]
Om kvelden like før solnedgang kom landskapet rundt oss plutselig nærmere. Åsene trådte tett inn til huset og var så levende og kraftige med sine mørke grønne og blå farver. Noen timer etter gikk jeg ut igjen og så at stjernene hadde trukket seg inn  i himmeldypet. Jeg følte at natteluften var dyp og full av løfter.
Når det sterke suset kom vandrende over hodet på meg, var det vinden i de høye trærne i skogen og ikke regnet. Når det løp langs jorden, var det vinden i buskene og det høye gresset og ikke regnet. Når det raslet og hvislet tett ved bakken, var det vinden i maisåkrene og ikke regnet. Men det lød grangivelig som regn. Gang på gang lot man seg narre, og man lyttet jo med en viss glede. Det var som om en begivenhet man lengtet etter, ble spilt på scenen.
Men når jorden svarte, liksom en sangbunn, med et dypt, frodig, voksende brøl og hele verden rundt meg sang i alle toneleier og styrkegrader, da var det regnet. Det var som å komme tilbake til havet etter å ha vært lenge borte fra det. Det var som en elskers omfavnelse.

Et år kom ikke det store regnet, og for å samle seg om noe under ventingen begynte hun å skrive historier og eventyr som "kunne føre tankene mine langt avsted til andre land og andre tider". Det er en fryd å lese naturskildringene og beskrivelsene av folkeslag og opplevelser, og jeg ser frem til å lese videre!


Karen Blixen

lørdag 15. mars 2014

Spionen som kom inn fra kulden ~ John le Carré

John le CarréMånedens 1001-bok er rett og slett en vrien affære. Muligens kommer det av at jeg ennå er for en padawan å regne når det gjelder krim, og Spionen som kom inn fra kulden er jo absolutt det, men likevel en noe annerledes type etter mine (utydelige) begreper. Utgaven jeg har lest er en jubileumsutgave fra 2013 som markerte at det var femti år siden boken kom ut, og med et nyskrevet forord av forfatteren hvor han har noen ganske interessante betraktninger (jf. tidligere smakebit). På forhånd var jeg klar over at romanen var kjent for en intrikat handling, men var likevel uforberedt på historiens irrganger i forhold til hva jeg ellers har oppfattet er en kriminalroman eller spionthriller.

Den beste spionroman i alle tider


John le Carré er pseudonym for David John Moore Cornwell, født 1931, en engelsk forfatter som arbeidet for den britiske sikkerhetstjenestene M15 og M16 i 1950- og 1960-årene. Hans tredje roman, Spionen som kom inn fra kulden (1963) ble en internasjonal bestselger, og førte til at han forlot sikkerhetstjenesten og ble forfatter på fulltid. I forordet skriver le Carré at forlaget ønsket å konsultere en ekspert på østtysk etterretning før utgivelsen, men selv hevder han at romanen ikke har noen forbindelser til egne opplevelser og mener at beviset på at den ikke er autentisk ligger "i at den faktisk ble utgitt".

Romanen handler om Alec Leamas som arbeider for den britiske etterretningstjenesten i Øst-Tyskland. Leamas er akkurat slik jeg forestiller meg en spionagent; fåmælt, foretrekker det aktive livet ute i felten, drikkfeldig, litt sånn ubehagelig type og med et begrenset sosialt liv. I etterretningsarbeidet er det kun én morallov som gjelder; det er resultatene det kommer an på, og Leamas skaffer resultater. Helt til noe går galt. Han mister sine agentene, og når den siste blir drept ved Berlinmuren blir Leamas kalt tilbake til London hvor han får et siste oppdrag; for å komme inn i varmen.

Vi er forpliktet til å leve vårt liv uten medfølelse, uten medmenneskelig varme, ikke sant? Det er selvfølgelig ikke mulig. Alt dette hardkokte - det er noe vi prøver å innbille hverandre. Men vi er ikke slik i virkeligheten. Jeg mener...man kan ikke være ute i kulden hele tiden; man må inn av og til, inn fra kulden...skjønner De hva jeg mener?
s. 27

Oppdraget er ikke så enkelt som det høres ut til, for østtyskerne har også sine dobbeltagenter og hvem er hvem, og hvem kan man stole på? Den kalde krigen gjør at spioner på begge sider hele tiden prøver å ligge et skritt foran den andre. Romanen har absolutt en intrikat handling! Jeg nevnte at jeg ikke var forberedt på historiens irrganger i forhold til hva jeg ellers har oppfattet er en kriminalroman eller spionthriller, og med det mener jeg at min forventning lå i å få en kronologisk fortelling av hvordan spionasjemetodene kunne se ut i praksis, og fikk det til dels. Jeg har nevnt før at jeg liker godt bøker som er bygget opp slik at jeg som leser ikke får servert hele historien etterhvert som ting skjer, men snarere må tenke og bygge meg opp en egen formening om de faktiske forholdene før de dunkle sannheter blir avdekket og kanskje de slett ikke blir det til fulle. Slik er denne boken. Hver gang jeg trodde at nå hadde jeg nøstet opp i alle trådene, floket det seg til igjen. Dette gjør boken spennende, for selve historien er kanskje ikke helt ekstraordinær.

De gamle spionasjemetodene er nok fremdeles de beste, men i dag foregår spionasje stort sett fra rommet. Skjønt, man får ikke direkte tilgang til dokumentene. Elektronisk etterretning er for eksempel Norge stor på. Vi stiller til disposisjon mannskap til NATO's AWACS-fly og vi har utstrakt etterretning med egne fly (P-3 Orion) og skip (som f.eks. Marjata). Det finnes også egne radarstasjoner i Finnmark som overvåker russisk territorium, og vi har en forsvarsgren kalt Cyberforsvaret. Spesialstyrken arbeider dessuten tett sammen med etterretningstjenesten, men det er sjeldent vi får høre om det ettersom arbeidet er hemmelighetsstemplet. Jada, jeg pumpet husbonden for opplysninger :)

Om dette er den beste spionroman til alle tider kan jeg ikke uttale meg om , men jeg leser gjerne flere bøker av denne forfatteren for jeg ser at forfatteren har mer ved seg enn bare spionspenning, og det at boken var vrien, vel, det kommer av den innfløkte historien som jeg så for meg var en enkel sak. Les selv, det er verdt tiden!

Spionen som kom inn fra kulden av John le Carré
Originaltittel: The spy who came in from the cold
Oversatt av Lotte Holmboe
Cappelen Damm AS, 2013
Norsk, bokmål
255 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
Lesesirkel 1001 bøker

søndag 9. mars 2014

En smakebit på søndag (Season Of The Harvest)

Smakebit #2 fra denne boken, første skrev jeg i januar og nå har jeg lest 57% av denne spennende thrilleren som jeg stort sett leser i bilen til og fra trening tre dager i uken. Nå har FBI-agenten Jack Dawson reist til Svalbard sammen med Naomi Perrault for å redde frølageret fra å bli ødelagt. Jeg kan si det med én gang: dette er bra saker!

What if the genetically modified crops that we’re being forced to depend on for food weren't really created by man? What if they had a far more sinister purpose? 

The silhouette in the doorway resolved into a Norwegian soldier who looked like he'd been recycled through Hell half a dozen times. Claret, his thermal sight over his right eye now, turned and nodded to Hathcock. The man was human.
"Kaptein Terje Halvorsen," the man said as he stared at the creature's shattered exoskeleton and burning, fatty flesh, an unmistakable look of hatred in his eyes, "at your service."


Michael R. Hicks



Smakebit

torsdag 6. mars 2014

Forandringer

Nå har jeg rotet rundt på bloggens utforming, men fant ikke frem til noe nytt. Nytt trenger det egentlig ikke å være, jeg liker meg her som det er, det er bare det at jeg bestilte nye briller denne uken og samtidig skal jeg forsøke linser. Det er jo praktisk når jeg skal sykle for eksempel og ikke ser hullene i asfalten der jeg farer avgårde og risikerer å bli slengt i grøften bare fordi brillene ligger i sekken. Men altså; med linsene så pc-skjermen så mye større ut. I alle fall kunne jeg lene meg tilbake i stolen med bedre oversikt. Det praktiske er ikke til å komme utenom, men foreløbig er jeg litt ambivalent. I heftet som fulgte med står det at blant annet uklarhet kan forekommet i begynnelsen og selv om jeg ser bedre med linsene i dag enn for to dager siden da jeg fikk dem, er det ikke helt optimalt. Heldigvis kommer brillene om ikke lenge, men kanskje jeg er komfortabel med linsene til den tid. Og bloggen forblir uendret. I alle fall slik jeg ser det.

Med linser




onsdag 5. mars 2014

Dr. Dahlqvists guide til LCHF - et revolusjonerende kosthold for optimal helse ~ Annika Dahlqvist


Annika DahlqvistDen svenske legen Annika Dahlqvist har skrevet flere bøker om LCHF-kosthold, blant annet kokebøker. Dr. Dahlqvists guide til LCHF kom ut i 2009 og er en lettfattelig guide til kostholdet LCHF (LowCarb, High Fat). Boken startet jeg på rett etter Matrevolusjonen fordi jeg lånte den samtidig og det er et interessant emne, og leste den raskt ut. Mest fordi det var mye jeg visste fra før, men det var fint å få en oppfriskning. Det neste får bli en norsk bok, for eksempel Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg som lenge har stått ulest i bokhyllen.

Low Carb, High Fat


Forordet i boken er skrevet av Margareta Lundström, moderator for Kolhydrater i Fokus, Sveriges største LCHF-forum. Hun er også redaksjonsmedlem og administrator for LCHF-magasinet, og startet sin egen blogg i 2012. Hun forteller hvordan hun som overvektig strevde med å gå ned i vekt og hadde mange helseplager. Etter å ha erstattet karbohydrater og fiber med fett er hun kvitt plagene og mange kilo lettere.

Dette er en av mange historier, og Annika Dahlqvist skriver at hun selv har hatt problemer med vekten hele sitt voksne liv. Stadig nye jojo-slankekurer. Hun fulgte kostrådene for et fettfritt og magert kosthold, men opplevde sult og matsug som hele tiden tilstedeværende. Alle mulige metoder ble forsøkt, men det var ikke før et kosthold med streng restriksjon av karbohydrater at ting begynte å skje. Hun gikk ned i vekt og plager som betennelser, hovne og vonde ledd og skuldre, katarr i fordøyelseskanalen, mageproblemer og oppblåsthet forsvant. Hun fikk mer energi som følge av dette, og orket mer både fysisk og psykisk. "Det var som et mirakel. Jeg kunne ikke lenger holde mine nye innsikter om sammenhengen mellom kosthold, helse og vektkontroll for meg selv". Dette var i 2004, og året etter startet hun en blogg på blogg.passagen.se, og våren 2011 på sitt eget domene. Da jeg selv startet med lavkarbokost saumfarte jeg nettet etter informasjon, og lærte mye av å lese bloggen hennes. Og jeg kan huske jeg synes det var betryggende at en lege var så entusiastisk til dette kostholdet.

Karbohydratfattig kosthold er forenlig med vitenskap og utprøvet erfaring


I 2005 ble Dahlqvist anmeldt til Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) for å gi råd til diabetikere om å spise fet mat. Den gangen var det mye mer kontroversielt enn i dag, men anmeldelsen førte til at Socialstyrelsen foretok en utredning som resulterte i at de i 2008 godkjente karbohydratfattig kost på bakgrunn av at de mente det var vitenskapelig bevist at denne kosten var effektiv og ikke medførte noen kjente risikoer. Dahlqvist ble frikjent, og hun skriver at "med dette vedtaket i ryggen blir det nå lettere å fortsette opplysningsarbeidet om kosthold og helse".

I boken gjør hun rede for helsegevinster flere hundre mennesker har rapportert til henne om. Hun sier selv at slike rapporter ikke gir vitenskapelige bevis, "men de forteller oss at veldig mange mennesker faktisk er blitt friskere av dette kostholdet, det vil si av en type mat som inneholder lite karbohydrater og mye naturlig animalsk fett". Det er interessant og spennende på én gang!

Boken er inndelt i tre deler. I den første setter Dahlqvist kostholdsholdet i et historisk perspektiv der hun argumenterer for at mat rik på animalske proteiner og fett er den sunneste maten for mennesker ettersom det er hva våre forfedre livnærte seg av i løpet av sin utvikling som jeger, fisker og sanker. Karbohydratene kom fra blader, røtter, bære og frukter. Da menneskene begynte å dyrke jorden for omtrent ti tusen år siden ble kostholdet stadig rikere på karbohydrater i form av foredlet korn, ris og mais, og mat rik på stivelse ble mer utbredt. I løpet av de siste hundre årene har det kommet mange nye matvarer, særlig de siste tretti årene. I 1950-årene vokste det frem en forestilling om at det var fettet i kosten som forårsaket den stadig høyere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, og da spesielt det mettede fettet. Dahlqvist mener at kostrådene fra helsemyndighetene er hovedårsaken til at folk blir overvektige og utvikler diabetes, hjertelidelser og andre kroniske folkesykdommer.

Som sagt var mye av innholdet i boken gammelt nytt for meg, men likevel fint med en repetisjon. Annika Dahlqvist mener at alle bør begrense inntaket av karbohydrater for å ha kontroll over vekten og beholde helsen, og hun beskriver hva som skjer i kroppen når vi inntar karbohydrater, sukker og stivelse. Kort fortalt er det betennelsesfremkallende, spesielt i blodåreveggene og kan forårsake åreforkalkninger og hjertesykdom, og ikke minst vektøkning.


Fett, kostråd og helsegevinster


Et eget kapittel omhandler fett, og gir en innføring i hva fett er og hvorfor animalsk fett er ideelt for oss mennesker. Dahlqvist tilbakeviser teorien om at mettet fett tetter igjen blodårene og resulterer i hjerteinfarkt, og hun avviser at margariner skal være sunnere fordi dette er et kunstig fremstilt produkt.

Del to i boken handler om helsegevinstene ved LCHF. Foruten kjente vitenskapelige fakta, lar hun rapporter fra folk som har fått bedre helse tale for seg. Diabetikere, barn med ADHD, folk med blant annet mage-tarm-problemer, PCOS, fibromyalgi, hypotyreose og migrene har gitt sin historie om stor bedring i sine tilstander og plager.

Del tre har med vitenskap og debatt, og gir trygghet for alle som bekymrer seg for om LCHF-kostholdet er farlig. Jeg vil si at selv om Dahlqvist ikke skriver like vitenskapelig, eller har med like mange studier, som Andreas Eenfeldt, gir hun et overbevisende bidrag til hvorfor man bør velge bort karbohydratene og erstatte dem med fett.

I årene etter at Dr. Dahlqvists guide til LCHF ble utgitt har mange i Norge også fått øynene opp for et lavkarbo-høyfett kosthold og det finnes mye informasjon både i bøker og på nettet. Akkurat benevnelsen LCHF brukes ikke like mye her, men det er et samlebegrep på ulike varianter av karbohydratredusert kosthold. Selv synes jeg lavkarbokost passer fint, men en definisjon kan du se her. Nylig kunne bbc melde at det foreslås endringer i amerikanske næringdeklarasjoner fordi stadig flere eksperter sier det er bearbeidet mat tilført sukker og tilsetningsstoffer som er skyld i fedmeepidemien.

Boken kan jeg absolutt anbefale om du er interessert i hva lavkarbo går ut på og for å få innblikk i mytene rundt dette kostholdet, eller om du rett og slett ønsker en innføring i hvordan starte med det.

Dr. Dahlqvists guide til LCHF - et revolusjonerende kosthold for optimal helse av Annika Dahlqvist
Originaltittel: Dr. Dahlqvists guide til bättre hälsa och viktkontroll
Oversatt av Brim Hilt
Lille Måne, 2009
Norsk, bokmål
204 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

tirsdag 4. mars 2014

Boken på vent [kom hjem]

Denne måneden har jeg en følelse av å ha tatt meg vann over hodet når det gjelder antall bøker som skal leses: 1001-boken Spionen som kom inn fra kulden, bokhyllelesing av Den afrikanske farm av Karen Blixen, samlesing av Flommens år av Margaret Atwood og strengt tatt skulle jeg ha lest Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med mange innleveringer og forestående eksamener kan det fort bli hektisk. Likevel, jeg satser på at det går greit, jeg holder alltid på med en bok uansett. Lesing til frokost, på sengen, mens jeg venter og til lunsj hvis jeg har seinvakt og sitter der alene.


Reading is to the mind what exercise is to the body.

~ Joseph Addison

Men i alle fall: jeg fikk en bok fra Aschehoug her om dagen; Kom hjem av Julie Kibler. På bokomslaget står det at "de som likte Barnepiken vil bli trollbundet av denne rørende romanen", og ettersom jeg har sett og likte godt filmen (uten at jeg har lest boken) tenker jeg at dette er en fin historie.

89 år gamle Isabelle ber sin unge frisør Dorrie om en tjeneste. En stor tjeneste. Isabelle vil at Dorrie skal legge alt til side og kjøre henne fra Texas til en begravelse i Cincinnati. Det er en lang reise, men Isabelle gir ingen nærmere forklaring. Bare at de må dra neste dag.
Dorrie er svart og enslig mor i 30-årene. Hun sliter med forholdet til en ny kjæreste og tenåringssønnen byr stadig på utfordringer. Hvorfor ønsker Isabelle å ha henne med på turen? Til tross for at hun ikke får vite noe mer, bestemmer Dorrie seg for å bli med.
I løpet av den lange reisen avdekker Isabelle sannheten om sin fortid. Kanskje kan historien om hennes første og største kjærlighet hjelpe Dorrie til å finne ut av sitt eget liv.


Boken på vent

søndag 2. mars 2014

En smakebit på søndag [spionen som kom inn fra kulden]

I kveld skal jeg starte på månedens 1001-bok, Spionen som kom inn fra kulden av John le Carré. På biblioteket lånte jeg jubileumsutgaven som i 2013 markerte at det var femti år siden boken kom ut, og med et nyskrevet forord av forfatteren som han har kalt Femti år senere. Det er dette forordet jeg nå har lest, ganske interessante betraktninger, men jeg har ikke kommet lengre. Vi har feiret bursdag i dag og laget til tapas, jeg ante ikke at det tok så mye tid! Nå skjønner jeg hvorfor det er dyrt med tapas på restaurant...

Fra Wikipedia:

Spionen som kom inn fra kulden (originaltittel The Spy Who Came in from the Cold, 1963), skrevet av John le Carré, er en roman om spioner under den kalde krigen som er kjent for sin intrikate handling og dens avslørende portrett av Vesten spionasjemetoder i konflikt med vestlige demokratiers verdier. Romanen fikk fremragende anmeldelser og var en bestselger i mange lang. I 2006 erklærte Publishers Weeklyden for å være «den beste spionroman i alle tider».

Smakebiten er fra forordet:

Bokens forbrytelse - eller fortjeneste, alt etter hvordan man ser det - var altså ikke at den var autentisk, men at den var troverdig. Den vonde drømmen viste seg å være en som mange andre i verden hadde, siden den stilte det samme, gamle spørsmålet vi fortsatt stiller oss femti år senere: Hvor langt kan vi gå i å forsvare våre vestlige verdier uten å måtte gi dem opp på veien? Min fiktive sjef for Secret Service - jeg kalte ham Control - var ikke i tvil om svaret:
"Jeg mener, det går da ikke an å være mindre brutal enn motstanderen bare fordi vår regjering fører en mer snillere politikk, eller?"
I dag kan man høre den samme mannen, med finere tenner og frisyre og en smartere dress, bortforklare den ulovlige krigen i Irak, eller hvorfor man foretrekker å bruke middelalderske torturmetoder i det tjueførste århundret, eller bruker ubemannede droner som en risikofri metode for å drepe fiender og alle andre som måtte finne på å stå i veien for dem. Eller han representerer et av våre store firmaer, og forteller oss at røyking er bra for helsen, at sukker gjør oss tynnere og at storbankene er til for å tjene kundene.
s. 11



Smakebit