Boken på vent [the raft]

Få ting gir så godt humør som bøker i postkassen, og i dag lå det en og ventet på meg for jeg var så heldig å vinne The Raft i Elins give away hun hadde i anledning to-årsjubileet på bloggen denne måneden. Virker som en spennende historie, eller hva? Jeg fikk lyst til å starte på den med én gang, men akkurat nå har jeg andre bøker som skal fullføres før jeg begynner på andre så da får den stå på vent en stund.

Robie is an experienced traveler. She’s taken the flight from Honolulu to the Midway Atoll, a group of Pacific islands where her parents live, many times. When she has to get to Midway in a hurry after a visit with her aunt in Hawaii, she gets on the next cargo flight at the last minute. She knows the pilot, but on this flight, there’s a new co-pilot named Max. All systems are go until a storm hits during the flight. The only passenger, Robie doesn’t panic until the engine suddenly cuts out and Max shouts at her to put on a life jacket. They are over miles of Pacific Ocean. She sees Max struggle with a raft.

And then . . . she’s in the water. Fighting for her life. Max pulls her onto the raft, and that’s when the real terror begins. They have no water. Their only food is a bag of Skittles. There are sharks. There is an island. But there’s no sign of help on the way.

Survival has never been so dizzying, so frightening.

The Raft is a thrilling novel of survival from award-winning author S.A. Bodeen.

Fint vær i Bergen for tiden.

Det er kaldt og med dramatisk himmel sett fra altanen i dag.

Bokbloggerprisen 2013 - kortlistene

I dag ble kortlistene til Bokbloggerprisen offentliggjort:

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:

• Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
• De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE:

• Fugl av Lisa Aisato (Cappelen Damm)
• Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)
• Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)

To av bøkene har jeg lest; Fugl og Odinsbarn, begge likte jeg svært godt. Nå gjenstår det å lese de andre før det skal stemmes mellom 31. juli og 15. august, og jeg skal forsøke så godt jeg kan å delta i samlesingen.

Se gjerne innom Bokbloggerprisens nettside for informasjon :)

Nikita skal ikke delta, men følger sikkert nysgjerrig med på sin måte!

En smakebit på søndag (det røde huset)

Egentlig var det ikke meningen å lese denne boken nå. Riktignok har den vært på leselisten lenge, men planen var altså andre bøker. Det hadde seg sånn at boken lå på nattbordet mitt etter at jeg tok den frem i desember og en dag våknet jeg tidlig uten å ha lyst til å stå opp så jeg fisket den frem og begynte å lese. Og fortsatte å lese. Det er noe med skrivemåten og fortellerstilen hvor perspektivet hele tiden skifter på en stream-of-consciousness måte.     

Fra baksideteksten:

Etter at Richard, en velstående lege, har mistet kontakten med søsteren Angela, inviterer han henne og familien på ferie, en hel uke i et vakkert, gammelt hus på den engelske landsbygda. Med seg har Richard sin nye kone og hennes datter fra et tidligere ekteskap, mens Angela ankommer i følge med sin umodne ektemann og tre barn hun til tider lurer på om hun i det hele tatt kjenner.

Mark Haddon forteller historien om denne uken på landet, slik den oppleves for hver av dem som er med. Slik blir Det røde huset til et kontrapunktisk mesterverk, der gamle feider, hemmelige drømmer og nye håp veves sammen til én storslått litterær symfoni, et dypt tenkt og sterkt følt portrett av familieliv i en moderne verden. Én etter én tar karakterene bolig i leserens bevissthet, og de blir værende lenge etter at siste side er lest ferdig.

Du hater Richard fordi han svinser rundt i den luftige georgianske leiligheten sin i Moray Place milevis unna, mens du sitter på den oppskrapte olivenfargede stolen og hører på brølene til mamma som er fanget i et sykt sinn.
[...]
Til tross for dette liker du innerst inne å være det snille barnet, den som bryr seg. Innerst inne venter du forsatt på en endelig dom hvor du omsider skal stå hevet over denne broren som ustanselig lykkes, selv om den eneste personen som kunne avgi en slik dom driver inn og ut av den siste søvnen, duggen legger seg på maska og forsvinner, en lav visling fra tanken under senga. Og så er hun borte.

s. 20

Kain ~ José Saramago

Kain kom ut i 2009 og er José Saramagos siste bok; han døde 18. juni 2010, 87 år gammel. Saramago regnes som den mest betydeligste nyere portugisiske romanforfatter og selv om skrivestilen kan være krevende og temaene kontroversielle har han oppnådd en stor leserkrets. Bøkene er oversatt til nærmere tretti språk, og i 1998 ble han tildelt Nobels litteraturpris med begrunnelsen: "Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig virkelighet". Ja, det må jeg si at han gjør! Dette var fornøyelig lesing! Samtidig har hans ironiske blikk på det gamle testamentet også en alvorlig undertone.

Menneskets historie er historien om dets uoverensstemmelser med gud, ikke forstår han seg på oss, og ikke forstår vi oss på ham.

Den bibelske historien fra 1. Mosebok om Kain og Abel er egentlig ganske kort, men en av de mest kjente i Det gamle testamentet. Boken starter med at Adam og Eva blir forvist fra Edens hage, det var slutten på det gode liv. De slår seg ned et sted utenfor og får to sønner, Kain og Abel . Kain ble bonde og Abel sauegjeter. De er bestevenner, helt til de skal bære frem et offer for Herren som tar i mot Abels offer, men ikke Kains. Kain blir misunnelig og sjalu, og kan ikke forstå hvorfor Gud ikke vil ta i mot hans offer. Han dreper broren og utfører dermed det første drapet i Bibelen. Gud dømmer Kain til å være en fredløs flyktning, og setter samtidig et merke i pannen hans for at ingen som møter ham skal drepe ham. "Slik gikk det til at han flakket omkring".

Bibelen forteller at Kain vandret til han kom til landet Nod, øst for Eden, hvor han slo seg ned og giftet seg. Med sin kone fikk han sønn, Hanok, og Kain bygget en by som fikk navn etter sønnen. Saramago lar oss istedet følge Kain på sin vandring gjennom flere bibelske hendelser og setter spørsmålstegn ved dem. Gjennom Kain fikk jeg et høyst bemerkelsesverdig perspektiv på det gamle testamentet. Alle grusomhetene satt i sving av Herren selv får Kain til å utbryte "at vår gud, himmelens og jordens skaper, er splitter pine gal", fordi "bare en gal mann uten noen bevissthet om hva han gjør, ville være ved at han var direkte skyld i at hundretusener var døde, for etterpå å oppføre seg som om ingenting hadde hendt, hvis det da ikke er snakk om galskap, en ufrivillig, uforfalsket galskap, men ren og skjær ondskap". Til slutt møter han Herren og får sagt ham noen sannhetens ord.

Som nevnt er dette mitt første møte med en forfatter som er kjent for å fremstille historiske begivenheter i nye perspektiver. Han brukte også lange setninger med en ukorrekt tegnsetting, for eksempel komma der det ville vært naturlig å bruke punktum. I begynnelse var det litt heseblesende, som om det ikke fantes pauser slik det ville vært med flere punktum, men jeg kom fort inn i det og oppdaget en glimrende forteller! Blandingen av vittig ironi og alvorlig undertone fungerer så godt at jeg ser frem til å lese Klosterkrønike, som var blant bøkene jeg fikk av min mor i høst.

Kain av José Saramago
Originaltittel: Caim
Oversatt av Kjell Risvik
Cappelen Damm, 2012
Norsk, bokmål
152 sider
Pocket, kjøpt
Lesesirkel 1001 bøker

En smakebit på søndag (Season Of The Harvest)

På mobilen leser jeg nå Season Of The Harvest, som er bok 1 i Harvest-trilogien skrevet av Michael R. Hicks. Boken ble jeg oppmerksom på etter at Marianne skrev så entusiastisk om forfatteren. Nå har jeg bare kommet 7 % inn i den, men det var spenning fra første side så jeg ser frem til trening i morgen for da leser jeg videre i bilen frem og tilbake. På Hicks hjemmeside presenteres boken slik: 

Season Of The Harvest is the first novel of the bestselling Harvest trilogy that brings new, terrifying meaning to the old saying you are what you eat…

At a genetics lab where a revolutionary strain of corn is being developed, FBI Special Agent Jack Dawson’s best friend and fellow agent is brutally murdered, his body torn apart.

Jack is convinced that Naomi Perrault, a beautiful geneticist and suspected terrorist, is behind the murder. But when Jack is framed for setting off a bomb that devastates the FBI lab in Quantico, Naomi becomes Jack’s only hope of survival.

Confronted by the terrifying truth of what the genetically engineered seeds stolen by his friend are truly for and who is really behind them, Jack joins Naomi in a desperate fight across half the globe to save humanity from extermination…

~

What the hell happened, Sheldon? Jack asked himself. It's like you were shooting at a goddamn phantom that could absorb bullets. 

Alice's Adventures in Wonderland ~ Lewis Carroll

Alice in Wonderland lastet jeg ned gratis på min Kindle-applikasjon på mobilen, og leste den i bilen til og fra trening over en lengre periode. Lengre fordi det var lite trening i desember, men nå som det igjen er tre dager uken ble jeg fort ferdig.

Det er fire grunner til at jeg fant frem til akkurat denne boken. For det første leste jeg ett eller annet sted at boken handler om seksuell oppvåkning eller seksuell undertrykkelse, og ble nysgjerrig på denne barndommens historie på samme måte som med eventyr som Rødhette og ulven. Alice's Adventures in Wonderland ble forbudt på en skole i USA fordi den hadde "expletives, references to masturbation and sexual fantasies, and derogatory characterizations of teachers and of religious ceremonies". Dessuten synes jeg filmen med Johnny Depp ikke holdt seg helt til originalhistorien, og så er det den fantastiske pop-up boken som Karin viste frem i oktober. I forrige semester kom jeg over en henvisning i boken Det matematiske barnet. Et kapittel som heter Fugler har vinger fordi det finnes katter: undring og ordning, argumentasjon og lekende tenkning i matematikken sier som så at "historien om Alice er full av lek med ord og begreper og logiske slutninger" og spør om det kanskje har sammenheng med at forfatteren var matematiker. Videre om implikasjon og kontrapositive utsagn at Lewis Carroll snur om på utsagnene og diskuterer om de fremdeles uttrykker det samme: "Og du kunne like gjerne si at jeg puster når jeg sover, er det samme som jeg sover når jeg puster!"

Her er altså mye skjult matematikk - bare se på denne siden! Uansett - som nonsenslitteratur er teksten bygget på absurde ordsammensetninger og forestillinger, men det er ikke fullstendig meningsløst. Nonsensfortellinger er en teksttype innen fantastisk litteratur for barn, skjønt jeg synes historien er artig selv om jeg er voksen. Kanskje fordi det er tull og tøys som får frem en logikk som ikke er styrt av fornuften vi kjenner, og at jeg ser andre elementer nå enn da jeg leste boken som barn.

"I'm very much afraid I didn't mean anything but nonsense. Still, you know, words mean much more than we mean to express when we use them; so a whole book ought to mean a great deal more than the writer meant. So, whatever good meanings are in the book, I'm very glad to accept as the meaning of the book."

- Lewis Carroll

De fleste kjenner historien om Alice som sitter ute sammen med storesøsteren og leser, og plutselig oppdager en kanin med lommeur som snakker med seg selv. Hun følger etter kaninen ned kaninhullet og etter å ha falt nedover lenge og vel havner hun i en hall med mange dører. På et bord ligger en nøkkel til en liten dør hvor hun ser en praktfull hage. Alice er for stor for døren, men finner en flaske med en beskjed festet til: "Drink me" som gjør at hun krymper. En kake hvor det står "Eat me" gjør at hun vokser seg mye større enn hun i virkeligheten er. Alice prøver begge og klarer til slutt å komme seg gjennom døren, inngangen til en helt annen verden hvor alt er snudd på hodet.

Nei, jeg synes ikke det handler om seksuell oppvåkning eller undertrykt begjær. Antydningen er snarere et resultat av freudiansk tolkning, som så alt fra et seksuelt perspektiv. Kall det matematikk, filosofi, undring eller logikk - det er spennende altså! Dessuten handler historien om identitet, og om forholdet mellom drøm, fantasi og virkelighet. Med tanke på den viktorianske tiden er det befriende når Alice gjør opprør mot en undertrykkende og autoritær oppdragelse.

Alice's Adventures in Wonderland kom ut i 1865. Forfatteren het egentlig Charles Lutwidge Dodgson og underviste i matematikk ved universitetet i Oxford. Han skrev matematiske avhandlinger under sitt egentlige navn, men er best kjent for boken om Alice og fortsettelsen Through the Looking-Glass (1872). Artig å lese at skriftene hans har gitt inspirasjon til filosofer som har brukt de humoristiske logisk-filosofiske paradoksene og semantiske finurlighetene i sine eksempelsamlinger.

En smakebit på søndag (oryx og crake)

Som nevnt leste jeg Oryx og Crake svært intensivt, det var en skikkelig page-turner! Som da jeg leste The Handmaid's Tale og nesten klarte å komme for sent på jobb. Fordelen denne uken er at jeg er i praksis i en barnehage like ved og har bare fem minutter å gå. Her er en smakebit fra boken:

"La oss gjøre et tankeeksperiment," sa Crake en kveld, "at sivilisasjonen, slik vi kjenner den, blir ødelagt."
[...]
"Det eneste som skal til," sa Crake, "er at én generasjon forsvinner. Én generasjon av alt. Biller, trær, mikrober, vitenskapsmenn, fransktalende, hva som helst. Brytes tidslenken mellom én generasjon og den neste, er det game over for alltid."

s. 241

En smakebit på søndag (kain)

Kain er januarboken i lesesirkelen 1001 bøker og et spennende møte med en forfatter som er kjent for å fremstille historiske begivenheter i nye perspektiver. Boken leste jeg ut i går. Den er kort, men likevel ikke en bok man blir ferdig med etter siste side. Smakebiten er fra begynnelsen av boken, etter at herren har installert adam og eva på jorden hvorpå Saramago beskriver hans sporadiske besøk. Det tredje for å gi beskjed om at han skulle ta seg en runde til de andre paradisene i himmelrommet. Sitatet viser hvordan Saramago brukte tegnsetting på en vanligvis ukorrekt måte. For eksempel brukte han komma der det ville vært naturlig med punktum, og mange av setningene kan dermed være på en side eller lengre.  

Faktisk skulle han først dukke opp langt senere, på et tidspunkt som ikke er nedtegnet, for å fordrive det ulykkelige paret fra edens hage for den skjendige forbrytelsen å ha spist av treet som ga kunnskap om godt og ondt. Denne episoden, som var opphavet til den første definisjonen av den til da ukjente arvesynden, er aldri blitt ordentlig forklart. For det første fordi selv den mest rudimentære forstand ikke ville ha noen vanskeligheter med å forstå at å være informert alltid er å foretrekke fremfor å være uvitende, især i så kinkige saker som spørsmålet om godt og ondt, hvor enhver uforvarende risikerer å dømmes for evig tid til et helvete som på den tiden ennå ikke var oppfunnet.

s. 12

Nytt år, nye mål

På årets siste dag i fjor skrev jeg at målene for 2013 skulle være å henge med på lesesirkelen 1001 bøker og gjennomføre Off the Shelf Challenge. Den første har vært grei, jeg har lest elleve av tolv bøker og jeg fortsetter å henge med i år. Den andre var det verre med. Kun en av bøkene ble lest så jeg hopper over den utfordringen. Skjønt, jeg har lyst til å få lest noen av bøkene som har stått en stund i hyllen og har derfor meldt meg på en lesesirkel hvor man skal lese nettopp bøker fra bokhyllen og jeg satser på at det blir mer overkommelig når bøkene skal leses til en bestemt dato. Oryx og Crake skal leses nå i januar, og så er det Mrs Dalloway og Jølsens Brukshistorier og etterlatte arbeider. Bortsett fra det blir det spennende å se hva annet som kommer til å bli lest.

Godt nytt år til alle!
 

Nikita og meg i går kveld.

Litt lesing før fyrverkeriet. 

 

Sykluser

Nyttårsmorgen, himmel klar
bakken strødd med nattens vrak
Himmelstormernes korte liv,
så høyt de fløy, så langt de falt
50 milliarder alt i alt

Årskavalkader ruller forbi,
varetelling - summeringsfobi
Nå skal alt starte på nytt,
mange forsett for et bedre liv

Kroppen eldes år for år,
de bitre erfaringers dype sår
Om jeg bare visste det i fjor,
hva jeg vil innse i det nye år

Tier stille om de store vyer
som hodet fylles med i slike tider
Julestjerner falme må,
livets syklus, det får rå

~ Marengshjerte, Frode Håkonsen, 2013

Ikke mye vinter å spore i dette bildet fra søndag! 

Jeg håper på litt mer snø i det nye året :)