The Bell Jar ~ Sylvia Plath

The Bell Jar av Sylvia Plath (f. 1932) er hennes beskrivelse av psykisk lidelse, og den ble utgitt bare noen uker før hun begikk selvmord i 1963. Nettopp selvmord er et sentralt tema i romanen, hvor vi følger Esther Greenwood første møte med New York, innledningen til et sammenbrudd og sykdommen. Derav tittelen; livet under "glassklokken". Plath slet med alvorlig depresjon gjennom hele livet og ble blant annet behandlet med elektrosjokk-terapi. I 1953 forsøkte hun å ta sitt eget liv for første gang, og etter et opphold ved en psykiatrisk klinikk ble hun tilsynelatende bedre. Både sykehusoppholdene og selvmordsforsøket er beskrevet i The Bell Jar. Romanen karakteriseres derfor som semi-biografisk. Hun er kjent for sin diktning, og mottok også flere priser for sine dikt. Denne boken har jeg lest sammen med Ina, som har skrevet om den HER.

Esther Greenwood tenker tilbake til da hun som nittenåring tilbrakte sommeren i New York sammen med elleve andre jenter på samme alder. Oppholdet er premien hun har vunnet en konkurranse ved å skrive essay, historier og dikt. Meningen var å ha en opplevelse for livet, men overgangen til voksenlivet er turbulent. Men det er mer enn det; det handler både om tilhørelse og om å bli sett for den man er. Esther ønsker ikke et tradisjonelt liv som hjemmeværende husmor, eller å være gift med en mann som ser verden på den tradisjonelle måten. Samtidig er det ikke enkelt, for det var forventet at en ung kvinne giftet seg, fikk barn og stelte huset. Hun er opptatt av kjønnsforskjellene, av det at det er andre forventninger til kvinner enn til menn:  "I hated the idea of serving men in any way" (s. 72). Esther kan ikke fordra det overfladiske med oppholdet, og når hun kommer tilbake til Boston kommer hun ikke inn på studiet hun søkte. Hun legger planer, men plan etter plan begynner å hoppe ut av hodet "like a family og scatty rabbits", og hun ser sine nitten år som telefonstolper langs en vei, koblet sammen av ledninger. I horisonten kan hun ikke se en eneste stolpe, ledningene henger i luften, og en frykt kommer snikende. Frykten for livet, for innholdet, og for at det vil fortone seg som en endeløs linje uten mening. 

Det er etter min mening en realistisk fremstilling av psykisk lidelse, og depresjonen beskrives som en følelse av å være fanget under en glassklokke, hivende etter pusten. Siden romanen er skrevet som tilbakeblikk med refleksjoner underveis, vet vi at det gikk bra for Esther. Etter flere selvmordsforsøk blir hun innlagt på psykiatrisk klinikk. Hun blir gradvis bedre, og kan se tilbake på denne tiden med et annet perspektiv, spesielt siden hun nå har et lite barn. Sylvia Plath klarte til slutt å gjøre slutt på livet, og et av hennes dikt gir innblikk i hennes selvmordsforsøk; Poppies in October. Likevel, jeg leste at det først og fremst er en hyllest til de strålende røde blomstene. Uansett, det får meg til å tenke på hvordan det må være å ønske seg bort fra livet:

Poppies in October

Even the sun-clouds this morning cannot manage such skirts.

Nor the woman in the ambulance

Whose red heart blooms through her coat so astoundingly –

A gift, a love gift

Utterly unasked for

By a sky

Palely and flamily

Igniting its carbon monoxides, by eyes

Dulled to a halt under bowlers.

Oh my God, what am I

That these late mouths should cry open

In a forest of frosts, in a dawn of cornflowers.

~ Sylvia Plath (27 October 1962)

The Bell Jar er en sterk historie som jeg absolutt anbefaler! 

The Bell Jar av Sylvia Plath
Faber and Faber, 2013
Engelsk
234 sider
Pocket, kjøpt

Raushetens tid ~ Kathrine Aspaas

Kathrine Aspaas er en viktig stemme i medie-Norge og med sin nye bok, Raushetens tid, sier hun:

Vi er på vei mot en tid der åpenhet, vennlighet og raushet er sosiale drivere.

Du og jeg bidrar til å åpne mer opp, dele mer og våge mer.

Dette gjelder hjemme, på jobben, og i vennegjengen – i politikken, i business og i akademia.

Omtanken er den nye effektiviteten.

Samarbeidet er den nye konkurransen.

Ansvaret er den nye friheten.

Manpower kaller dette The Human Age.

Jeg kaller det Raushetens Tid.

Kathrine Aspaas ønsker å "være med på å gjøre verden til et fredeligere og morsommere sted". Nobelt og edelt. Derimot er hennes tanker ikke nye, vi har hørt det meste før. Og det er greit, vi trenger å høre det gjentatte ganger. Muligheten for at flere får øynene opp for denne gamle visdommen blir større og vi kommer nærmere et åpnere samfunn med mer raushet og tillit. Allerede i 1997 kjøpte jeg Emosjonell intelligens av Daniel Goleman hvor han nettopp slår fast viktigheten av å tenke med hjertet, ikke kun fornuften. EQ er evnen til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og emosjoner, å skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger. Aspaas er tilhenger av en emosjonell revolusjon, og snakker om en ny humanisme hvor reisen går innover, hvor man våger å løfte frem andre og erkjenne sin menneskelighet. Til dette bruker hun referanser til andre bøker, forskning, de syv dødssynder, mental trening, og ikke minst fra personer som Brené Brown, Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård, Albert Einstein, Randi Noyes, 

For å oppnå åpenhet trengs det selvinnsikt, og da må en gå ut av boksen. Dialog fremmer denne prosessen, og indre styrke er viktig. Å bli værende i boksen er ensbetydende med å bedra seg selv. Mener Kathrine Aspaas. Jeg håper virkelig vi er på vei mot et samfunn preget av mer åpenhet, og da tror jeg som forfatteren at vi trenger å øve. Vi må ha tillit, og gi slipp på slikt som kommer i veien. Negative følelser, som misunnelse, må aksepteres og kanaliseres til positiv energi. Vi må gi slipp på dem, ikke kjempe imot. Finne vår indre styrke. Jeg synes det er fascinerende flott!

Boken er lettlest og uten språklige krumspring. Jeg synes Aspaas berører temaet litt for overfladisk, hun virker som en nyomvendt som prater i vei om sin fantastiske overbevisning uten å gå nærmere inn på hvordan det kan arte seg i praksis. Selv om hun har med personlige eksempler til å belyse teksten, blir det litt knapt når en skal sette seg inn i viktige tanker som dette. Men igjen, ettersom visdommen er gammel trengs det kanskje ikke.

Raushetens tid av Kathrine Aspaas
Aschehoug, 2012
Norsk, bokmål
199 sider
Innbundet, lånt

The Every Other Day Diet: The only fasting diet proven by science ~ Dr Krista Varady

Det er en stund siden jeg sist leste en bok om helse, og for å være helt ærlig synes jeg svært lite om alle de ulike tilnærmingene til emnet. Rett og slett fordi det finnes så mange av dem, og de er tilsynelatende forskjellige og skal alle gi fasiten for hvordan oppnå god helse. Når alt kommer til alt dreier det seg som oftest om å gå ned i vekt. Jeg har vært interessert i periodisk faste, et spisemønster som passer meg bra. Da jeg kom over denne boken som skal være den eneste vitenskapelig beviste diett om å faste ble jeg i overkant nysgjerrig. Men det dreier seg altså om å, ja, nettopp: gå ned i vekt. Det trenger jeg strengt tatt ikke, men jeg leste boken likevel og kommer til å anbefale den og samtidig slå et slag for en mer helsefremmende livsstil.

Diets don't work!

Forfatteren, Dr Krista Varady, sier i introduksjonen at dietter ikke virker fordi man er på diett hver dag og maten man liker best av alt er forbudt. Motsatt vil the Every-Other-Day Diet (heretter EOD) fungere fordi den tillater maten som man ellers er berøvet. Varady støtter seg til sin mangeårige, rigorøse vitenskapelige forskning. Sammen med Bill Gottlieb resulterte forskningen i denne boken som utkom i 2014. EOD dietten gjør det gøy å miste vekt, påstår de, for det er ingen langvarige forbud og det er kun én regel:

Spis 500 kalorier dagen du faster (Diet Day), og spis hva du vil og hvor mye du vil den neste dagen (Feast Day).

Det startet med at Varady undersøkte hvilken effekt kalorirestriksjon hadde på kreft. Andre studier viste at mus som fikk mindre mat levde lengre enn mus med normalt kosthold, og dessuten at noen av de biokjemiske mekanismene utløst av kalorirestriksjon reduserte sjansene for å utvikle kreft. Her spisset jeg oppmerksomheten, for dette er interessant! Problemstillingen for undersøkelsen var: kan den ultimate form for kalorirestriksjon - faste - redusere veksten av kreftceller, uten at dyret går ned i vekt? Men musene gikk likevel ned i vekt. Dette førte til hell i uhellet; konseptet the Every-Other-Day Diet. For - kan det også fungere på mennesker?

Hvorfor 500?

Videre kunne Varady konstatere at vitenskapelig litteratur om vekslende faste mot kreft og hjertesykdommer viste at mange av risikofaktorene for de to sykdommene ble mest effektivt redusert når dyret spiste kun 25 prosent av de vanlige kaloriene på fastedagene. Ikke 75 eller 50 prosent, ei heller 0. Neb altså 25. Dette hindret også svinn av muskelmasse, som ellers viste seg ved for eksempel 0 prosent. Så for et menneske vil det si omtrent 500 kalorier. Dermed gikk Varady i gang med studiet av hvordan dette kunne fungere på mennesker, og fant at det fungerte som bare det.

• EOD Diet er en effektiv strategi for å hjelpe overvektige personer med å gå ned i vekt.
• Den hjelper til med å beskytte mot, og reversere, hjerte- og karsykdommer. 
• Ingen overspising på spisedagen.
• Sultfølelsen forsvant etter ca to uker.
• Dietten fungerer like godt ved kosthold med høyt fettinnhold, som med et lavt sådan.
• Kombinert med fysisk aktivitet blir resultatene mer effektive.
• Det er høy sannsynlighet for at vekten forblir den samme etter nedgangen.

Spise nøyaktig den maten du vil?

Ja, det er det studiene viser. Varady sier til og med at et kosthold med høyt fettinnhold er bedre enn et med lavere fettinnhold, og begrunner det med at fett er essensielt. Altså kan man spise akkurat hva man vil på spisedagene. Skjønt, boken har mange konkrete tips til hva som kan være smart å spise. Hvilket kan være nyttig, for man vil vel ikke spise granidosa og sjokolade annenhver dag? 

Dietten er svært enkel å sette seg inn i, og boken er oversiktlig inndelt:

1. Det vitenskapelige materialet og bakgrunn
2. Fastedagen
3. Spisedagen
4. Oppskrifter for fastedagen
5. Dietten og trening
6. Metode for vedlikehold 

Hva tenker jeg?

Vel, for meg fremstår forfatterne og boken troverdig, forskningen peker i retning av en metode som fungerer hvis man ønsker å gå ned i vekt. Grunnlaget er at man ikke endrer hva man spiser, men selve spisemønsteret. Det forekommer meg som en enkel og effektiv metode.

Likevel; jeg mener at man bør passe litt på hva man putter i oss, for eksempel bearbeidet mat tilført sukker og tilsetningsstoffer. Generelt er jeg positiv til faste, noe kroppene vår er mer tilpasset enn å spise gjennom hele dagen. Jeg har ellers skrevet om lavkarbo-bøker her, som kan være nyttig å ta en titt på om du kunne tenke deg å forsøke faste eller bedre helsen gjennom kostholdet:

• Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
• Dr. Dahlqvists guide til LCHF - et revolusjonerende kosthold for optimal helse av Annika Dahlqvist

Dette er forøvrig flettet inn i tips og råd, oppskrifter og vitenskapsbasert forskning. Periodisk faste har vært utfordrende i forhold til trening, da man helst skal trene på tom mage. For meg er det sjelden anledning til å trene før jobb, så jeg har planlagt at jeg skal forsøke dette spisemønsteret og skrive om det her etterhvert som jeg merker noen forandringer. Wish me luck! 

The Every Other Day Diet: The only fasting diet proven by science av Dr Krista Varady og Bill Gottlieb
Yellow Kite, Hodder & Stoughton Limited, 2014
Engelsk
214 sider
Paperback, kjøpt

Bli best med mental trening ~ Erik Bertrand Larssen

Lurer du på hvordan du kan få ut potensialet ditt og prestere bedre enn du hadde trodd var mulig? Mentaltrener Erik Bertrand Larssen får næringslivstopper, Norges beste idrettsutøvere og helt vanlige folk til å nå målene sine, både i hverdagslivet og når det virkelig gjelder. Metoden hans virker, gang på gang. Erik Bertrand Larssen skriver enkelt, men uten å forenkle, om hvordan du kan hente frem dine skjulte ressurser og bli den beste versjonen av deg selv.

Slik presenteres Bli best med mental trening i baksideteksten, og illustrasjonen på fremsiden er med på å forsterke inntrykket om at her har vi med å gjøre en total forvandling. Fra før har jeg lest Kunsten å lede seg selv av Randi B. Noyes, som også går på det å oppdage ens sterke sider og bevisstgjøring ved å tenke at man ikke lever for alltid. Det å finne svar på spørsmål om hva jeg vil og foreta valg, og begge fokuserer på følelser. Når det gjelder denne boken er det mange som har sagt at den føyer seg inn i rekken av selvhjelpsbøker man kan klare seg uten, eller at den ikke presenterer noe nytt og så henseende om man har lest én har man lest alle. Det kan godt hende, og som sagt var det mye likt.

"Det handler ikke om talent. Det handler om valg." Det er mange valg vi gjør i løpet av en dag, og summen av alle disse er det som utgjør en forskjell. Skal jeg spise en sunn frokost, eller skal jeg ta et pizzastykke fra i går? Bertrand Larssen hevder at vi mennesker ønsker å ha det behagelig, å være i komfortsonen er det vi liker best av alt. Det er følelsene som trekker oss, men for å kunne ble en bedre utgave av oss selv må vi innimellom ut av denne sonen. For eksempel om "du er sliten etter en lang dag på jobben og spør deg selv: Skal jeg ta meg en joggetur, eller skal jeg legge meg på sofaen og se på tv?" - da er det følelsene som forteller deg at du vil legge deg på sofaen. Forfatteren har tre mål med boken:

1. Bidra til å skjerpe bevisstheten om deg selv og måten du tenker på.
2. Endre noen av tankemønstrene som virker begrensende på din evne til å prestere.
3. Bidra til å gi deg mer av godfølelsen (som følge av mestring).

Gir den dette? Til en viss grad. Bertrand Larssen forteller om sin tid som fallskjermjeger og den harde, vanskelige veien dit. Disse erfaringene bruker han for å få sine klienter til å nå målene de har satt seg. Det handler om å sette livet i perspektiv ved å tenke på at man en gang skal dø (se et sitat HER), livet er kort og det er ingen vits i å utsette det du har lyst til. Her kommer forfatteren med et godt poeng som jeg vil ta med meg videre, nemlig om 40-årskrisen. Han har et annet syn på den enn det at den er en narsissistisk konstruksjon: 

40-åringen setter livet i perspektiv - kanskje for aller første gang. Som barn er du bekymringsløs og øyeblikksorientert. Som ungdom er du fremtidsrettet. Som ung voksen er du gjerne full av planer og tro på deg selv. 40-åringen, derimot, begynner sakte, men sikkert å innse at tiden beveger seg ubønnhørlig, at det haster.

s. 43

En annen måte er å tenke at "når han eller hun har fått det til, da kan jeg også klare det." Noe som er svært effektivt. Jeg husker min mor sa dette til meg da jeg skulle ta lappen og jeg var nervøs for ikke å klare det. Det gjorde noe med tankegangen min, og jeg tenkte at "selvfølgelig klarer jeg det! Se på alle de som kjører rundt!" 

Uten å si så mye mer om innholdet vil jeg bare nevne at Bertrand Larssen spiller på følelsene, får frem tanken på at livet er kort og at det er unødvendig å kaste bort tiden på å utelukkende gjøre ting i komfortsonen. Oppskriften er enkel, men likevel så vanskelig. For en må gå mange runder med seg selv for i det hele tatt ta valgene som fører til en bedre utgave av en selv. Har jeg blitt en bedre utgave av meg selv etter å ha lest boken? Tja, han anbefaler å lese den på nytt og notere underveis for eksempel ens verdier og mål. Noyes' bok er mer praktisk med konkrete øvelser, mens Bli best med mental trening er mer generell, likevel er metoden lik og beskrevet inngående ved hjelp av historier fra forfatterens arbeid med sine klienter. Han forteller også suksesshistorier fra dette arbeidet, og selv om det dreier seg mest om toppledere og idrettsutøvere henvender boken seg også til "helt vanlige folk". Skjønt, siste halvdel av boken var enkel å skumme da det ble litt i overkant mye. Men - jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg tenker, og på viktigheten av å endre tankemønstre for å kunne prestere og selv om jeg ikke kan rope høyt hurra for mer godfølelse har jeg i alle fall begynt å tenke over at jeg vil ha mer av den. Sånn sett har Bertrand Larssen oppnådd målene sine og vekket noe i meg, slik Noyes gjorde i 2012.

Nå gjenstår det å se om jeg kommer meg mer ut av komfortsonen, eller om jeg blir værende der! Men da må jeg lese boken en gang til, og det har jeg ikke tid til.

Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larssen
J.M. Stenersen forlag, 2013
Norsk, bokmål
248 sider
Pocket, kjøpt

Hopp da, så blir vi kvitt deg! ~ Tanja Wibe-Lund

Ny forskning viser at barn som blir mobbet på skolen ofte sliter med helseskader og sosiale plager i voksen alder. De som ble mobbet på ungdomsskolen sliter mer med samlivsforhold, arbeidsliv og rus enn jevnaldrene som ikke ble mobbet.

Hopp da, så blir vi kvitt deg! handler om Tine-Mari, som blant annet opplever sosial angst og dødsangst etter å ha blitt mobbet helt fra barnehage-tiden og gjennom videregående. I dag er hun gift og har to barn, og selv om hun har det bra vil hun alltid bære preg av en vanskelig oppvekst. I et intervju sier hun at boken Hopp da, så blir vi kvitt deg! viser "at det kommer til å ordne seg, selv når alt virker helt svart."

Journalist og forfatter Tanja Wibe-Lund håper boken vil gjøre en forskjell, og det tror jeg den vil. Ved å lese Tine-Maris historie får vi innblikk i skadevirkningene for mobbeofte, men også hvordan mobbingen foregår gjennom mobberne selv og mennesker rundt dem. Det er så lett å tenke at det ikke angår meg, overse det og legge skylden på den som blir mobbet, eller tenke at barn ordner opp selv. Men boken forteller oss at barn ikke lærer bedre å godta hverandre dersom de får anledning til å ordne opp selv.

Den kjente mobbeforskeren professor Dan Olweus definerer mobbing slik:

En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. [...] Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. [...] For å kunne snakke om mobbing, må det være en viss ubalanse i styrkeforholde: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanligvis ikke så lett for å forsvare seg og er ofte litt hjelpeløs ovenfor den eller de som plager ham eller henne (Olweus, s. 17-18).

Mobbing er svært traumatisk mens det står på, og ettersom de som blir mobbet vil kunne slite med skader for resten av livet, har vi et ansvar for å hindre at mobbing skjer. I en bok om barn og etikk leste jeg at forskning viser tre faktorer som fører til at noen barn blir aggressive og begynner å mobbe andre: Mangel på omsorg, empati og positiv interesse fra foreldre er trolig den viktigste årsaken, men også om mobbing ikke stanses med klare grenser eller om den negative atferden stanses med fysisk avstraffelse eller sterke følelsesmessige utbrudd. Undersøkelser viser at mobbing forekommer også i barnehagen, og der kan i alle fall jeg gjøre en forskjell. Selvtillit og et godt selvbilde vil for eksempel være forebyggende.

Men nå ble det ikke så mye om selve boken, til det sier jeg bare: les den! Det er sterke saker.

Jeg var jo som alle andre. Forskjellen var bare at jeg ikke fikk gå i fred, hverken for løgner, rykter eller uten at noen måtte plage meg. Mange behandlet meg som en dritt, og fikk meg til å føle meg som en dritt.

s. 49  

Hopp da, så blir vi kvitt deg! av Tanja Wibe-Lund
Aschehoug & Co., 2015
Norsk, bokmål
219 sider
Innbundet, fått fra forlaget

En smakebit på søndag: Bli best med mental trening

Etter en periode med lite lesing kastet jeg meg over Hopp da, så blir vi kvitt deg!, og har nå startet på Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larssen. Det er sjeldent jeg leser slike selvhjelps-bøker da jeg synes de ofte inneholder de samme rådene, og jeg har ikke akkurat kommet over noe revolusjonerende i denne hittil. Likevel, det kan være greit med en repetisjon og påminnelse om at livet en gang tar slutt og vil en noe er det best å starte med én gang. Det handler om å sette livet i perspektiv:

Jorden er omtrent 4,54 milliarder år gammel. Du skal være her i 80 av disse årene hvis du er heldig. Du utgjør en så forsvinnende liten del av jordens samlede historie at når du først er her, burde du virkelig gjøre gjøre det beste ut av det. Tiden du har på denne planeten, er ikke engang synlig for det blotte øyet på en tidslinje som er tre meter lang.

Hva i all verden er vitsen med å la være å gå for drømmen?

s. 44

Fra baksiden: Lurer du på hvordan du kan få ut potensialet ditt og prestere bedre enn du hadde trodd var mulig? Mentaltrener Erik Bertrand Larssen får næringslivstopper, Norges beste idrettsutøvere og helt vanlige folk til å nå målene sine, både i hverdagslivet og når det virkelig gjelder. Metoden hans funker, gang på gang.

Erik Bertrand Larssen skriver enkelt, men uten å forenkle, om hvordan du kan hente frem dine skjulte ressurser og bli den beste versjonen av deg selv.

Dr. Dahlqvists guide til LCHF - et revolusjonerende kosthold for optimal helse ~ Annika Dahlqvist

Den svenske legen Annika Dahlqvist har skrevet flere bøker om LCHF-kosthold, blant annet kokebøker. Dr. Dahlqvists guide til LCHF kom ut i 2009 og er en lettfattelig guide til kostholdet LCHF (LowCarb, High Fat). Boken startet jeg på rett etter Matrevolusjonen fordi jeg lånte den samtidig og det er et interessant emne, og leste den raskt ut. Mest fordi det var mye jeg visste fra før, men det var fint å få en oppfriskning. Det neste får bli en norsk bok, for eksempel Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg som lenge har stått ulest i bokhyllen.

Low Carb, High Fat

Forordet i boken er skrevet av Margareta Lundström, moderator for Kolhydrater i Fokus, Sveriges største LCHF-forum. Hun er også redaksjonsmedlem og administrator for LCHF-magasinet, og startet sin egen blogg i 2012. Hun forteller hvordan hun som overvektig strevde med å gå ned i vekt og hadde mange helseplager. Etter å ha erstattet karbohydrater og fiber med fett er hun kvitt plagene og mange kilo lettere.

Dette er en av mange historier, og Annika Dahlqvist skriver at hun selv har hatt problemer med vekten hele sitt voksne liv. Stadig nye jojo-slankekurer. Hun fulgte kostrådene for et fettfritt og magert kosthold, men opplevde sult og matsug som hele tiden tilstedeværende. Alle mulige metoder ble forsøkt, men det var ikke før et kosthold med streng restriksjon av karbohydrater at ting begynte å skje. Hun gikk ned i vekt og plager som betennelser, hovne og vonde ledd og skuldre, katarr i fordøyelseskanalen, mageproblemer og oppblåsthet forsvant. Hun fikk mer energi som følge av dette, og orket mer både fysisk og psykisk. "Det var som et mirakel. Jeg kunne ikke lenger holde mine nye innsikter om sammenhengen mellom kosthold, helse og vektkontroll for meg selv". Dette var i 2004, og året etter startet hun en blogg på blogg.passagen.se, og våren 2011 på sitt eget domene. Da jeg selv startet med lavkarbokost saumfarte jeg nettet etter informasjon, og lærte mye av å lese bloggen hennes. Og jeg kan huske jeg synes det var betryggende at en lege var så entusiastisk til dette kostholdet.

Karbohydratfattig kosthold er forenlig med vitenskap og utprøvet erfaring

I 2005 ble Dahlqvist anmeldt til Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) for å gi råd til diabetikere om å spise fet mat. Den gangen var det mye mer kontroversielt enn i dag, men anmeldelsen førte til at Socialstyrelsen foretok en utredning som resulterte i at de i 2008 godkjente karbohydratfattig kost på bakgrunn av at de mente det var vitenskapelig bevist at denne kosten var effektiv og ikke medførte noen kjente risikoer. Dahlqvist ble frikjent, og hun skriver at "med dette vedtaket i ryggen blir det nå lettere å fortsette opplysningsarbeidet om kosthold og helse".

I boken gjør hun rede for helsegevinster flere hundre mennesker har rapportert til henne om. Hun sier selv at slike rapporter ikke gir vitenskapelige bevis, "men de forteller oss at veldig mange mennesker faktisk er blitt friskere av dette kostholdet, det vil si av en type mat som inneholder lite karbohydrater og mye naturlig animalsk fett". Det er interessant og spennende på én gang!

Boken er inndelt i tre deler. I den første setter Dahlqvist kostholdsholdet i et historisk perspektiv der hun argumenterer for at mat rik på animalske proteiner og fett er den sunneste maten for mennesker ettersom det er hva våre forfedre livnærte seg av i løpet av sin utvikling som jeger, fisker og sanker. Karbohydratene kom fra blader, røtter, bære og frukter. Da menneskene begynte å dyrke jorden for omtrent ti tusen år siden ble kostholdet stadig rikere på karbohydrater i form av foredlet korn, ris og mais, og mat rik på stivelse ble mer utbredt. I løpet av de siste hundre årene har det kommet mange nye matvarer, særlig de siste tretti årene. I 1950-årene vokste det frem en forestilling om at det var fettet i kosten som forårsaket den stadig høyere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, og da spesielt det mettede fettet. Dahlqvist mener at kostrådene fra helsemyndighetene er hovedårsaken til at folk blir overvektige og utvikler diabetes, hjertelidelser og andre kroniske folkesykdommer.

Som sagt var mye av innholdet i boken gammelt nytt for meg, men likevel fint med en repetisjon. Annika Dahlqvist mener at alle bør begrense inntaket av karbohydrater for å ha kontroll over vekten og beholde helsen, og hun beskriver hva som skjer i kroppen når vi inntar karbohydrater, sukker og stivelse. Kort fortalt er det betennelsesfremkallende, spesielt i blodåreveggene og kan forårsake åreforkalkninger og hjertesykdom, og ikke minst vektøkning.

Fett, kostråd og helsegevinster

Et eget kapittel omhandler fett, og gir en innføring i hva fett er og hvorfor animalsk fett er ideelt for oss mennesker. Dahlqvist tilbakeviser teorien om at mettet fett tetter igjen blodårene og resulterer i hjerteinfarkt, og hun avviser at margariner skal være sunnere fordi dette er et kunstig fremstilt produkt.

Del to i boken handler om helsegevinstene ved LCHF. Foruten kjente vitenskapelige fakta, lar hun rapporter fra folk som har fått bedre helse tale for seg. Diabetikere, barn med ADHD, folk med blant annet mage-tarm-problemer, PCOS, fibromyalgi, hypotyreose og migrene har gitt sin historie om stor bedring i sine tilstander og plager.

Del tre har med vitenskap og debatt, og gir trygghet for alle som bekymrer seg for om LCHF-kostholdet er farlig. Jeg vil si at selv om Dahlqvist ikke skriver like vitenskapelig, eller har med like mange studier, som Andreas Eenfeldt, gir hun et overbevisende bidrag til hvorfor man bør velge bort karbohydratene og erstatte dem med fett.

I årene etter at Dr. Dahlqvists guide til LCHF ble utgitt har mange i Norge også fått øynene opp for et lavkarbo-høyfett kosthold og det finnes mye informasjon både i bøker og på nettet. Akkurat benevnelsen LCHF brukes ikke like mye her, men det er et samlebegrep på ulike varianter av karbohydratredusert kosthold. Selv synes jeg lavkarbokost passer fint, men en definisjon kan du se her. Nylig kunne bbc melde at det foreslås endringer i amerikanske næringdeklarasjoner fordi stadig flere eksperter sier det er bearbeidet mat tilført sukker og tilsetningsstoffer som er skyld i fedmeepidemien.

Boken kan jeg absolutt anbefale om du er interessert i hva lavkarbo går ut på og for å få innblikk i mytene rundt dette kostholdet, eller om du rett og slett ønsker en innføring i hvordan starte med det.

Dr. Dahlqvists guide til LCHF - et revolusjonerende kosthold for optimal helse av Annika Dahlqvist
Originaltittel: Dr. Dahlqvists guide til bättre hälsa och viktkontroll
Oversatt av Brim Hilt
Lille Måne, 2009
Norsk, bokmål
204 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

Matrevolusjonen ~ Andreas Eenfeldt

Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat av Andreas Eenfeldt kom ut i 2011 og er et resultat av hans ønske om å spre kunnskap om hvordan stadig flere får orden på helsen og vekten etter å ha begynt å spise det motsatte av det de tidligere har fått anbefalt. Det handler om en ny måte å betrakte mat og helse på. Eenfeldt utdannet seg til lege tidlig på 2000-tallet og begynte etterhvert å se at pasientene stadig ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Dette fikk ham til å engasjere seg og i 2007 startet han bloggen Kostdoktorn.se, hvor han skriver om hvordan man kan spise og leve for en langsiktig helse, normal vekt og velbefinnende. Han mener det er en stor forandring på gang som kan revolusjonere vår fremtidige helse, en forandring som handler om å spise mat som kroppen er utviklet for å spise.

Som tidligere nevnt har jeg hatt et lavkarbo-kosthold siden april 2010 og selv om jeg har lest mye om emnet har denne boken gitt meg større kunnskap om bakgrunnen for blant annet fettfobien og kostrådene vi har vokst opp med. Det har ikke alltid vært like enkelt å skulle argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av anbefalingene, men etter å ha lest Matrevolusjonen har jeg fått større ballast for å kunne uttale meg. Ikke minst har jeg fått godt innblikk i historien som førte til gjeldende kostråd.

Hva er vi skapt for å spise?

Eenfeldt vektlegger at menneskene har utviklet seg over flere millioner år som jegere og samlere. Våre forfedre spiste den maten som var tilgjengelig, de jaktet på dyr, fanget fisk, og spiste egg, nøtter, røtter, frukt og andre spiselige planter. Ren stivelse i form av brød, pasta, ris og poteter har kun fantes i 5-10 000 år, etter jordbruksrevolusjonen. For 100-200 år siden fikk vi industrialismen som gjorde det mulig å fremstille store mengder sukker og hvitt mel, som er ekstra raske karbohydrater. Dette har vi ikke rukket å tilpasse oss, våre gener er tilpasset den maten våre forfedre inntok gjennom millioner av år. På 1980-tallet slo redselen for fett gjennom og lettprodukter dukket opp overalt. Eenfeldt hevder at om man spiser mindre fett trenger man mer karbohydrater for å bli mett, og dette har ført til en betraktelig økning av det han kaller de vestlige sykdommene som blant annet fedme, diabetes, hjerte-karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk.

I Matrevolusjonen blir tidligere teorier og hypoteser analysert og plukket fra hverandre, og en grundig gjennomgang av historiske fakta frem til dagens kostråd viser hva som gjorde at anbefalingene fikk oppslutning. Det argumenteres svært overbevisende om at det ikke finnes et eneste bevis for at fett er farlig. Eenfeldt påpeker at det fantes mange advarsler mot de nye kostrådene, men at disse ble skjøvet til side. For eksempel forsket en engelsk marinelege, Thomas L. Cleave, på skadevirkningene av å innta raffinerte karbohydrater. Han hevdet at sukker og hvitt mel var årsaken til de vestlige sykdommene og oppsummerte sin teori i boken The Saccarine Disease (1974). Derimot var det en konkurrerende teori fikk gjennomslag, den om at det er kolesterol som er farlig. Eenfeldt redegjør for hvordan forskeren Ancel Keys på 1950-tallet arbeidet for å påvise sammenhengen mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er her frykten for fett har sitt opphav, ifølge Eenfeldt. Det ble hevdet at fettfattig kosthold ville beskytte mot hjertesykdom. Eenfeldt mener at denne frykten er feil og underbygger sine påstander med vitenskapelige studier, og beskriver hva som skjer i kroppen når vi spiser kalorifattig kost med mye karbohydrater i forhold til fettrik kost med lite karbohydrater. Han legger frem resultatene fra ulike randomiserte studier som viser at lavkabokost ga størst vektnedgang, bedre blodfettverdier og bedre blodtrykk sammenlignet med fettfattig kost.

Til tross for fettfattig kost har vi mennesker aldri før vært så overvektige, og antall mennesker med diabetes har økt betraktelig. Dette er i følge Eenfeldt toppen av isfjellet, under overflaten skjuler resten av våre livsstilsykdommer seg. Det er "et interessant paradoks: Samtidig med at fettfobien satte inn, gikk fedmen rett til værs". Lettprodukter ble lansert, men disse inneholder som regel flere tilsetningsstoffer enn mat med naturlig fettinnhold og fettet er erstattet med sukker. I dag lar stadig flere seg overbevise om at kostrådene er feilaktige og i Sverige har fedmeepidemien bremset opp etter at mange har valgt å se bort fra tidligere anbefalinger. Her til lands har det også skjedd endringer. For eksempel endret Helsedirektoratet kostrådene 2011, og den seneste forskningen om emnet ble inkludert i de nye nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2013. Her anbefales det å øke inntaket av fett og redusere inntaket av karbohydrater. Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier at de tradisjonelle rådene om å redusere inntaket av mettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer blir utfordret av nyere forskning. Det strides likevel om hvilken type fett vi bør velge og Helsedirektoratet er tydelig på at mettet fett bør byttes ut med umettet.

Det er egentlig ganske enkelt:

Karbohydrater -> insulin -> fedme

Insulin er et fettlagrende hormon, og den enkleste måten å senke insulinet på er å innta mindre karbohydrater. Det som skjer er at karbohydratene fra kosten fører til stigning i blodsukkeret, og et høyt blodsukker stimulerer utskillelsen av insulin som omdanner blodsukker til fett og fremmer fettlagring. Høyt insulin blokkerer også fettforbrenningen. Høyt blodsukker og høyt insulin i blodet kan skape betennelsestilstander i kroppen. Vi bør spise mat som holder blodsukkeret stabilt, og fett er det eneste som ikke påvirker blodsukkeret, og dermed heller ikke utskillelsen av insulin.

Eenfeldt skriver i innledningen at boken er for "deg som er interessert i nyheter og nye funn, for deg som kan frigjøre deg fra foreldede oppfatninger". Jeg anbefaler alle å lese boken. Fordi den gir fakta og kunnskap. Fordi den er lettlest og forståelig, og viser hvordan vi kan se en friskere fremtid i møte, og samtidig gir den praktiske råd for hvordan vi kan starte med lavkarbokost for å spise oss friskere og smalere.

Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt
Originaltittel: Matrevolutionen
Oversatt av Dag Biseth
Lille Måne, 2011
Norsk, bokmål
250 sider
Innbundet, lånt på biblioteket

Kontraster

Denne uken har jeg deltatt på et tredagers vinterkurs på Mjølfell i forbindelse med studiene hvor både naturfag og fysisk fostring var involvert, og det har vært en fantastisk fin tur med sol og herlige skiforhold! Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk fordi det er så mange år siden jeg har gått på ski, men fant fort ut at det var som om jeg ikke hadde gjort annet. Fra jeg var omtrent tre-fire tilbrakte jeg helger og ferier på Kvamskogen hvor min bror og jeg etter hvert hadde sesongkort i skitrekkene så jeg var jo ikke helt ukjent med aktiviteten.

Mjølfjell

Det høres kanskje ferieaktig ut, men vi hadde både teori og oppgaver, det var en slags vandrende undervisning med en times teori om kvelden. På et tidspunkt kom vi inn på kosthold og naturfaglæreren snakket om nyere forskning som blant annet viser at mettet fett slett ikke er farlig slik vi har blitt indoktrinert med. Hun utbrøt at det at barn ikke skal ha helmelk er bare "BULLSHIT!" Jeg måtte jo trekke på smilebåndet og tenkte at det var interessant å høre noen som sa imot det vi er oppvokst med, men så samtidig at de andre var ganske sjokkerte.

Uansett, det fikk meg til å tenke på boken Matrevolusjonen og det er utrolig spennende å få kjøtt på beina, bokstavelig talt! Det jeg mener er at det har vært vanskelig å argumentere for et kosthold som går fullstendig på tvers av myndighetenes anbefalinger slik jeg gjør med mitt lavkarbokosthod, og Eenfeldt gir nettopp dette i boken. For eksempel er smør og melk blitt produkter som er fremstilt i magre varianter. Smør på sin side som margariner - de er ikke nødvendigvis magrere, men er laget av et såkalt sunnere fett. Helsemyndighetene anbefaler magre melkevarianter for å forebygge overvekt og medfølgende helseproblemer, og melk finnes både som hel-, lett-, ekstra lett- og skummet. Nå viser forskning viser at barn som drikker lettere melk ikke har lavere risiko for fedme, og dessuten at helmelk hjelper mot overvekt og beskytter mot sykdommer senere i livet.

Helsedirektoratet sier at melk er en viktig del av småbarns kosthold pga viktige næringsstoffer, men at man bør bruke magre melketyper, helst ekstra lettmelk som er tilsatt vitamin D - til tross for at studier viser at det ikke er noen som helst effekt av vitamin D-tilskudd. Det er mye interessant å lese i Matrevolusjonen, og samtidig vanskelig å vite hva man skal stole på i vrimmelen av kostråd som spriker i alle retninger. Jeg har kommet til et kapittel som heter De vestlige sykdommene, det skal jeg lese mer om i helgen for det er tankevekkende.

En smakebit på søndag [matrevolusjonen]

Jeg startet med lavkarbo april 2010 og har siden holdt dette kostholdet. I begynnelsen var jeg ofte inne hos Lena Beatrice hvor jeg lærte utrolig mye, og da hun holdt foredrag her i Bergen gikk jeg for å høre på henne og kjøpte samtidig boken med mange fine oppskrifter. En side jeg har fortsatt å følge er Kostdoktorn, drevet av Andreas Eenfeldt, lege og spesialist i allmennmedisin. Med denne ønsker han å drive frem en matrevolusjon hvor det handler om hvordan mat og livsstil kan forbedre helsen, og minske behovet for medisiner. Det kan være forvirrende når budskapet om hva man skal spise spriker slik det gjør, hvem skal man stole på?

I 2011 ga han ut boken Matrevolusjonen: naturlig sunn med skikkelig mat og da jeg var på biblioteket hin dagen for å låne Flommens år kikket jeg på helsehyllene mens syttenåringen fant boken hun ville lese, og oppdaget Matrevolusjonen lånte jeg likegodt den med også. Smakebiten er fra så langt jeg har kommet i boken:

Jeg studerte medisin i 1990-årene og tok eksamen i 2000, like redd for fett som mine kolleger. Fett gjorde oss fete, ble det sagt. Mettet fett var definitivt farlig for hjertet. Jeg rådet gladelig mine pasienter og min egen mor til å holde seg unna farlig mat.

Det var bare ett problem. Det var stadig færre som ble slankere eller friskere med årene. De fleste la gradvis på seg og måtte bruke stadig flere medisiner mot blodtrykk, blodsukker, kolesterol, smerter og annet. Folk ble fetere og sykere når de forsøkte å leve sunt. Noe var helt på styr. Jeg bidro ikke til helse. I stedet administrerte jeg forfallet og de vestlige sykdommene fedme, diabetes, hjertesykdom, kreft og demens.

I ettertid var det lett å oppdage hva som var i veien med min legeutdanning. Den fokuserte ikke på helse. Den var opptatt av sykdommer og av de medisinene som helbreder eller - oftere - demper symptomene på sykdom. Mat og helse er noe man blir nødt til å lære om andre steder.

s. 10

En dramatisk og spesiell himmel i går kveld.

Vektløs ~ Magni Iren Moan Grlj

Fra min snille søte nabo, Beathe, fikk jeg tidlig på søndags-formiddagen denne boken. Altså i går. Og nå er den ferdiglest.

Vektløs av Magni Iren Moan Grlj er hennes personlige beretning om mange år med spiseforstyrrelsen anoreksia. Boken er kort og lettlest, og jeg sitter igjen med ny kunnskap og større forståelse for sykdommen og tankegangen en anorektiker utvikler. Egentlig har jeg lyst til å sitere hele boken, for jeg synes at dette er en bok alle burde lese!

Spiseforstyrrelser er ifølge Hougen, som har skrevet forordet, den hyppigste dødsårsaken blant unge mennesker i Norge, og man regner med at mange hundre tusen lider av sykdommen. Sykdommen kan være vanskelig å forstå, og Vektløs viser hva mangel på forståelse gjorde med Magni. Derfor er dette en viktig bok som kan hjelpe andre å til å forstå, for selv om menneskene rundt er velmenende kan ubetenksomhet gjøre tilstanden verre. Boken er en dokumentasjon på hvordan livet hennes ble til et mareritt, et mareritt som hun beskriver som et svart hull: anorexia nevrosa.

For Magni startet det med uskyldig slanking, som ble en kamp på liv og død. Rundt henne ble det jevnlig snakket om dietter, kalorier, rumpe, mage og vekt. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Spesielt mot sommeren er det stort fokus på bikinikroppen. Det skriker mot oss fra alle kanter, enten vi vil eller ikke. Hos Magni vokste det frem en forakt for de matglade, overvektige damene som ikke klarte å styre apetitten, vekten og kiloene sine, men som stadig snakket om den nyeste slankekuren og å kvitte seg med noen kilo. Hun begynte å se på sin egen kropp, og skulle bare ta av et par kilo.

De skulle bare visst hvor mye jeg løy og bløffet om alt jeg sa jeg spiste og drakk. Jeg syntes de var utrolig lettlurte, men så var jeg blitt ganske så utspekulert og flink til å lyve også, da. Ingen skulle komme å si at jeg ikke hadde kontrollen.

Kontroll er et nøkkelord, og matlaging ble ironisk nok hennes nye yndlingsbeskjeftigelse. Stor var tilfredsstillelsen av å kunne lage fristende retter for deretter ikke å smake en eneste bit selv. Det ga henne en følelse av makt å vite at hun kunne bestemme over sin egen kropp, og hun kunne fryde seg over alle kaloriene de andre inntok. Årsaken til anoreksia er kompleks, og for mange er opplevelsen av høyt forventningspress og angst for å svikte være sentral. Følelsen av å være mislykket, ubrukelig. Å forsøke å kontrollere appetitten blir et uttrykk for å gjenvinne kontrollen i livet.

Samtidig som Magni slanket seg, og etterhvert sultet seg, trente hun mye. Hun telte kalorier inn og kalorier ut, og forsøkte alltid å spare kalorier der hun kunne. Til slutt endte hun opp med kun å spise noen få fiberknekkebrød og litt kål, hvis hun da i det hele tatt spiste. Stort sett lurte hun seg unna måltidene. Det er forferdelig å lese om når moren kom med godbiter og Magni gjemte dem i skapet. Når hun var alene tok hun dem frem og puttet i munnen, nøt smaken av et stykke sjokoladekake. Deretter spyttet hun den ut i en serviett.

Herregud, så godt det var! Og samtidig som jeg nå kunne nyte smaken av alle de farlige kakene, ble jeg ikke tykk. Jeg passet alltid på å ikke svelge en eneste gang før jeg hadde pusset tennene og fått alt søtt og fett ut av munnhulen. Ingen ekle kalorier skulle lure seg ned i magen min.

Jeg tenker: Gud, hvor slitsomt! Lyvingen, sultingen, kaloritellingen. Den selvpålagte isolasjonen som følge av å kunne være i fred til å trimme og telle kalorier, og unngå risikoen for å måtte spise noe. Et strengt regime! Og kroppen reagerer: hun mistet menstruasjonen, frøs hele tiden, håret ble tynt og livløst, øynene store og innhulte, hun gråt mye, hadde konstant dårlig samvittighet og hvis hun spiste noe fikk hun voldsomme samvittighetsnag fordi hun har mistet kontrollen. Da hun var på det tynneste, veide hun 33 kg.

Dette var på 80-tallet, da kunnskapen om spiseforstyrrelser var små. I dag har heldigvis økt oppmerksomhet rundt sykdommen gjort at den blir tatt mer på alvor og behandlingstilbudet bedre. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening har kvinnebevegelsen bidratt til å sette kritisk søkelys på kulturelle faktorer som det tynne skjønnhetsidealet. Selv om myten om kvinners skjønnhet utfordrer oss hver dag, er det ikke bare kvinner som rammes av spiseforstyrrelser. Også gutter og menn utvikler spiseforstyrrelser, ofte som et ønske om å bli sunnere, få større muskler og lavere fettprosent.

Magni sammenligner anorektikeren med alkoholikeren; det er ikke bare å ta seg sammen og slutte "med det tullet". Hennes historie har et lyspunkt, men det er sterkt å lese om hennes vei ut av det svarte hullet og tilbake til livet!

• Intervju med Moan Grlj:
  Anorexia nevrosa - eller når det å drikke et glass vann synes på magen
• Beathes omtale 
• Anitas omtale

Vektløs - fra mine år med anorexia av Magni Iren Moan Grlj
Commentum Forlag, 2013
Språk: Norsk bokmål
Sider: 129

Glutenfritt, det samme som sunt?

”Gluten, som er en kombinasjon av proteinene gliadin og glutenin, betyr direkte oversatt lim (glutinis) på latinsk. Kanskje ikke så merkelig at det er nettopp denne følelsen man kan få når man stapper seg med glutenfylte bakervarer eller lignende. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen ved at man blir veldig tung i magen og det kjennes nesten som sement etter at man har spist matvarer med (mye) gluten i. Folk klager ofte på at de blir tunge i magen av å spise kjøtt, og at det er vanskelig å fordøye. Et par hundre gram eller mer med brødbakst er ikke det spor bedre, og det beste er å spise glutenfritt uansett om man tåler gluten eller ikke.”

Fra sarasverden.com

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å unngå gluten, i begynnelsen fordi jeg startet med lavkarbo, men siden har jeg lest mye om hva gluten kan gjøre i kroppen. Blant annet skape betennelsestilstander, men skal en bytte ut mel med andre typer er det ikke likegyldig hvilke produkter en erstatter med. Ta for eksempel rismel som er den vanligste erstatningen for mel i glutenfrie produkter. Ris er glutenfritt, men faktisk har det et høyere innhold av både kalorier og karbohydrater, samt lavere nivå av næringsstoffer enn vanlig mel. Dette kan skape inflammasjon (betennelser) i kroppen fordi det gir høyere stigning i blodsukkeret. Når blodsukkeret stiger, skjer en prosess kalt "glykosylering" (når karbohydrater tilføres et protein) og dette øker risikoen for betennelser i kroppen. 

Et bedre alternativ er mandelmel og kokosmel, som også er enkle å fordøye. Fettet er av det sunne slaget som gir næring også til hjernen. En blogg jeg ofte er innom er Maria Emmerich, hun har mange gode oppskrifter som er verdt å sjekke ut!

Kunsten å lede seg selv ~ Randi B. Noyes

Fra bokomslaget:
Kunsten å lede seg selv er selvledelse i praksis og bygger bl.a. på vår viten om emosjonell intelligens. Den kan hjelpe deg til å bli bedre kjent med deg selv, oppdage dine sterke sider, bli flinkere til å kommunisere og til å håndtere stress – og derved få større gjennomslagskraft som medarbeider, partner og forelder. 

Boken kom ut første gang i 1995 og er hittil trykt i mer 58 000 eksemplarer og oversatt til 15 språk.

Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen
Sjanger: Selvutvikling
Sideantall: 174
Kilde: Lånt av en kollega

Litt om forfatteren:
Randi B. Noyes er profesjonell coach/samtalepartner for ledere og en etterspurt foredragsholder. I sin mangeårige virksomhet har hun holdt seminarer og foredrag innen temaet ”Resultatrettet selvledelse”, der emosjonell intelligens er en av grunnpilarene, bl.a. innenfor firmaer som Phillips Petroleum Co., Esso Norge/Exxon USA, Nokia og AT&T. Hun er medeier i Leadership International, Inc., med virksomhet både i Norge og USA.

Kunsten å lede seg selv er en lettlest bok, men det betyr ikke at leseren får presentert lettvinte løsninger og et bedre liv når boken er lukket etter endt lesing. Det ligger mye refleksjon på veien til å bryte ut av den fasttømrede sirkelen mange sitter fast i og finne veien til et mer meningsfylt liv. Noyes mener det er mulig og gir oss verktøy for egenutvikling, problemløsning og holdninsutvikling. Boken er skrevet for alle, enten livet er rolig eller mer stormfullt, og det går som en rød tråd gjennom boken at det å erkjenne sine følelser og gjennomarbeide dem er en forutsetning for å kunne lede oss selv. Boken bygger på den første vitenskapelige definisjonen av emosjonell intelligens (EI), formulert av Dr. John D. Mayer og dr. Peter Salovey i 1990: 

"Evnen til å oppfatte følelser, til å få kontakt med og frembringe følelser for derigjennom å støtte opp under tenkning, til å forstå følelser og følelsesmessige kunnskap og til gjennom refleksjon å regulere følelser for derigjennom å fremme emosjonell og intellektuell vekst."

Da jeg var yngre leste jeg en del selvutviklingsbøker, men syntes det var mye fjas som stod i dem og senere har jeg styrt unna slike bøker. Denne er derimot enkel og grei, med konkrete og gode måter å finne frem til hvordan en kan få et bedre liv. En praktisk og nyttig bok som gjør deg bevisst på flere viktige sider ved ditt eget liv. Øvelsene bak i boken er til stor hjelp, selv om jeg ikke har gjennomgått dem skikkelig ennå. På den måten kan boken sies å være en oppslagsbok, eller arbeidsbok som Noyes selv sier.

Det er utrolig spennende å kunne finne svar på spørsmål som hva er det jeg vil og hva føles viktig for meg? Nettopp ved å lære å ta i bruk min emosjonelle intelligens kan jeg foreta bedre valg for meg selv, for det faktum at jeg har ansvar for livet mitt betyr at livet begynner med meg, og ikke omverdenen. Som en klok mann en gang har sagt: "Hvis du følger meg og gjør som jeg sier, vil du gå deg vill, men følger du deg selv, da er du alltid på riktig vei."

Det gjelder å finne sine sterke sider og satse på disse i stedet for å fokusere på de svake. Negative følelser gir negative resultater, men det er viktig å være i kontakt med og erkjenne dem for det er her vi kan hente den største drivkraften - hvis vi bare lærer å bruke de negative følelsene til gavn for oss. Hvordan? Enkelt sagt er det tre måter: bære dem inni oss, øse dem ut over omgivelsene eller få dem ut uten å overføre dem på omgivelsene. Det er det siste alternativet som er den emosjonelt intelligente måten å håndtere følelser på.

Et eksempel på bevisstgjøring er å tenke at du har ett år igjen å leve, hva ville du gjort da? Hvis det er store avvik mellom måten du lever på og det du ville ha gjort er det viktig å komme igang, vi vet ingenting om morgendagen. Noyes påpeker at det å skrive ned våre mål har en nesten magisk kraft, som om underbevisstheten får instrukser om hva den skal styre etter. Tør du ville ditt mål? spør hun.

Avslutningsvis tar forfatteren opp det store spørmålet Meningen med livet og sier at det kun er jeg selv som kan gi livet mitt mening. Det er fint å glede seg til noe, men det er trist å utsette å leve fordi alt skal bli så mye bedre siden.

«Så sikkert som at emosjonell intelligens er vitenskapelig fundert, er det også en kunst å  kunne utnytte den. Denne boken gir et innblikk i den kunsten. Boken er informativ, personlig, inspirerende og provoserende, samtidig som den er full av anekdoter og hendelser fra det virkelige liv.»

 – John D. Mayer, professor i psykologi, University of New Hampshire

Noe av grunnen til at jeg likte boken så godt er at vertøyene som presenteres minner meg om Samspillsmetoden Dialog, en metode som brukes til å fremme bedre kommunikasjon og som vi har blitt kurset i og aktivt bruker i barnehagen hvor jeg jobber. Dette har jeg skrevet mer om her, og er blitt noe jeg brenner for fordi jeg har erfart at det fungerer utrolig bra i praksis.

En liten smakebit her :)

Boken på vent [frisk med lavkarbo]

Frisk med lavkarbo av Dr. Sofie Hexeberg, en bok jeg kjøpte for omtrent ett år siden, men kun lest noen få sider i og det er ikke fordi temaet er uinteressant. Snarere tvert imot! Lavkarbo startet jeg med i april 2010 og har siden det hatt dette kostholdet konsekvent, det eneste jeg har slitt med er sjokolade...mmm! Heldigvis finnes det metoder for det også :)

Husbonden leste derimot boken fra perm til perm da vi reiste på ferie, han ble mektig imponert over alle historiene fra Hexebergs pasienter og ikke minst det vitenskapelige grunnlaget bak. Han har også hatt dette kostholdet omtrent like lenge som meg, men jeg har lest meg opp via nettet på dette området og deretter videreformidlet til ham. Likevel er det noe annet å lese disse tingene selv, spesielt når det er mye tall og dokumentasjon. På en måte følte jeg meg ferdig med boken etter at han leste den, kanskje det var et underliggende motiv for å kjøpe den...hehe! Boken skal åpnes igjen, av meg, for til tross for at jeg har lest det meste før er det alltid noe nytt og interessant. Dessuten kan det være greit med repetisjon.

Omtale fra forlaget:

Maten er din beste medisin. Du kan bli kvitt plager som migrene, overvekt og høyt blodtrykk og sykdomer som diabetes, muskel- og skjelettsykdommer og kronisk betennelse bed å gå over til et nytt kosthold. Forfatteren er lege og kostholdsekspert og viser deg hvordan. Mange oppsiktsvekkende pasienthistorier og grundig veiledning!

[Tirsdagspalte hos Beathe]

Hva er galt med soya?

I april skrev jeg om inflammasjon på den gamle bloggen min etter at jeg kom over en artikkel hos Maria Emmerich og fikk tillatelse til å oversette.

En veldig interessant og lærerik blog, og hun har mange gode alternativer til blant annet sukker, hvete og gluten. Ikke minst forklarer hun grundig og lettfattelig sine synspunkter og i forrige uke hadde hun et innlegg om soya. I innlegget "Smør eller margarin" skrev jeg litt om at soya inneholder for mye omega-6 fettsyrer som kan forårsake betennelsestilstander i kroppen. Soya inneholder også stoffer som virker slik østrogen gjør og er som oftest genmanipulert, samt at oljen uten unntak er raffinert fordi det ikke er mulig å lage den ved kaldpressing.

Maria skriver at hun som velvære- og ernæringsekspert får mange spørsmål om produkter og proteinpulvere som er laget av soyaprotein (som forskjellige typer frokostblandinger og barer, blant annet Special K, Atkins barer osv…) og om de er ok å bruke og hun lister opp noen årsaker til at hun ikke anbefaler inntak av soyaprotein:

1. Soya danner fytoøstorgener/isoflavoner (dvs. plantestoff som blant annet kan påvirke østrogenreseptorer i kroppen, men som ikke er hormoner). Med andre ord, de ligner kroppens eget østrogen.  Det er bevist at isoflavoner kan forstyrre kroppens endokrine funksjon (hormonproduserende del av bukspyttkjertelen) og forårsake infertilitet. Bare å drikke 2 glass soyamelk hver dag i en måned er nok til å forstyrre menstruasjonssyklusen! 
Øker også faren for kreft i vev som er sensitiv for østrogen, som bryst, livmor og skjoldbruskkjertelen.

Kroppen produserer 3 typer østrogen:

• 1. Eggstokkene produserer østrogen som er bra for oss: Østradiol 
• 2. Fettcellene lagrer og lager østrogen som ikke er bra: Østron
• 3. Den tredje typen blir bare produsert under graviditet: Østriol

Nyttig østrogen fra eggstokkene gir kvinnelige former, fyldige bryster og fin hud. Østrogen fra fettcellene og kilder utenfra gir derimot veldig mye kurver, eller man kan si svulmende former og da hovedsakelig rundt livet. Dette er noe bøndene har visst i mange år og gir kyrne litt syntetisk østrogen for å fete dem opp. Mange spør seg selv hvorfor de har for mye selv om de ikke tar noen form for østrogen. Dessverre er det slik at østrogenet kommer fra maten vi velger som soya, alkohol og for mange karbohydrater. Insulin, et sentralt hormon, skilles ut fra bukspyttkjertelen til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå, spesielt som respons til sukker og raffinerte karbohydrater. Insulin lagrer fett, men gjør også at kroppen produserer mer østrogen. Dette er ikke bare et problem hos kvinner, en stor øl-mage er egentlig bare en ”østrogen” mage.

2. Soya hindrer enkelte næringsstoffer fra å bli tatt opp i kroppen, for eksempel sink, som kan være skadelig for skjoldbruskkjertelens funksjon og forårsaker lavt sædnivå.

3. Bearbeidet soya har blitt påvist å forårsake vekst forstyrrelser, problemer med skjoldbruskkjertelen, sterilitet og svulster.

4. Soya inneholder giftige kjemikalier som ikke kan fordøyes, med mindre soyaen er fermentert. Dette er soya som natto, miso og tempeh. 
(Fermentering kan du lese mer om hos Helene.)

5. Soya inneholder enzymer som hindrer fordøyelsen av proteiner. Dette er årsaken til at vegetarianere som forsøker å spise kjøtt etter en lang tid med soyaprodukter har vanskeligheter med å gjeninnføre sunne proteiner.

6. Bearbeidet soyaprotein inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrater (fellesbetegnelse for saltene av salpetersyre og dens estere).

7. Å gi spedbarn produkter av soyaprotein tilsvarer 5 prevensjons-piller i døgnet. Det er svært skadelig å gi soyaprodukter som morsmelkerstatning da dette inneholde høye nivåer av forskjellige plantesammensetninger med høyt innhold av østrogen. Dette kan skade spedbarnets seksuelle utvikling og evnen til reprodusering og er irreversibelt. I tillegg inneholder morsmelkerstatning basert på soya opp til 80 ganger mer mangan enn vanlig brystmelk, noe som kan føre til hjerneskader og gi personlighetsforandringer under oppveksten. 

Maria skriver også i boken sin Secrets to a Healthy Metabolism at alkohol ikke bare handler om kaloriene. Når man konsumerer alkohol økes østrogen med 300% og senker testosteronet i 24 timer. Dette er årsaken til  "ølmagen".

Kilder:

wikipedia

mariahealth.blogspot

superhelse