Ragnarok: The End of the Gods ~ A.S. Byatt

 

Byatt er en forfatter jeg liker godt og selv om Ragnarok ikke er den beste jeg har lest av henne, synes jeg det var en god leseopplevelse. Boken leste jeg sammen med Ina, som absolutt ikke likte den. Hennes anmeldelse kan du lese her.

Baksideteksten:

As the bombs rain down in the Second World War, one young girl is evacuated to the English countryside. Struggling to make sense of her new wartime life, she is given a copy of a book of ancient Norse myths and her inner and outer worlds are transformed.

Linguistically stunning and imaginatively abundant, Byatt’s mesmerising tale – inspired by the myth of Ragnarok –is a landmark piece of storytelling from one of the world’s truly great writers.

Boken er del av The Canongate Myth Series, en serie med dristige (så står det på nettsiden) gjenfortellinger av gamle myter fra ulike kulturer. Hittil er det utgitt 18 bøker, men ambisjonen er 100. Ragnorak: The End of the Gods ble publisert i 2011. Jeg visste ingenting om boken på forhånd annet enn at den var en del av myte-serien, noe Ina gjorde meg oppmerksom på, og tenkte den utelukkende handlet om myten, men opplevelsen ble annerledes enn forventet. 

Når jeg sitter ved siden av 2-åringen
og skal skrive tanker om boken :D

Historien starter nemlig med et en liten jente, the thin child, som vokser opp på den engelske landsbygden under annen verdenskrig. Hun lærer tidlig å lese, har en stor porsjon fantasi og oppdager Asgard and the Gods som hun leser i mens krigen pågår. Frykten de andre i familien lever med, at krigens ødeleggelser skal være slutten på verden slik de kjenner den, berører også jenten selv om hun er for liten til å forstå rekkevidden av det. Byatts Ragnarok er historien om de norrøne gudenes fall slik barnet leser den sammenvevd med krigen og verden utenfor. Dette grep meg på en intens måte og gjorde myten mer levende og interessant enn å lese den gamle Edda.

Boken avsluttes med et etterord, Thoughts on Myths, hvor Byatt skriver at hun leste Asgard and the Gods i barndommen og for denne historien fant hun på the thin child. Selv om det ikke er henne som sådan, gir det likevel en ny dimensjon til fortellingen å vite at noe er egen opplevelse.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken, og har sett i bokhyllen at jeg har Margaret Atwoods The Penelopiad stående ulest. Den fikk jeg jo lyst til å hente frem nå.

Ragnarok: The End of the Gods av A.S. Byatt

Canongate Books, 2011
Min utgave: 2019
Engelsk
179 sider
Pocket, kjøpt

Engler og insekter ~ A.S. Byatt

En gammeldags telefonkiosk i Eidfjord fungerer som et ta-en-bok-om-du-vil-bibliotek, og så kan man legge igjen en bok man er ferdig med. Det er jo fantastisk! Jeg måtte jo inn og se, og kom ut med en Byatt. Hele sommeren har jeg vekslet mellom den og andre pågående bøker. Forrige uke ble siste side lest, og jeg kan si med det samme at den damen har et skikkelig spennende språk!

Boken inneholder to fortellinger fra viktoriatidens England. Den første heter Morpho Eugenia som handler om William Adamson, en ung naturvitenskapsmann som etter ti år dypt inne i Amazonasjungelen vender hjem til England. Han får tilbud om å bo på Bredeley Hall hos den tidligere presten og amatørbiologen Sir Harald Alabaster, for å systematisere hans samlinger av sommerfugler og andre insekter. De to har brevvekslet i årene William var i Amazonas og Sir Harald er levende opptatt av tidens brennende spørsmål, særlig spørsmålet om Guds eksistens sett i lys av Darwins oppdagelser. William kommer snart i konflikt med hans syn ettersom Sir Harald ikke liker at vitenskapen undergraver hans religiøse overbevisning. 

Av Lady Alabaster får han i oppgave å hjelpe til med barnas vitenskapelige utdannelse, og huslæreren, Matty Crompton, vil at han skal sette opp et levedyktig maursamfunn slik at barna skal får se hvordan insektsamfunn fungerer.

Det går ikke lang tid før William blir glødende forelsket i vakre Eugenia, datteren i huset. I dagboken skriver han:

Jeg dør om jeg ikke får henne.

Selvfølgelig dør jeg ikke; det er absurd - men de gamle ordene fra et gammelt eventyr synes mest dekkende for det skredet, eller den malstrømmen, som har inntruffet i min sjel siden i aften. 

Han frir til henne, og da Sir Harald gir sitt ja er det med Williams samtale og tanker i gjengjeld. Eugenia blir fort gravid, og William fortsetter sine studier av maur sammen med Matty og barna. Hans opprinnelige plan var en ny ekspedisjon, og sånn sett er han ikke lykkelig med livet på Bredeley Hall hvor han ikke finner seg til rette, ikke har en plass. Han "bekymret seg for at han hadde mistet sitt mål, ja sitt kall, av syne."  

Lesing i teltet.

Men hva er en herregård uten hemmeligheter? Byatt har en enorm litterær kvalitet som av mange karakteriseres som "intellektuell lekenhet". Maurstudiene fører til at William avdekker lag på lag med skjulte sannheter bak det han hadde tatt for gitt om det meste, også om Gud, kjønn og familieliv. I Matty finner han en forskningspartner og oppdager også at hun er en dyktig skribent med evne til å se den røde tråden i kompliserte tankerekker, og de diskuterer etter hvert mer enn maur. Han synes hun er både skarp og begavet.

Da den store hemmeligheten kommer frem, snur det opp ned på Williams syn på livet på Bredeley Hall og han tar en viktig avgjørelse. 

...

Den ekteskapelige engel handler om en gruppe spiritualister som samles til seanser i 1875. Forholdet dem i mellom er i fokus, men særlig deres forhold til deres kjære som de forsøker å få kontakt med på den andre siden. Emily Jesse, søster til dikteren Alfred Tennyson, prøver å nå sin døde forlovede, Arthur Hallam, som Alfred udødeliggjorte i diktet In Memoriam. Etterhvert 

Linjene som er mest sitert er følgende:

I hold it true, whate'er befall;

I feel it when I sorrow most;

'Tis better to have loved and lost

Than never to have loved at all.

Som kan indikere et romantisk forhold mellom mann og kvinne, men er skrevet i forbindelse med Alfreds beste venns død. I Den ekteskapelige engel antydes det, fra Emily og mot slutten fra Alfred selv, at de hadde mer enn et vennskapelig forhold. Om enn ikke direkte uttalt fra noen av dem, ei heller at det var fysisk. Emily har mange tanker rundt dette, og fordi hun fremdeles sørger over sin døde forlovede kretser bevisstheten hennes omkring ham. Vi får også innblikk i Tennesybarnas oppvekst, noe som øker forståelsen for deres kreative ferdigheter, og da særlig Alfred. 

Så er det Lilias Papagay og Sophy Sheekhy. To nære venner som sammen hadde enorm fantasi og evne til å se "de overnaturlige besøkende med sine øyne og hørte dem med sine ører". Byatt skriver slik at karakterene er troverdige selv med dette overnaturlige aspektet, og det at leseren kommer godt på innsiden av dem gjør historien svært spennende.

...

Det er alltid moro å lese Byatt. Både språket og det at hun lar karakterene tenke og snakke filosofisk om smått og stort er utrolig interessant. Ifølge Store Norske Leksikon er et av hennes hovedtemaer mulighetene for et godt samspill mellom selvstendighet og nærhet i forholdet mellom kvinner og menn. Hun er en intellektuell forfatter i den forstand at hun er opptatt av ideer, men følelser står også sentralt. Jeg er glad for at jeg tittet innom den telefonkiosken!

Engler og insekter av A.S. Byatt
Originaltittel: Angels & Insects, 1992
Oversatt av Knut Johansen
Pax Forlag, 1998
Norsk, bokmål
310 sider, innbundet

Barnas bok ~ A.S. Byatt

Etter at jeg leste Besettelse av A.S. Byatt ble jeg fascinert av forfatterens språk, innsikt i menneskenaturen og fantasi, men det skulle gå lang tid før jeg fant frem en ny roman av henne. Byatt ble tildelt Bookerprisen i 1990 for Besettelse, og i 2008 kåret The Times henne til en av de 50 viktigste, britiske forfattere etter 1945.

Jeg begynte å lese boken på engelsk (The Children's Book), den ble første gang utgitt i 2009, men innså raskt at det kom til å ta altfor lang tid med tanke på at jeg skulle delta i lesesirkelen 1001-bøker. Dette var for april, med kategorien kvinnelig forfatter. Så jeg byttet til den norske utgaven, og jeg unngikk å slå opp i ordboken, men jeg unngikk likevel ikke å bruke lang tid, det er en murstein av en bok. Uansett, den er ferdiglest omsider.

Barnas bok er en omfattende og tidkrevende roman som følger flere familier i England fra 1895 til slutten av første verdenskrig. Det er et imponerende karaktergalleri, detaljerte fortellinger og mye historie som det krever konsentrasjon å følge med på. Til å begynne med var det noe uvant, og tanken kom over meg om jeg faktisk orket å lese videre. Heldigvis gjorde jeg det, for Byatt har en fantastisk fortellerstil som rent språklig er imponerende, men også det at mye sies mellom linjene og viktige elementer blir ikke avslørt før de bør. Baksideteksten sier mye om handlingen:

Sør-England på slutten av 1800-tallet. Familien Wellwood bor med sine mange barn i det store gamle gårdshuset Todefright. Moren Olive er barnebokforfatter som skriver fantasifulle fortellinger i tråd med tidens trend. Hun er familiens store kreative sentrum, samt forsørger, mens ektemannen Humphrey har sine erotiske sidesprang og politiske avispetiter og gir opp sin faste bankjobb. Til Todefright inviteres kunstnere, kulturradikale personligheter, suffragetter og landflyktige anarkister. Her vokser barna opp i et hus fullt av hemmeligheter. Friheten er stor, og voksenlivets mørkere sider er alltid truende nære.   

Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk i årene som fulgte etter Viktoriatiden. A.S. Byatt skriver frem en hel verden i årene 1895-1919, der barn fødes og blir voksne i en verden som endrer seg raskere enn noen gang før. Det er en gyllen tid som ender i en verdenskrig.

Familienes historier er forbundet på flere måter, og utover i teksten dukker det opp mer enn én hemmelighet, noen mer overraskende og mørkere enn andre. Ifølge Wikipedia er karakteren Olive løst basert på livet til Edith Nesbit. Bøkene hun skriver er inspirert av sine egne barn, og hun skriver også egne bøker til dem. Hun og Humphrey tilhører Det fabianske selskap, en britisk intellektuell sosial reformbevegelse. Byatt har sagt at utgangspunktet for boken var eventyrene, for tiden før første verdenskrig var en umåtelig rik periode for eventyr. Men hun fant ut at barna til barnebokforfatterne ikke var lykkelige mennesker, de ble på en måte ekskludert. Og da hun leste om Nesbit, fant hun ut at hun og ektemannen var med å grunnlegge Det fabianske selskap, noe som var interessant ettersom hun ikke assosierte det å skrive historier for barn med politisk agitasjon.

Det er absolutt en bok jeg anbefaler å lese, man får som nevnt mye historie og ikke minst hvordan det kunne oppleves å vokse opp under og etter Viktoriatiden, en periode som hovedsakelig var preget av fremskritt og optimisme. Samtidig var det streng seksualmoral, og kvinner skulle gifte seg og holde huset i orden. Derfor er det gledelig å lese om kvinnenes kamp for et selvstendig liv, spesielt Dorothy som velger å utdanne seg til lege selv om hun da må forbli ugift. Man kunne ikke samtidig arbeide som lege og være en god hustru. Den norske utgaven er oversatt av Merete Alfsen, som har en lang liste med forfattere hun har oversatt til norsk, blant annet Ali Smith, Virginia Woolf, Jane Austen, Alice Hoffman, Margaret Atwood, William Nicholson og Amy Tan. Barnas bok var "strevsom og vanskelig fordi den var så stor, og fordi den krevde mye research," og hun har virkelig gjort en fantastisk jobb!

Barnas bok av A.S. Byatt
Originaltittel: The Children's Book, 2009
Oversatt av Merete Alfsen
Forlaget Oktober as, 2011
Norsk, bokmål
735 sider
Innbundet, lånt på biblioteket
1001 bøker