We Used to Live Here ~ Marcus Kliewer

Ny samlesing med Ina, denne gangen en overnaturlig thriller. Marcus Kliewers debutroman, We Used to Live Here, startet som en seriefortelling på Reddit. Den ble raskt anerkjent og vant prisen for Scariest Story of 2021 på NoSleep-forumet, som har over atten millioner medlemmer. Før historien ble utvidet til en hel roman, sikret Simon & Schuster i USA utgivelsesrettighetene. Både Ina og jeg hadde fått med oss at boken ble sammenlignet med House of Leaves, noe jeg kan forstå nå når boken er lest, uten at påvirkningen utgjorde noe negativt for meg.

Baksideteksten:
Young couple Charlotte and Eve can’t believe the killer deal they got on an old house in a beautiful yet remote neighbourhood nestled deep in the mountains. One day, there’s a knock at the door. A man stands there with his family, claiming to have lived there years before and asking if it would be alright if he showed his kids around. People pleaser to a fault, Eve lets them in.

As soon as the family enters their home, strange things start to happen, and Eve wants nothing more than for them to leave and never come back. But they can’t – or won’t – take the hint that they are no longer welcome.

Then Charlie suddenly vanishes, and Eve begins to lose her grip on reality. She’s convinced there’s something terribly wrong with the house and its past inhabitants . . . or is it all in her head?

Hva er det med gamle hus? De kan i alle fall være skremmende, eller kanskje det snarere er beboerne som skaper den skumle atmosfæren. Uansett ble jeg oppslukt av historien (oppslukt vil nok være ironisk med tanke på hva som skjer med folk som blir for lenge i det gamle huset) og synes plotet er skikkelig godt sammensatt. Selv om starten er noe saktegående, gjør det at uhyggen kryper innpå og blir en intens leseopplevelse. Eve er ganske introvert med en "broken spidey-sense", som varsler henne om farer som egentlig ikke er der. En annen av hennes særegenheter er et selvdestruktiv behov for å gjøre andre til lags. Charlie er rake motsetningen, og ville raskt fått familien ut. Men hun er ikke hjemme. Og da går det galt. Etter hvert aner hun uråd, som om det venter en grusom skjebne, noe verre enn døden. Det gjør det.

Parallelt med Eves opplevelser, får leseren innblikk i dokumenter som har forbindelse med den gamle huset og flere inneholder skjulte beskjeder. Alle avsluttes med morsekoder. En smule forvirrende, og jeg fant ikke ut av morsekodene før etter boken var ferdig lest. På Reddit står det mye om dette, hvor folk har diskutert og begitt seg ut på mulige teorier om hva som egentlig foregår. Det er nemlig flere tidslinjer og settinger, og muligens flere steder og ikke kun dette gamle huset langt ute i ingenmannsland. Så det kan være ganske forvirrende selv uten morsekodene. Men historien oppleves likevel etter forholdene lett å følge, jeg liker at det er en del mellom linjene og at det som skjer ikke nødvendigvis har en plausibel forklaring. At jeg ble sittende igjen med mange spørsmål er ikke et minus, for meg viser det at en bok fenger og gir meg noe å tenke på. 

Jeg kan absolutt anbefale denne grøssende historien, også til dere som vanligvis unngår sjangeren, nettopp fordi den ikke er en tradisjonell grøsser. Og - Netflix har sikret seg filmrettighetene, og jeg håper det kommer en dato snart. Ina sitt innlegg kan leses her.

Til slutt: House of Leaves leste jeg i 2021, og det hender jeg fremdeles tenker på den. Tror den må leses på nytt!

We Used to Live Here av Marcus Kliewer
Emily Bestler/Atria, 2024
Engelsk
320 sider
Pocket, kjøpt

Den fremmede ~ Albert Camus

I 1001-lesesirkelens kategori Forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur har jeg lest Den fremmede av Albert Camus. Dette er både hans debutroman og hans gjennombrudd. Han skrev også filosofiske verk, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. På snl ser jeg at han er en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere. 

Baksideteksten:

Kontorarbeideren Meursault beveger seg som en fremmed gjennom livet. Han arbeider, elsker, dreper og dømmes uten å vite hvorfor. Som en likegyldig tilskuer følger han rettssaken som avgjør hans skjebne, for hans død kan bare bli en stum protest mot en verdensorden han aldri har godtatt og som ikke angår ham.

Dette er den klassiske fortellingen om menneskets fremmedfølelse og dets nederlag overfor tilfeldighetenes spill - enkel, krystallklar og lavmælt, men desto sterkere i sin virkning.

Historien fortelles av hovedpersonen, Mr. Meursault, og starter med en opplysning: "I dag døde mamma." Men så sier han det kanskje var i går, han vet ikke. Etter hvert som jeg leser skjønner jeg at det er lite, om enn ingenting, han beveges av. Denne likegyldigheten skal koste ham livet. 

Allerede her kunngjør Camus det han mente om at tilværelsen er fullstendig meningsløs. Jeg måtte søke opp Camus sitt forfatterskap for bedre forståelse av boken, og fant at boken "gir uttrykk for den fornemmelsen av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. Som mennesker har vi en trang til klarhet, men i tilværelsens meningsløshet blir dette absurd" (snl).

Jeg spurte copilot: Camus hevder at mennesker naturlig søker orden og klarhet i tilværelsen, men at verden i seg selv ikke inneholder noen iboende mening. Når vi insisterer på å finne mening der det ikke finnes, oppstår det absurde – en følelse av fremmedgjøring og eksistensiell uro. Boken utfordrer leseren til å erkjenne og omfavne denne absurditeten uten å søke trøst i religion eller tradisjonelle verdier.

Den fremmede var interessant lesing, og det å repetere litt om eksistensiell filosofi. Mr. Meursault tar det som kommer. Han er ikke ulykkelig eller misfornøyd med livet sitt. Det er bare det at mye er uten reell betydning, og det at lite gir mening gjør at han havner i absurde situasjoner. I fengselet får han god tid til å tenke. Om han skal dø, så javel! "Alle vet jo at livet ikke er verdt å leve," og da spiller det ingen rolle om det skjer som trettiåring eller syttiåring. Likevel kjenner han uro ved tanken på å kunne ha tjue år igjen å leve. I møtet med fengselspresten får han, rasende, uttrykt sine tanker og følelser om all meningsløsheten ved menneskenes eksistens. Men som han modig levde i, lykkelig til og med, selv om verden er uten noen mening.

Den fremmede av Albert Camus
Originaltittel: L'Étranger, 1942
Gyldendal, 2015
Oversatt av Karin Holter
Norsk, bokmål
104 sider
Innbundet, kjøpt

Song til mor ~ Margreth Olin

 

Baksideteksten:

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik.

Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Natta etter premiereframsyninga i Oldendalen blir Margreth Olins mor brått sjuk. Ho døyr to døgn seinare.

Song til mor skriv seg fram frå sorga. Dette er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

For en perle av en bok! Poesi fra første til siste side. Sangen fra breen som hun hører fra hun er liten jente. Som binder henne til faren og moren. Til dalen og naturen rundt. Til breen som har gravd ut Oldendalen.

Er det slik at heime ikkje er knytt til ein stad, men til menneske?

s. 11 

Jeg så Fedrelandet da den kom på kino. Den ga et sterkt inntrykk og berørte meg på flere måter. Det samme gjorde denne boken Olin skrev mens hun holdt på med filmen, som var en hyllest til faren. Med Song til mor har hun skrevet om sin kjærlighet til moren. Men den handler like mye om Margreth selv. Hennes minner, lengsel, kjærlighet til den mektige naturen. Innsikten hun får der hun går etter faren på stier formet av generasjoner. Frykten hun kjenner som løser seg opp og blir til aksept og takknemlighet. Det å oppleve foreldrenes kjærlighet til hverandre, å se det som er mellom dem som hun alltid har beundret. Om å være hverandre sitt menneske.

Kjærleik er eit val. Eit arbeid.

Det er menneska sitt finaste arbeid. Å ha eit bilete av nokon som den andre kan vekse inn i, eit rom å falle og reise seg i, endre seg i. Eit rom å vere liten i, eit rom å vere stor i. Eit rom å sole seg i og verte elska i. Dei fekk det med heimanfrå. 

s. 108

Spørsmålene hun stiller seg, som hvem hun er uten moren, og hvem var moren før henne? De er gjenkjennelige. Og livsvisdommen fra faren som forteller henne at det å tenke over livet sitt, hva som kan gjøres bedre, kan føre til at de rundt har det godt. Meningen med det hele er å være, vi må huske å stoppe opp litt og bare nyte tilværelsen. Jeg grein flere ganger. Fordi Olin setter ord på så mange tanker og følelser, hun gjør det med korte setninger og få ord, og utbroderer ikke i det vide og breie. Akkurat det gjør det så virkningsfullt. Noen ganger føler jeg meg som en inntrenger i alle minnene, følelsene og tankene - i Olins opplevelse av at foreldrene nærmer seg døden. Men likevel, det er så fint å få være med på denne hyllesten. Og hvordan hun aksepterer og klarer å gi slipp.

Song til mor av Margreth Olin
Forlaget Oktober, 2024
Norsk, nynorsk
172 sider
Innbundet, kjøpt

Ragnarok: The End of the Gods ~ A.S. Byatt

 

Byatt er en forfatter jeg liker godt og selv om Ragnarok ikke er den beste jeg har lest av henne, synes jeg det var en god leseopplevelse. Boken leste jeg sammen med Ina, som absolutt ikke likte den. Hennes anmeldelse kan du lese her.

Baksideteksten:

As the bombs rain down in the Second World War, one young girl is evacuated to the English countryside. Struggling to make sense of her new wartime life, she is given a copy of a book of ancient Norse myths and her inner and outer worlds are transformed.

Linguistically stunning and imaginatively abundant, Byatt’s mesmerising tale – inspired by the myth of Ragnarok –is a landmark piece of storytelling from one of the world’s truly great writers.

Boken er del av The Canongate Myth Series, en serie med dristige (så står det på nettsiden) gjenfortellinger av gamle myter fra ulike kulturer. Hittil er det utgitt 18 bøker, men ambisjonen er 100. Ragnorak: The End of the Gods ble publisert i 2011. Jeg visste ingenting om boken på forhånd annet enn at den var en del av myte-serien, noe Ina gjorde meg oppmerksom på, og tenkte den utelukkende handlet om myten, men opplevelsen ble annerledes enn forventet. 

Når jeg sitter ved siden av 2-åringen
og skal skrive tanker om boken :D

Historien starter nemlig med et en liten jente, the thin child, som vokser opp på den engelske landsbygden under annen verdenskrig. Hun lærer tidlig å lese, har en stor porsjon fantasi og oppdager Asgard and the Gods som hun leser i mens krigen pågår. Frykten de andre i familien lever med, at krigens ødeleggelser skal være slutten på verden slik de kjenner den, berører også jenten selv om hun er for liten til å forstå rekkevidden av det. Byatts Ragnarok er historien om de norrøne gudenes fall slik barnet leser den sammenvevd med krigen og verden utenfor. Dette grep meg på en intens måte og gjorde myten mer levende og interessant enn å lese den gamle Edda.

Boken avsluttes med et etterord, Thoughts on Myths, hvor Byatt skriver at hun leste Asgard and the Gods i barndommen og for denne historien fant hun på the thin child. Selv om det ikke er henne som sådan, gir det likevel en ny dimensjon til fortellingen å vite at noe er egen opplevelse.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken, og har sett i bokhyllen at jeg har Margaret Atwoods The Penelopiad stående ulest. Den fikk jeg jo lyst til å hente frem nå.

Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt

Canongate Books, 2011
Min utgave: 2019
Engelsk
179 sider
Pocket, kjøpt

Uvitenheten ~ Milan Kundera

 

Baksideteksten:

Uvitenheten er historien om to tsjekkiske emigranter, Irena og Josef, som tilfeldig møtes da begge er på vei hjem til Praha etter tyve års utlendighet. Irena gjenkjenner raskt Josef som sitt livs tapte kjærlighet, og de avtaler å treffes noen dager senere.
Josef kan på sin side ikke huske å ha truffet Irena før, men blir umiddelbart betatt av henne. Han identifiserer seg med hennes følelse av å være en fremmed i eget land. Men verken stevnemøtet eller det som skulle være Den store hjemkomsten, blir helt som Irena hadde håpet.

Uvitenheten er en sterk og vakker bok om eksil – ikke bare i form av fremmedgjøring overfor fedrelandet, men også som en mellommenneskelig tilstand. Det er en bok om hva som knytter oss til steder og mennesker, men også om det vi ikke vet, det vi ikke ønsker å vite, og det vi har glemt eller misforstått.

Det er fint å være med i lesesirkelen igjen, og Uvitenheten er først ut i kategorien Bok utgitt mellom 1961 og listens ende. Blogging har det blitt lite av, men bøker er blitt lest og innlegg opprettet. Finnes det bokbloggere igjen i det hele tatt? De fleste har kanskje flyttet til andre plattformer. Men jeg har savnet å skrive om bøkene som leses, så jeg gjør et forsøk.

Uansett, Milan Kundera! Jeg fikk sansen for ham da jeg leste Tilværelsens uutholdelige letthet for mange år siden. Kundera (1929-2023) ble født i daværende Tsjekkoslovakia og emigrerte til Frankrike i 1975, i likhet med karakterene i Uvitenheten. Men boken handler mer om å reise tilbake. Kanskje Kundera drømte om det selv etter at han fikk statsborgerskapet fratatt. Han utforsker og filosoferer over begrepet nostalgi, og finner til slutt ut at det betyr "uvitenhetens smerte", fordi den er flettet sammen med hukommelsen. "Jo sterkere nostalgien er, desto mer tømmes den for minner."  

Han bruker også Odyssevs' hjemreise som sammenligning til Irena og Josef sine tilbakekomster. Irena har vært i Frankrike i 20 år, Josef i Danmark. Sånn sett handler ikke boken om at Irena og Josef møtes igjen etter alle disse årene, men hva det gjør med folk å ha vært borte så lenge. Og hva det gjør med de som ble igjen. Den Store Tilbakekomsten: Når Irena møter venner og familie igjen er de uinteresserte i hennes liv. Som Odyssevs kjenner Irena seg som en fremmed når hun returnerer, det er som om de 20 årene amputeres vekk.  

Jeg fikk ikke helt taket på denne historien, kanskje det er karakterene eller kanskje det er skrivemåten. For et første møte med Milan Kundera, ville jeg nok ha satset på Tilværelsens uutholdelige letthet fra 1984 før denne.

Uvitenheten av Milan Kundera
Originaltittel: L'Ignorance, 2000

Cappelen Damm, 2003

Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Norsk, bokmål
149 sider
Pocket, kjøpt

Dukkefabrikken ~ Ronnie Sørlie

Dukkefabrikken er forfatterens debutroman og ble lansert september i fjor. Jeg fikk boken tilsendt og har nå lest den, faktisk i et jafs. Skikkelig spennende, medrivende og tankevekkende! 

Fra forlaget:

På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.

Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.

Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.

At menneskehandel er et tema som engasjerer Ronnie Sørlie er lett å merke i teksten. Han mener at slaveri og menneskehandel er et større problem i dagens samfunn enn vi kanskje tror. Han har en interesse for historie og for noen år siden begynte han å lese om "moderne slaveri" og sier at FN anser menneskehandel som verdens nest største illegale industri. Han vil ha den opp på den politiske agendaen, da dette i aller høyeste grad er brudd på menneskerettighetene. Dette ble jeg også engasjert i! Selv om det ikke snakkes mye om menneskehandel har det ikke vært til å unngå å få med seg at det skjer, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det går med de som er fanget inn i slaveriet, enten det er ved prostitusjon, tvangsarbeid, barnearbeid, tvangsekteskap eller tvangsrekruttering av barn som soldater. 

Slaveri er altså ikke noe som hendte for lenge siden. Ifølge FN er det omkring 50 millioner kvinner, menn og barn i verden nå som er offer for morderne slaveri. Lesingen av Dukkefabrikken førte til at jeg nå har lest en del på nettet om temaet, og fant også at det er en internasjonal dag mot slaveri (2. desember). "Dagen markeres for å engasjere verdenssamfunnet til å utrydde moderne former for slaveri, som menneskehandel, seksuell utnyttelse, barnearbeid, tvangsekteskap og tvangsrekruttering av barn til bruk i væpnet konflikt."

Nå ble det mye om temaet og mindre om selve boken, men den kan absolutt anbefales! Historien er som sagt utrolig spennende og den er godt skrevet selv om det innimellom er litt mye formidling. Når karakterene forklarer noe og det går over flere sider er det ingen samtale, men mer foredrag-lignende monolog. Uansett, hele tiden driver historien fremover og spenningen over hvordan det kommer til å gå med den kinesiske jenten er konstant i bakhodet mitt. Slutten var noe brå, jeg kunne godt tenke meg en mer utfyllende avrunding. Persongalleriet likte jeg godt. Fint at det var helt vanlige folk og ikke en privatetterforsker. 

Dukkefabrikken av Ronnie Sørlie
Calidris forlag, 2024
Norsk, bokmål
419 sider
Innbundet, fått av forfatteren

Lest 2025

1. Dukkefabrikken av Ronnie Sørlie
2. Uvitenheten av Milan Kundera
3. Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt
4. Min kamp #2 av  Karl Ove Knausgård 
5. Song til mor av Margreth Olin
6. Den fremmede av Albert Camus
7. We Used to Live Here av Marcus Kliewer
8. H is for Hawk av Helen Macdonald