Persuasion ~ Jane Austen

Jeg leser videre i Jane Austens samlede verker og i forbindelse med lesesirkelen 1001-bøker har jeg nå lest Persuasion, om enn noe seint i forhold til lesesirkelens plan. Men lest er lest, og jeg skal forsøke å si noe om boken som er den siste Jane Austen fullførte. Ifølge wikipedia startet hun på den like etter Emma (august 1815), og skrev den ferdig i august 1816. Romanen ble utgitt posthumt i desember samme år som Austen døde (1817), men ble datert til 1818.

Persuasion handler om Anne Elliott som åtte år tidligere er blitt overtalt til å takke nei til å gifte seg med den kjekke Captain Frederick Wentworth. Hun var dypt forelsket, og det var gjensidig, men selv om han åpenbart hadde mange gode egenskaper, var han fattig og kunne ikke forsørge henne. Sånn sett er romanen lite typisk Austen, fordi den starter der Anne som tjueåtteåring allerede har opplevd kjærligheten.

Min mister gjør det fremdeles vanskelig å lese!

Annes far, Sir Walter Elliott, er temmelig selvopptatt og leser stadig i boken The Baronetage of England, en liste over engelske baronetter, da han selv er baronnett og svært opptatt av egen status i samfunnet. Søsteren, Elizabeth deler hans interesse, men for Anne er boken en påminnelse om at hun er singel og at hun ifølge samfunnet burde gifte seg med en mann av tittel. Da familien får økonomiske problemer og må redusere utgiftene, leier de ut hjemmet sitt, Kellynch Hall, og bosetter seg i Bath for en periode. Anne er usikker på om hun vil trives i Bath og besøker sin andre søster, Mary, som er gift og bor like ved. De som har leid Kellynch Hall er ikke mindre enn Frederick Wentworths søster og mann, og selvfølgelig kommer Wentworth på besøk til søsteren. Snart krysser veiene til Anne og Frederick, med de følelser og komplikasjoner det medbringer.

Uansett; for faren er Anne bare Anne, det er lite han beundrer hos henne og han har ingen håp om å se hennes navn i sin favorittbok. Mary hadde tross alt giftet seg respektabelt, men det var Elizabeth han satte sin lit til og som får all hans oppmerksomhet. Det er sommer 1814, og Sir Walter er i dyp gjeld. Anne foreslår en omfattende innskrenking av utgiftene for å holde kreditorer på avstand, men faren og søsteren går ikke med på å oppgi komforten. Da vil de heller leie ut Kellynch Hall.

At hun lot seg overtale til å bryte forlovelsen til Wentworth har skygget for all glede siden, og "an early loss of bloom and spirits had been their lasting effects." Anne klandrer ikke andre for dette, ei heller seg selv, men angrer likevel på at hun lot seg overtale. Da familien skal reise til Bath, klager søsteren over helsen. Anne blir glad for å sees på som nyttig, og flytter inn hos søsteren for å hjelpe henne med hus og barn. Selv om det er mye som plager henne, bedrer humøret seg. Bare det å bli lyttet til er en fantastisk følelse! Etter noen uker får hun vite at Wentworth skal besøke sin søster, og når deres veier krysses oppdager begge at følelsene for hverandre fremdeles er sterke. Omstendighetene gjør det imidlertid vanskelig for dem, samt at de ikke helt kan stole på den andres følelser. Etter en tid reiser Anne til faren og søsteren i Bath.

Det er ikke slik at Anne mangler kavalerer. For eksempel er en slektning, William Elliott, interessert i henne, men hun føler det er noe som ikke stemmer med hans karakter. Ut fra samtaler og observasjoner ser hun at han er en overfladisk type som kun er ute etter penger og tittel. Jeg synes Anne har god dømmekraft, og det er irriterende å lese om faren og søsteren som ikke tar hensyn til hennes meninger og tanker. Da Wentworth kommer til Bath er det utelukkende for å møte Anne, og etter mye om og men snakker de ut og finner sammen.

You pierce my soul. I am half agony, half hope. Tell me not that I am too late, that such precious feelings are gone for ever. I offer myself to you again with a heart even more your own than when you almost broke it, eight and a half years ago. Dare not say that a man forgets sooner than woman, that his love has an earlier death. I have loved none but you. Unjust I may have been, weak and resentful I have been, but never inconstant.

Side 1370

Skrevet av Captain Wentworth i et brev til Anne Elliott

Det ender med lykke, selv om veien dit er kronglete. Som nevnt tidligere ender Austens romaner alltid lykkelig for de som fortjener det. Sånn sett er det ingen overraskelse; "who can doubt of what followed?" (s. 1377), men det er å lese hvordan det går til som er fornøyelig. Og spennende! Austens bøker er utrolig velskrevet, og selv om språket er gammeldags på mange måter kommer man fort inn i det. Hvilket yrke Frederick Wentworth har betyr ikke noe for Anne, men i og med at han er forfremmet til kaptein er han ikke lengre en "nobody" og kan aksepteres av faren som en respektabel ektemann for henne. Persuasion har ikke mye av det humoristiske elementet som i de andre romanene Jane Austen skrev, men samfunnssatiren er absolutt til stede. Og som i Mansfield Park viser Austen sin ironiske fortellerstemme som poengterer realiteter og ikke sentimentale romanser.

Persuasion av Jane Austen
Norsk tittel: Overtalelse
Wordsworth Editions Limited, 2004 (samleutgave)
Engelsk
157 sider
Pocket, gave
Lesesirkel 1001 bøker